Vi betaler dyrt for sviktende kunnskap Seks av ; innkjøpssjefer i det offentlige mener selv at mangel på kunnskap koster staten tapte ska=ekroner. En rapport anslår tapene ;l 30-45 milliarder kroner årlig. Følgende svakheter som gir tapte ska4emilliarder: Manglende eller uklar definisjon av hva som ønskes. Dårlig formulerte anbudsbeskrivelser bidrar ;l feilleveranser uten verdi for brukerne. Brukerne klarer ikke å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bes;lt. h=p://www.abenposten.no/okonomi/vi- betaler- dyrt- for- sviktende- kunnskap- 7007489.html Undersøkelse ulørt av Norsk Forbund for Innkjøp og Logis;kk (NIMA).
Statens vegvesen bes;ller og leverer dokumentasjon Hvem? Prosjektledere, byggherrer, vegforvaltere og ulike prosjektmedarbeidere er alle bes;llere. Hvem leverer vi ;l og mo=ar fra? Internt, rådgiver, entreprenør, andre offentlige etater og andre private firma. Frem ;l vegen er bygget er dokumentasjonen produktet av investeringene. - - - - - Er bes;llingen entydig og tydelig? Er dokumentasjonen vi bes;ller hensiktsmessig? Er grunnlaget vi leverer ;l rådgiver og entreprenør egnet i forhold ;l oppdraget de skal uløre? Kan vi kontrollere kvaliteten på dokumentasjonen? Vet vi hvor dokumentasjonen er?
Generelt om dokumentasjon Resultat av eller bevis på ulørt arbeid Den skal vise hva som er grunnlaget for inngå=e kontrakter Den skal kunne beny=es i Statens vegvesens informasjonssystemer Den skal kunne eksporteres ;l andre etaters informasjonssystemer Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser danner grunnlag for neste fase
Hva beny=es dokumentasjonen ;l? Vedtak (faglige/poli;ske) Regulering og grunnerverv Danner grunnlag for anleggsdriben og bygging Oppfølging av økonomi og framdrib i prosjektet Å vise at kvalitetskrav er fulgt Danner grunnlag for avgjørelser ved tvister eller uenighet Danner grunnlag for oppgjør Beny=es i forvaltning, drib og vedlikehold av vegen
Dokumentasjonens detaljeringsnivå Snekker Kjøper Fagmiljøer og forvaltningsorganer har behov for ulike detaljeringsnivå på dokumentasjonen. E=erspør de mest detaljerte kildedata, ta ut ;lpassede resultatdata ved behov.
Hvilken dokumentasjon skal vi levere ;l rådgiver? Grunnlagsdata tema;ske geodata fastmerker og grunnlagsne= rehabiliteringsgrunnlag for tunneler (rehabilitering) installasjoner i grunnen lag i grunnen høydegrunnlag for terrengoverflatemodell dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser I ;llegg: Objektliste h=p://www.forskning.no/ar;kler/2011/mars/281494
Hvilken dokumentasjon skal vi bes;lle av rådgiver? Plangrunnlag: modeller prosjektert grunnlag for tegninger tegninger utseengsdata Teknisk beskrivelse og diverse fagrapporter
Hvilken dokumentasjon skal vi levere ;l entreprenør? Grunnlag for bygging - Grunnlagsdata - Prosjektert grunnlag - Utseengsdata - Maskinstyringsdata I ;llegg: Teknisk beskrivelse Objektliste
Hvilken dokumentasjon skal vi bes;lle av entreprenør? Innmålinger: For å dokumentere kvalitet på ulørelsen For å dokumentere mengdeoppgjør (målebrev) Som grunnlag for «som ulørt» dokumentasjon (innmålte endringer) Diverse rapporter, foto med mer
Håndbok 138 Modellgrunnlag Innhold: Generelt om dokumentasjon Krav ;l grunnlagsdata Krav ;l modeller Partenes roller og oppgaver (oppdragsgiver, rådgiver og entreprenør)
HB 138 Modellgrunnlag - historikk Utarbeidet basert på erfaringer fra Bjørvika og Ulven- Sinsen prosjektene. (De har har gjennomført alle faser modellbasert) Høringsutkast utarbeidet av arbeidsgruppe i 2010 Rådgivere, entreprenører, programvareutviklere og landmålere deltok Bearbeidet på bakgrunn av høringsu=alelser i 2011 Ca 300 sider med kommentarer Andre relevante håndbøker er oppdatert i 2012
Formål med HB 138 Veileder for bes;lleren OppskriB for den ulørende Minimere usikkerheten i grunnlagsdata Redusere muligheter for prosjekteringsfeil Bedre kommunikasjon mellom partene Raskere arbeids- og beslutningsprosesser
Styrende dokumenter samkjøres Under revisjon Prosjektstruktur Lagring og arkivering Katalogstruktur Prosjek;nformasjon Med mer Objektkodeliste Utseeng og innmåling Ferdigs;lles nå Må revideres Under revisjon Utgår Under revisjon: HB151, Konsulentmalen, HB066. HB139 må revideres e=er HB138 er ferdigs;lt. Lastes ned her: h=p://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker
Vik;g med dokumentert kvaliteten på grunnlagsdata Oppdragsgivers ansvar (ref. dom i lagmannsre=en) Hvis kvaliteten ikke er dokumentert er det vanskelig å s;lle rådgiver ;l ansvar for prosjekteringsfeil. Ved dokumentert kvalitet: Le= å avdekke om feil skyldes feil/usikkerhet i grunnlagsdata eller feil prosjektering. Rådgiver kan holdes ansvarlig.
Terrengoverflaten Danner grunnlag for: - Prosjekteringen, op;malisering av linja - Maskinstyring Feilkilder: - Nøyak;ghet (spesielt høydegrunnlag) - Datum (Euref 89 NTM) Konsekvenser ved feil terrengoverflate: - Prosjekteringsfeil - Stans på anlegg - Omprosjektering - Dårlig massebalanse - Feil mengdeberegning - Feil beskrivelse - Endringsmeldinger fra entreprenør - Økt konfliktnivå - Økte kostnader Kotekart skal ikke beny=es som grunnlag for prosjektering. Punktsky med foto fra skanning danner grunnlag for: Terrengmodell ;l bruk i prosjektering/maskinstyring
Terrengoverflaten, datum: Feilkilde Det er matema;sk umulig å bre=e ut et område på jordoverflaten (en dobbelt krum flate) ;l et kartplan uten at man får fortegninger. Alle kart er følgelig «feil». «Feilens» størrelse er avhengig av hvor stor en del av jordoverflaten som gjengis i planet (Sonebredden) UTM sone 32 dekker hele Sør Norge / Trøndelag fra vestlandet ;l svenskegrensen, derfor blir «feilen» stor, opp;l 400 ppm (parts per million), som ;lsvarer 40 cm pr km. NTM sonene dekker kun 50 60 km. Derfor blir «feilen» i en NTM sone maks 11 ppm, i praksis=0 Euref 89 NTM ;l planlegging og prosjektering, Euref 89 UTM ;l forvaltning
Installasjoner i grunnen Danner grunnlag for: - Prosjekteringen - Maskinstyring (unngå overgraving VA, El/tele) Feilkilder: - Ikke registrert, dukker opp i byggefasen - OBe 2D data, må modelleres - Vanskelig å kvalitetssikre - Datum (Euref 89 NTM) Konsekvenser ved feil/manglende data: - Samfunnsmessige konsekvenser - Stans på anlegg - Omprosjektering - HMS (spenningssa=e kabler) - Feil i teknisk beskrivelse - Endringsmeldinger fra entreprenør - Økte kostnader
Installasjoner i grunnen
Kapi=el 2: Grunnlagsdata 2.1 Generelt om grunnlagsdata 2.1.1 Definisjon 2.1.2 Registrering 2.1.3 Kvalitet/holdbarhet 2.1.4 Metadata 2.1.5 Format 2.1.6 Oppdatering i byggefasen 2.1.7 Kontroll av grunnlagsdata 2.1.8 Tilgang ;l FKB- data 2.2 Kategorier av grunnlagsdata 2.2.1 Tema;ske geodata 2.2.2 Fastmerker og grunnlagsne= 2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell 2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler 2.2.5 Installasjoner i grunnen 2.2.6 Lag i grunnen 2.2.7 Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser 2.3 Kvalitetskrav ;l grunnlagsdata 2.3.1 Krav ;l stedfes;ngsnøyak;ghet 2.3.2 Krav ;l datum og projeksjon 2.3.3 Krav ;l metadata for grunnlagsdata 2.3.4 Krav ;l format 2.3.5 Navngiving av grunnlagsdata 2.4 Bes;lling av grunnlagsdata 2.4.1 Generelt 2.4.2 Eksisterende situasjon 2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller 2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler 2.4.5 Installasjoner i grunnen 2.4.6 Lag i grunnen 2.4.7 Dokumentasjon fra ;dligere prosjeklaser 2.4.8 Tema;ske geodata 2.4.9 Sjekkliste ved bes;lling av grunnlagsdata 2.5 Distribusjon av grunnlagsdata
Hva er modeller? Alle fysiske objekter som inngår i vegprosjektet modelleres digitalt i 3D (x, y og z koordinater). Tegninger: 2D, høyde er ukjent (kun x og y koordinater). Skal beskrive eksisterende situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon Anlegget bygges først som digital modell, dere=er i virkeligheten. Det gir god tverrfaglig samhandling i prosjekteringen og bedre løsninger
Modeller Modellene bygges opp av objekter med 3D- geometri og egenskapsdata Objekter i modellene er stedfestede i geode;sk datum Euref 89 NTM (målestokkrik;g) De ulike fagmiljøene prosjekterer i egne fagmodeller Fagmodellene sammens;lles ;l tverrfaglige modeller for kvalitetskontroll (kollisjoner, regulert areal osv) Det utarbeides presentasjonsmodeller ;l informasjonsformål (publikum, beslutningstakere osv) Modeller beny=es ;l planlegging (masseflyeng, faser), utseeng og maskinstyring i byggefasen Data fra modellene overføres ;l andre systemer og brukes i forvaltning, drib og vedlikehold (NVDB osv)
Bedre kommunikasjon - Tegninger: Vanskelig å forstå tekniske tegninger for beslutningstakere og publikum - Modeller: 3D modeller se=er designet inn i en kjent kontekst (eksisterende situasjon) og gjør det enklere å forstå konsekvenser av ;ltaket. Det kan gi raskere beslutningsprosesser.
Bedre kvalitet - Tegninger: Tverrfaglig kvalitetskontroll av tegninger er ulordrende, vanskelig å få oversikt og oppdage feil - Modell: Tverrfaglig kvalitetskontroll kan uløres visuelt eller automa;seres på bakgrunn av regler. Gir mindre risiko for stans på byggeplass.
Bedre oversikt - Tegninger: Samme informasjon gjentas på mange steder (på flere tegninger, sni=, s;kningsdata, teknisk beskrivelse). Det gir mange feilkilder. Tegninger har begrenset gjenbruksverdi i byggefasen. - Modeller: All informasjon er samlet e= sted. Enklere å kontrollere kvalitet. Modeller danner grunnlag for maskinstyringsdata og kan beny=es ;l faseplanlegging, masseberegning mm i entreprenørens systemer
Raskere arbeidsprosesser - Tegninger: Utseengs- /maskinstyringsdata må produseres separat - Modell: Entreprenører kan hente utseengs- /og maskinstyringsdata fra modellene. Gir bedre kvalitetskontroll, går raskere. Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.
Raskere arbeidsprosesser - Tegninger: Arbeidskrevende å endre/revidere tegningsbasert grunnlag. En endring på planen (fly=e kum) kan medføre endring på mange tegninger. - Modell: Endringer gjøres e= sted. Man kan generere tegninger e=er behov, og alle vil være oppdaterte når modellene er endret.
Bedre prosjektstyring - Tegninger: Lite egnet ;l effek;v prosjektstyring - Modell: Modellene kan beny=es i prosjektstyringsverktøy med kobling ;l prosesskoden enklere oppfølging av fremdrib, økonomi, mengder og faser
Kobling ;l prosesskoden - Tegninger: Prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse er adskilt - Modell: Objekter i modellen bygges opp e=er regler i prosesskoden/hb018. Objektene kodes i henhold ;l prosesskoden og ;lføres egenskapsdata. Sikrer at kvalitetskrav følges. Mindre fare for avvik mellom prosjektert grunnlag og teknisk beskrivelse.
Oppdatering av forvaltningssystemer - Tegninger: Tegninger kan ikke overføres ;l NVDB/FKB (må måle inn bygde objekter på ny=) - Modeller: Data fra modeller kan eksporteres ;l SOSI og importeres ;l dribs- og forvaltningssystemer. - Vik;g med korrekt bes;lling av innmålingsdata, vi må bes;lle sammenhengende innmålinger på rik;g format.
Kapi=el 3: Modeller 3.1 Generelt om modeller 3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter 3.1.2 Modellkategorier 3.1.3 Modelltyper 3.1.4 Utveksling av modelldata 3.1.5 Geometrityper 3.1.6 Objekter 3.1.7 Metadata ;lhørende objekter og modeller 3.1.8 Objekters status i modell 3.1.9 Navngiving av lag 3.1.10 Datum og projeksjoner 3.1. 11 Toleranser og nøyak;ghet 3.1.12 Faseplaner 3.1.13 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering 3.1.14 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen 3.1.15 Arkivering av modeller 3.1.16 Dokumentasjon ;l FKB og NVDB 3.1.17 Distribusjon av modelldata 3.1.18 Utseengs- og maskinstyringsdata 3.1.19 Innmålinger og registreringer 3.2 Grunnlagsmodeller 3.2.1 Generelt 3.2.2 Terrengoverflatemodell 3.2.3 Grunnforholdsmodell 3.2.4 Eksisterende objekter 3.3 Fagmodeller 3.3.1 Generelt 3.3.2 Fagmodell veg 3.3.3 Fagmodell konstruksjoner 3.3.4 Fagmodell tunnel 3.3.5 Fagmodell VA, grøb og rørledning 3.3.6 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og ;ltak 3.3.7 Fagmodell skilt, signal og oppmerking 3.3.8 Fagmodell vegutstyr 3.3.9 Fagmodell kabelføringsanlegg 3.3.10 Fagmodell tekniske installasjoner 3.3.11 Fagmodell landskaps;ltak 3.3.12 Reguleringsflater og grunnerverv 3.3.13 Ytre miljø/beregningsmodell 3.4 Tverrfaglig modell 3.4.1 Definisjon 3.4.2 Format 3.5 Presentasjonsmodell 3.5.1 Definisjon 3.5.2 Format 3.6 Som unørt modell 3.6.1 Definisjon 3.6.2 Format
Modeller gir nye muligheter Bedre beslutningsgrunnlag analyser i ;dlig planfase og frem ;l byggeplan. Modell for terreng, bygninger og relevante geodata sammen med vær- og geologidata gir utgangspunkt for mange analyser. Mulighet for simulering av konsekvenser ved ulike alterna;ver er en fordel. Støy Overvannshåndtering Flom- og skredfare Steds;lpasning Landskaps- / bybilde Naturmiljø Reise;d Universell ulorming Signalanlegg og trafikkstyring Visualisering Håndholdte enheter forenkler registrering og innsyn i alle prosjeklaser: h=p://www.innodesign.no/nor/bygg- Anlegg/Go- for- it!
Gevinster ved bruk av modeller Enklere å forstå Kan danner grunnlag for raskere beslutninger og bedre løsninger Enklere å kvalitetssikre Mindre risiko for feil regulering og stans på byggeplass Informasjonen er samlet e4 sted Endringer går raskere, bedre muligheter for rapportering og oppfølging av fremdrib, økonomi mm Mer automa;sering Maskinstyring, kostnadsberegning, grensesni=kontroll Teknologiutvikling medfører nye muligheter Prosjektservere og håndholdte enheter åpner for raskere utveksling og enklere samarbeid Gjenbruk av data Modellene videreføres og detaljeres gjennom de ulike prosjeklasene. Ved å bygge videre på samme modeller sparer man ;d. Sam;dig ivaretas føringer lagt i ;dligere planfaser.