Én innbygger, én journal, og kjernejournal

Transkript

1 Én innbygger, én journal, og kjernejournal Fylkesmannen i Telemark, Høstkonferansen 2016 Rune Røren, avd.direktør Innføring

2 Bakgrunn Helsesektoren består av rundt aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Informasjonen følger ikke automatisk pasienten Behov for bedre informasjonsflyt mellom aktører og systemer Behov for bedre kontroll med ansvarsoverføring Det trengs felles innsats og sterkere nasjonal styring Side 2

3 Overordnet aktørbilde og styringsmodell i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt Andre fagmyndigheter Regionalt/ lokalt 428 kommuner Ca. 160 avtalespesialister og institusjoner Ca. 108 avtalespesialister og institusjoner Ca avtalespesialister og institusjoner Ca. 330 avtalespesialister og institusjoner KommIT fastleger Kommunale og interkommunale IKTfunksjoner Leverandørmarkedet Side 3

4 Direktoratets to roller Myndighet Sørge for nasjonal styring og koordinering Nasjonale e-helseløsninger Få på plass og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler Side 4

5 Direktoratet for e-helse Administrasjon Divisjon strategi Divisjon styring og standardisering Divisjon utvikling Divisjon innføring og produksjon Utredning og plan Portefølje- og arkitekturstyring Produkt og plan Redaksjon og helsenorge.no Samhandling og regelverk Standardisering Løsningsutvikling Innføring Helsefaglige kodeverk Testsenter Produksjon og tjenesteoppfølging Side 5

6 Én innbygger, én journal

7 Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal kan realiseres Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til helseopplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Mandat for utredning av «Én innbygger én journal" Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht. statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen) Side 7

8 Helsepolitiske mål gir bakgrunn og retning for satsningen Strategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Tverrsektorielle mål Utvikling av helse- og omsorgstjenesten Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Meld. St. 28 ( ) Legemiddel-meldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Kvinnsland-utvalget Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste - Melding om prioritering Meld. St. 11 ( ) Personvern HelseOmsorg21 Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg Meld. St. 27 ( ) Digital agenda Norge Side 8

9 Utredningen av «Én innbygger én journal» ble gjennomført i tett samarbeid med sektoren Behovsanalyse Mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Hva er behovene? Hvilke behov bør et tiltak oppfylle? Hva er målene? Hvilke krav må et tiltak oppfylle? Hvilke løsningsalternativer finnes? Hvilke er realistiske og relevante? I hvilken grad oppfyller alternativene behov, mål og krav? Hva er samfunnsøkonomiske nytte i alternativene? Leveranse til HOD januar 2016 Regjeringsbeslutning juni 2016 Side 9

10 Leverandører Organisering og styring Sekundærbruk IKTarkitektur Dig. Innb. tjenester Informasjonstilgang til helsepersonell Sammenstilt IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp. IKT-systemene mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Fravær av en autoritativ pasientjournal. Hvilke hovedutfordringer knyttet til IKT i helseog omsorgssektoren må adresseres for å kunne realisere målene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal? Det finnes i dag få digitale innbyggertjenester. Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne. Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Dagens styrings- og finansieringsmodeller gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling. Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter ikke potensialet i synergier og stordrift. Norske og nordiske leverandører tilbyr ikke funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt.

11 Utredningen har vurdert grupper av etterspørselsdrivere Demografi Befolkningsutvikling og sammensetning, samt mobilitet Politikk Normative trender nasjonalt og internasjonalt, og mulig innvirkning på rettigheter og krav Sosiokultur Utvikling av pasientrolle, kommunikasjonsvaner og forbrukeratferd Medisin Tilgang på medisinsk beste praksis og medisinsk teknologi, samt digitalisering og tilgang på nye organisasjonsformer og arbeidsmåter Teknologi Hvordan teknologisk utvikling kan påvirke hvordan helsetjenester etterspørres, tilbys og konsumeres

12 Vi har vurdert en rekke alternative løsninger 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye kjernesystem) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse -og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private 7 sykehus) 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten

13 Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har levert sin anbefaling om realisering av «Én innbygger én journal» til Helse- og omsorgsdepartementet En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for «én innbygger - én journal» setter sterke føringer for videre strategi- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte investeringer i spesialist-helsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet, samt at potensiale for skalafordeler innen spesialisthelsetjenesten realiseres. Anbefalt utviklingsretning og startpunkt forutsetter nasjonal styring som stiller tydelige føringer og krav for IKT-utviklingen i virksomhetene. Side 13

14 Utredningen beskriver seks prioriterte krav som skal dekkes av en felles nasjonal løsning (kjerneløsning) # KRAV mhelse 1 Samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger 2 Planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten 3 Tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter, samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet Innbyggere Kjerneløsning Klinisk dokumentasjon og prosess Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk og ressursstyring 4 Kunnskaps- og beslutningsstøtte Pasient-/brukeradministrasjon 5 Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap Helsepersonells arbeidsverktøy 6 Ta høyde for strukturelle endringer Laboratorie Radiologi Side 14

15 Regjeringen ga i juni 2016 sin tilslutning til hovedanbefalingen i «Én innbygger én journal» og besluttet at Helseplattformen i Midt-Norge skal være et regionalt utprøvingsprogram Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra utredning av «én innbygger én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen skal ha nasjonal representasjon i styringen av programmet og nasjonal deltakelse og innflytelse i planlegging, gjennomføring og i faglige vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Side 15

16 ILLUSTRATIVT Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere et tett samarbeid med Helseplattformen og å planlegge den nasjonale realiseringen av «Én innbygger én journal» i tett samarbeid med sektor Samarbeidet med Helseplattformen skal bidra til mer helhetlig nasjonal utvikling og størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering. Overordnet organisering og styringsmodell for Helseplattformen i Midt-Norge og det nasjonale arbeidet med «Én innbygger én journal» Kommune HMN Styre HOD KMD Region Midt-Norge Helseplattformen Programstyre Nasjonalt program «Én innbygger én journal» Direktoratet for e-helse KS og kommuner Spesialisthelsetjenesten Programledelse Nasjonalt e-helsestyre KommIT-rådet Helsedirektoratet Ref.grp. Helsefag Ref.grp./råd for kommuner Ref.grp. IKT (Operativ) Styringsgruppe Programledelse Programorganisasjon Prioriteringsutvalget (NUIT) Fagutvalget (NUFA) Deltakelse og representasjon Programorganisasjon Folkehelseinstituttet Pasient- og brukerorg. Fagforeninger Andre tiltak/ programmer Side 16

17 Helseplattformens anskaffelsesprosess gir føringer for det nasjonale planleggingsprosjektet Aug. Des. Feb. Apr. Des. Feb. Kunngjøring 1. konk.gr.lag Dialogprosess og reviderte konkurransegrunnlag Endelig tilbud og evaluering Prekvalifisering tilbydere 1. tilbud Innstilling leverandør Kontraktsinngåelse Kilde: Helseplattformen, foreløpig tidsplan Side 17

18 Veien videre Tilpasning, utprøving, konvertering og innføring i Helse-Midt Anskaffelse av en nasjonal løsning for kommuner og potensielt gjenstående RHF Tilpasning, utprøving, konvertering og innføring nasjonalt Noen suksesskriterier for å lykkes Finansering Etablering av ny nasjonal styringsmodell Standardisering og konsolidering av arbeidsprosesser Standardisering og konsolidering av løsninger Etablering av gode løsninger for sikkerhet og personvern, inkludert tillitt fra befolkningen Lovhjemmel for nasjonal løsning Vellykket innføring i Helse Midt Stor usikkerhet i hvor langt vi kommer med å realisere målbildet Langt tidsperspektiv før målbildet blir realisert nasjonalt Vi vil inntil videre satse på andre nasjonale løsninger i tillegg Side 18

19 Mer informasjon: Side 19

20 Kjernejournal

21 Kjernejournal Lege Akutt behandling Offentlige registre Innbygger Innbygger

22 Nøkkeltall for kjernejournal per 03. oktober 4.1 mill innbyggere har fått kjernejournal ~2.500 oppslag i uken fra helsepersonell 12 HF-sykehus er i gang (100 %) 43 Legevakter er i gang (77 %) 537 Legekontor er i gang (57 %) Over registreringer er gjort om kritisk info registreringer er gjort av innbygger via helsenorge.no Mer enn helsepersonell har bestått godkjenningsprøven innbyggere har reservert seg mot kjernejournal Styringsdata KjerneJournal - tom 2. okt

23 Lege har fylt ut kritisk informasjon Pasienten har fylt ut helseopplysninger Pasienten har kjernejournal Pasienten har ikke kjernejournal

24 Noen eksempler på nytte av kjernejournal Liten hjerneblødning ble avdekket etter mistanke pga Marevan i legemiddellisten Pasient som hadde tatt en overdose, ble behandlet basert på Pasient husket ikke hvilke legemidler hun bruker, men det står i kjernejournal Penicillinallergiker unngikk å få penicillin opplysninger om utlevert legemiddel Tilkalt lege fikk opplysninger om kritisk informasjon for en ukjent, akutt syk pasient Skrekkeksempel: Addison-pasient får antibiotika i stedet for kortison og dør

25 Tidsplan for Telemark Desember 16 - Informasjonsbrev til alle aktører (kommune, legevakt, legekontorer) Februar-April 17 Vi starter innføringsaktiviteter mot legevakt og legkontor 1. Mars Innbyggere får aktivert sin kjernejournal Tilbakemeldingene så langt er veldig positive.

26

27 Innbyggers tilgang til kjernejournal på helsenorge.no

28 Hva ønsker vi at kommunene skal gjøre? Tilrettelegger for at kjernejournal tas i bruk ved legekontor og legevakt i kommunen Forutsetninger for bruk av kjernejournal Teknisk tilrettelegging (oppgradere EPJ, utstede PKI-kort m.fl.) Opplæring inkludert godkjenningsprøven Sikre at helsepersonell tar i bruk kjernejournal helsepersonell med tjenstlig behov gjør oppslag i kjernejournal behandlende lege registrerer kritisk informasjon i pasientens kjernejournal Virksomhetsledere må følge opp at løsningen faktisk tas i bruk Bruken må beskrives i arbeidsprosedyrene til helsepersonell Bruken må inn i opplæring av nyansatte

29 Kjernejournal er et enkelt oppslagsverk for helsepersonell Legemidler Utleverte legemidler fra apotek (inkl. papirresepter) siste 3 år Aktive resepter som nå kan hentes på apotek Multidose når det innføres Besøk ved sykehus siden 2008 Fastlegeinformasjon med historikk Adresse og familierelasjoner Kritisk informasjon hvis registrert av lege Pasientens egne opplysninger Kommunikasjonsvansker Kontaktpersoner Sykdomshistorikk

30 Mer informasjon finnes på ehelse.no og helsenorge.no