Satser mer på veteraner

Transkript

1 Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om hva det betyr å være veteran. Åshild Eidem (tekst og foto) Forsvaret har endret seg fundamentalt, sier generalmajor Robert Mood. I 2011 ble han utnevnt til Norges første generalinspektør for veteraner. Samtidig opprettet Forsvaret en egen veterantjeneste, som et ledd i Stoltenberg-regjeringens handlingsplan for å styrke personer som har deltatt i utenlandsoppdrag. I august i fjor ble veterantjenesten omgjort fra prosjekt til fast avdeling i Forsvaret. For 20 år siden var vi bare noen få som var interessert i internasjonale operasjoner. Vi dro ut på FN-tjeneste på tross av råd fra de som satt hjemme. I dag er en tredel av Forsvarets ansatte veteraner, sier Mood. Gjennom 37 år i Forsvaret har han jobbet i Libanon, Kosovo og Midtøsten. Han har vært generalinspektør for Hæren, sjef for Telemark Bataljon og ledet UNTSO, FNs observatørkorps i Midtøsten. I 2012 ledet han UNSMIS, FNs observatørstyrke i Syria. Denne måneden trer han av som veteraninspektør og overlater stillingen til generalmajor Kristin Lund. Det er foreløpig ikke klart hva som blir Moods neste jobb. Idealismen undervurderes Første gang Mood dro på utenlandsoppdrag var i Han var 29 år og ville oppleve noe annet enn å terpe på urealistiske øvelser i Norge. Motivene for å jobbe utenlands var blandet: Han ønsket utenlandserfaring og bredere kompetanse. Han ville ha spenning og høyere lønn. Men først og fremst følte han et samfunnsansvar. Fylt av et ønske om å hjelpe andre vervet han seg til FNs observatørstyrke i det borgerkrigsherjede Libanon. Han kunne like gjerne dratt med Norsk Folkehjelp. Å være soldat handler om å løse krevende oppdrag på vegne av fellesskapet. Det opplever jeg som en grunntone blant alle veteraner. Selvfølgelig finnes det et element av spenning, penger og i noen tilfeller av å rømme fra noe. Men det jeg finner hos fryktelig mange er elementet av idealisme. Ofte blir dette undervurdert, sier Mood. Allerede under det første utenlandsoppdraget var han i harde kampsituasjoner. Han ble utsatt for artilleriild, og mistet en kollega i et bakholdsangrep. Som operasjonsoffiser autoriserte han et angrep som førte til at en av fiendens menn ble drept. Da Mood og kollegene kom hjem til Norge, fikk de ingen debrief eller tilbud om terapi.

2 Søvnproblemer etter Syria Til tross for at han hadde vært i en krigssone, hadde han ingen stressreaksjoner da han kom hjem. Jeg merket knapt overgangen, utover at det banale overflodsnorge kom i et helt annet perspektiv. Og jeg fikk nok et helt annet syn på integreringsdebatten og andre kulturer. Ønsket du deg tettere oppfølging? Nei, som ung gjorde jeg ikke det. Da vi kom hjem, var vi opptatt av å bli ferdig med innlevering av rapporter og materiell, og å komme oss tilbake til kjærester og jobb. Men noen av mine medsoldater kom hjem med problemer, forteller Mood. Siden har han selv opplevd stressplager, særlig de første ukene etter et krevende oppdrag. Han har sovet urolig og reagert på høye smell. Senest i forbindelse med arbeidet i Syria i Etter hvert har han utviklet metoder for å forebygge slike reaksjoner. Det jeg har vært veldig bevisst på, er å drikke mindre alkohol enn jeg ellers ville gjort. Hvis man sover dårlig om natten, er det ingen løsning å ta et ekstra glass whisky, sier han. En spørreundersøkelse blant mer enn fire tusen Afghanistan-veteraner foretatt av Forsvarets sanitet i 2012 viste at godt over en firedel 27,8 prosent har et alkoholforbruk som defineres som risikofylt eller skadelig. Løsningen er familie, normale rutiner, joggeturer, fjellturer og frisk luft, sier Mood. Tettere oppfølging Da norske soldater dro på utenlandsoppdrag på 70-, 80- og 90-tallet, fikk de ingen spesialtrening i forkant. De var ikke trent og utrustet for å gå inn i kamphandlinger i møtet med det ukjente, sier Mood. Dagens utenlandssoldater blir trent av kolleger som selv har vært ute på oppdrag. De blir også fulgt opp av stressmestringsteam underveis. Etter endt oppdrag deltar alle på en obligatorisk mellomlanding. Mellomlandingene innebærer en flere dagers debrief i et tredje land på vei hjem til Norge. Når soldatene kommer hjem, får de tettere oppfølging enn før. Etter et halvt år foretar Forsvaret en spørreundersøkelse for å kartlegge helsetilstanden deres. Ett år etter endt oppdrag innkalles alle til avslutningssamling. Deretter overføres ansvaret til det sivile helsevesenet.

3 Lærer opp leger og psykologer Og nettopp her ligger Forsvarets hovedutfordring i veteranarbeidet, mener Mood. Veteranene inngår i det samme behandlingssystem som pasienter med helt andre erfaringer. Noe av sårbarheten hos veteraner handler om at det er vanskelig å snakke med en lege eller psykolog som ikke har tilsvarende erfaring, sier Mood. De siste årene har Forsvaret samarbeidet med de ulike RVTS-ene om å spre kunnskap om utfordringene ved å være veteran. Mer enn to tusen ansatte i helsevesenet har deltatt på kurs i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Bør Forsvaret ha ansvaret for veteraner i mer enn ett år? Det er en ren politisk beslutning. Er du enig? Ja, jeg har kommet frem til at jeg mener det er det beste. I land der det finnes et helsesystem for veteraner på siden av samfunnet, blir veteranene også individer på siden av samfunnet, sier Mood. Han legger til at det ville kreve store ressurser å starte et eget helsevesen for veteraner. Det er viktigere å utnytte samfunnets totale evne til å ta vare på enkeltmennesket enn å forsøke å bygge et system der du skyver veteranene ut av samfunnet, sier han. Motsatt av Hollywood Bergen og Oslo kommune er nå i ferd med å utarbeide en egen plan for veteraner, i nær dialog med Forsvaret. Ifølge Mood har veteraner en kompetanse flere bør se verdien av. Veteranene har praktisk erfaring med vanskelige oppgaver i utrolig komplekse settinger. De har lært å ta beslutninger om liv og død på sekunders varsel. Og de er vant til å jobbe i team, sier Mood. Hvilke jobber i kommunene har veteranene ekstra forutsetninger for å utføre? Teamorientert arbeid der du må jobbe selvstendig og se deg selv som en del av et større hele. Og der du må skape resultater uten å bli dirigert og spurt. Mood mener arbeidet for å fremme veteraner utfordrer stereotype oppfatninger om Forsvaret.

4 De som har sett Hollywood-filmer tror Forsvaret handler om at noen med høyere grad står og brøler til noen med lavere grad og dikterer i detalj hva de skal gjøre. De har null innsikt i hva et moderne forsvar handler om og hvordan våre avdelinger driver lederskap. Det moderne Forsvaret Mood mener det moderne Forsvaret først og fremst handler om teamarbeid. Det handler om å jobbe for kameraten din og helheten uten å ta ordre. Det betyr at veteraner er ekstremt dyktige på teamarbeid og på å jobbe selvstendig. Veteraner er gode på å definere mål og strukturere planer. Mange har spesialkompetanse på sikkerhet og beredskap, sier Mood, og nevner ingeniørbransjen og helsevesenet som konkrete eksempler på yrkesgrupper der veteraner kan være en ekstra ressurs. Når Forsvarets avdelinger er ute, er vi et mikrokosmos. Alle relevante funksjoner vi har i kommunenorge flyttes ut i felt og jobber under ekstreme omstendigheter. Vi har kokkene, ingeniørene, sjåførene, IKT-gutta og sambandsfolket. Forsvaret har vært utrolig dårlige til å synliggjøre den kompetansen, sier han. Fra Libanon til Aftenposten Mood viser til en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2012, der det går frem at veteraner har bedre helse og høyere yrkesdeltagelse enn befolkningen for øvrig. Han påpeker at mange veteraner som forlater Forsvaret får nøkkelposisjoner i samfunnet. Som eksempler nevner han Aslak Sverdrup, lufthavnsjef ved Bergen lufthavn Flesland, og Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten. Flere av soldatene som jobbet i Kosovo på slutten av 90-tallet begynte i offshorebransjen da de kom hjem. I løpet av få måneder satt de som driftssjef og plattformsjef og hovedtillitsvalgt i de store oljeselskapene, sier Mood. Kvier seg for å søke hjelp Fremdeles kvier mange veteraner seg for å oppsøke hjelp når de kommer hjem. Det jeg hører, er at en god del fremdeles tenker det er en risiko for karrieren å ta kontakt og si at du ønsker å snakke med en psykolog eller psykiater. Vi jobber med å redusere terskelen, sier Mood. Det stereotype bildet av en følelsesfjern mannskultur stemmer derimot ikke med virkeligheten, sier han. Det er ingen tvil om at Forsvaret fremdeles er preget av en mannskultur. Men jeg opplever at menn støtter hverandre og har langt bedre kontakt med følelsene sine under og etter ekstreme oppdrag enn hva den klassiske stereotypien forutsetter. Veteraner må snakke sammen Mood påpeker at åpenhet generelt er blitt et viktigere mål for Forsvaret de siste årene.

5 Mye av informasjonen i Forsvaret er hemmeligstemplet. Hvordan kan veteranene snakke om taushetsbelagte opplevelser? En fellesnevner er at de færreste ønsker å snakke mye med sine koner og menn om hva de har vært med på. Risikoen er at du ødelegger forholdet, sier Mood. Det som er trygt, er at kolleger møter hverandre med jevne mellomrom i årene etter oppdraget og gjenopplever hva de har vært med på og lar røverhistoriene flomme fritt. Det fungerer mye bedre enn å snakke med familien. Mood påpeker at lukkede avdelinger som etterretningstjenesten og spesialstyrkene har opprettet egne veteranforeninger, og at disse er blitt de fremste i veteranarbeidet. Deres veteraner støtter hverandre opp og bearbeider opplevelser i mange år. Avdelingen forblir identiteten deres, sier han, og forteller at han kjenner veteraner på over 90 år som fremdeles møtes. Eldre veteraner føler seg krenket Samtidig er det en utfordring å ta vare på de eldste, mener Mood. Han oppfatter en sårhet blant en del av de eldre veteranene. I 2007 innførte Forsvaret en årlig minnedag for falne soldater. Siden 2009 har Forsvaret også arrangert en rekke medaljeseremonier på Akershus festning for å hedre utenlandssoldatene fra Afghanistan. Når vi i dag fremhever hvor dyktige og godt trente de nye veteranene er og hvor flinke de er til å løse oppgaver i Afghanistan, føler de eldre veteranene det som en krenkelse av hva de selv var med på for mange år siden. Det er en dimensjon vi jobber svært bevisst med. Vi forsøker å få frem at de unge er gode fordi de har lært av den eldre generasjonen, sier Mood. Han viser til motstandsmannen Gunnar Sønsteby, kjent som Kjakan for arbeidet mot den tyske okkupasjonsmakten. Noe av det mest positive som har skjedd, var da Kjakan omfavnet Afghanistan-operasjonen og sa at det vi gjorde i Afghanistan nå var minst like krevende og viktig som det de gjorde under andre verdenskrig.