Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Like dokumenter
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Fremtidsklima i Trøndelag

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klimaendringer og fjellsport

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Været i Elin Lundstad@elinl, klimaforsker. Meteorologisk institutt

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klimatilpasning i NVE

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Tørkesommeren 2018 og framtida

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Noregs vassdragsog energidirektorat

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaendringer og naturskade

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær, klima og snøforhold

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nasjonalt klimatilpasningsarbeid

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

Klima i Norge. Hva skjer?

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimaprofil Nordland. Juni Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai Foto: NVE/Knut Hoseth.

Hvordan blir klimaet framover?

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Vær, klima og klimaendringer

NorACIAs klimascenarier

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

IVF-statistikk for Vestfold

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaendringer og nye påvirkninger

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Meteorologisk institutt

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimatilpasning Norge

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund,

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Hvor står vi hvor går vi?

Klima i fortid og fremtid, mot Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimaprofiler for fylker

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

NORGES KLIMA

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Kunnskap om havnivåstigning

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klima i fortid og fremtid, mot Trender og fremtidsutsikter

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Transkript:

Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016

2

Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT

Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarioer Globale framskrivninger (CMIP5) EuroCORDEX GCMer RCMer Temp- og nedbørkart, 1x1 km 2 Skalering og biasjustering Hydrologiske kart Hydrologisk modellering

Norge blir varmere Observasjoner Scenarioer: Høyt Middels Lavt 4,5 o C 2,7 o C

Norge blir varmere Større oppvarming vinter enn sommer (særlig i nord) Større oppvarming i nord enn i sør Større oppvarming i innlandet enn ved kysten

Endring i varme sommerdager Midlere antall døgn pr. år med middeltemperatur over 20 C Referanseperioden 1971 2000 Perioden 2071 2100 ifølge medianframskrivningen for RCP4.5 og RCP8.5.

Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT + 1 2 måneder + 2 3 måneder

Norge blir våtere Observasjoner relativt til 1971-2000 Middels Høyt +18 % + 8 %

Størst prosentvis økning i nord Størst økning i mm: Vestlandet, Trøndelag, Helgeland Årstider: Norge blir våtere Vinter og vår: Tendens til størst %-vis økning på Østlandet, Sørlandet og i Finnmark Sommer og høst: Tendens til minst %-vis økning på Østlandet/Sørlandet Usikkert hvor robuste årstidsendringene er

Det er ofte «korttidsnedbør» som skaper problemer Hemnes, juni 2011. Foto: Frank Nygård Edland 2013, Foto: ARKIVFOTO Myklebost, 2014, Foto: Andreas Brun Notodden 2011, Foto: Janicke Simonsen Lønsdal, 2010. Foto: Jan-Olav Ingvaldsen

Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Under høyt utslippsscenario «2 x pr. år»: + 20% «5-årsverdi»: + 28% «200-årsverdi»: + 38% Foto: Lars Kristoffersen /NTB scanpix Inntil videre anbefales et klimapåslag på 40% på regnskyll med varighet under 3 timer. Foto: NRK

Økt markvannsunderskudd om sommeren 2071-2100 MIDDELS HØYT Endring i markvann (mm) >+5 +5--5-5--15-15--25 <-25

Mange steder må vi regne med økt sannsynlighet for sommer-tørke p.g.a.: mer konsentrert nedbør økt fordampning i sør: antagelig liten endring i sommernedbør økt fare for lyngog skogbrann Foto: Pontus Orre/ Aftonbladet

Snøsesongen blir kortere Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT 5 6 måneder 3 5 måneder 2 3 måneder 1 2 måneder

Snøsesongens lengde avtar Minst reduksjon: I kyststrøk i Sør-Norge (lite å ta av) I en del kystnære områder vil snøen bli borte i mange år. I høyfjellsstrøk (økt vinternedbør + fortsatt kald vinter) Størst reduksjon i områder som i dag har temperatur noen grader under 0 om vinteren: Nær kysten helt i nord, litt inn fra kysten på Vestlandet og i Midt-Norge.

Vannføring: a) Vinter: Stort sett økning b) Vår: Reduksjon unntatt i fjellområder c) Sommer: Reduksjon d) Høst: Økning unntatt i lavlandet østafjells

Flommene blir større her og mindre der MIDDELS HØYT Foto: Ingjerd Haddeland

Hjartdal 2015 (Foto: Thomas Åfjord, Oktober Nikolai Blekeli) 2015. Foto: Vidar Skien Røyseth 2015 Foto: Tore Kristiansen Feb. 2015. Foto: Marius Langfjord, Trønder-avisa Fylkesvei 516, 2010 Foto: Adrian Mosevoll Ålen sentrum, 2011, Foto: Nea Radio Overhalla, Feb. 2015. Foto: Kjetil Langeng

Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnø- og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon Foto: økt Ingjerd fare Haddeland for kvikkleireskred Trondheim 2012, Foto: Ned Alley, SCANPIX Økt aktsomhet

Ved høye utslipp Havnivå: Landheving er viktig i Norge Landheving (a) 70 (b) Mer enn 12 000 år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: 60 5 5 10 15 5 10 15 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 mm/år mm/yr m/100 år 21

Ved høye utslipp Havnivåstigning Havnivåendring Middelverdi ved middels scenario: 0 35 cm Middelverdi ved høyt scenario: 15 55 cm Minst innerst i fjorder Mest i sørvest Kommer på toppen også ved stormflo m/100 år

Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Hovedbudskap 2 Mindre utslipp gir mindre klimaendringer og mindre behov for tilpasning Foto: Danfung Dennis/ Bloomberg News Foto: Jarle Vines Foto: Colourbox Foto: Shutterstock

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no 09.11.2016 25