Status utredningen. Én innbygger én journal

Like dokumenter
Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Om Direktoratet for e-helse

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal

Kvalitetskonferansen parallellsesjon «Egen mestring og ny teknologi» / Lillestrøm Norsk Forum for kvalitet i Heletjenesten (NFKH)

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Direktoratet for e-helse

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Trygge digitale tjenester

Digitalisering av helsetjenesten

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

E-helse - på kort og lang sikt

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Én innbygger, én journal, og kjernejournal

Én innbygger én journal

Styrket gjennomføringsevne innen IKT

Organisatorisk justering av avdelinger ved NSE

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015

E-helse og legemidler

«Én innbygger en journal»

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Utredning av «Én innbygger én journal»

Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

«Én innbygger én journal» skal gi tilgang til helseopplysnnger om deg! Bjarte Aksnes

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Internasjonale erfaringer i nasjonale e-helse prosjekter hva kan Norge lære av andre land i arbeidet med Én innbygger Én journal

Utredning av «Én innbygger én journal»

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Helseregionenes samhandlingsmodell og strategi. Line Andreassen Sæle, Nasjonal IKT HF

Status Én innbygger én journal. Hallvard Lærum

Utredning av «Én innbygger én journal»

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015

Samhandlingskonferanse Førde

15. januar Christine Bergland

Én innbygger én journal Konseptvalgutredning. Nasjonal journal- og samhandlingsløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet.

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Hvordan lykkes med Èn innbygger èn journal? ehelse 2019 Rune Simensen Direktør teknologi og e-helse

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling

Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi

Nasjonal e-helsestrategi

Hvordan når vi i fellesskap de nasjonale målene på IKT-området? En innbygger en journal

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Én innbygger én journal, hva skjer for legevakt? Status og utvikling innen e-helse

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Nasjonal e-helsestrategi

Etablering av nasjonal kjernejournal

Forskningstema Effekter, hemmere og fremmere. Monika Johansen, PhD

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Digitalisering av helsetjenesten

Nasjonal e-helsestrategi

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling Norunn Saure og Anita Lindholt

Rullering av Strategi Styreseminar 30. januar 2013

Utredning av «Én innbygger én journal»

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren - hvorfor?

Nasjonalt e-helsestyre

I takt mot samme mål. Samordning av arkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten. Hege Rob Moi, Nasjonal IKT HF KlinIKT,

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

E-helsestrategi og handlingsplan Analyse av nasjonal portefølje (ver 0.4)

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

Erfaringer fra konsolidering til regionale EPJ-system

ehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.

Orienteringsmøte til leverandører

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Fagutvalget NUFA. 22. juni 2016 Direktoratet for e-helse

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Øvrige Helena Niemi Eide (FHI) Marit Lie (HOD)

Kjernejournal. IKT Norge , Rune Røren

Nasjonal e-helsestrategi

Plan for utvikling av Felles grunnmur for digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten v1.0

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til?

Transkript:

Status utredningen Én innbygger én journal

Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 2

Utredningen har definert seks prioriterte krav som tiltaket helt eller delvis skal oppfylle # 1 2 3 4 5 6 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. 3

De systemområder som er definert som kjernesystem er de sentrale for realisering av kravene for «Én innbygger - én journal» Innbyggere Helsepersonells arbeidsverktøy Innovasjonsevne Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient-/brukeradministrasjon Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk og ressursstyring Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet): Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for pasient- og brukeradministrasjon. Spesialistsystem for medisinsk service: Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder: Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Analyse og styring: Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Laboratorie Radiologi Innbyggertjenester: Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. 4

De systemområder som er definert som kjernesystem er de sentrale for realisering av kravene for «Én innbygger - én journal» Systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess Representerer i denne sammenhengen basisverktøyet for helsepersonell flest. Inneholder systemer for: a) Å kunne dokumentere utførelsen av helsehjelp (Hoved EPJ/PAS) b) Å vise og dokumentere som funksjon av tid (KURVE) c) Å definere og følge opp behandlingsplaner (Hoved EPJ/PAS) d) Å definere og administrere konkrete arbeidsoppgaver for helsepersonell (Hoved EPJ/PAS) Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient-/brukeradministrasjon e) All håndtering og dokumentasjon av legemidler (KURVE, Hoved EPJ/PAS) f) Å kunne nyttiggjøre seg av kunnskapsstøtte og/eller beslutningsstøtte i arbeidet. Gjennom diskusjoner med IKT-ledelsen i sektoren har vi valgt å inkludere Fødejournal og Digitalt Mediearkiv som en del av dette systemområdet. Systemområde Pasient-/brukeradministrasjon Området inneholder systemer for: a) Håndtering av pasient/brukerrettigheter (håndtering av henvisninger og søknader inkl. saksbehandling knyttet til tjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste, innbyggerlister hos fastleger, personverntjenester som f.eks. skjerming, sletting, etc) b) Styring av tjenester og ressurser, herunder administrasjon av pasientens avtaler, timebooking og operativ styring av ressurser som skal yte de c) Prosesstøtte for å understøtte utførelse av tjenestene Pasientadministrasjonssystemer (PAS) har tradisjonelt vært egne systemer for administrasjon av pasientens avtaler, men er i mer moderne systemer en integrert del av løsningen og direkte knyttet til pasientens journal. 5

Vi har identifisert en rekke alternative konsepter for realisering av «én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye kjernesystem) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger 8 5 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse -og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private 7 ) 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten 6

Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Kommunal helse- og omsorgstjeneste 4.500 fastleger 191 legevakter 428 kommuner 1.000 sykehjem Fastleger Sykehjem Meldingsutveksling Hjemmetjenester Helsenett Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenesten Private/ ideelle 4 regionale helseforetak Ca. 1.500 avtalespesialister og institusjoner Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Helsenorge Kjernejournal E-resept Øvrige aktører Apotek Private/ ideelle Private lab./ rad. Andre aktører 7

Vest-Norge Sør-Øst-Norge Nord-Norge Midt-Norge K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne Sykehjem Hjemmetjenester Fastleger Samhandling og felleskomponenter Fastleger Kommunale helse- og omsorgstjenester Kjernejournal videreutvikles for å gi lesetilgang til Full sykehistorie (diagnoser) Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser Forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet Sykehjem Hjemmetjenester Sykehjem Hjemmetjenester Sykehjem Hjemmetjenester Fastleger Fastleger Fastleger Videreutvikling av kjernejournal Helsenorge Helsenett Meldingsutveksling Ny felleskomponent for legemidler E-resept Øvrige aktører Apotek Private/ ideelle Private lab./ rad. Andre aktører 8

K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot færre systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Løsningen inkluderer bl.a. annet: full sykehistorie (diagnoser) legemidler Nasjonal løsning med avtale Ny løsning Samhandling og felleskomponenter Helsenett resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig Sykehjem Hjemmetjenester Meldingsutveksling Øvrige aktører Apotek felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Fastleger E-resept Private/ ideelle Private lab./ rad. Andre aktører 9

K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og fire regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 4-kriteria. Nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste Ny løsning Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenesten Ny løsning? Ny felles funksjonalitet for legemidler i kjernen Kjernen leverer tjenester til Helsenorge.no Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialist-helsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 etter hvert. Nasjonal styring for å sikre funksjonelt løft og felles krav til integrasjon med samhandlingsløsning og felleskomponenter Samhandlingsløsning gir tilgang til Sykehistorie (diagnoser) Sykehjem Hjemmetjenester Fastleger Helsenett Meldingsutveksling Legemidler Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser Enkel, tverrfaglig forløpskomponent for innbygger E-resept Samhandlingsløsning (HIE) Øvrige aktører Apotek Private/ ideelle Private lab./ rad. Andre aktører 10

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse anbefaler ikke ett konseptvalg, men en utviklingsretning K8 En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Alle konseptalternativene gir vesentlige forbedringer av dagens situasjon og vil ha middels til høy mål- og kravoppfyllelse. Realiseringen av «Én innbygger en journal» er omfattende og vil gå over mange år K9 En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K8 illustrerer målbildet for videre utvikling, men risikoen er for høy. K9 anbefales ikke som langsiktig løsning ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Endringer i mål, styring og organisering Teknologisk utvikling Usikkerhet i pågående og planlagte investeringer K4 Regionale løsninger for helseog omsorgssektoren (gjenbruk) K4 anbefales ikke ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. K4 har høy løsningsrisiko. 0+ Fortsette som i dag Nullalternativet vil ikke realisere «Én innbygger én journal» og representerer en lite effektiv bruk av samfunnets ressurser. 12

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har levert sin anbefaling om realisering av «én innbygger én journal» til Helse- og omsorgsdepartementet En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for «én innbygger - én journal» setter sterke føringer for videre strategi- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte investeringer i spesialist-helsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet, samt at potensiale for skalafordeler innen spesialisthelsetjenesten realiseres. Anbefalt utviklingsretning og startpunkt forutsetter nasjonal styring som stiller tydelige føringer og krav for IKT-utviklingen i virksomhetene. 13

https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal 14