Improving products and organizations through systems understanding

Like dokumenter
Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Verdier Regnskap Busjett 2012

Oppgave mangler ,7. Administrasjon ,2 1,6

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

RAMMEREDUKSJONER. prioritering

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV OVERTALLIGHET, BEMANNINGSREDUKSJON OG REDUSERT BRUK AV TIMELØNN I HOLE KOMMUNE

Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten

Kontoklasse 1 Kontoklasse 0. Art DRIFTSREGNSKAP KAPITALREGNSKAP. 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser

Muligheter i Den grønne landsbyen

klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune

Beregning av byers klimafotavtrykk

Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling

ÅRSREGNSKAP 2007 HOLTÅLEN KOMMUNE - KOSTRA Driftsregnskapet Ansvar Funksjon Art Artstekst Regnskap 2007 Rev.budsjett 2007

KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE

KLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE

Klimaregnskap for kommuner i Østfold

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE

Detaljert forslag budsjett 2016

KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE

Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet. Overordnet resultat

<legg inn ønsket tittel>

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

- Komplette klimafotavtrykk

Vedlegg til forskrift av om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet

og Grønne energikommuner Turid Haugen, KS

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE

utgifter inntekter

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Budsjettregulering pensjonsutgifter 2015 Beregnet Avrundet Buds(end) Budsjreg Budsjreg

Brutto driftsresultat ,

Klimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for Oslo kommune. En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2011/ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG. Muligheter i Den grønne landsbyen TALLDELEN

Klimaregnskap for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Regnskap og retningsanalyse av klimagassutslipp fra den fylkeskommunale virksomheten

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

: INDIREKTE HELHETLIG KLIMAREGNSKAP FOR KOMMUNAL TJENESTE- PRODUKSJON. David Brasfield, Oslo kommune Bymiljøetaten

Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Beregning av klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon. Faktagrunnlag for kommuner i Oppland

Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett Godtgjørelse folkevalgte

Regnskap FELLES EDB-UTGIFTER

KLI M AREGN SKAP 2017, LI LLEH AM M ER KOM M U N E

Form. innst. v 2015/V:559 Grp. Ansvar: 10 Folkevalgte Rådmannen og SU Ansvar/Avdel: 100 RÅDMANNEN Sum ansvar/avdel: 100 RÅDMANNEN

Lyngdal kirkelige fellesråd - Budsjett 2018

Hedmark fylkeskommune KLIMAREGNSKAP OG KUNNSKAPSGRUNNLAG ENERGI OG KLIMA - HEDMARK FYLKESKOMMUNE RAPPORT

Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374. Hovedutvalg teknisk og miljø

Driftsregnskap 2014:

Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Grunnskole

Refusjon sykepenger Refusjon moms påløpt i driftsregnsk

Lyngdal kirkelige fellesråd - Årsbudsjett Drift 2019

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Signaturer... 1 DRIFTSREGNSKAP Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A... 4

1 Lesja kommune (2016) - År/Periode Bruker: 512WISA Klokken: 10:40 Program: XKOST-A1 Versjon: 15

Regnskapsrapport helse og omsorg pr Ansvar Art Beskrivelse Budsjett 2013 Forbruk 1505 % Kommentar

Liv og vekst i den grønne landsbyen

Justert budsjett Vedtatt budsjett Justert budsjett Vedtatt budsjett 2016

BUDSJETT - INDRE ØSTFOLD KRISESENTER

Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

budsjett Regnskap Avvik

-En del av Asplan Viak

Del 2 - detaljbudsjett. Forslag. Årsbudsjett. Økonomiplan. Ibestad kommune

Arter som er røde går ut for 2009

Regnskap 2014 og prognose 2015 for SIO

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Oversikt detaljbudsjett resultatenheter/tjenesterammer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak.

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2013 og økonomiplan Talldel. Vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TALLDELEN. DEL 1. Muligheter i Den grønne landsbyen

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER

Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015

Kontoplan investeringsutgifter/inntekter i ERV for Suldal kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Talldel. Vedlegg til Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2017 og økonomiplan

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Refusjon sykepenger Refusjon moms påløpt i driftsregnsk Div ref fra fylkeskommune

Beskrivelse Budsjett 2013 Forbruk 1006 % Kommentar Prognose avvik

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Veileder rapportering av konserntall i KOSTRA

Klimaregnskap for Lier kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

Refusjon sykepenger Refusjon moms påløpt i driftsregnsk

Transkript:

Klimaregnskap for Grønne energikommuner En klimafotavtrykkanalyse av kommunal virksomhet et MiSA produkt

Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY PHONE +47 73551857 +47 73551856 ORG. NO. NO 991 893 512 MVA TYPE Report CLASSFICATION Open TITLE Klimaregnskap for Grønne energikommuner SUB-TITLE En klimafotavtrykkanalyse av kommunal virksomhet AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen (hogne@misa.no) Christian Solli (christian@misa.no) MiSA REPORT NO. 3/2009 CUSTOMER Kommunenes Sentralforbund (KS) PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen CUSTOMER REFERENCE Bjørn Johnsen (prosjektleder GE) Christian Grorud (Vista Analyse AS) PAGES 28 APPENDICES 2 Date 10-11-2009 MARY Denne rapport benytter en Klimakost lettvektsversjon basert på et tresifret KOSTRA regnskap. Dette er benyttet til å utvikle klimaregnskap for nettverket Grønne energikommuner, i alt 25 stk. Klimaregnskapet omhandler kommunens egen virksomhet (drift) for år 2007, og resultat er gitt både som totalt for nettverket, individuelle klimaregnskap, samt normalisering av resultat for videre sammenligninger kommunene imellom. Illustrasjoner, fremside: Close-up of Green Grass Blased by druvo/istockphoto Gentle Hands by Check641/istockphot Stone and Ivy background by JenniferPhotographylmaging/istockphoto NØKKELORD Klimaregnskap Klimafotavtrykk Kommunal tjenesteyting KEYWORD(S) GHG Accounting Carbon Footprint Municipal Services

Side 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Kort om analysen... 3 1.2 Om grønne energikommuner... 3 2. Forklaring av klimafotavtrykk... 4 3. Beregninger i Klimakost... 5 3.1 Generelt om Klimakost... 5 3.2 Bruk av Klimakost i denne rapport... 6 4. Totalt klimafotavtrykk av medvirkende kommuner... 7 5. Sammenligninger av kommunene... 8 5.1 Artsfordelt klimafotavtrykk per innbygger... 8 5.2 Funksjonsfordelt klimafotavtrykk per innbyggere... 10 5.3 Vurdering opp mot viktige parametre... 10 5.4 Viktigste ansvarsområde for de ulike kommuner... 12 6. Oppsummering og videre arbeid... 13 7. Vedlegg 1: Funksjon og artsinndelinger i KOSTRA... 13 8. Vedlegg 2: Individuelle klimaregnskap... 14

Side 3 1. Innledning 1.1 Kort om analysen Denne analysen er en lettvektsversjon av Klimakost; et verktøy for utvikling av klimaregnskap for kommuner og bedrifter. Begrensninger i en slik lettvektsversjon er først og fremst knyttet til detaljnivået i innkjøp (begrenset til 34 innkjøpsarter), felles antagelse om utslippsintensiteter for alle kommuner, samt det at fysiske data ikke er blitt benyttet for å bedre nøyaktigheten i forbruk av energiråvarer. For videre arbeid anbefales en full Klimakostanalyse. Klimaregnskapet i denne rapport gir imidlertid en god oversikt over både problemområder og tilhørende ansvarlige kommunale enheter. Dermed vil en effektivt avdekke hvor tiltak bør fokuseres. Grønne Energikommuner (GE) har bestilt en utredning av et slikt klimaregnskap for 25 kommuner. Hovedresultatet foreligger i form av denne rapporten. 1.2 Om grønne energikommuner Programmet Grønne energikommuner (GE) er opprettet på basis av en samarbeidsavtale mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Regjeringen ved Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet med prosjektperiode fra 2007 til 2010. Dette er en tilleggsavtale til programmet Livskraftige kommuner kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Bakgrunnen for programmet er at kommunene har virkemidler til å bidra vesentlig til reduksjon av norske klimagassutslipp. Det arbeides innenfor følgende programområder: Kommunene som deltar i programmet er organisert i 5 nettverk. Satsingen skal forankres i kommunenes overordnede planlegging, og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem. Det skal utarbeides en energi- og klimaplan, eller det skal sørges for at temaet er innarbeidet på andre måter i kommunenes planarbeid. Det skal fastsettes konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunene. Det skal dokumenteres at kommunene har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har hatt. Erfaringene skal bl.a. formidles gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. Arbeidsformen i programmet er dels knyttet til arbeid i nettverk gjennom nettverkssamlinger og temaaktiviteter, og dels rådgivning og bistand til de enkelte deltakerkommunene innenfor programmets arbeidsområder. Arbeidet i nettverkene omfatter både kommunenes politiske ledelse, adm. ledelse og fagansvarlige innenfor programmets temaområder, og forankres i kommunenes ordinære plan og styringssystemer. Målet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse mer på energieffektivisering, fornybar energi, som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene i sine kommuner.

Side 4 2. Forklaring av klimafotavtrykk Klimakost er en analyse av klimafotavtrykk, et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, kommuner eller bedrifter. Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2 -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Metoder som benyttes for å beregne klimafotavtrykk er Life Cycle Assessment (LCA) og Input-Output Analyse (IOA). KlimaKost benytter elementer fra begge disse metodene, en kombinasjon som i litteraturen ofte refereres til hybrid-lca. Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2 O, CO, HFC, PFC og SF6. Dette er i analysen samlet sammen til CO 2 ekvivalenter. I lokal klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (kommune) eller virksomhetsområde (en bedrift eller konsern) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man enten overser betydelige utslipp knyttet til å produsere innsatsfaktorer som kjøpes inn, eller domineres av store punktutslipp der all produksjon blir eksportert. Opplagt fører ikke flytting av industri fra et sted til et annet (ut av kommunen eller konsernet), til reduserte globale klimagassutslipp, selv om de lokale klimagassutslippene er forandret. Oppstrøms (import) Kommunen Nedstrøms (eksport) Forskjellen på geografiske systemgrenser og et klimafotavtrykk er skjematisk illustrert i Figur 1. Offentlig Husholdning Et geografisk perspektiv betyr ganske enkelt å Geografisk trekke en kuppel over det området eller den perspektiv virksomheten man ønsker å se på, mens et Transport Industri klimafotavtrykk i stedet ser på de utslipp som genereres på grunn av et forbruk, uavhengig av hvor Offentlig Husholdning disse utslipp måtte forekomme. Vi ser også Klimahvordan klimagassutslipp fra industriproduksjon, fotavtrykk der produkter blir eksportert utenfor det området Transport Industri man ser på, ikke blir regnet med i et klimafotavtrykk av det aktuelle området, men heller Figur 1: Geografisk versus forbrukerperspektiv blir ansvarliggjort de som faktisk konsumerer varene. Livsløpsperspektivet som klimafotavtrykksberegningene benytter gjør slike analyser uavhengige av industriaktivitet og muliggjør sammenligninger mellom for eksempel ulike kommuner. Kommunal aktivitet er identifisert som et av de områder der behovet for fotavtrykkanalyser er størst. Studier gjennomført på kommunale virksomheter ( www.klimakost.no ) viser at kun en andel på mellom 5-10 prosent av totale utslipp er identifisert til å være direkte utslipp (forbrenning av fossilt brensel til oppvarming og drivstoff til egne transportmidler), og bare 20-30 prosent er antatt å skje innen kommunegrensene.

Side 5 3. Beregninger i Klimakost 3.1 Generelt om Klimakost Beregninger i Klimakost baserer seg først og fremst på en kryssløpstabell. En slik tabell 1 sporer alle økonomiske transaksjoner mellom et fastsatt sett av sektorer i økonomien. Kobles dette med miljøinformasjon for de ulike sektorer er man i stand til å; a) finne direkte utslippsintensiteter (i CO2 ekv. per NOK) for å produsere en gitt type vare og b) benytte de økonomiske transaksjonene til å spore utslipp tilbake i verdikjeden for å beregne livsløpsutslippsintensiteter for beregning av klimafotavtrykk. Denne beregningsformen gir svært effektivt komplette resultat, imidlertid med noen antagelser: Alle produkter/tjenester innad i hver sektor er antatt å være produsert med identisk teknologi. Innkjøp må prisjusteres til det år modellen er sist tilgjengelig for; her 2005. Alle kommuner har samme pris for de varer og tjenester som kjøpes inn (ekskl. fysiske data). Modellen er lineær; påvikes ikke av economy of scale. En måte å håndtere disse begrensninger på er å inkludere mer spesifikke livsløpsanalysedata på de viktigste aktiviteter/innkjøp i modellen, typisk energiråvarer. En slik modifisert modell kalles en hybrid- LCA. Figur 2 skisserer helt enkelt fremgangsmåten i Klimakost; økonomiske tall fra regnskapet matches opp mot en hybrid-lca modell med tilhørende utslipp-per-nok intensiteter, som videre gir oss et klimafotavtrykk (KF). KOSTRA regnskapet Hybrid LCA Utslipp per NOK KF Figure 2: Skjematisk oversikt over Klimakostmodellen Begrensninger, og mulighet for forbedring av disse, gir Klimakost en klar rolle i lokal klimahandling; den bør benyttes på et tidlig tidspunkt for å avdekke problemområder. Dette vil kunne benyttes i handlingsplanen for å på en effektiv måte vurdere hvor tiltak bør settes inn. Mer detaljerte LCA analyser vil kunne loopes inn i modellen for forbedring av beregningene. Klimakost sin tiltenkte rolle i lokal klimahandling er skissert i Figur 3. 1 http://www.ssb.no/nr_en/input-output.html Figure 3: Klimakost sin rolle i lokal klimahandling

Side 6 3.2 Bruk av Klimakost i denne rapport Analysen gjennomført i denne rapport benytter en lettvektsversjon av Klimakost. Begrensingen i forhold til en full analyse er at man kun vurderer et sett fastlagte arter og funksjoner, kalt tresifret KOSTRA. Tilgjengelige arter og funksjoner er oppgitt i vedlegg 1. En full analyse har ikke disse begrensningene, og har muligheten til å vurdere miljøbelastninger fra alle innkjøp (noen av de største kommunene har et femsifret artsnivå som utgjør over 500 ulike arter), samt se på spesifikke kommunale virksomheter (eksempelvis den enkelte skole) som er underlagt hver funksjon. Begrensninger/usikkerheter i bruk av tresifret artsnivå er først og fremst at man må anta at disse innkjøpskategorier har en eventuell felles underfordeling av varer. Dette er spesielt viktig ved innkjøp av den tresifrete arten Energi, der bedre detalj opplagt er nødvendig. Måten dette er løst på i denne analysen er å benytte et mer detaljert femsifret artsnivå hos noen av de større kommunene Klimakostanalysen er gjennomført for; Trondheim, Bergen og Tromsø. På grunnlag av dette konstrueres utslippsintensiteter for det tresifret artsnivå, med antagelse at alle kommuner har en tilsvarende underfordeling (For energi: elektrisitet, fyringsolje, fjernvarme osv.). Oppdatering av utslipp fra energibruk basert på fysiske tall vil være en naturlig videreføring av dette arbeid for å forbedre nøyaktigheten i disse antagelser. Dette vil være spesielt viktig for kommuner som har en energibruk som skiller seg markant fra snittet, eksempelvis en veldig høy andel bruk av fjernvarme i kommunale bygg. Oppdatering av tall på utslipp fra energibruk må videreføre premissene i analysen gjennom bruk av livsløpsperspektiv. Andre arter med høy usikkerhet er alle arter som definert som kjøp av tjenester som erstatning for kommunal tjenesteproduksjon, med Kjøp fra andre (private) som den viktigste. Igjen er mer detaljerte analyser på femsifret artsnivå benyttet for å avdekke hva disse innkjøp innebærer. Dette vil nok imidlertid variere mye fra kommune til kommune og er nok en feilkilde i analysen. Viktige antagelse i analysen: Innkjøpt elektrisitet, samt elektrisitet i den norske bakgrunnsøkonomi, er antatt produsert med Nordisk teknologi (omtrent 0,16 kg CO 2 ekv./kwh, direkte utslipp). Elektrisitet inkorporert i importerte varer er antatt produsert med en europeisk (UCTE) miks (omtent 0,43 kg CO 2 ekv./kwh, direkte utslipp). Importerte varer er produsert med norsk teknologi, med unntak av inkorporert elektrisitet. Alle kommuner har lik utslippsintensitet for hver av de 34 tilgjengelige arter; det vil si at man eksempelvis antar at alle kommuner kjøper inn en lik miks av Kontormateriell. For mer informasjon om analysemetoder benyttet i dette dokument vises det til: http:///images/documentos/87792_documentation_of_the_tool_v3.pdf

Side 7 4. Totalt klimafotavtrykk av medvirkende kommuner I Tabell 1 er samlede klimagassutslipp knyttet til kommunal virksomhet for de 25 kommuner som inngår i denne analysen. Vi ser at det totalt kommer på over 240 000 tonn CO 2 ekvivalenter. Tallene gjelder for år 2007 og inkluderer alle aktiviteter knyttet til driften av kommunene. lokaler og skyss Pleie, omsorg, institusjon Grunnskole Pleie, omsorg, hjemmehjelp Administrasjon Botilbud i institusjon Veier; nyanlegg, drift & vedl Førskole Diagnose, behandling, rehab. Kommunalt disp. boliger Interne serviceenheter Administrasjonslokaler Førskolelokaler og skyss Avløpsnett/ svann Avløpsrensing Veier; miljø, sikkerhetstilt. Aktiv. eldre og funksjonsh. Distribusjon av vann tiltak utenf. Fam. Andre funksjoner (ktonn CO2 ekv.) Kontormateriell 33 212 863 182 932 1 8 308 80 10 32 9 3 0 21 6 1 38 25 8 919 3,7 Undervisningsmateriell 1 4 4297 2 11 0 0 378 2 0 1 1 0 0 0 0 0 31 0 1 413 5,1 Medisinsk forbruksmat. 0 2635 32 552 1 0 0 27 622 0 2 0 0 0 1 0 0 3 0 0 431 4,3 Medikamenter 0 3307 1 291 2 0 0 1 375 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 451 4,4 Matvarer 19 7580 1194 728 618 3 5 2104 79 9 38 20 5 1 6 4 0 509 7 45 2321 15,3 Annet forbruksmateriell 633 2047 788 1625 944 154 184 1396 193 529 457 185 99 150 172 505 20 462 136 283 3445 14,4 Post, bank, telefon 70 150 342 281 1866 23 18 146 99 16 47 23 11 4 36 25 8 38 36 7 481 3,7 Annonse, reklame, info. 12 40 73 22 641 1 6 27 18 8 6 9 0 1 4 4 3 13 21 0 543 1,5 Opplæring og kurs 23 117 613 132 384 4 7 143 37 5 22 7 3 1 8 4 0 28 13 5 396 2,0 Godtgjørelser for reiser 41 96 450 501 315 16 18 73 202 25 58 10 4 7 19 10 1 186 23 323 1050 3,4 Andre godtgjørelser 5 136 40 95 30 1 5 74 3273 5 5 8 1 5 1 1 0 108 1 1192 281 5,3 Drift av transportmidler 5363 634 1273 1552 616 49 1826 177 203 53 1458 271 17 32 389 246 56 1010 205 101 2645 18,2 Energi 19478 2637 246 934 221 7792 2070 148 263 3119 2940 4010 3598 3054 2070 2438 2717 567 1248 32 7186 66,8 Forsikringer, vakthold 257 80 91 109 363 118 6 46 22 94 67 34 58 33 19 15 0 22 6 1 234 1,7 Leie av lokaler og grunn 247 86 67 193 154 248 35 29 148 1916 61 75 661 257 9 2 0 160 13 21 1301 5,7 Avgifter, gebyrer, lisens. 303 72 253 67 1013 245 8 28 26 432 95 66 57 98 16 42 1 15 21 1 1014 3,9 Inventar og utstyr 119 579 2058 765 1011 19 34 905 147 51 201 126 53 26 62 34 6 130 69 12 2179 8,6 Medisinsk utstyr 0 59 1 13 4 0 0 0 31 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 0,1 Kjøp, leie transportmidl. 207 90 44 1337 57 61 16 0 57 224 273 18 36 31 11 8 2 189 10 6 224 2,9 Kjøp, leie maskiner 10 40 236 44 512 25 13 36 8 2 80 38 8 4 3 3 47 5 5 2 142 1,3 Vedlikehold og byggetj. 1967 162 134 53 67 720 5204 100 20 1719 1073 453 246 854 1413 942 1168 123 995 0 2062 19,5 Service og reparasjoner 188 423 510 381 1643 117 38 115 34 56 112 19 54 34 66 43 255 17 38 0 594 4,7 Materialer til vedlikehold 300 12 10 11 4 104 615 8 5 208 162 144 57 50 277 228 81 16 771 0 435 3,5 Renhold, vaskeri, vaktm. 2343 617 13 90 25 605 13 31 78 147 0 385 273 413 11 16 1 53 15 0 607 5,7 Konsulenttjenester 264 799 402 1814 1050 45 21 378 109 57 31 34 12 57 60 74 6 64 95 35 1682 7,1 Fra staten 0 37 1 18 0 0 0 0 478 0 0 18 0 0 0 0 0 1 0 354 71 1,0 Fra fylkeskommuner 0 5 25 42 3 0 0 0 48 0 0 5 0 0 0 0 0 55 0 918 237 1,3 Fra kommuner 5 102 1642 146 310 0 2 7 213 0 91 8 0 0 101 60 0 22 132 41 2446 5,3 Fra andre ( private ) 28 3577 478 2266 57 432 61 3395 2310 18 1 33 1 6 64 101 15 473 29 504 4866 18,7 Kjøp fra IKS 6 0 0 4 36 4 0 0 71 0 0 1 0 0 131 0 0 0 0 0 1337 1,6 Fra egne særbedrifter 295 72 1 37 2 142 0 4 1 117 0 0 71 38 1 0 5 6 0 0 23 0,8 (ktonn CO2 e.) 32,2 26,4 16,2 14,3 12,9 10,9 10,2 10,1 9,3 8,8 7,3 6,0 5,3 5,2 5,0 4,8 4,4 4,3 3,9 3,9 40 241 Tabell 1: Totalt klimafotavtrykk samlet for alle medvirkende kommuner

Side 8 Klimafotavtrykket er fordelt på innkjøpsart (vedlegg 1, Tabell 3) og de 20 viktigste funksjoner (ansvarsområder). De resterende (drøyt 50) er samlet i en rest-gruppe. Se alle tilgjengelige funksjoner i vedlegg 1, Tabell 4. Det viktigste kommunale ansvarsområdet, samlet sett, er skolelokaler og skyss. Andre viktige funksjoner er Omsorg, Grunnskole (utenom lokaler og skyss) og Administrasjon. Ved å knytte arter opp mot funksjoner er man effektivt i stand til å avdekke hvem er ansvarlig for hva. Ønsker man å introdusere mer klimavennlig mat vil tabellen fortelle at da bør man fokusere på mat brukt på pleie og omsorg. Ønsker man derimot å fokusere på et ansvarsområde, eksempelvis grunnskolen (utenom lokaler og skyss), vil tabellen indikere behovet for å fokusere på innkjøp av undervisningsmateriell. Den klart viktigste innkjøpsart er Energi, bestående av fyringsolje, fjernvarme og elektrisitet (antatt en nordisk el-miks). Her er det spesielt energibruk til skolelokaler som er det desidert største bidrag. Andre viktige innkjøp og aktiviteter er: vedlikehold og byggtjenester, matvarer, drift av transportmidler, diverse forbruksmateriell, samt kjøp fra private aktører. 5. Sammenligninger av kommunene For best mulig å kunne sammenligne klimafotavtrykk på tvers av kommunene er det nødvendig å normalisere resultatet. Mest vanlig er det å normalisere utslippene per innbygger. Resultatet viser da en relativt stor variasjon fra ca 0,5 til 1,15 kg CO 2 ekvivalenter per innbygger fra kommunal virksomhet for de ulike deltagende kommuner. Resultatet kan videre deles opp i ulike arter og funksjoner som vist i Tabell 1. I Figur 4 og 5 er arter og funksjoner samlet i passende kategorier. 5.1 Artsfordelt klimafotavtrykk per innbygger I Figur 4 er klimafotavtrykk per innbygger listet opp i 7 hovedkategorier bestående av aggregerte arter for alle kommuner. Se vedlegg 1, tabell 3 for full oversikt over arter på tresifret-artsnivå. For bedre detalj på hva tresifret-artene består av er femsifret artsnivå tilgjengelig hos noen av de større kommunene benyttet som mal for de andre kommunene. Alle hovedkategorier inneholder livsløpsintensiteter, det vil si at eksempelvis utslipp fra innkjøpt fyringsolje også er inkludert utslipp fra oljeutvinning, raffinering og transport frem til forbruker, i tillegg til utslipp fra selve forbrenningen. Dette i tråd med definisjonen på klimafotavtrykk. De syv hovedkategoriene innholder i hovedsak: Energi: bruk av elektrisitet, fyringsolje og fjernvarme Transport: drivstoff, transporttjenester, innkjøpte transportmidler, ansattreiser Infrastruktur: omfatter drift og vedlikehold av større anlegg som vei og bygninger

Side 9 Materiell: bruk av forbruksmateriell med relativt kort levetid, som mat, papir, klær Inventar: kontorutstyr, datamaskiner, møbler, leker til skole og barnehager etc. Tjenester: inkluderer kjøp fra andre kommuner, stat og private Annet: innkjøp av ting som faller utenfor de kategorier ovenfor Lier Horten / Borre Elverum Ås Lunner Andebu Jevnaker Holmestrand Gran Narvik Re Ringerike Trondheim Hof Lenvik Trysil Sørreisa Tingvoll Rennebu Målselv Sunndal Stor-elvdal Åmot Bardu Engerdal Energi Transport Infrastruktur Materiell Inventar/utstyr Kjøp fra andre Annet 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 Figur 4: Artsfordelt klimafotavtrykk [tonn CO 2 -ekv. per innbygger] I dette utvalg på 25 kommuner er det Engerdal som kommer ut med det klart høyeste klimafotavtrykk per innbygger. I Engerdal forårsaker kommunal tjenesteproduksjon ca 1,15 tonn CO 2 ekvivalenter for hver innbygger. Ellers ser vi at klimafotavtrykket fordeler seg jevnt fra drøyt 0,9 til ned under 0,5 tonn CO 2 ekvivalenter per innbygger for den kommunen med det laveste klimafotavtrykk; Lier kommune.

Side 10 5.2 Funksjonsfordelt klimafotavtrykk per innbyggere I Figur 5 er det samme normaliserte klimafotavtrykk for de ulike kommunene illustrert per funksjon (ansvarsområder). Også disse er aggregert til et sett med håndterbare områder som, Administrasjon,, etc. For oversikt over alle tilgjengelige funksjoner tilgjengelig i KOSTRA, se Tabell 4 i vedlegg 1 Adm pleie diag/beh. VA & avfall Næringsliv Lier Horten / Borre Elverum Ås Lunner Andebu Jevnaker Holmestrand Gran Narvik Ringerike Re Trondheim Hof Trysil Lenvik Sørreisa Tingvoll Rennebu Målselv Sunndal Stor-elvdal Åmot Bardu Engerdal 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 Figur 5: Funksjonsfordelt klimafotavtrykk [tonn CO 2 - ekv. per innbygger] 5.3 Vurdering opp mot viktige parametre Spesielt to parametre er funnet å ha stor påvirkning på klimafotavtrykk fra kommunal tjenesteproduksjon. Det første er hvor rik kommunen er; jo mer tilgjengelige midler en kommune har, jo større sannsynlighet er det for at denne pengebruken vil føre til klimagassutslipp i en eller annen form. Den andre parameteren er størrelse; det er lettere å tilby tjenester på en mer effektiv måte når mennesker er gruppert i større

Side 11 kommuner. Det er viktig å se på klimafotavtrykk opp mot disse parametre. Dette er illustrert i Figur 6 og 7, hvor vi eksempelvis ser hvorfor Engerdal kommune kommer ut med et høyt klimafotavtrykk; det er den minste kommunen i utvalget, samt en av de kommunene med mest tilgjengelig midler 2. Merk: Trondheim kommune sitt høye innbyggertall har gjort at den er utelatt fra Figur 7 for bedre skalering. 1.2 'Engerdal' 1.1 Klimafotavtrykk [tonn CO 2 ekvl. per innbygger] 1 0.9 0.8 0.7 0.6 'Andebu' 0.5 'Horten' 'Ringerike' 'Hof' 'Re' 'Lunner' 'Ås' 'Elverum' 'Lier' 'Trysil' 'Trondheim' 'Gran' 'Holmestrand' 'Jevnaker' 'Narvik' 'Stor-Elvdal' 'Rennebu' 'Sørreisa' 'Lenvik' 'Åmot' 'Målselv' 'Tingvoll' 'Bardu' 'Sunndal' 0.4 80 85 90 95 100 105 110 115 120 Tilgjengelige midler Figur 6: Klimafotavtrykk versus tilgjengelige midler 1.2 'Engerdal' 1.1 Klimafotavtrykk [tonn CO 2 ekvl. per innbygger] 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 'Bardu' 'Åmot' 'Stor-Elvdal' 'Målselv' 'Sunndal' 'Rennebu' 'Tingvoll' 'Sørreisa' 'Trysil' 'Lenvik' 'Hof' 'Re' 'Holmestrand' 'Andebu' 'Jevnaker' 'Lunner' 'Gran' 'Ås' 'Narvik' 'Elverum' 'Lier' 'Horten' 'Ringerike' 0.4 0 5 10 15 20 25 30 Innbyggertall [1000] Figur 7: Klimafotavtrykk versus innbyggertall 2 http://www.ssb.no/emner/12/90/rapp_200608/rapp_200608.pdf

Side 12 5.4 Viktigste ansvarsområde for de ulike kommuner Ulike kommuner har ulike utfordringer. Variasjon i klimafotavtrykk kan skyldes naturlige forutsetninger (lang avstand til skoler i kommuner med lav folketetthet), økonomi (som vist i Figur 6), og varierende tjenesteproduksjon. Uavhengig av årsaken vil analysen peke på områder der fokus bør rettes. I Tabell 2 er kommuner rangert etter hvor høyt de scorer på klimafotavtrykk på de ulike ansvarsområder (høy rangering betyr høyt bidrag per innbygger). Eksempelvis kan vi se at for eksempel Bardu kommune kommer ut med det høyeste klimafotavtrykk per innbygger knyttet til funksjonen. Rangering pleie og omsorg diag. & behandl. Vann og Næringsliv Brannberedskap 1 Engerdal Engerdal Bardu Trondheim Engerdal Bardu Tingvoll Sørreisa Målselv Åmot Bardu Åmot Bardu 2 Borre Bardu Re Lenvik Stor-elvdal Lenvik Engerdal Bardu Bardu Sunndal Sunndal Stor-elvdal Narvik 3 Åmot Lenvik Jevnaker Sunndal Åmot Målselv Sunndal Trysil Stor-elvdal Re Målselv Narvik Engerdal 4 Rennebu Tingvoll Trondheim Holmestrand Målselv Stor-elvdal Rennebu Rennebu Trysil Engerdal Sørreisa Engerdal Åmot 5 Stor-elvdal Stor-elvdal Borre Elverum Trysil Engerdal Åmot Lenvik Holmestrand Stor-elvdal Narvik Trysil Målselv 6 Bardu Re Holmestrand Trysil Tingvoll Trysil Målselv Målselv Engerdal Lenvik Rennebu Rennebu Sørreisa 7 Sunndal Sunndal Andebu Andebu Ringerike Holmestrand Ås Sunndal Åmot Hof Lier Sørreisa Trysil 8 Sørreisa Rennebu Ås Lunner Sunndal Narvik Stor-elvdal Tingvoll Hof Sørreisa Holmestrand Bardu Elverum 9 Trysil Målselv Sunndal Hof Gran Trondheim Trondheim Engerdal Sørreisa Narvik Elverum Tingvoll Gran 10 Tingvoll Hof Sørreisa Tingvoll Rennebu Lunner Ringerike Narvik Gran Elverum Hof Borre Andebu 11 Hof Sørreisa Lenvik Gran Sørreisa Rennebu Elverum Ringerike Lunner Tingvoll Ringerike Sunndal Stor-elvdal 12 Holmestrand Åmot Lunner Narvik Lenvik Ringerike Sørreisa Lier Rennebu Trysil Trondheim Andebu Re 13 Målselv Andebu Ringerike Ringerike Trondheim Sunndal Bardu Åmot Jevnaker Gran Jevnaker Hof Holmestrand 14 Ås Lunner Tingvoll Bardu Narvik Sørreisa Trysil Trondheim Andebu Holmestrand Ås Ringerike Rennebu 15 Lenvik Narvik Hof Målselv Bardu Hof Hof Holmestrand Sunndal Ås Re Jevnaker Ringerike 16 Lunner Lier Rennebu Åmot Hof Elverum Lenvik Hof Re Borre Borre Holmestrand Ås 17 Re Trondheim Elverum Lier Jevnaker Jevnaker Jevnaker Jevnaker Borre Målselv Lunner Ås Borre 18 Trondheim Ås Åmot Re Re Tingvoll Andebu Elverum Tingvoll Trondheim Gran Målselv Sunndal 19 Andebu Gran Narvik Rennebu Andebu Ås Re Stor-elvdal Ringerike Rennebu Tingvoll Lunner Lenvik 20 Jevnaker Jevnaker Lier Engerdal Elverum Åmot Lunner Gran Lenvik Bardu Åmot Trondheim Lier 21 Ringerike Trysil Trysil Borre Lier Gran Gran Ås Ås Ringerike Lenvik Gran Hof 22 Gran Ringerike Gran Stor-elvdal Holmestrand Lier Lier Re Trondheim Lier Stor-elvdal Lenvik Trondheim 23 Elverum Holmestrand Stor-elvdal Ås Borre Re Holmestrand Lunner Lier Andebu Trysil Lier Lunner 24 Narvik Elverum Målselv Sørreisa Lunner Andebu Narvik Andebu Elverum Lunner Engerdal Re Tingvoll 25 Lier Borre Engerdal Jevnaker Ås Borre Borre Borre Narvik Jevnaker Andebu Elverum Jevnaker Tabell 2: Rangering av viktigheten av ansvarsområder

Side 13 6. Oppsummering og videre arbeid Dette arbeid har hatt som mål å sette opp klimaregnskap for 25 ulike kommuner. Resultatet er presentert i form av figurer og tabeller for videre diskusjoner. De individuelle klimaregnskapene i vedlegg 2 vil effektivt vise hvor de ulike kommunene bør fokusere sine tiltak for å redusere klimagassutslipp som følge av egen virksomhet. Når kommunen avdekker problemområder der tiltak ønskes å settes inn, bør imidlertid mer detaljerte analyser gjennomføres. Dette fordi en kryssløpsanalyse benytter aggregerte sektorer; det vil si at en slik første analyse vil vise om innkjøp av matvarer er et viktig bidrag til totale klimagassutslipp, ikke om epler er bedre enn pærer. En Klimakostanalyse er enkelt oppdaterbar, og det anbefales å gjennomføre denne på en årlig basis for å vurdere utviklingen av klimagassutslipp. 7. Vedlegg 1: Funksjon og artsinndelinger i KOSTRA 'Kontormateriell' 'Undervisningsmateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Medikamenter' 'Matvarer' 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 'Post, banktjenester, telefon' 'Annonse, reklame og informasjon' 'Opplæring og kurs' 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. ' 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 'Transportutgifter og drift av egne transport midler' 'Energi' 'Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring' 'Leie av lokaler og grunn' 'Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.' 'Inventar og utstyr' Tabell 3: Tilgjengelige arter 'Medisinsk utstyr' 'Kjøp, leie og leasing av transportmidler' 'Kjøp, leie og leasing av maskiner' 'Vedlikehold og byggetjenester' 'Serviceavtaler og reparasjoner' 'Materialer til vedlikehold' 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 'Konsulenttjenester' 'Grunnerverv' 'Kjøp av eksisterende' 'Internkjøp' 'Fra staten' 'Fra fylkeskommuner' 'Fra kommuner' 'Fra andre ( private )' 'Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager' 'Fra egne særbedrifter' '100 Politisk styring og kontrollorganer' '300 Fysisk tilrettelegging og planlegging' '120 Administrasjon' '315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak' '130 Administrasjonslokaler' '320 Kommunal næringsvirksomhet' '170 Årets premieavvik' '325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet' '180 Diverse fellesutgifter' '330 sbedrifter/transporttiltak' '190 Interne serviceenheter' '333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikeh.' '201 Førskole' '334 Kommunale veier, miljø & trafikksikkerhetstil.' '202 Grunnskole' '335 Rekreasjon i tettsted' '211 Styrket tilbud til førskolebarn' '338 Forebygging av branner og andre ulykker' '213 Voksenopplæring' '339 Beredskap mot branner og andre ulykker' '214 Spesialskoler' '340 Produksjon av vann' '215 fritidstilbud' '345 Distribusjon av vann' '221 Førskolelokaler og skyss' '350 Avløpsrensing' '222 lokaler og skyss' '353 Avløpsnett/innsamling av svann' '231 Aktivitetstilbud barn og unge' '354 Tømming av slamavskillere' '232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste' '355 Innsamling av forbruksavfall'

Side 14 '233 Forebyggende arbeid, helse og ' '357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall' '234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede' '360 Naturforvaltning og friluftsliv' '241 Diagnose, behandling, rehabilitering' '365 minnevern' '242 Råd, veiledning og t foreb arbeid' '370 Bibliotek' '243 Tilbud til personer med rusproblemer' '373 Kino' '244 tjeneste' '375 Muséer' '251 tiltak i familien' '377 Kunstformidling' '252 tiltak utenfor familien' '380 ' '253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon' '383 Musikk- og kulturskoler' '254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet' '385 Andre kulturaktiviteter' '261 Botilbud i institusjon' '390 Den norske kirke' '262 Botilbud utenfor institusjon' '392 Andre religiøse formål' '265 Kommunalt disponerte boliger' '393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier' '271 Sysselsetting' '800 Skatt på inntekt og formue' '272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede' '840 Statlig rammetilskudd' '273 Kommunale sysselsettingstiltak' '850 Generelt statstilskudd' '275 Introduksjonsordningen' '860 Motpost avskrivninger' '281 Økonomisk hjelp' '870 Renter/utbytte og lån' '282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv' '880 Interne finanstans.' '283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen' '899 Arets regnskapsmessige mer/mindreforbruk' '285 Tjenester utenfor kommunalt arbeidsområde' Tabell 4: Tilgjengelige funksjoner 8. Vedlegg 2: Individuelle klimaregnskap Bardu Næring s-liv Kontormateriell 28,8 17,7 0,6 0,5 5,6 3,9 0,0 0,1 0,4 2,7 1,5 1,2 0,7 63,7 Undervisningsmateriell 0,2 107,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 1,3 0,0 0,0 109,7 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 2,3 0,0 0,0 39,6 35,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 78,0 Medikamenter 0,0 0,3 0,0 0,0 45,6 15,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 61,1 Matvarer 8,2 48,8 0,7 0,9 72,4 0,3 0,2 0,0 0,0 2,9 0,1 1,3 0,3 136,0 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 11,8 27,0 85,7 9,7 17,3 1,6 6,1 0,3 1,3 4,3 9,7 0,5 1,8 177,3 Post, banktjenester, telefon 24,9 14,2 0,3 0,6 4,4 5,3 0,7 0,1 0,8 1,1 1,0 0,3 10,2 64,0 Annonse, reklame og informasjon 13,8 4,6 0,0 1,7 2,2 0,2 0,0 0,1 0,0 1,6 0,6 1,2 0,5 26,5 Opplæring og kurs 13,7 6,5 1,1 0,2 2,9 1,3 0,3 0,0 0,0 3,2 0,4 1,6 0,4 31,5 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 15,0 12,9 6,8 5,5 4,1 2,0 0,0 0,4 0,5 3,8 0,7 6,5 1,0 59,2 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 1,1 0,9 0,0 0,2 0,9 0,5 0,0 0,0 0,3 0,1 0,0 0,2 0,3 4,6 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 9,9 130,1 1,5 0,0 14,7 3,7 1,8 2,1 29,4 2,1 1,9 0,9 6,2 204,2 Energi 173,9 490,5 0,0 12,3 175,7 0,0 47,2 82,9 96,1 9,6 291,1 0,0 38,5 1417,8 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 3,6 6,4 0,0 0,1 2,0 0,0 1,9 0,0 0,4 0,2 3,4 0,0 0,8 18,8 Leie av lokaler og grunn 2,6 8,0 0,0 1,6 1,1 10,6 1,7 0,0 0,1 0,2 0,4 1,4 0,0 27,8 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 41,3 10,2 0,7 4,2 5,4 3,2 9,7 0,1 20,4 2,3 2,7 0,5 1,2 101,8 Inventar og utstyr 28,5 41,0 0,8 4,6 13,1 8,3 0,2 0,0 7,9 7,4 3,7 1,5 1,6 118,7 Medisinsk utstyr 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 6,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,8 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 0,3 0,0 3,4 0,0 36,3 3,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25,2 68,8 Kjøp, leie og leasing av maskiner 5,4 3,5 0,0 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,1 0,0 0,0 9,7 Vedlikehold og byggetjenester 13,4 34,9 0,0 5,3 4,0 1,2 18,6 199,8 166,1 2,2 21,3 13,1 0,1 480,2 Serviceavtaler og reparasjoner 11,7 4,5 0,1 0,4 2,9 2,0 0,3 0,0 0,3 0,1 3,9 0,0 0,4 26,5 Materialer til vedlikehold 6,3 21,1 0,0 5,2 8,9 0,0 21,7 13,5 47,2 3,3 15,1 10,7 5,3 158,5 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 1,4 1,9 0,0 0,2 8,7 0,6 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 13,1 Konsulenttjenester 14,0 7,0 5,2 1,7 2,1 4,4 0,0 2,1 4,8 1,8 0,2 14,3 0,9 58,4 Fra staten 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 Fra fylkeskommuner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra kommuner 21,2 50,2 0,0 3,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,3 0,9 76,4 Fra andre ( private ) 0,4 1,7 0,0 0,0 32,1 47,7 0,1 0,0 0,0 0,4 0,0 0,9 0,0 83,4 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 451,7 1054 106,9 58,1 502,5 157,3 110,4 301,6 378,8 51,0 359,3 56,4 96,4 3683,9

Side 15 Elverum Nærings -liv Kontormateriell 55,5 45,4 2,5 9,2 10,8 0,8 0,5 0,0 0,4 4,3 0,9 0,6 0,0 131,0 Undervisningsmateriell 0,0 194,3 0,0 15,5 1,3 0,0 3,1 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 215,9 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 4,8 0,0 0,1 157,0 17,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 179,6 Medikamenter 0,0 2,1 0,0 32,2 271,1 31,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 336,9 Matvarer 24,1 176,6 0,8 49,3 348,7 0,0 0,1 0,0 0,1 50,7 2,0 0,1 0,0 652,5 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 56,5 74,8 16,9 21,1 48,9 1,6 10,8 0,3 63,2 66,4 17,2 0,2 1,3 379,1 Post, banktjenester, telefon 81,0 48,9 1,6 12,9 21,2 2,2 4,5 0,3 9,1 11,1 1,4 0,7 1,0 195,9 Annonse, reklame og informasjon 29,1 10,5 0,4 4,1 5,3 1,2 0,6 0,0 1,4 22,2 0,0 0,2 0,4 75,5 Opplæring og kurs 34,8 33,8 0,6 2,7 0,7 0,8 3,4 0,2 1,0 1,7 0,1 0,1 0,0 79,9 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 26,5 36,7 19,0 16,7 21,0 7,4 1,4 0,4 0,3 8,3 0,4 4,1 0,0 142,4 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 1,0 17,2 52,8 6,7 0,6 123,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 202,0 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 72,4 331,6 3,9 54,4 92,7 2,4 1,9 0,0 8,6 1,6 0,1 0,4 0,0 569,9 Energi 315,2 1015 0,0 34,4 418,7 0,0 330,0 233,8 396,4 54,5 281,2 0,0 155 3235,2 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 17,1 18,0 0,2 0,8 5,0 0,0 7,9 0,0 2,2 0,2 2,5 0,0 1,2 55,1 Leie av lokaler og grunn 23,8 33,9 0,0 3,3 0,0 1,7 46,8 0,0 3,1 21,6 0,1 1,5 0,0 136,0 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 30,2 31,7 1,5 2,7 16,0 0,0 25,8 0,0 0,0 5,0 2,6 0,6 0,4 116,5 Inventar og utstyr 195,7 321,0 2,8 19,6 17,0 6,2 3,9 5,2 3,9 53,9 1,4 1,7 1,2 633,6 Medisinsk utstyr 0,0 0,2 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,9 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 10,5 0,3 2,5 39,0 93,0 0,0 2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 147,8 Kjøp, leie og leasing av maskiner 3,1 1,4 0,0 0,0 0,8 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,4 Vedlikehold og byggetjenester -61,7 114,1 1,6 24,1 46,8 3,3 90,3 242,0 99,5 83,3 9,2 0,5 5,2 658,3 Serviceavtaler og reparasjoner 56,7 19,8 0,0 4,6 10,0 0,5 1,7 0,0 3,9 5,6-0,3 0,0 8,0 110,4 Materialer til vedlikehold 9,6 19,0 0,0 1,7 3,0 0,0 24,8 56,2 43,0 5,9 4,7 0,0 0,8 168,7 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 0,0 92,4 0,0 1,5 126,5 0,1 31,7 0,0 0,0 6,0 7,7 0,0 0,0 265,9 Konsulenttjenester 49,3 2,3 23,0 13,2 61,5 5,9 0,1 0,0 7,8 6,3-2,7 4,7 0,0 171,5 Fra staten 0,0 0,2 5,1 0,8 0,0 60,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 66,7 Fra fylkeskommuner 0,0 0,0 62,9 22,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 85,0 Fra kommuner 54,5 71,0 0,1 0,0 0,0 0,1 2,1 0,0 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 177,1 Fra andre ( private ) 0,7 204,2 14,5 6,1 162,6 133,2 0,0 13,9 14,7 0,0 0,0 5,2 2,6 558,0 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 6,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 115 122,7 1093 2921 212,6 398,8 1944 401,1 594,2 552,4 708,0 410,3 328,8 20,7 293 9878 Engerdal Kontormateriell 11,3 10,5 0,0 0,0 1,9 1,4 1,2 0,2 0,1 1,5 0,0 0,1 0,0 28,2 Undervisningsmateriell 0,0 33,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 1,4 0,0 0,0 0,0 35,1 Medisinsk forbruksmateriell 0,1 0,3 0,0 0,0 9,5 13,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 23,5 Medikamenter 0,0 0,2 0,0 0,0 32,5 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 45,0 Matvarer 7,3 35,8 0,0 0,0 45,9 0,0 0,1 0,0 0,0 1,6 0,0 7,1 0,0 97,8 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 4,6 6,0 0,0 0,7 10,7 0,2 7,6 0,0 0,7 0,7 0,0 0,0 0,0 31,4 Post, banktjenester, telefon 30,0 4,8 0,0 0,1 1,5 2,3 1,7 0,2 1,5 0,6 0,0 0,2 0,1 43,1 Annonse, reklame og informasjon 6,0 3,9 0,0 0,0 0,8 0,5 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,4 0,0 14,5 Opplæring og kurs 2,3 9,1 0,1 0,2 1,4 0,1 0,8 0,0 0,2 0,4 0,0 0,1 0,0 14,6 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 8,8 12,2 2,3 3,8 3,3 0,6 4,0 0,0 0,0 1,8 0,0 1,0 0,0 37,8 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 0,0 0,6 0,8 0,0 1,7-0,2 0,3 0,0 0,0-0,2 0,0 0,0 0,0 3,0 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 25,4 96,5 0,0 5,5 1,6 0,4 0,5 2,4 2,4 0,1 0,0 0,0 0,0 134,7 Energi 58,4 242,8 0,0 0,0 172,6 2,5 85,8 31,1 67,7 6,7 0,0 4,9 11,2 683,7 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 2,3 4,4 0,0 0,2 2,3 0,5 1,5 0,0 0,6 0,6 0,0 0,2 0,1 12,8 Leie av lokaler og grunn 0,1 2,2 0,0 0,8 0,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 5,4 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 13,2 4,4 0,0 0,0 4,3 0,0 8,8 0,1 5,7 1,0 0,0 2,1 0,0 39,6 Inventar og utstyr 6,9 23,4 0,0 0,0 7,4 1,7 6,8 0,4 0,4 6,4 0,1 0,0 0,0 53,7 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 27,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 27,0 Kjøp, leie og leasing av maskiner 7,4 5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 15,0 Vedlikehold og byggetjenester 13,1 7,8 0,0 0,0 2,2 0,0 19,9 32,6 22,5 13,5 0,0 8,0 0,0 119,7 Serviceavtaler og reparasjoner 48,4 2,8 0,0 0,0 3,3 1,8 0,0 0,0 1,7 0,5 0,0 0,0 0,0 58,5 Materialer til vedlikehold 0,0 2,8 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,3 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 6,0 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Konsulenttjenester 12,8 0,9 0,0 2,7 7,6 2,4 3,6 0,0 3,0 3,8 0,0 8,7 0,0 45,4 Fra staten 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra fylkeskommuner 0,0 0,0 0,1 0,0 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 1,4 Fra kommuner 3,6 16,0 0,0 2,2 0,0 2,9 0,0 0,0 0,6 4,2 0,0 0,0 0,0 29,5 Fra andre ( private ) 0,0 10,5 0,0 0,0 0,0 4,8 0,3 0,0 15,8 0,8 0,0 0,9 0,0 33,1 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 6,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 17,8 24,9 296,1 536,6 3,3 16,3 312,6 50,2 144,5 67,4 123,0 52,0 0,1 33,7 29,7 1665,5 Nærings -liv

Side 16 Gran Nærings -liv Kontormateriell 40,8 31,8 1,3 1,2 13,3 0,9 0,2 1,2 1,1 1,7 0,1 1,5 4,1 99,2 Undervisningsmateriell 0,0 152,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 154,2 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 2,0 0,0 0,0 168,8 7,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,8 181,3 Medikamenter 0,0 16,8 0,0 0,0 142,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 158,8 Matvarer 26,9 74,2 0,2 13,4 463,8 0,1 0,0 0,2 0,6 2,4 0,0 1,0 0,3 583,2 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 22,7 94,0 8,3 18,8 89,3 0,2 0,4 9,0 30,8 19,6 1,5 0,3 5,9 300,9 Post, banktjenester, telefon 44,1 46,2 1,7 2,9 35,6 2,6 0,5 3,1 11,8 11,3 1,1 2,7 8,2 171,7 Annonse, reklame og informasjon 21,8 4,5 1,3 0,1 1,3 0,5 0,6 0,5 2,0 6,5 0,7 4,1 0,3 44,1 Opplæring og kurs 21,6 36,9 0,3 1,3 7,1 1,2 0,2 0,2 1,0 0,6 0,2 0,6 1,5 72,6 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 23,3 38,6 11,3 10,3 44,9 6,0 5,1 4,9 4,4 8,3 0,4 3,5 6,3 167,4 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 0,5 9,7 41,4 14,7 18,7 0,0 0,5 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 12,8 99,1 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 10,8 358,3 0,5 58,3 77,2 1,6 1,7 56,6 342,0 30,8 3,9 0,5 63,3 1005,5 Energi 222,9 867,7 0,0 3,4 510,4 0,0 25,0 134,1 310,1 70,4 72,0 0,0 26,8 2242,8 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 8,0 13,6 0,6 1,1 14,9 0,1 5,0 3,2 0,8 1,1 0,7 0,1 2,0 51,1 Leie av lokaler og grunn 0,1 15,0 0,0 0,0 3,9 6,9 2,5 0,1 0,4 3,6 0,1 0,0 0,2 32,9 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 46,6 23,9 0,0 0,6 15,6 0,1 19,2 2,5 8,1 7,4 0,7 0,6 9,8 135,0 Inventar og utstyr 41,1 124,9 1,0 4,1 53,4 7,7 1,8 0,2 3,4 22,7 2,3 0,7 18,1 281,5 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 4,5 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 0,0 0,0 0,0 4,3 36,5 0,0 0,0 1,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,9 42,8 Kjøp, leie og leasing av maskiner 11,6 3,6 0,7 0,0 3,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,1 19,6 Vedlikehold og byggetjenester 10,2 58,0 0,0 2,8 22,1 0,0 33,8 110,0 83,5 5,4 2,0 0,0 1,4 329,2 Serviceavtaler og reparasjoner 14,1 24,7 0,1 2,0 18,7 0,1 3,1 0,2 6,6 2,5 1,1 2,8 1,0 77,0 Materialer til vedlikehold 4,1 21,2 0,0 1,7 9,9 0,0 16,0 14,5 109,5 1,1 0,7 0,0 1,6 180,3 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 1,1 0,0 0,0 0,0 45,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,1 47,4 Konsulenttjenester 34,6 12,4 6,2 1,4 7,3 0,0 0,1 0,2 1,6 36,0 0,0 1,4 2,4 103,4 Fra staten 0,0 0,0 9,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 Fra fylkeskommuner 0,0 6,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,9 Fra kommuner 49,8 68,5 0,0 53,0 3,5 26,6 0,0 0,0 19,6 0,0 0,0 8,8 0,0 229,8 Fra andre ( private ) 8,3 144,5 4,5 8,8 219,9 158,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,9 0,0 551,7 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 10,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,9 675,8 2250 88,5 204,1 2026 225,0 116,0 342,1 937,7 234,6 87,4 35,4 170 7394,0 Jevnaker Nærings -liv Kontormateriell 37,2 21,1 1,0 5,7 8,3 3,3 0,7 0,0 0,5 2,5 0,0 0,1 0,5 80,7 Undervisningsmateriell 0,0 73,8 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 2,4 0,0 0,0 0,0 76,5 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 5,1 0,0 0,0 108,6 12,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 126,2 Medikamenter 0,0 7,4 0,0 0,0 64,5 1,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 73,7 Matvarer 21,4 36,7 0,1 1,7 59,8 0,9 1,8 0,1 0,2 0,5 0,0 0,1 0,8 124,0 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 4,8 39,7 4,8 4,8 72,9 0,6 13,4 0,1 19,6 1,8 0,3 0,0 7,0 169,8 Post, banktjenester, telefon 33,9 12,6 0,3 0,4 9,1 1,8 1,0 0,0 3,0 2,3 0,2 0,0 1,2 65,8 Annonse, reklame og informasjon 8,8 7,0 0,9 1,0 4,0 0,9 1,8 0,8 0,6 5,0 0,3 0,6 0,2 31,8 Opplæring og kurs 6,8 11,4 0,0 0,7 6,4 1,2 0,2 0,0 0,5 0,4 0,0 0,2 0,6 28,3 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 6,6 12,7 7,2 6,1 11,1 10,6 0,3 0,3 4,3 0,8 0,0 0,3 2,3 62,7 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 0,1 0,4 38,9 1,8 1,2 1,3 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 43,7 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 3,5 130,1 3,6 11,3 24,8 7,5 1,3 1,8 20,0 0,6 9,6 0,0 5,5 219,5 Energi 97,3 433,0 0,0 0,7 286,6 6,3 70,2 70,0 236,3 4,9 39,3 6,5 0,7 1251,7 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 6,0 11,4 0,2 0,4 8,2 0,5 3,1 0,2 3,9 0,2 0,6 0,3 0,6 35,6 Leie av lokaler og grunn 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,2 1,6 0,0 0,0 3,4 0,0 0,8 0,2 6,9 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 33,9 15,9 0,4 0,5 11,5 1,4 12,2 0,0 3,6 2,6 1,7 0,3 0,0 84,1 Inventar og utstyr 3,2 52,6 1,4 0,3 24,5 1,2 4,6 0,0 5,9 13,7 0,0 0,6 1,4 109,4 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 2,1 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,8 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 0,4 0,0 1,5 0,0 19,2 0,6 0,0 0,0 2,1 0,0 0,0 0,0 1,5 25,4 Kjøp, leie og leasing av maskiner 5,9 13,0 0,2 0,2 2,2 0,7 0,2 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 22,8 Vedlikehold og byggetjenester 1,4 9,1 0,1 0,1 8,1 0,0 5,9 82,8 16,8 2,5 1,2 0,9 0,6 129,4 Serviceavtaler og reparasjoner 11,0 9,1 0,2 0,2 6,5 0,9 0,9 0,0 1,0 1,0 0,1 0,0 0,8 31,8 Materialer til vedlikehold 3,0 10,1 0,0 0,1 4,1 0,2 6,8 29,5 13,3 0,0 7,5 0,0 0,2 74,6 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 7,0 0,8 2,8 5,3 1,2 14,6 0,2 2,0 3,9 0,3 0,1 1,7 0,3 40,2 Konsulenttjenester 12,2 0,5 20,4 0,1 0,6 1,5 2,3 2,1 1,0 0,3 0,0 0,0 0,0 40,9 Fra staten 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra fylkeskommuner 0,3 0,0 33,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,2 0,0 0,0 0,0 37,3 Fra kommuner 26,9 84,4 1,6 0,2 23,9 3,7 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 16,2 3,7 162,1 Fra andre ( private ) 2,5 30,0 8,4 2,4 19,3 55,1 0,1 1,3 43,7 4,7 0,0 2,1 0,2 169,7 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 8,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,2 341,9 1028 127,8 43,9 788,6 129,8 128,6 190,7 381,8 53,3 61,5 30,7 28,2 3335,5

Side 17 Lenvik Næring s-liv Kontormateriell 35,9 31,9 1,7 2,5 12,8 11,1 4,4 3,0 2,3 3,7 0,0 1,5 0,5 111,4 Undervisningsmateriell 0,9 279,5 0,0 2,5 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 2,7 0,0 0,0 0,0 285,9 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 4,8 0,0 22,9 105,3 74,0 10,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 217,3 Medikamenter 0,0 15,1 0,0 1,2 116,8 36,6 10,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 180,4 Matvarer 47,0 144,7 0,3 15,1 304,4 15,5 0,0 0,0 0,6 13,9 0,1 0,3 0,0 541,8 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 40,9 16,3 0,8 15,8 26,9 5,2 7,9 6,7 11,1 34,3 0,0 1,1 10,4 177,4 Post, banktjenester, telefon 74,3 23,9 1,2 4,1 16,8 14,9 2,2 3,3 4,7 2,3 0,0 0,5 2,2 150,6 Annonse, reklame og informasjon 19,2 9,0 0,1 4,3 5,9 3,7 1,9 0,3 1,9 12,4 0,0 2,5 1,1 62,5 Opplæring og kurs 18,6 38,6 3,0 2,0 3,2 3,0 1,2 0,6 1,8 1,8 0,0 0,3 1,1 75,1 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 22,5 34,6 16,1 4,5 26,8 9,6 5,5 0,9 2,1 6,5 0,0 4,1 1,3 134,4 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 1,8 7,6 60,9 0,2 13,7 0,2 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 84,8 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 19,9 384,7 6,6 92,7 42,2 7,8 2,1 47,8 12,8 27,6 0,0 3,2 20,9 668,4 Energi 157,4 1067 0,0 83,2 369,3 21,0 66,8 190,5 116,0 73,3 26,4 0,0 15,0 2185,8 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 11,6 14,5 0,1 1,3 2,7 2,4 3,1 0,5 1,3 1,7 1,0 0,1 0,2 40,5 Leie av lokaler og grunn 2,3 30,0 2,7 22,2 4,9 0,1 24,2 6,4 0,0 2,0 0,0 3,6 5,6 103,9 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 57,7 23,1 1,0 6,0 9,3 3,5 17,9 2,4 10,4 4,8 0,9 0,5 16,2 153,7 Inventar og utstyr 46,2 151,5 0,7 6,8 50,6 15,2 4,4 0,1 1,1 45,7 0,0 4,7 1,9 329,1 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,4 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,8 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 1,2 19,2 0,0 5,2 41,3 5,6 1,2 0,1 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 74,3 Kjøp, leie og leasing av maskiner 15,6 21,2 0,4 0,0 1,2 1,3 0,0 0,5 1,3 0,3 0,2 0,0 0,2 41,9 Vedlikehold og byggetjenester 6,4 70,7 0,0 7,8 27,9 0,8 11,6 406,2 67,4 11,1 2,3 1,5 0,6 614,3 Serviceavtaler og reparasjoner 11,8 11,9 0,0 2,5 4,3 2,7 2,0 0,0 0,5 1,5 0,3 0,2 1,9 39,4 Materialer til vedlikehold 2,9 36,3 0,0 3,1 14,0 0,8 11,1 26,1 42,5 4,5 1,6 0,0 0,7 143,4 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 22,3 288,3 3,3 1,7 76,0 5,2 6,6 0,1 0,2 11,8 5,2 0,0 0,3 421,0 Konsulenttjenester 17,3 6,8 3,8 1,0 13,3 42,9 6,6 0,0 1,1 39,1 0,0 0,9 0,0 132,8 Fra staten 0,0 0,0 0,0 0,0 18,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 18,2 Fra fylkeskommuner 0,0 0,0 45,9 0,2 40,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 86,6 Fra kommuner 31,3 132,0 0,0 8,1 94,2 1,2 0,5 0,0 273,5 2,5 0,0 3,4 1,7 548,2 Fra andre ( private ) 15,4 84,4 0,0 1,8 123,2 103,6 22,8 0,0 0,0 14,1 1,3 0,0 0,8 367,5 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 680,4 2947 148,4 318,7 1566 395,3 228,6 695,4 552,6 318,4 39,2 28,4 82,7 8001,5 Lier Kontormateriell 37,2 40,6 5,4 3,0 15,9 5,6 0,0 0,2 1,4 3,6 0,1 1,3 0,0 114,2 Undervisningsmateriell 7,8 276,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,0 0,0 286,0 Medisinsk forbruksmateriell 0,1 4,2 91,8 0,3 40,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 136,6 Medikamenter 0,0 38,7 114,6 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 154,0 Matvarer 67,7 77,5 303,8 57,9 7,4 4,0 0,8 0,8 2,2 3,9 0,8 1,7 0,0 528,3 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 38,4 84,7 17,8 16,4 18,3 2,8 0,0 67,7 132,8 34,4 3,6 8,6 0,0 425,5 Post, banktjenester, telefon 108,4 22,1 6,7 1,8 13,6 0,4 0,0 2,1 11,2 2,6 0,1 3,5 0,0 172,4 Annonse, reklame og informasjon 36,1 2,4 0,6 1,1 0,4 0,6 0,0 0,2 1,8 6,4 0,1 0,0 0,0 49,6 Opplæring og kurs 57,9 71,9 8,5 1,8 3,9 4,1 0,4 0,9 3,6 2,2 0,6 1,2 0,0 157,0 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 16,5 49,8 23,1 14,2 26,5 3,2 0,1 1,7 5,2 3,5 1,0 3,9 0,0 148,7 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 11,4 11,4 57,9 15,6 7,8 0,0 0,0 0,0 0,9 2,4 1,9 0,2 0,0 109,3 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 11,1 543,9 86,2 4,3 34,2 3,2 1,6 23,2 33,1 9,3 0,2 0,6 0,0 751,0 Energi 89,9 1207 0,0 67,3 566,3 34,0 0,2 302,9 338,7 387,9 0,0 1,8 0,0 2996,0 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 1,0 18,9 0,1 1,0 6,9 0,3 0,0 0,3 1,4 3,5 0,0 0,2 0,0 33,6 Leie av lokaler og grunn 31,7 6,0 1,5 37,8 8,5 10,6 3,0 0,0 0,3 20,1 0,1 3,5 0,0 123,2 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 83,7 34,1 1,1 0,5 11,5 3,0 0,0 1,1 10,3 7,3 0,4 0,6 0,0 153,6 Inventar og utstyr 51,5 236,4 45,0 24,3 23,4 2,6 0,0 3,7 8,4 26,5 0,7 6,7 0,4 429,6 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 0,1 1,6 6,2 1,0 54,6 0,1 0,0 0,1 0,6 0,4 0,0 0,0 0,0 64,6 Kjøp, leie og leasing av maskiner 5,7 13,0 0,0 0,5 0,1 0,7 0,0 0,1 0,3 2,0 0,0 0,0 0,0 22,2 Vedlikehold og byggetjenester 10,0 65,0 0,0 5,4 36,0 2,7 0,0 486,2 36,2 22,7 0,0 11,7 0,0 676,0 Serviceavtaler og reparasjoner 10,2 15,0 7,6 0,8 8,3 1,1 0,0 3,0 5,2 1,7 0,1 0,6 0,0 53,5 Materialer til vedlikehold 7,8 83,4 0,0 4,9 22,9 2,3 0,0 25,0 33,5 43,2 0,0 1,8 0,0 224,7 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 39,3 586,4 8,0 24,7 106,3 12,1 0,1 0,2 0,0 178,6 0,0 0,8 0,0 956,6 Konsulenttjenester 55,6 17,2 9,8 0,4 3,1 0,2 0,0 0,3 25,2 3,8 0,0 5,9 0,2 121,7 Fra staten 0,0 0,0 52,7 11,3 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 64,1 Fra fylkeskommuner 0,7 0,1 2,1 5,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 8,3 Fra kommuner 0,0 119,9 0,0 8,4 0,8 0,0 0,0 0,0 32,7 0,0 1,5 0,0 0,0 163,3 Fra andre ( private ) 320,6 79,7 149,5 226,7 263,6 13,4 36,9 48,6 78,7 8,8 0,5 1,4 2,7 1231,0 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 0,5 7,2 0,0 61,9 8,3 0,1 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 237 317,0 Fra egne særbedrifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 1101 3715 999,9 598,5 1289 106,9 43,1 968,2 764,4 775,9 12,9 56,1 241 10672 Næring s-liv

Side 18 Lunner Nærings -liv Kontormateriell 17,1 25,4 0,2 1,4 5,7 0,2 0,1 0,1 0,4 1,2 0,1 0,0 0,1 52,1 Undervisningsmateriell 0,0 127,3 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 127,5 Medisinsk forbruksmateriell 0,0 3,7 0,0 0,0 58,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 61,8 Medikamenter 0,0 4,3 0,0 0,0 49,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 53,3 Matvarer 25,5 100,5 0,4 5,4 130,6 0,1 0,2 0,0 0,2 0,7 0,0 0,0 0,5 264,0 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 28,8 28,5 3,7 8,9 25,5 0,1 0,3 1,2 74,3 0,3 0,2 1,1 2,5 175,4 Post, banktjenester, telefon 66,7 9,2 0,1 0,1 5,7 0,9 1,3 0,1 5,5 0,7 0,1 0,0 0,9 91,2 Annonse, reklame og informasjon 12,5 2,4 0,8 1,0 0,8 0,7 0,0 0,5 0,5 0,1 0,0 0,0 0,1 19,5 Opplæring og kurs 9,0 9,7 0,5 2,0 3,3 0,3 0,2 0,0 1,4 0,4 0,0 0,0 0,5 27,3 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 16,3 29,4 10,9 5,4 18,3 13,0 0,1 1,9 0,8 1,0 0,0 0,1 0,0 97,1 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 2,4 0,0 32,8 0,0 0,2 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 35,7 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 21,9 284,1 17,4 12,0 42,2 2,1 20,4 2,1 46,4 0,2 0,0 0,0 2,8 451,5 Energi 107,8 619,1 0,0 0,0 154,0 0,0 36,0 67,3 318,8 0,0 44,9 0,0 16,5 1364,4 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 6,9 18,9 0,3 0,6 12,4 0,8 2,0 0,0 2,0 0,1 0,5 0,0 0,6 45,0 Leie av lokaler og grunn 3,0 8,3 0,0 0,0 2,1 0,0 1,8 0,1 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,3 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 61,2 34,5 0,4 1,1 11,8 0,0 4,5 0,0 3,7 1,1 0,6 0,0 0,3 119,4 Inventar og utstyr 52,8 72,8 0,0 0,2 14,3 0,9 13,4 0,1 4,7 15,9 1,3 0,0 2,4 178,9 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 3,8 0,0 0,0 0,0 20,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 24,0 Kjøp, leie og leasing av maskiner 9,4 13,4 0,0 0,9 4,3 0,0 0,0 3,4 1,3 0,0 0,0 0,0 0,7 33,4 Vedlikehold og byggetjenester 11,0 65,2 0,0 0,0 11,3 0,1 6,7 99,6 78,7 0,0 6,2 0,0 1,5 280,5 Serviceavtaler og reparasjoner 15,9 6,6 0,0 2,4 5,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 31,0 Materialer til vedlikehold 8,0 22,8 0,0 0,0 2,2 0,0 1,2 21,7 44,6 0,0 0,4 0,0 0,5 101,3 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 1,4 33,8 0,0 0,7 6,3 1,1 0,5 0,0 0,7 0,0 1,6 0,0 0,7 46,8 Konsulenttjenester 6,1 1,0 15,7 1,4 11,1 0,0 0,3 0,0 8,0 3,5 0,0 0,0 0,0 47,1 Fra staten 0,0 0,0 17,1 0,0 0,6 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 17,8 Fra fylkeskommuner 7,5 13,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,0 0,0 22,6 Fra kommuner 7,4 53,9 9,3 0,0 0,0 17,7 0,0 0,0 0,0 67,0 8,0 29,3 17,5 210,1 Fra andre ( private ) 3,8 50,6 1,7 102,6 22,9 168,9 0,1 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 0,1 363,3 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 7,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 7,5 513,5 1638 111,4 146,7 619,0 207,1 89,3 198,3 605,6 92,2 65,5 30,5 48,5 4365,9 Målselv Kontormateriell 25,4 26,8 0,7 0,9 10,3 3,1 3,6 0,0 1,3 3,3 0,1 0,2 0,5 76,3 Undervisningsmateriell 0,0 96,5 0,0 0,0 0,0 0,0 16,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 113,6 Medisinsk forbruksmateriell 0,2 3,0 0,0 0,0 85,4 47,6 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 136,6 Medikamenter 0,0 2,2 0,0 0,0 78,8 15,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 96,0 Matvarer 7,9 61,2 0,5 4,1 171,7 0,3 14,2 0,0 0,1 0,3 0,0 2,0 0,0 262,1 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 12,1 26,6 2,1 2,1 50,3 3,0 4,4 0,0 25,2 15,0 4,9 0,0 3,9 149,6 Post, banktjenester, telefon 53,8 18,2 0,1 1,7 10,7 12,7 6,9 0,0 6,7 3,0 0,7 0,5 1,7 116,6 Annonse, reklame og informasjon 8,3 2,6 0,2 0,2 2,5 0,6 0,4 0,1 0,4 1,0 0,5 0,8 0,6 18,2 Opplæring og kurs 9,0 23,5 2,0 1,2 6,8 0,8 1,6 0,0 0,5 1,3 0,3 0,6 0,8 48,4 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil 30,1 33,0 10,3 56,2 55,6 5,3 11,7 0,0 3,5 5,5 0,3 3,9 2,3 217,7 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 1,4 3,2 14,8 0,1 2,7 2,9 0,2 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 25,7 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 32,0 206,2 2,0 4,0 13,9 1,2 21,6 0,3 39,2 3,2 0,9 1,6 21,6 347,8 Energi 95,9 670,5 0,0 2,9 300,2 72,4 112,7 126,5 355,0 8,9 250,8 0,0 44,0 2040,0 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 4,0 6,7 0,0 0,1 2,0 1,7 3,2 0,0 2,4 0,3 1,3 0,0 0,3 21,9 Leie av lokaler og grunn 0,3 10,3 0,0 0,7 0,7 0,0 48,7 0,0 1,1 11,7 0,0 9,5 0,6 83,6 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 58,9 31,5 0,9 1,0 5,8 3,9 12,4 0,0 1,3 2,5 5,0 0,6 0,8 124,5 Inventar og utstyr 18,3 67,7 1,6 10,2 26,8 6,0 6,6 0,6 6,2 24,7 4,8 0,2 10,1 183,9 Medisinsk utstyr 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,1 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 1,5 0,0 0,0 0,4 88,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 90,7 Kjøp, leie og leasing av maskiner 6,7 7,8 0,0 0,0 1,4 1,3 1,7 0,0 0,3 0,2 0,0 0,2 0,0 19,4 Vedlikehold og byggetjenester 3,7 31,4 0,0 0,0 23,7 2,6 27,7 260,9 172,1 1,3 1,0 0,0 3,8 528,4 Serviceavtaler og reparasjoner 1,9 7,8 0,0 0,0 3,1 0,8 1,0 0,0 10,6 0,1 0,6 0,0 0,0 26,0 Materialer til vedlikehold 1,0 12,5 0,0 0,1 7,9 1,1 10,1 9,6 85,8 0,1 3,4 0,0 0,0 131,6 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 0,0 3,3 0,0 0,0 0,4 0,1 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,5 Konsulenttjenester 8,4 1,5 4,3 0,2 47,8 1,0 2,5 0,0 0,3 0,0 0,0 3,5 0,0 69,4 Fra staten 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra fylkeskommuner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra kommuner 12,5 8,0 0,3 1,3 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 12,9 0,0 0,0 10,4 46,8 Fra andre ( private ) 20,6 57,6 1,7 1,3 221,1 46,4 1,0 0,0 147,3 0,7 0,1 5,3 0,0 502,9 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra egne særbedrifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 414,1 1419 41,4 88,5 1219 232,1 310,3 398,0 860,0 97,3 275,1 28,9 101 5486,2 Næring s-liv