Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet

Like dokumenter
Side 2. Banedivisjonen

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Forord. Trondheim Per Hokstad Versjon 2. Utkast Versjon 3. Endelig Versjon 4.

«Big data» bedrer punktligheten

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

JBV Bane Energi. Ambisjoner, tiltak og prosjekter. Leverandørmøte

Jernbanen digitaliseres

Fornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst

Sammendrag Innledning Planforutsetninger Infrastrukturforvalters leveranse i ruteplanperioden Togselskapenes leveranse

Fremtidens signalanlegg

Leverandørdag

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Punktlighet i Utbygging

VINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11

BaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring

Utvikling og bruk av PIMS (Punctuality Improvement Method System) Per M. Hegglund, JBV og Mads Veiseth, SINTEF

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert

Vedlikehold og fornyelse

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Jernbaneverket. Bjørn Johannessen, Jernbaneverket GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

ERTMS (European Rail Traffic Management System)

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

RISIKOANALYSE STREKNINGSVIS FORNYELSESPLAN LYSAKER ASKER - SPIKKESTAD

JBV Bane Energi. Ambisjoner, tiltak og prosjekter. Leverandørmøte

PIMS prosjekt for tog 453 i september 2009

Digitalisering skal gi sikre og effektive reiser

Fremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen

Sikkerhet- og vedlikeholdsstyring

Den digitale jernbanen

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Prosjektet Venjar - Sørli. Leverandørdag Elektro Lien - Andersen

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Punktlighetsarbeid i jernbanesektoren

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg

Nasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg

Forbedringsverktøy. Innhold

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

Punktlighetsseminar Anna Gjerstad leder Digital Innovasjon Digitalisering og teknologi

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

RAM analyse på Jernbanesystem

Jernbaneverket Energi Omformerprosjekter

ERTMS. Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV

Fremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg

AVTALE OM MIDLERTIDIG KOMPENSASJONSORDNING MELLOM JERNBANEVERKET OG JERNBANEFORETAK SOM FRAKTER GODS PÅ DET NASJONALE JERNBANENETTET

På sporet av en ny tid

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Punktlighetsseminaret 2015

Prosjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM

Den digitale jernbanen

Dok.nr.: JD 550 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Dok.nr.: JD 550 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Generasjonsskifte for toget

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Instruks for opplæring i Infrastruturkompetanse for førere i Bane NOR

1 Sannsynlighetsrgning

Punktlighet og oppetid på Jærbanen

Banedivisjonen. Budsjett 2011: ca 3,8 mrd kroner

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier

Prosjekt Oslo. Prosjekt Oslo Etterstad Oslo S Skøyen ( Lysaker) Prosjektrapport - egenevaluering pr IUP-00-A

Prosedyre for avviksvurdering ved sluttkontroll, inkludert FAT/SAT - STY

Instruks for lokal tilpasning. Jørn Vatn NTNU

Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

Ulykkesstatistikk 2007

Digitalisering av jernbanen

Kongsberg Drammen Oslo S OSL Gardermoen Eidsvoll

Hvordan arbeider NSB Riks. Punktlighet og regularitet

Innføring av BIM i Jernbaneverket

Planlagte anskaffelser 2017

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne

Punktlighetsarbeid i NSB framover

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Overordnet RAMS-analyse

R Bane Sør Vest fastlagt

Norge på Skinner. Jernbaneverkets produksjonssystem. Lean Forum Norge nov. 2016

R14.1 Bane Øst fastlagt

Bane NOR bygger fremtidens jernbane

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

Transkript:

Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet Infrastruktur Vedlikehold Joanna Maria Kiepiela

Agenda Definisjon av oppetid. Status oppetid i 2016. Sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Andre faktorer som påvirker punktlighet (avgangspunktlighet). Hvordan bruker vi HL-ID / oppetid / forsinkelsestimer.

Oppetid Anleggenes standard og feilfrekvenser har stor betydning for omfanget av forsinkelser som påvirker punktligheten i togtrafikken. Registreringene av forsinkelsestimer ble vesentlig bedre etter innføring av nytt trafikkregistreringssystem TIOS, forsinkelsene følges opp systematisk, samt at punktligheten sammenlignes på de tilhørende banestrekninger. HL-ID kobler mot registrering av feil i BaneData For å få en lik oppfølging/vekting av forsinkelsene på de enkelte baner uavhengig av trafikkmengdene benyttes KPI en Oppetid. I den daglige oppfølgingen benyttes forsinkelsestimer

Oppetid Oppetid defineres ut fra forsinkelsestimer på grunn av infrastrukturen i forhold til sum planlagte togtimer (P+G) pr år: Oppetid Togtimer * Forsinkelsestimer** Togtimer * x100 * planlagte togtimer (alle tog) ** forsinkelsestimer pga infrastrukturen dvs. TIOS koder: bane, sikringsanlegg, elkraft, tele, planlagte arbeider, materiell med feil sperrer spor og ytre forhold (kode 1-6 og 92)

Oppetid - punktlighet Forskjell mellom oppetid og punktlighet er: Begrepet oppetid relateres kun til infrastrukturen. Kjøreveiens evne til å opprettholde kapasitet for å oppnå høyst mulig punktlighet. Oppetid måles undervegs Kun negativt bidrag telles med Punktlighet avhenger av flere faktorer en kjøreveiens evne til å opprettholde kapasitet (dvs. også andre faktorer enn oppetid). Punktlighet måles kun ved endepunkt

Status - oppetid pr uke 2016 Mål for oppetid: 99,1 Oppetid akkumulert pr oktober: 99,0 Prognose: 99,0 Feil på sikringsanlegg har bidratt til 2774 forsinkelsestimer, som utgjør 38% av totalt antall forsinkelsestimer. De fleste timene er registrert på Sørlandsbanen, Drammenbanen, Bergensbanen, Østfoldbanen og på strekningen Oslo S Skøyen Det er registrert 1 155 forsinkelsestimer knyttet til feil på kontaktledning. Dette er en økning på 86% sammenlignet med samme periode i fjor. Over halvparten av forsinkelsestimene ble registrert på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Drammenbanen og Ofotbanen.

uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 uke 7 uke 8 uke 9 uke 10 uke 11 uke 12 uke 13 uke 14 uke 15 uke 16 uke 17 uke 18 uke 19 uke 20 uke 21 uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 30 uke 31 uke 32 uke 33 uke 34 uke 35 uke 36 uke 37 uke 38 uke 39 uke 40 uke 41 uke 42 uke 43 uke 44 uke 45 uke 46 uke 47 uke 48 uke 49 uke 50 uke 51 uke 52 uke 53 oppetid pr uke Gj.snitlig punktlighet P-tog pr uke Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Avgangs- og ankomstpunktlighet samt tilhørende oppetid pr måned 2015 Rød linje 100,0 % 99,8 % 99,5 % 99,3 % 99,0 % 98,8 % 98,5 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % 97,5 % 97,3 % 97,0 % 96,8 % 96,5 % 96,3 % 96,0 % 95,8 % 95,5 % 95,3 % 95,0 % 94,8 % 94,5 % 94,3 % 94,0 % Mål oppetid = 99,0% Mål punktlighet = 90 100 98 95 93 90 88 85 83 80 78 75 73 70 68 65 63 60 58 55 53 50 48 45 43 40 Oppetid pr uke 2015 Oppetidsmål Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 endest. Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 utgst. Punktlighetsmål 2015

Oppetid Sammenheng mellom oppetid og punktlighet 100,0 Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Sammenheng 99,5 99,0 98,5 98,0 97,5 97,0 80,0 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 92,0 94,0 96,0 98,0 100,0 Punktlighet Det er en sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Figur viser en korrelasjonsanalyse basert på data i periode januar 2006 august 2016 Sammenheng mellom oppetid og punktlighet er en positiv korrelasjon på 0,76 (0,80 uten ektremverdi som er markert med rødt).

uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 uke 7 uke 8 uke 9 uke 10 uke 11 uke 12 uke 13 uke 14 uke 15 uke 16 uke 17 uke 18 uke 19 uke 20 uke 21 uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 30 uke 31 uke 32 uke 33 uke 34 uke 35 uke 36 uke 37 uke 38 uke 39 uke 40 uke 41 uke 42 uke 43 uke 44 uke 45 uke 46 uke 47 uke 48 uke 49 uke 50 uke 51 uke 52 uke 53 oppetid pr uke Gj.snitlig punktlighet P-tog pr uke Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Avgangs- og ankomstpunktlighet samt tilhørende oppetid pr måned 2015 Grønn linje 100,0 % 99,8 % 99,5 % 99,3 % 99,0 % 98,8 % 98,5 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % 97,5 % 97,3 % 97,0 % 96,8 % 96,5 % 96,3 % 96,0 % 95,8 % 95,5 % 95,3 % 95,0 % 94,8 % 94,5 % 94,3 % 94,0 % Mål oppetid = 99,0% Mål punktlighet = 90 100 98 95 93 90 88 85 83 80 78 75 73 70 68 65 63 60 58 55 53 50 48 45 43 40 Oppetid pr uke 2015 Oppetidsmål Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 endest. Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 utgst. Punktlighetsmål 2015

Oppetid avgangspunktlighet - ankomstpunktlighet Andre faktorer som bidrar til høy punktlighet er avgangspunktligheten, som påvirkes i hovedsak av togselskapenes evne til presis avgang. Vedlikehold av infrastrukturen primært påvirker ankomstpunktligheten.

HL-ID kobling for å si noe om konsekvens av enkeltfeil Ved å bruke HL-ID allokeres det forsinkelsestimer til feilen og til banen / lokasjonen hvor feilen har oppstått. Allokeringen av konsekvensen i form av forsinkelsestimer gir mulighet for analyse av største bidragsytere til redusert oppetid og lavere punktlighet. Prioritere innsatsen til det som gir størst effekt. Gir bedre grunnlag for banesjefene for å rette fokus på problemområder.

SA-SIG-013708 EH-MAS-063985 SA-DRV-005828 EH-UTL-068230 SA-SPF-001277 SA-ATC-007203 EH-BRY-000992 SA-KAS-028093 EH-KTL-002383 SA-SIK-000357 SA-DRV-000931 SA-RSG-000024 SA-DRV-004984 SA-SIK-000001 EH-SUG-000572 SA-KAS-024403 EL-UPS-000018 SA-SPF-003111 SA-KAS-026999 SA-SPF-004196 SA-SIK-000290 SA-SIK-000072 SA-DRV-004245 SA-DRV-000506 SA-SIK-000240 SA-STD-000133 EH-UTL-063677 SA-SIK-000343 KO-SPV-004973 SA-DRV-006030 SA-SIK-000363 SA-SPF-001332 SA-BET-000744 KO-SKJ-004319 EH-MAS-014313 KO-SPO-000541 SA-SIK-000232 SA-SPF-004055 EH-RLE-000200 SA-SIK-000341 140 130 120 110 100 90 80 70 Forsinkelsestimer og totalt antall AKV pr objekt - (høyeste 40 - FT) Forsinkelsestimer Samme HL_ID Antall AKV 28 26 24 22 20 18 16 14 Objekter med mest forsinkelsestimer Disse 40 objektene sto for 29% av forsinkelsestimer (av den delen forsinkelsestimer hvor det finnes «match» med BaneData). Av disse objektene tilhører 28 faget signal og 8 høyspent. 60 50 40 30 12 10 8 6 50% av alle objektene har mellom 1 og 2 feil i løpet av 2014-2015. 20 10 0 4 2 0 Problematikk med dobbelt registrering av feil på samme HL-ID for eksempel EH-MAS- 063985 og SA-DRV-005828 (årsak avsporing). Antall AKV med (F)_ Antall AKV uten (F)_ Forsinkelsestimer

«Signal» - Oslo-området Signal Store utfordringer på Oslo S var knyttet til sporfelter, drivmaskiner, sikringsanlegg og signaler. En del utfordringer med drivmaskiner oppsto på Askerbanen. På strekningen Asker Gulskogen var det utfordringer med drivmaskiner og sikringsanlegg. Tykkelsen angir antall forsinkelsestimer

«Høyspenning» - Sør Norge Størrelsen på ringen angir antall forsinkelsestimer KL Det er noen lokasjoner som har høy frekvens av feil. Tiltakene bør systematisk konsentrere seg på lokasjonene hvor feilfrekvensen er størst.

Feilfrekvens (forsinkelse) som funksjon av alder Kommentarer: Tatt en forenklet tilnærming til feil på KL med forsinkelser per km KL registrert i nettet. Funksjonen viser tegn til badekarsform med en liten oppsving mellom 11 år og 45 år. Etter 45 år vokser forventet forsinkelsestid eksponentielt. Funksjonen er justert for 2 stk enkelthendelser som ga ekstremverdier ved 27 år og 34 år. Datagrunnlaget består av AKV og UKV med forsinkelser per 2014-2015.

Kommentarer : Effekt av fornyelse Det er nokså stor tilfeldig variasjon i oppetiden fra år til år. For å vurdere hvordan de ulike budsjettalternativene påvirker forventet oppetid har vi en modell. Det tas en rekke forutsetninger i modellen. Modellen hensyntar kun kontaktledning, skinner, sviller, sporveksler, og delvis ballast og underbygning. Med de forutsetninger som er tatt i modellen ser vi at høy ramme gir en forventet oppetid på 99,34 og gir grunnlag for å klare målet i 8 av 10 år. Lav ramme har en forventet oppetid på 99,28, og gir forutsetning for å klare målet ca. annen hvert år. Arbeidsversjon Det er usikkert i analysen, men denne tyder på at oppetidsmålet på 99,3 % blir vanskelig å nå uten fornyelse på nivå med mellomalternativet. Det kommer klart frem at høy ramme gir best forutsetninger for å nå målet.

Takk for oppmerksomheten!