Å krige krever sterk etikk

Å krige krever sterk etikk Han frykter det er en selvmordsbomber, men er i tvil. Ber afghaneren om å stoppe, men ignoreres. Skyter et varselskudd, men mannen fortsetter. Hvor sikker skal soldaten være for å «ta ut» en mulig trussel i krig? Av Nina Bratt Handler på instinkt Det dreier seg om både juridiske og etiske vurderinger, sier operasjonssjef Christoffer Knutsen i Telemark bataljon (TMBN). Vårt verdigrunnlag sier blant annet at «betrodd myndighet og våpenmakt aldri skal benyttes utover det krigens folkerett tillater og situasjonen krever». Dette drilles vi i både før, under og etter skarpe operasjoner. En god soldat har etablert et moralsk ståsted inni seg og handler i situasjoner nesten på instinkt. For virkelig å skjønne hvilke rammer norske soldater opererer innenfor, mener Knutsen det er viktig å huske at det er Stortinget som formelt vedtar å sende ut styrker. Det betyr blant annet at norsk etikk, jus og tolkning av internasjonale lover og regler gjelder uansett hvor soldatene oppholder seg. De må også forholde seg til prinsipper nedfelt i krigens folkerett, FN- mandatet, føringer gitt av for eksempel NATO for den enkelte operasjonen (Rules of Engagement, ROE), lokale lover og normer samt til Forsvarets, bataljonens og avdelingens eget verdigrunnlag Krig som politisk virkemiddel Paradokset er at krigføring i økende grad brukes som et internasjonalt politisk virkemiddel, sier han og peker på blant annet FN- vedtatte Peace Enforcement- operasjoner i Afghanistan, Libya og Irak. Målet har vært å etablere stabilitet og sikkerhet i disse landene slik at demokrati kan bygges. Det er ikke styrkenes jobb å stille spørsmål ved hvor politisk vellykket en operasjon er, vår jobb er å utføre det vi blir pålagt innenfor de juridiske og etiske rammene som gjelder for vår profesjon og for oppdraget. Siden andre verdenskrig har ca 100 000 nordmenn deltatt i rundt 100 militære operasjoner i over 40 land på fire kontinenter. Noen har vært fredsbevarende, andre fredsopprettende. For hver operasjon er det gitt et juridisk mandat som ROE bestemmes innenfor. I Afghanistan løser NATO oppdraget på vegne av FN og det er forsvarsalliansen som innenfor mandatet bestemmer ressursbruk og militær handlefrihet, fastsetter ROE. I Adenbukta løser EU oppdraget på vegne av FN og der fastsetter EU hvilke ROE som

gjelder. I Somalia gjør Den afrikanske union det samme. Hensikten er å sikre at maktbruken står i forhold til oppgaven som skal løses. Mens hovedfokuset er på akseptabel soldatadferd, er det også eksempler på at FNs mandat har vært for svakt i forhold til oppdraget. Mange soldater har følgelig opplevd store etiske dilemmaer knyttet til egen og sivilbefolkningens sikkerhet. Flere er merket for livet. Klassiske eksempler er United Nations Protection Force (UNPROFOR) på Balkan og FN- styrkene i Rwanda og Somalia på begynnelsen av 1990- tallet. I alle tilfellene manglet styrkene mandat og ROE som gjorde det mulig å forhindre at grusomheter i stort omfang ble begått mot sivilbefolkningen. FN er den organisasjonen som har iverksatt flest militære operasjoner flest steder i verden. De siste 20 årene er flere av dem ledet av NATO. Forsvarsalliansen anses å ha et bedre apparat for å løse militære oppdrag og samtidig ivareta styrkenes sikkerhet. I Afghanistan har FN gitt NATO et oppdrag som skal løses innen gitte rammer for maktbruk, forteller Christoffer Knutsen. Det dreier seg om Peace Enforcement med sterkeste mandatet til militær handlefrihet. Lovlig men ikke klokt Andreas Braset er feltprest i TMBN. Har hatt flere samtaler med norske soldater som har vært ute. Selv har han to kontingenter og flere kortere opphold i Afghanistan på baken. Jeg har aldri møtt en eneste norsk soldat som har brutt krigens lover eller regler eller vært i gråsonen. Men jeg kjenner flere som er betenkt over ting de har vært med på etter å ha sett effekten av krig. De har møtt seg selv i døra i forhold til egen moral og eget verdisyn. Mange sliter underveis og i etterkant. Jeg spør meg selv om vi i Forsvaret er gode nok på å forberede de som skal ut, reflekterer Braset høyt. Han presiserer at etikk for ham er teorien om hvordan man skal oppføre seg, moral hvordan den enkelte håndhever teorien. Feltpresten mener at norske intops- soldater stadig oftere møter skjæringspunktet mellom jus og etikk. Selv om noe er juridisk lovlig, er det ikke alltid etisk klokt, sier han. Og peker på noen utfordringer ved moderne krigføring. Før var krig et middel for å slå fienden. Nå er krigføring i økende grad et politisk instrument som er ment å bane vei for ny samfunnsbygging i konfliktområder. I det perspektivet kan feilvurderinger, overdreven maktbruk og uetisk adferd gjøre uopprettelig skade.

Andreas Braset har også opplevd at såkalt asymmetrisk krigføring byr på en rekke etiske dilemmaer. Ikke minst i Afghanistan. Frontene er uklare, man vet ikke alltid hvem som er venn og hvem som er fiende. Stikkord er terroranslag, selvmordsbombere, infiltratører, veibomber, opprørsledere som ikler seg burkha og rømmer blant kvinner og barn Det sier seg selv at en situasjon lett blir spent når trusselbildet er så komplekst. Derfor er soldatens egen vurderingsevne stadig viktigere, mener han. Og understreker at etikktrening er viktig i hele Forsvaret ikke minst i TMBN, Norges eneste helproffe bataljon. Voldelige maktmidler Både feltpresten og operasjonssjefen erkjenner at soldater læres opp til å betjene de mest voldelige maktmidlene samfunnet besitter. Etikktreningen og egenvurdering må derfor stå i forhold til dette, mener begge to. De opplever at norske soldater generelt er gode til å se situasjonen an før de skyter. De har trent på asymmetrisk krigføring - på å vurdere før de handler når forholdene tillater det. Selv om de vet at de kan «ta ut» en mulig trussel med loven på sin side. Man vet for eksempel ikke alltid om det sitter et barn i bilen til en væpnet opprører. Eller om det er sivilister i huset som de norske styrkene beskytes fra. Men opplever man at eget eller medsoldaters liv er i fare, må man handle på refleks, understreker de. Derfor trener og trener vi på etiske dilemmaer. Tidligere var etikk et eget fag. I dag er tendensen at etiske vurderinger i økende grad også preger soldatens hverdag. Håndteringen av etiske dilemmaer er integrert i både utdannelse og trening. Ikke minst i forberedelsene til utenlandsoppdrag og skarpe operasjoner i andre kulturer. Analyser av etiske aspekter går hånd i hånd med vurdering av militær vellykkethet. I befalsutdanningen gjelder samme trend. Og alle som er inne til førstegangstjeneste har seks dobbelttimer med etikk. I TMBN kjøres egne oppdateringsrunder på krigens jus og etikk hvert halvår i tillegg til løpende øving. Ekstremt og nært Christoffer Knutsen trekker frem den såkalte Three Block Warfare til US Marines som en god beskrivelse av hva en fredsopprettende militær operasjon kan innebære. Av fleksing fra det ekstreme til det helt nære. Spennvidden i oppdraget gjelder også for norske soldater. For i en og samme landsby kan styrker tenkes å gjennomføre en militær operasjon i én gate. Bemanne et sjekkpunkt i en annen. Leie jenter og gutter til skolen i den tredje. Noen ganger skal du skyte og bruke vold. Noen ganger fasilitere for det sivile samfunn. Når man er ute på slitsomme oppdrag, når tempoet er høyt og det er fare for eget eller medsoldaters liv, så er det meget krevende, sier operasjonssjefen. For fokuset snevres inn når du er sliten. Derfor har vi i TMBN relativt høy gjennomsnittsalder, og soldater som over tid har fått reflektere over egen jobb og oppdraget. Alle vet hva som forventes, hva som er avdelingens etiske grunnlag og så videre. Det er også viktig at våre

virkemidler får gjenklang i samfunnet. Vi så hvordan den såkalte Valhall- saken viste adferd som klart var i grenseland. Da måtte vi gå i oss selv. Alltid klar for krig Knutsen forteller at TMBN er en stridsgruppe som teller rundt 700 elitesoldater. De har enten valgt en militær karriere eller vervet seg for minimum tre år. TMBN holder til i Rena leir, er organisert i en stab og fem kompanier. Som alle norske militære avdelinger er den del av invasjonsforsvaret. I tillegg er bataljonen et redskap for nasjonal krisehåndtering og skal konstant være klar til å gå inn i krig eller konflikter i andre land. Når soldater fra TMBN slåss, så slåss de for å vinne. Innen klare etiske rammer. Under krigshandlinger, settes soldatens respekt for enkeltmenneske på den sterkeste prøve, står det i verdigrunnlaget til TMBN. De tyngste dilemmaer for Forsvaret og den enkelte soldat ligger nettopp her: vi skal beskytte samfunnsverdier og menneskeverdet samtidig som eget og andres liv kan gå tapt. Krigerske egenskaper og etikk På mange måter er krigens etikk ikke så forskjellig fra fredens etikk, mener Andreas Braset. Vi tar med oss normer og verdier fra det norske samfunnet inn i krigssituasjonen. Så har vi i tillegg måttet tenke ekstra fordi vi har den jobben vi har. TMBN har sitt verdigrunnlag med åtte kjerneverdier. I tillegg har vi noe som heter Mek4- krigeren som peker ut fem egenskaper vi ønsker å dyrke frem hos alle soldater for at de skal kunne gjøre jobben som forventes med samfunnets voldeligste maktmidler. Egenskapene må kunne brukes når situasjonen krever det og de står i fokus under seleksjon, utdanning, trening og øving. I tillegg til ferdigheter, er det disse som blant annet avgjør om du passer inn i krigerkulturen til TMBN, supplerer operasjonssjefen. Egenskapene er i stikkordsform aggressiv, selvstendig, modig, ærekjær, samarbeidsvillig og hardfør. Ifølge Knutsen dyrkes Mek- 4- krigerens egenskaper frem innen klare overordnede rammer for hvordan krig skal føres og hvordan man skal behandle stridende, sivile og sårede i en krigssituasjon. De viktigste juridiske og etiske retningslinjene er sammenfattet i en trykksak kalt Soldatkortet. Etiske byggesteiner Det er ytre rammer som definerer hvordan et oppdrag skal løses, sier både feltpresten og operasjonssjefen. En profesjonell soldat må kunne handle instinktivt i etisk vanskelige situasjoner. En akseptabel maktanvendelse skal være tuftet på følgende fire prinsipper: Militær nødvendighet (for å nå målet) Proporsjonalitet (stå i forhold til trusselen)

Distinksjon (skille militære fra sivile mål) Humanitet (i fht behandling av sårede, sivile, krigsfanger, stridende) Jobben vår er å løse oppdraget og samtidig ivareta egen sikkerhet. Det er sist, men ikke minst, en viktig etisk dimensjon ved vår profesjonalitet, avslutter Christoffer Knutsen. Han presiserer at styrkene som reiser ut alltid er samstemte om hvilken risiko de er villig til å ta. Og at mantraet «Løs oppdraget, ta vare på dine menn» av etiske grunner gjerne snus på hodet når det er snakk om krigens etikk i utenlandsoppdrag. Da lyder det gjerne «Ta vare på dine menn, løs oppdraget». Alle bilder, er fra ISAF Media, under lisensen Creative Commons Attribution 2.0 Generic