Flere enn, færre enn å bli valgt bort eller å velge seg selv bort Gro Follo TroNett 2005 Jeg er utdannet antropolog, ansatt som forsker på Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim, og holder på med en doktorgrad om forvaltningsaktive skogeiere. Dr.gradsarbeidet har et kjønnsperspektiv: Jeg ser på kvinnelige og mannlige skogeiere og dem i forhold til hverandre. Ettersom vi i løpet av diskusjonen kanskje kommer inn på barneoppdragelse, er det muligens verd å nevne at jeg er utdannet førskolelærer og har arbeidet som styrer i barnehage i 17 år før jeg utdannet meg til antropolog. Mine innledende 15 minutter vil jeg bruke til å si noe om prosesser som velger for kvinner og menn innen landbruket, og prosesser som kan bidra til at kvinner og menn ender opp med å velge som de gjør når det gjelder det å ta over landbrukseiendom. Ha bare i mente at landbruk innbefatter så vel jord-, skog-, og hagebruk i ymse varianter og at det i 2003 bare var 38% av alle de privateide skogeiendommene (inkl. både personlig og upersonlig eide med minst 25 dekar produktiv skog) som hadde jordbruksareal i drift. (I 1979 var det 62% som hadde det, i 1999 var det 44%.) (SSB 2005.) Tittel og betraktningsmåten flere enn, færre enn, er inspirert av hodejeger Elin Ørjasæters artikkel Hva skal vi med likestilling i næringslivet (Ørjasæter 2004). For svar til innhold i Ørjasæters artikkel, se Teigen 2004 og Sandvik 2004. Jeg ønsker bidrag fra dere andre nå. Referanser: Sandvik 2004: Killing me softly, Dagbladet 18.09.04. Nettversjon: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/09/18/408635.html SSB 2005: Landbruksundersøkinga 2004. Førebelse tal. Skogbruk 650 millioner i utmarksinntekter. Statistisk sentralbyrå, 9.mars 2005. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogbruk/arkiv/ Teigen 2004: Den ukorrekte hodejeger, Dagbladet 10.09.04. Nettversjon: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/09/10/407891.html Ørjasæter 2004: Hva skal vi med likestilling i næringslivet. Samtiden, tidskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål nr. 3 2004. Nettversjon: http://www.samtiden.no/04_3/art3.html
Barne- og ungdomsalder Hva kan løfte en frem til at en senere velger å ta over landbrukseiendom?... Kan dere i salen komme med forslag på hva som i barne- og ungdomsalderen kan løfte en frem til at en senere velger å ta over eiendom? Ikke tenk på hva slags kjønn denne personen har. Vi holder oss bare til det som kan gjøre at en velger det å ta over, og ikke det som gjør at en velger det bort (for å ikke gjøre dette for komplisert). Kom bare med det dere tror, stort og smått. Det trenger ikke være underbygget av noe forskning eller liknende (ettersom dette kun skal være en illustrasjon og ikke noen vitenskapelig underbygget oppsummering av hva det er i barne- og ungdomsalderen som løfter en frem til at en velger å ta over en eiendom).
Barne- og ungdomsalder Mine 3 forslag til hva som kan løfte en frem: Traktorkjøring-opplæring? Landbruksutdanning? Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde/skogeier? 3 forslag fra meg: Traktorkjøring-opplæring i den grad det blir forstått som vesentlig for å være jordbruker/skogeier. Landbruksutdanning inklusive alt fra videregående skole og oppover, både jord-, skog- og hagebruksutdanning. Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde (driver/bruker)/skogeier.
Voksenalder Hva kan da løfte en frem til at en velger å ta over landbrukseiendom?... Kan dere i salen komme med forslag her også? Vi gjør det slik som for barne- og ungdomsalderen: Ikke tenk på hva slags kjønn denne personen har. Vi holder oss bare til det som kan gjøre at en velger det å ta over. Kom bare med det dere tror, stort og smått.
Voksenalder Mine 3 forslag til hva som da kan løfte en frem: Annen utdanning som er relevant? Annen yrkeserfaring som er relevant? En partner som er interessert? Tre forslag fra meg: Annen relevant utdanning enn landbruksutdanning (hvis en ikke har landbruksutdanning). Annen relevant yrkeserfaring enn yrkeserfaring fra landbruket (hvis en ikke har yrkeserfaring fra landbruket). En partner som er interessert i en tilknytning til landbruk. Nå lar vi dette hvile en stund, og så ser vi litt på hva statistikk viser om fordelingen av kvinner og menn som eiere av skogeiendom. Jeg tar skogeiendommer ettersom det er det jeg faktisk forsker på.
Skogeiere 2003 Totalt 116 327 private, personlige skogeiere: Menn: 90 027 Kvinner: 26 300 22,6% kvinner I 2003 var det totalt 116 327 private, personlige skogeiere hvorav 22,6% var kvinner. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå, Landbrukstellingen 2004 (SSB 2005), og er for 2003. Dette var en utvalgstelling, men gitt at SSB også benytter registerdata fra Landbruksregisteret, er det mulig at antallet og fordelingen av kvinner og menn er hentet fra Landbruksregisteret og ikke fra oppblåsing av tall ut fra utvalget. Tellingen inkluderer bare eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Skjema ble sendt til den personen som sto oppført i Landbruksregisteret. Statistisk sentralbyrå hevder i en overskrift i samme publikasjon at [e]in av fire skogeigarar er ei kvinne. Det skyldes kan hende at de har forhøyet 22,6% til 25 prosent noe som muligens er en utilbørlig forhøyning gitt at 22,6% er 0,2% fra å gi at en av fem skogeiere er kvinner hvis en skulle ha brukt tilsvarende avrundingspraksis den andre veien. Referanser: SSB 2005: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni 2005. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogbruk/
Skogeiere over tid 2003: 22,6% 1989: 17% I 2003 var det 22,6 % av de private, personlige skogeierne som var kvinner. I 1989 var det 17%. Tallene er også her hentet fra Statistisk sentralbyrå, Landbrukstellingen 2004 (SSB 2005). Tallet for 1989 er oppgitt i publikasjonen Skogeigaren ein mann på 55 år (SSB 2005). Det står ikke oppgitt hva som ligger til grunn for tallet, og jeg har ikke funnet data fra 1989 igjen hos SSB på nettet. Jeg antar imidlertid at det er fra tilsvarende telling med de samme metodiske forutsetninger og gjennomføring som det som ligger til grunn for tallene for 2003. Referanser: SSB 2005: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni 2005. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogbruk/
Endringen skjer sakte! Skyldes det: Endring av Odelsloven har ikke virket lenge nok X gjennomsnittelig overtakelsesalder er høy? Mitt svar: Det er MYE mer sammensatt Min konklusjon: Endringen på det oppsamlede, statistiske nivå skjer sakte. At dette er en endring som skjer sakte, kan en si uavhengig av om en ønsker at antallet/andelen kvinner skulle ha vært langt høyere eller ikke. En hører ofte argumentet at den langsomme endringen skyldes at den endrede odelsloven ikke har virket lenge nok og dette i kombinasjon med høy gjennomsnittelig overtakelsesalder. Odelsloven ble endret i 1975 slik at barn født etter 1.1. 1965 ble likestilte uansett kjønn. De barna som ble født i -65 er nå 40 år. Når det gjelder gjennomsnittelig overtakelsesalder, kjenner jeg ikke til at det finnes egen statistikk for hvor gamle skogeiere er når de tar over eiendom på odel. Tall for landbrukseiendommer mer generelt finnes imidlertid. For de som overtok landbrukseiendom fra mai 1999 til mai 2001, med eller uten odel, med eller uten skog, hagebruk, jord, var gjennomsnittsalderen for de mannlige, nye eierne 43 år, for de kvinnelig nye eierne var den 53 år (Rogstad 2002). (Å overta eiendom er her definert som endring av referanseeier i Landbruksregisteret.) Det er denne høye overtakelsesalderen som gjør at en kan anta at det lave antallet og andelen kvinnelige skogeiere skyldes at endringen i Odelsloven ikke har fått virket lenge nok. Min oppfatning er at forklaringen på hvorfor endringen i antall/andel kvinnelige skogeiere på det oppsamlede, statistiske nivået skjer så langsomt, er mye mer sammensatt. Da skal vi vende tilbake til hva det kan være i barne-, ungdoms- og voksenalderen som kan løfte en frem til at en tar over landbrukseiendom. Legg merke til at jeg nå går over til å snakke om landbrukseiendommer igjen, og ikke bare skogeiendommer. Det er rett og slett fordi endringen også i det øvrige landbruket skjer langsomt (noe jeg antar vi kommer tilbake til i diskusjonen) og at resonnementet høyst trolig òg er gyldig for det øvrige landbruket. Referanser: Rogstad 2002: Likestilling og landbruk. Status og utvikling i 2002. Notat 2002-19. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Nettversjon: http://www.nilf.no/publikasjoner/notater/bm/2002/n200219hele.pdf
Endringen skjer sakte fordi: Mye innvirker og virker sammen På mange områder er det mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse Jeg hevder at det skjer sakte av disse to grunnene: 1) Mye innvirker og virker sammen 2) På mange områder er det mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse. At mye kan virke inn, har vi sammen illustrert da vi satte opp våre lister. MYE mer kunne ha vært anført. Alle dette virker også sammen. At det er mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse av en odelseiendom, skal jeg illustrere med mine forslag (ettersom jeg måtte forberede denne presentasjonen).
Flere enn, færre enn. Traktorkjøring-opplæring Landbruksutdanning Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde/skogeier --------- Annen utdanning som er relevant Annen yrkeserfaring som er relevant En partner som er interessert Til barnealderen: La oss si at det å kunne kjøre traktor blir forstått som vesentlig for å være jordbruker/skogeier. Hvem av jenter og gutter blir mest trolig forstått av foreldre som dem som har naturlig interesse for og størst potensial til å kunne bli habile traktorkjørere? Mitt svar: Gutter. (Se merknad 1.) Dette gir flere gutter enn jenter som blir forstått som med naturlig interesse for og godt potensial til å kunne bli habile traktorkjørere. At landbruksutdanning kan løfte en frem til overtakelse, synes rimelig. Hvem vil mest trolig bli oppfordret til å ta landbruksutdanning blant ungdommer som er knyttet til landbrukseiendom? Mitt mage-følelse-svar: Gutter. Dette gir flere gutter enn jenter som blir oppfordret. Jeg tror at det å ha en foreldre av samme kjønn som er aktiv bonde/skogeier, er av positiv betydning for hvordan barnet/den unge forstår sin egen plass i landbruket. Hvem vil mest trolig ha en forelder av samme kjønn som seg selv som er en aktiv bonde (driver/bruker)/skogeier? Mitt svar: Gutter. (Se merknad 2.) Det gir flere gutter enn jenter som har forelder av samme kjønn som er aktiv bonde/skogeier. Til voksenalderen: Hvis en ikke har landbruksutdanning, men annen utdanning: Hvem vil da mest trolig ha en utdanning som er (forstått å være) relevant for jordbruk/skogbruk? Mitt svar: Menn. (Se merknad 3.) Det gir flere menn enn kvinner med relevant utdanning. Hvis en ikke har yrkeserfaring fra landbruket, men annen yrkeserfaring: Hvem vil da mest trolig ha en yrkeserfaring som er (forstått å være) relevant for jordbruk/skogbruk? Mitt svar: Menn. (Se merknad 4.) Det gir flere menn enn kvinner med relevant yrkeserfaring. På denne siste skal jeg spørre litt annerledes enn på de 5 første: Hvis en er gift eller samboer, hvem vil da mest trolig være avhengig av at den andre part er interessert i en tilknytning til landbruket? Mitt svar: Kvinner. (Se merknad 5.) Det gir færre menn enn kvinner som er avhengig av partnerens interesse. Merknadene står på neste (blanke) overhead-side.
Merknader til overhead 10 (noe utdyping av begrunnelse for mine svar): 1) Dette gitt at det kan synes som om det kan finnes en forståelse blant foreldre om at gutter har et traktorgen som gjør dem spesielt skikket (Bjørkhaug og Heggem 2005, Heggem under arbeid). Videre viser surveydata fra Bygdeforsknings Trender i norsk landbruk 2004, at halvparten av bøndene (hentet fra produsentregisteret) svarte at de på en eller annen måte var enige i at traktorkjøring passer bedre for menn enn for kvinner (Heggem under arbeid). Hvis en ser på hvem av odelsjenter og odelsgutter som faktisk får kjøre traktor i barne- og ungdomsalderen, ser en at guttene får det langt oftere enn jentene (se Eldby 1996, side 65-66). 2) Dette gitt at det er langt flere menn enn kvinner som er aktiv bonde/skogeier: For landbrukseiendommer som det i 2000 ble gitt produksjonstilskudd til, ble 13,6% drevet av kvinner (NOU 2003, side 63). Det finnes ikke oversikt over tilsvarende tall for skogeiere. 3) Dette fordi kvinner og menn velger ulike fag. For høyeste fullførte utdanning og for kvinner: Dersom videregående er høyeste, er det allmennfag; for kortere høyere utdanning er det helse- og sosialfagutdanning, lærerutdanning og utdanninger innen pedagogikk; for enda høyere grad er det i samfunnsfag og juridiske fag eller innen et naturvitenskapelig fagfelt (13 815 har pr. 1.oktober 2003 utdanning fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, men dette utgjør bare 22,8% av kvinnene med utdanning på dette nivået). For mennene: De fleste menn har en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. På det høyeste utdanningsnivået er det pr. 1. oktober 2003 snakk om 53 308 menn som tar dette, noe som utgjør 44% av alle mennene som har slik høy utdanning. (SSB 2003.) 4) Dette fordi kvinner og menn jobber i forskjellige næringer. Hvis en ser på hvilke næringer kvinner og menn dominerer i, så dominerer kvinner stort i helse- og sosiale tjenester (i 2002 83% av arbeidsstokken inklusive begge kjønn), mens menn dominerer stort i byggeog anleggsvirksomhet (i 2002 92% av arbeidsstokken inklusive begge kjønn) og olje- og gassutvinning (i 2002 84% av arbeidsstokken inklusive begge kjønn) (Håland og Daugstad 2003). 5) Dette fordi: a) Det er mer trolig at menn har landbruksutdanning og erfaring eller også annen relevant utdanning og erfaring. b) Det er mer trolig at foreldre forstår en sønn enn en datter som bedre i stand til å overta en gård alene (jf. for eksempel Heggem (under arbeid). c) Det synes å være i overensstemmelse med hva odelsbarn selv mener: Når Eldby (1996) spør odelsbarn som tror/vet at de tar over om de ville ta over gårdsbruk selv om ektefelle gjør det klart at han eller hun ikke vil delta i gårdsarbeidet, finner hun at mer enn 4 av 10 kvinner sier at de ikke ville ta over mens det blant mennene er mindre enn 2 av 10 (side 72-73). d) I det som etablerer kjærlighet og gode følelser for hverandre, ligger det også at kvinnen oftere tilpasser seg mannen enn motsatt: For å oppnå enighet må hver av kvinnene [i studien fra Holmberg 1995] bidra med relativt større innlevelse i ham og tilpasning til hans tilstand enn hennes mann gjør overfor henne (Haavind 2001:206). Referanser til overhead 10: Bjørkhaug og Heggem 2005: Odelsjentenes kamp mot traktorgenet. Nationen 23.05.05. Nettversjon: http://www.nationen.no/meninger/kronikk/article1595913.ece Eldby 1996: Skal skal ikke? Om odelsgutters og odelsjenters valg om overtakelse. LU- Rapport 4-1996.Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Haavind 2001: Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Heggem under arbeid: Traktorgenet både barriere og døråpner for odelsjenter. Håland og Daugstad 2003: Den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Samfunnsspeilet nr. 6, 2003. Nettversjon: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200306/03/ NOU 2003: Om odels- og åsetesretten. Norges offentlige utredninger 2003:26. Nettversjon: http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/andre_dok/nou/020001-020004/dok-bn.html SSB 2003: Utdanningsstatistikk. Befolkningens høyeste utdanningsnivå, 1 oktober 2003 Stadig flere med høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå, 23. september 2004. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/main.html
Alle disse flere enn, færre enn fordelt over alle mulige overtakere, bidrar til: 5,6% økning på 14 år La oss bare tenke oss at vi har gjort det tilsvarende med de forholdene dere kom på som kunne bidra til at en ble løftet frem til å ta over landbrukseiendom. Min påstand er da at alle disse flere enn, færre enn fordelt over alle de mulige overtakerne til landbrukseiendom, bidrar til at vi har fått den beskjedne økningen av andel kvinnelige skogeiere på 5,6% på 14 år, fra 1989 på 17% til 2003 på 22,6%. Mitt poeng: Det er mangt som må endres skal det bli særlig økning også når odelsloven likestiller kvinner og menn. (Antallet skogeiendommer er gått ned i perioden 1989-2003. I 1989 var det 125 522 skogeiendommer med minst 25 dekar produktiv skog (SSB 2005a). Trolig er dette tallet inkludert både private, personlig og upersonlig eide skogeiendommer ettersom tallet for 2003 i samme publikasjon er 118 617 noe som stemmer bedre med antallet private, personlig og upersonlig eide skogeiendommer hos SSB 2005b på 118 512 enn antallet for private, personlig eide på 116 327.Differansen mellom 125 522 og 118 617 er 6 905 skogeiendommer. Fordi det hos SSB 2005a ikke er oppgitt fordeling mellom personlig og upersonlig eide skogeiendommer, kan jeg ikke si hvor stor reduksjonen er for de personlig eide. Noe reduksjon er det høyst trolig også blant dem. Hadde antallet kvinnelige skogeiere vært uforandret i løpet av perioden fra 1989 til 2003, ville det reduserte antallet personlig eide skogeiendommer i seg selv ha gitt en økt andel kvinnelige skogeiere. Når det gjelder økningen på 5,6% over de 14 årene, kjenner jeg ikke til hvor mye av denne økningen som skyldes redusert antall personlig eide skogeiendommer og hvor mye som skyldes økning i det faktiske antallet kvinnelige skogeiere.) Det jeg for øvrig vil si, tar jeg i debatten. Referanser: SSB 2005a: Landbruksundersøkinga 2004. Førebelse tal. Skogbruk 650 millioner i utmarksinntekter. Statistisk sentralbyrå, 9.mars 2005. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogbruk/arkiv/ SSB 2005b: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni 2005. Nettversjon: http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogbruk/
Hva må gjøres? 1. Mange forskjellige tiltak 2. Bort fra fokus på enkeltindividet 3. Kvalitative mål på endring Gro Follo TroNett 2005 avsluttende kommentar Hva må gjøres for å øke antallet og prosentandelen kvinnelige eiere/odelsovertakere, kvinnelige tillitsvalgte, kvinner i lederstillinger? Hva må gjøres for å øke kvinners innflytelse og betydning? Hva må gjøres for å holde motet oppe (hvis det er litt nedadgående)? Vedr. 1) Mange forskjellige tiltak: Det jeg forsøkte å vise med innledningen min Flere enn, færre enn, er at det er mangt som fører frem til dagens situasjon med det heller beskjedne antallet kvinnelige overtakere, kvinnelige eiere, kvinnelige tillitsvalgte, kvinnelige ledere. Jeg mener da også at det må forskjellige tiltak og mange tiltak til for å endre dagens situasjon for eksempel å øke endringshastigheten hvis det er det en ønsker. Hva slags tiltak det skal være, skal ikke jeg si noe spesifikt om bortsett fra en ting: Dersom det dreier seg noe om ansikt-til-ansikt-møter, må det gjøres med entusiasme og lidenskap. Vedr. 2) Bort fra fokus på enkeltindividet: Det er mye av dagens tenkning i Norge og i Vesten for øvrig som fokuserer på enkeltindividet, på hvordan hun/han tenker, forstår og opptrer. Det er basert på en kulturelt bestemt forståelse (det er en ideologi) om individets betydning. Fokuserer en på enkeltindividet når en skal forsøke å forstå og gjøre noe for å øke antallet kvinner, vil en gjerne ende opp med å gjøre kvinners deltakelse til et spørsmål om individets eget ansvar, individets egne holdninger og forståelser det være seg kvinnen selv eller enkeltpersoner rundt henne. Å fokusere utelukkende eller fortrinnsvis på enkeltindividet, er å overdrive enkeltindividets betydning, innflytelse og handlingsvalgsmuligheter (handlingsrom). En må se innflytelsen fra det som er større enn enkeltindividet, det være seg systemer (for eksempel systemer for rekruttering og valg), strukturer (for eksempel organisasjonsstruktur), kulturer (for eksempel organisasjonskultur) eller annet. Vedr. 3) Kvalitative mål på endring: I innledningen min fokuserte jeg på endring i andel kvinnelige skogeiere. Det var en tallstørrelse. Det kan være fruktbart å se på annet enn endring av tallstørrelser. Primært er det fruktbart fordi endring i tallstørrelser ikke forteller hele historien, det er mange endringer som ikke kan uttrykkes ved hjelp av tall. En kan se på såkalte kvalitative mål på endringer. Det være seg for eksempel hvor mye og hvilke type motbør en kvinne møter fra sine nærmeste, i venneflokken og lignende når hun snakker frempå om å overta eiendom eller forsøker å selge seg inn som en mulig kandidat til et lederverv eller stilling; om det er noen endring i ektefellers forståelse av hva den enkelte part regner som egne ansvarsoppgaver og hva en bare hjelpes til med av arbeid på gården; hvor legitimt det er i organisasjonen at kvinners fordringer om innflytelse uttrykkes; hvor sosialt uspiselig det er å favorisere barn nummer to hvis det er en gutt og den første er ei jente. Muligens er ikke det mest dekkende målet på at stor endring har skjedd, at det er blitt 50-50 i kjønnsfordeling blant odelsovertakere, men, som min kollega Hilde Bjørkhaug påpeker: At det er blitt like selvfølgelig kulturelt sett at lillesøstre gjør krav på overtakelse ovenfor eldste bror som at lillebrødre gjør det ovenfor eldste søster. Og med spesiell tanke på samtlige lillesøstre, ønsker jeg alle lykke til!