Styrket gjennomføringsevne innen IKT

Transkript

1 Styrket gjennomføringsevne innen IKT Roar Olsen EHiN 09. november 2015

2 Helse- og omsorgssektoren to styringslinjer og mange aktører gir udordringer i samhandlingen rundt pasienten. IKT et virkemiddel for økt samhandling på tvers av styringslinjer og aktører. Nasjonalt Andre fagmyndigheter 428 kommuner Regional/ lokalt Fastleger Ca. 160 avtalespesialister og insltusjoner Ca. 108 avtalespesialister og insltusjoner Ca avtalespesialister og insltusjoner Ca. 330 avtalespesialister og insltusjoner Kommunale og interkommunale IKT-funksjoner KommIT Leverandørmarkedet

3 Styrket gjennomføringsevne for nasjonale Lltak overordnet forståelse -Virkemidler- -Resultat- Styring Finansiering Regelverk Relevante og realislske IKT-strategier og mål Bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering Bedre utnyrelse av teknologi og ressurser

4 Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen Virkemiddel Anbefalinger Styring Finansiering IKT er integrert del av utredningsarbeid og polilkkudormingen Etablere et nasjonalt e-helse styre, understøres av strategiutvalg (NUIT) og fagutvalg (NUFA) Nasjonal e-helsestrategi med fireårig rullerende handlingsplaner Strategigjennomføring: styring i linjen fra HOD og ved forskri] for de utenfor linjen Nasjonale prosjekter: porteføljestyring og lik prosjektmetode prosjektveiviseren Ll Difi Nasjonale fellesløsninger i dri]: nasjonal systemeier med forvaltningsråd Nasjonal leverandørfunksjon: helhetlig og felles som kan sørge for anskaffelse, utvikling, dri] og forvaltning av nasjonale fellesløsninger (egenproduksjon og innkjøp) Når beslutninger tas synliggjøres de totale kostnader for investering og dri] for alle aktører, inkludert finansieringsplan for disse Store nasjonale investeringer vil forutsere overføringer over statsbudsjeret, men også bidrag direkte fra aktørene Forvaltning, dri] og vedlikehold finansieres gjennom en aklvitets- og tjenesteprising Tilskudd Ll kommuner i en innføringsperiode Regelverk Forskri]sfesLng av mandat Ll et nasjonalt e-helse styre? Forskri]sfeste krav om bruk av fellesløsninger?

5 Et «e-helsestyre» for å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e-helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren Sammensebng av et e-helsestyre skal gjenspeile en modell for «samstyring» mellom statlige og kommunale aktører: KS får et formelt mandat Ll å utpeke fire representanter fra kommunene HOD KMD Administrerende direktør fra KS Direktoratet for e-helse E-helse styre NUIT strategiutvalg NUFA fagutvalg Administrerende direktører fra RHF-ene Helsedirektøren, direktør for FHI og direktør i Direktoratet for e-helse To representanter fra pasient- og brukerforeninger Representant for fastlegene, oppnevnes av KS Representant fra HOD og administrerende direktør for NHN SF deltar som observatører. Styret skal søke konsensus mellom aktørene. Direktoratet for e-helse utøver sekretariats rollen for styre og utvalg. Rolle/oppgaver: Tilrå felles målbilder og strategier for gjennomføring. Dersom en eller flere av aktørene ønsker en sak behandlet, må styret ta sllling Ll den. Behandler store satsningsforslag, IKT-konsekvenser av vedtar polilkk og nasjonal satsning i sektoren. Behandle behov for regelverksendringer og normer. Investeringskomite for den nasjonale porteføljen

6 Beskrivelse av konsepter for «én innbygger én journal» med foreløpig anbefaling fra styringsgruppen Funksjonalitet for helsepersonell Samhandling Standardisering av kodeverk og terminologier Nullpluss Konsept 4 Konsept 8 Konsept 9 Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøre for å kunne håndtere ter integrasjon (for eksempel IKS og EPJlø]et for allmennleger) Forbedring av adresseringstjenester, kvireringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Begrenset videreutvikling av Kjernejournal Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøre prosesstøre Eksisterende regionale løsninger i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fastleger, Legevakt, Avtalespesialister, Kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse Midt utbredelse basert på ny løsning) Kjernejournal videreutvikles for å gi lesellgang Ll: Full sykehistorie (diagnoser) Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser Forløpskomponenten (oversikt over hvor pasienten er i pasiendorløpet) Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøre prosesstøre Etablering av én felles nasjonal løsning som omfarer hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeski] mot færre systemer som oppfyller Gartner generasjon 3-4 kriteria Langsik3g UtnyRelse av de standarder som kommer som en del av anskaffet løsning Etablering av én felles nasjonal løsning som omfater kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 3-4-kriteria Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialist-helsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 erer hvert Startpunkt for Ingen egen målbilde samhandlingsløsning og nødvendig for å understøre de utviklingsretning, aktører som har direkte Llgang Ll nasjonal løsning stor Bruk av styrings- samhandlingsløsning og i den nasjonale løsningen for å gjennomføringsrisiko håndtere samhandling med aktører som ikke er direkte inkludert i Lltaket Samhandlingsløsning gir Llgang Ll o utviklingsretningen, Resultater fra laboratorieprøver ak3v Sykehistorie (diagnoser) o Legemidler o og radiologiundersøkelser o deltagelse Enkel, tverrfaglig fra forløpskomponent for innbygger RHFene. Ledes av E-helse styret. Som K8 for kommunesektoren, samt krav Ll strukturering av datamodeller for Styringsgruppemøte å understøre 7/2015 samhandlingsfunksjonalitet

7 Roller som må bygges opp i forprosjekt og anskaffelsesfasen for EIEJ Styring E-helse styre NUIT strategiutvalg Nasjonale roller Prosjektledelseog styring Anskaffelse- og kontraktstrategi Gjennomføringsstrategi Tjenesteeiere (fageksperter) Regionale/lokale roller Styringsstruktur E-helsestyret. Det nye e-helsestyret foreslås å være prosjektets styringsgruppe. E-helsestyret vil ha sir mandat fra HOD og Direktoratet for e-helse. Styringsmodellen endrer ikke de Ll enhver Ld etablerte formelle styringslinjene fra StorLng, regjering og departement Ll kommunene og Ll spesialisthelsetjenesten. Strategiutvalget for e-helse (NUIT). NUIT vil i forprosjektet og anskaffelsesperioden være det nasjonale prosjektets strategiske diskusjonspartner for innretning av anskaffelses-, kontrakt- og gjennomføringsstrategi i tråd med deres mandat. NUFA fagutvalg Klinisk analyse Gevinstrealisering Arkitekturutvikling og styring Klinisk analyse Arkitekturutvikling og styring Fagutvalg ehelse (NUFA). NUFA vil i forprosjektet og anskaffelsesfasen gjennomgå og godkjenne de helsefaglige kravene, arkitekturkrav og forslag Ll dri]sarkitektur. 7

8 VikLge faktorer for å styrke gjennomføringsevnen innen nasjonal IKT utvikling St. mld. 9 «Én innbygger én journal»: tverrpolilsk enighet Vi har i flere år øvd oss på et gradvis mer formalisert IKT-samarbeide på tvers av styringslinjene (NUFA, NUIT, E-helsegruppen, meldingslø]e, e-resept, kjernejournal, helsenorge.no, registre) Vi nærmer oss en omforent strategi for realisering av «Én innbygger én journal» Topplederne i sektoren har gjennom styringsgruppe for «Én innbygger én journal» engasjert seg og vist at de kan ta styringen i et fellesskap. Ø Grunn Zl opzmisme!? 8