KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Like dokumenter
OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering

EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen. Samling 5 Med blikk for fremtiden

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Nettverkssamling #2. KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Nettverkssamling #2. KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Brukerundersøkelse for kulturskolen. Rådgiver Lisbeth Frydenlund

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Tjenesteanalyser - bedre grunnlag for planlegging og styring

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

PÅGÅENDE UTVIKLINGSARBEID FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

Nytt erfaringsseminar om kvalifisering «med fokus på handlingsrommet»

ASSS TTU høstsamling Oslo, 3-4 november 2015

Veileder. Plikt til kommunal internkontroll. introduksjonsloven

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for brukerundersøkelser i introduksjonsprogram for flyktninger

Litt om oss Siv Irèn Storbekk, Spesialrådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene Christina Haulrich Klausen, Rådgiver, KS Effektiviseringsnettverkene

EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen. Samling 4 Resultateffektivitet

KS som utviklingspartner effektiviseringsnettverk med nordnorsk skreddersøm

KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN

Veiledning Spørreundersøkelse om hjemmetjenester

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for ergo-/fysioterapitjenesten

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for helsestasjonstjenesten 0-5 år

Effektiviseringsnettverkene

KS Effektiviseringsnettverk. Anders J. Moen Stavanger 7. april 2011

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?

God samhandling barn og unge

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for kulturskolen

EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen. Samling 4 Resultateffektivitet

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolehelsetjenesten

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for bibliotektjenesten

DETTE ER KS! Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bodø !

OPPGAVE 10 BEHOV OG DEKNINGSGRADER

Nettverk - omdømme. Velkommen

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge

Nettverk - omdømme. Velkommen

OPPGAVE 10 BEHOV FOR TJENESTER

Dette er KS Tønsberg 3. des 2015

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for tjenester til personer med utviklingshemming

Brukerundersøkelse SFO. Rapport april Nord-Aurdal barneskole. Nord-Aurdal kommune

Informasjonsbrev til deltagende kommuner!

Faglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen

EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Kapittel 3 Organisasjonsenheter

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for vann- og avløpstjenesten

Nettverkssamling. Geir Johan Hansen. Nettverk: Heltidskultur september. september 2012 Sted: Comfort Hotell Runway, Gardermoen

Rapport Gjemnes kommune 2018:

God samhandling barn og unge

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for psykisk helsetjeneste

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Barn som pårørende fra lov til praksis

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Arbeidsoppdraget «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

Lykkes kommunene, lykkes Norge. Sjette nettverkssamling, 30. nov. 1. des Scandic Lerkendal hotell, Trondheim

Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger og innvandrere

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Erfaringer fra et pilotnettverk med 7 kommuner på ROBEK lista. Jens Einar Johansen, seniorrådgiver

Dette er KS! Hovedstyreleder Gunn Marit Helgesen

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

God prosess. Forberedelse, gjennomføring, analyse og oppfølging av bruker- og medarbeiderundersøkelser

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Tilbud på lisens for bedrekommune.no

«Snakk om forbedring!»

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Innledning. Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for barneverntjenesten

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

Nettverk - omdømme. Velkommen

Kvalitetskommuneprogrammet

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Saman om eit betre omdøme

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Folkevalgtes arbeidsgiverrolle. Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS

Strategitips til språkkommuner

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for pleie- og omsorgstjenestene

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

Nettverkssamling. Nettverk: Kompetanse september 2013 Sted: Hurtigruten; Vestfjorden og Nordover. Geir Johan Hansen

LEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.

Transkript:

KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen Velkommen! Finn bordet og navneskiltet ditt Brukernavn:thon Kode: guest

Velkommen Program for dagen Hva er KS Hvem er dere?

Dette er KS 429 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter som har 495 000 ansatte 11 500 politikere 350 milliarder kroner Nesten 5 millioner innbyggere Tjenester fra vugge til grav Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS

KS visjon Med faglige kunnskaper, dokumentasjon og ekspertise skal KS og medlemmene utvikle: En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Visjonen skal styrke rolleforståelsen KS er : En medlemsorganisasjon KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene

Kjennetegn KS er: Tydelig og samlende Støttespiller og pådriver i medlemmenes endringsarbeid KS har: Høy kompetanse på kommunale forhold Møteplasser og nettverk hvor medlemmene deltar aktivt KS skal være: både en kraftfull interesseorganisasjon og en aktiv samarbeidspartner

Hvem er dere?

Program for samlingen Tirsdag 8. september 2015 10.00 Oppstart velkommen Målsettinger og forventinger Forberedelser til nettverksarbeid Hva skal til for å lykkes? 11.30 Lunsj 12.30 Å gjennomføre Bruker- og Medarbeiderundersøkelser 15.00 Blikk på egen tjeneste, hvor er vi nå og hvor vill vi? Wrap! Gallerirunde 17.30 Slutt for i dag 19.30 Middag Onsdag 9. september 2015 08.30 Velkommen til en ny dag! Det store bildet. - Hva har vi kunnskap om og hva virker? Walk & Talk! 10.00 Vi kvalifiserer og justerer bildet med lokale erfaringer. Ide jakt! Plan for veien videre Evaluering 13.00 Lunsj og hjemreise

En liten oppvarmingsøvelse : På 30 sek. noter ned stikkord for de assosiasjoner du får knyttet til SKO

Presentasjon 2010 Arbeidsform - verdigrunnlag Kommunene er komplekse organisasjoner, med komplekse oppgaver å løse Derfor trenger vi flere for å se virkeligheten Tenke høyt sammen og å ha rom for ulikhet

Oppgave 1 - Målsetting Hva er vår motivasjon og målsetting for å delta i nettverket? Hva er mine forventninger til å delta i KS EffektiviseringsNettverk? Hva bør være kommunens målsettinger med nettverksdeltakelsen?

Innspill fra interessepolitisk rådgiver, Nina Gran Hva er effnett? Innholdet i dette nettverket Hva krever det av dere Suksesskriterier for å lykkes

EffektiviseringsNettverkene skal bidra til at kommunene får: Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer Bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Økt brukerfokus og brukermedvirkning

KS EffektiviseringsNettverk er: En faktabasert læringsarena med blikk for kommunenes særtrekk, og med rom for fornyelse som gir relevant og faktabasert styringsinformasjon for beslutninger og tjenesteutvikling og som tilfører organisasjonen kompetanse som forblir i kommunen

Nettverksprosessen Med blikk for fremtiden Her er vi, og dette vill vi! Målsettinger Forankring Hvordan er vi organisert Demografi og behov Forholdet til de andre Hva koster det? Ressursbruk Hva viser tallene? Datakvalitet Handlingsrom Er det kvalitet på det vi leverer? Kvalitet i kjerneoppgaven Brukerundersøkelser Evalueringsdialoger Handlingsrom - kvalitet Får vi det ut, som vi putter inn? Er det et godt nok resultat? Resultateffektivitet Perspektiver Nye mål og arbeidsmåter Hva har vi lært, og hvordan vil vi bruke det i møtet med det nye? Handlingsrom ta fatt på muligheter og finne løsninger på utfordringer Tjenesteanalyse kapittel 1 og 2 Tjenesteanalyse kapittel 3 og 4 Tjenesteanalyse kapittel 5 og 6

Kjennetegn Struktur Innhold Metoder og arbeidsformer Kommunene tilegner seg, analyserer og nyttiggjør seg relevant styringsinformasjon Veiledere med fagkompetanse, profesjonelle på å planlegge og gjennomføre nettverk Tar utgangspunkt i kommunenes behov, utfordringer og mål Tidsavgrenset Grupper av kommuner Systematisk arbeid ett hovedtema for hver samling Ressursinnsats Resultat og kvalitet Styringsinformasjon til rådmannsnivå KS bidrar med analysegrunnlag og fakta Kommunene vurderer og analyserer og finner sine forbedringsområder Bygger kompetanse i kommunen Arbeid i egen kommunegruppe Møter med andre kommuner Oppgaveark: Mulighet for dokumentasjon og fremdrift Plan for oppfølging Sammenlikner Bruker fakta og fagkunnskap Dokumenterer Vurderer forholdet mellom ressursinnsats og resultat

Dette skal vi gjøre! Dokumentere Analysere, sterke og svake sider våre utfordringer Bruke vår erfaring og vår fagkunnskap Bruke fakta og dokumentasjon Jobbe i grupper - kommunevis og på tvers Finne overføringsverdi fra gode eksempler Finne løsninger som passer for oss Erfaringsutveksling, lære av andre Styrke innsikten, og tilliten til egne krefter Også små skritt kan gå i riktig retning!

Tjenesteanalyse Et håndfast resultat av nettverksdeltakelse Kvalitetsanalyse Ressursanalyse Samlet vurdering av resultateffektivitet KS gir dere halvfabrikata: Overskrifter og figurer Dere skriver inn egne vurderinger Jobbes frem underveis i nettverket

Tjenesteanalyse Formål Dokumentasjon på ressursbruk og resultat, Delta med trygghet og vurdering av resultateffektivitet tyngde i de viktige Definere utfordringer, sette diskusjonene mål, prioritere tiltak Grunnlag for beslutninger og planlegging Hvorfor bør kommunene selv utarbeide tjenesteanalyse? Beholder og bygger kompetanse i kommunen Meningsfylt læring og utvikling Tjenesten beholder eierskap, leverer fakta og vurderinger

Innledning Kvalitet Hvor står vi Hvor vil vi Økonomi Medarbeidere Hva vil vi forandre? Tjenesteanalyse - oppbygging Resultateffektivitet Konklusjoner Forbedringspunkter

Brukerne dialog/eval uering av mål og tiltakene. Oppnås Fagfolk dialog/evaluer ing av effekt av tiltak. Har vi de tiltakene vi trenger. Har vi kompetansen? Lederne dialog/evaluerin g av utnyttelse av ressursene, kompetanse og penger, rutiner osv. helheten. Toppledelse dialog/evaluerin g av strategier og mål for tjenestene Endringsbehov? Folkevalgte dialog/evalueri ng av det helhetlige tilbudet. Hva slags introduksjonspr ogram vil vi ha? Hvilke styringssignaler vil vi gi...? resultater?

Vurdering av resultateffektivitet i egen virksomhet Det er for snevert å bare se på sammenhenger mellom nøkkeltall - må også se på resultatet! Resultatbegrepet må også omfatte kvalitet ikke bare kostnadseffektivitet Får vi gode nok resultater i forhold til innsatsen? Hva er godt nok for våre brukere? Hva er godt nok for oss? Relativt begrep ikke fast størrelse

Vurdering av resultateffektivitet i egen virksomhet Har vi avklart kvalitetsbegrepet? Har vi riktige tiltak? Det er for snevert å bare se på sammenhenger mellom nøkkeltall - må også se Tilbyr vi tjenester til de brukerne som på resultatet! har behov for tjenestene? Opplever medarbeiderne avklarte forventninger og handlingsrom? Resultatbegrepet må også omfatte kvalitet ikke bare kostnadseffektivitet Ligger Får vi det gode bevisste nok resultater politiske i valg forhold til innsatsen? Hva er bak godt prioriteringene nok for våre brukere? Hvordan opplever brukerne eller har det bare blitt slik? møtet med kommunen? Hva er godt nok for oss? Relativt begrep ikke fast størrelse Arbeider vi rasjonelt og utnytter ressursene godt? Har innbyggerne realistiske forventninger? Retter vi ressursene mot de prioriterte målgruppene? Er terskelen for å få tjeneste for lav, for høy eller akkurat passe?

Nettverk som arbeidsform Nettverkssamling Kommunens utviklingsarbeid Nettverkssamling Nettverkssamling Ønsket utbytte? Avklarte mål? Nettverk er ikke kurs eller egenutvikling Dere jobber på og mellom samlinger Bevissthet på ønsket utbytte hele veien Relatere til egne utfordringer og mål resultatene skapes av kommunen og i kommunen

Kritiske suksessfaktorer: Hva må vi lykkes med for å nå målene våre? Nøkkelen til suksess! Vær disiplinerte Sett av tid planlegg aktiviteter Delta på samlinger samme personer alle samlinger fra start til slutt Bruk fellesskapet og vær en bidragsyter

Lytt til erfarne fjellfolk. Hva er nettverksarbeid? Nettverket skal være en støtte i eget arbeid dere skaper resultatene selv Forsøk å ha med samme personer på alle samlinger kontinuitet skaper fremdrift og gir nettverksbygging Gjensidig taushetsplikt i rommet mulighet for åpenhet Den sosiale forpliktelse i nettverket engasjement og utbytte er gjensidig forsterkende Det er god investering å dele med andre

Spilleregler Dere skaper resultatene selv nettverket er kun en støtte Kontinuitet skaper fremdrift og gir nettverksbygging Gjensidig taushetsplikt mulighet for åpenhet Den sosiale forpliktelse engasjement og åpenhet Det er god investering å dele med andre

Hva gir effekt av deltakelse i nettverk? Deltakelsen er forankret på riktige nivåer i kommunen Ansvarliggjøring av de som skal gjennomføre Bevisst vurdering av hvem som skal delta på samlingene Kommunen stiller med nødvendig kompetanse og ressurser i nettverket Sikrer at oppgavene kan løses mellom samlingene Sjansene for å få effekt av deltakelsen øker når nettverket er en del av en allerede igangsatt prosess eller man har en konkret plan for det videre arbeidet Evaluering av Effnett, Rambøll 2014

Råd fra tidligere nettverk Forankring i ledelsen Kontinuitet i deltakelsen Viktig å være bredt sammensatt fra egen kommune Bør være med noen fra øverste ledelse og fra økonomi Gjør som KS sier: Jobb underveis

Mål for samlingen Forankring Må vi hjem og forankre? Riktige personer som deltar? Forutsigbarhet Fremdrift og aktiviteter er kjent Vi vet hva som skal gjøres Forpliktelse Vi er klare! Vi planlegger for å sikre gjennomføring Forventninger Vi er en del av et nettverk Avklare mål og drøfte ønsket situasjon

Oppgave 2 Forankre deltakelsen i nettverket Hva må vi gjøre for å sikre at vi når våre mål for deltakelse? Hvem må informeres, hvem skal involveres? Overordnet ledelse, økonomi, stab, ansatte, samarbeidspartnere Hvordan bør vi organisere oss? Er vi et godt sammensatt team? Har vi de «riktige» deltakerne i forhold til arbeidet vi skal gjøre?

Lunsj! 11:30 12:30 møtelokalet blir låst

FORBEREDELSER BRUKERUNDERSØKELSER 14.09.2015

Internkontrollforskriften Plikt til kommunal internkontroll med ordningene i introduksjonsloven Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) er endret med en ny 24 om plikt til kommunal internkontroll: Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunene må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å føre internkontroll. Kommunen kan sikre egen etterlevelse av krav i lov og forskrift for eksempel gjennom (opplistingen er ikke uttømmende): En analyse av gjennomføringen av ordningene generelt med tanke på om man når de mål som er satt i lov og forskrift og om det er behov for endringer. Kompetansehevingstiltak for de ansatte. Systematisk erfaringsutveksling og forbedringsarbeid. Klargjøring av ansvarsfordeling lokalt. Analyser av områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på oppfyllelse av krav satt i lov eller forskrift. Bruk av erfaringer fra deltakere i introduksjonsordningen og/eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap til forbedring av virksomheten.

Brukertilbakemeldinger Brukerundersøkelser Brukerråd Innvandrerproffer Systematisk bruk av klager i forbedringsarbeidet Erfaringer fra deltakere i introduksjonsprogram Aggregert kunnskap fra evaluering av IP

Hovedstyret i KS mener: «Alle medlemmer i KS skal ha systemer for kvalitetsmåling» Det er imidlertid viktig for oss å understreke at et slikt system har begrenset verdi dersom resultatene ikke anvendes til styring, forbedring og bruker- og medarbeidermedvirkning. Først da er det «god prosess»!

Oppgave 3 Hva ønsker vi å oppnå gjennom å gjøre en brukerundersøkelse?

Undersøkelser Kvalitets- og tilfredshetsundersøkelser gir ikke hele og fulle svaret Enkeltsvar i brukerundersøkelser og enkeltregistreringer innen målt kvalitet må ses i sammenheng og kun som indikasjoner på kvalitet i tjenesten. Kvalitetskartlegging er ingen eksakt vitenskap, og indikasjoner på kvalitet må behandles deretter.

Forberedelse av undersøkelsene Forankring og bevisstgjøring Hva er hensikten? Hva skal resultatene brukes til?

Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser Over 300 kommuner har lisens 29 undersøkelser på ulike tjenesteområder Medarbeiderundersøkelse Innbyggerundersøkelse

Undersøkelser på tjenesteområder Barnehage Barnevern (2 undersøkelser) PLO hjemmetjeneste PLO institusjon (brukere og pårørende) PLO har 7 ulike undersøkelser inkl. forenklede utgaver Utviklingshemmede - brukere og pårørende Psykisk helse (2 undersøkelser) Byggesak Vann og avløp SFO Sosiale tjenester Ergo/fysioterapi-tjenesten Helsestasjon 0 5 år Bibliotek Kulturskole Interne tjenester Skolehelsetjenesten (3 undersøkelser) Introduksjonsprogram

Kvalitetsmodellen Brukeropplevd kvalitet - kvalitetsområder Brukeropplevd kvalitet Brukernes forventninger Tjenestens omdømme Resultatet Innholdet i tjenesten resultat for bruker Prosessen Samhandling med bruker Strukturen Rammebetingelser for tjenesten

Hva får vi svar på? Opplevd kvalitet brukernes evt. foresattes tilbakemelding på kvaliteten i tjenesten gjennom brukerundersøkelser Medarbeideres tilfredshet med egen arbeidsplass Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester, kommunen som bosted og tilliten til politikerne

Svare på undersøkelse Faglige veiledere Logg inn for administrator 14.09.2015

Nyttige verktøy 1. Teknisk brukermanual 2. Faglig veileder for de enkelte undersøkelsene 3. God prosess

God prosess - SJEKKLISTE Sjekklisten på side 4 anbefales Forberedelser Gjennomføring Oppfølging Hvert av temaene på sjekklisten har en utdypende beskrivelse.

Aktuelle undersøkelser for dette nettverket: 1. Brukerundersøkelse Introduksjonsprogram 2. Medarbeiderundersøkelse

Brukerunder søkelse Introduksjon sprogram Medarbeider-undersøkelse i bedrekommune Lisens i bedrekomm une Bærum Ikke gjennomført MAU Delvis, vi har levert undersøkelser mot utviklingshemm ede. Bodø 2006,2008 Ja Halden 2005,2006,2013,2015 Ja Harstad 2004,2005,2006,2007,2009 Nei Lier 2015,2013,2012,2011,2009,2008, 2007,2006,2005 Ja Moss Ikke gjennomført MAU Ja Oslo, 3 bydeler 2015,2014,2013,2012,2011,2010,2009,2008, Ja 2007,2006,2005 Porsgrunn 2011 (ikke i hele kommunen),2009,2008,2007,2006,2005,2004 Ja Ski 2014,2013,2012,2010,2006,2005 Ja

Praktisk forberedelse av undersøkelsene PILOTUNDERSØKELSE Finne målgruppe, utvalg og avklare metode Informasjon: brukere, ansatte, ledelse, tillitsvalgte og media Avklare ansvar hvem gjør hva?

Målet med piloten er å utvikle en brukerundersøkelse til bruk for alle i 2016! Vi har ikke fasit Nybrottsarbeid Avhengig av gode tilbakemeldinger fra brukerne (programdeltakerne) Nettverksdeltakere (dere som planlegger og gjennomfører) Intervjuere Tolker

Hvem er målgruppen? KS foreslår: Alle som har deltatt i program i 3-6 mnd og mer.. Respondentene legges inn i grupper etter SPOR 1-3 når man lager strukturen i bedrekommune Medarbeiderundersøkelsen: Alle ansatte i tjenestene uavhengig av ansettelsesforhold

Utvalgsstørrelse I utgangspunktet anbefales at alle brukere blir spurt I store kommuner kan man trekke et utvalg En tommelfingerregel er at man ikke bør ha færre enn 30 respondenter i utvalgene, dvs. i hver av undergruppene. 2 Vi vil som regel heller ikke trenge flere enn 60 respondenter. Endringene i usikkerhet er marginale dersom man har et større utvalg enn dette. Vi anbefaler at alle brukere blir spurt hvis antall brukere er mindre enn 60 personer

Metode Deltakere i introduksjonsprogram vi anbefaler primært personlig intervju med tolk ved behov, sekundært skriftlig svar på spørreskjema med tolk ved behov Hvem kan gjennomføre personlige intervjuer? -Ikke ansatte i tjenesten! -Student? -Brukerorganisasjon? -Frivillighetssentral, Røde Kors o.l -Andre i kommunen/servicetorg e.l? -Samarbeide med en annen nettverkskommune? -Frittstående byrå -HUSK TAUSHETSERKLÆRING Valg av metode påvirker svarprosent!

Engangspassord og anonymitet Engangspassord og spørreskjema anonymitet og personvern Alle undersøkelser er basert på bruk av engangspassord. Disse brukes av respondentene for å besvare undersøkelser. Engangspassordet inneholder informasjon om hvilken undersøkelse og org.enhet respondenten skal svare til. Når respondenten trykker Send inn på slutten av skjemaet skilles passord og besvarelse slik at man ikke kan knytte disse opp mot hverandre Bakgrunnsspørsmål og kommentarfelt Anbefaler at disse brukes, men kommuneadministrator kan koble disse av ved veldig små utvalg

Hvordan få en høy svarprosent? Mye oppmerksomhet Brukerne må vite hvorfor dette er viktig å svare på og når & hvordan de kommer til å få høre om funnene fra undersøkelsen Alle ansatte skal være informert og engasjert Påminnelse/påminnelse/påminnelse

Presentasjon 2010 Planlagt kartlegging gjøres synlig

Gjennomføring - tidsplan Uke 37-40 Uke 40-43 Uke 42-48 Uke 48-50 Informere ledelse og ansatte Gjøre avtaler med intervjuere Praktiske forberedelser på bedrekommune.no Sende ut informasjonsbrev til alle brukere Informere og motivere ansatte Få oppmerksomhet i presse Gjennomføre intervjuer (innenfor 4 uker) Registrere innkomne svar 15. des Siste frist (!) for registrering av svar på bedrekommune.no Ca 15. feb Sammenstillingsnotat sendes til kommunene fra KS 10. 11.mars Samling 3 «Introduksjonsprogram og kvalitet»

.

Oppgave 4 Praktisk forberedelse

Oppfølging av resultater og etterarbeid Tolkning og analyse av resultater gjør vi sammen på samling nr 3 (kvalitet)! Formidling og offentliggjøring Dialog med brukere og ansatte

Formidling og offentliggjøring Forslag til rekkefølge i formidling/offentliggjøring av resultater se side 11 i «God prosess» Ledere Medarbeidere i tjenesten Folkevalgte/brukerorgnisasjoner/brukergrupper/ tillitsvalgte/ams/hms-utvalg/verneombud Presse/offentliggjøring generelt Tilbakemelding til brukere Brukerdialog om forbedringstiltak

Formidling og offentliggjøring vi hørte aldri noe mer Hvem har ansvar? Når og hvor? Hvordan?

Presentasjon 2010 Alta kommune, viser frem resultatene

Dialog med brukere og ansatte Mellom 3 og 4 samling anbefaler vi at dere har Dialog med brukere og ansatte om brukerundersøkelsen Dialog med ansatte om medarbeiderundersøkelsen Arenaer: Eget informasjons-/dialogmøte Brukerforum Fokusgruppeintervju Personalmøter

Oppgave 5 Hvordan skal vi jobbe med resultatene?

Pause

BLIKK PÅ EGEN KOMMUNE/TJENESTE

SAMARBEID = MULTIVERS Vi ser verden gjennom forskjellige briller, og det hver enkelt ser, gir mening for hver enkelt Samarbeid forutsetter at vi arbeider med å skape nysgjerrighet rundt hvilke briller de ulike aktørerne har på seg

Villighed Venlighed Virkning

Oppgave 6 - Hvor er vi nå og hvor vill vi være?

GAP-analyse En GAP-analyse er en situasjonsanalyse hvor man kan kartlegge avviket mellom den nåværende situasjonen og den ønskede situasjonen. Man kan dermed gripe inn og påvirke dette gapet. Ulike interessegrupper vil ha ulike oppfatninger om hva som er situasjonen i dag og hvordan denne ønskes endret.

3. Uønsket situasjon 4. Drivere 1. Dagens situasjon 5. Barrierer 2. Ønsket situasjon Hva kjennetegner den uønskede situasjonen? Beskriv realistiske, ikke ønskelige ting.. Hvilke saker, muligheter og positive ting sikrer at vi ikke går fra dagens situasjon til uønsket situasjon? Hva kjennetegner dagens situasjon? Baseres på fakta, ikke antakelser, hvis vi ikke vet skriver vi det Hvilke saker, utfordringer og problemer vil hindre oss i å gå fra dagens situasjon til ønsket situasjon? Hva er ønskelig, men også realistisk å oppnå?

Gallerirunde med guide

Dere presenterer..

Hva tar jeg med meg hjem?

Oppgave 7 Kommunevis oppsummering

Vi runder av Spørsmål.eller kommentarer? Middag kl 19.30 i restauranten vi har bestilt mat og drikke! Oppstart kl 08.30 i morgen Husk utsjekk før oppstart!

Velkommen til en ny dag Velkommen til en ny dag!

Dagens program 08.30 Velkommen til en ny dag! Det store bildet. - Hva har vi kunnskap om og hva virker? Walk & Talk! 10.00 Vi kvalifiserer og justerer lokale erfaringer Ide jakt! Plan for veien videre Evaluering 13.00 Lunsj og hjemreise

Hva har vi kunnskap om og hva virker? DET STORE BILDET

Walk & Talk

Oppsummering fra walk&talk Orienter hverandre: Hva hørte vi på vår tur? Hva ble vi klokere på..? Noter 3 ting som hele gruppen synes er viktig å ta med videre i eget arbeid!

Idejakt Oppsummering Jakt 2 Jakt 1 Formulere utfordring

Oppgave 8. forberedelse til idejakt Se på GAP analysen/flippover fra dag 1 hvor er utfordringene/styrkene våre? Ta med egne/gruppas refleksjonene fra «det store bildet/hva virker» Formuler én utfordring knyttet til det å bevege seg nærmere ønsket situasjon Vær konkret. hvordan kan vi få til? hvordan kan vi endre? vi har behov for. hvordan skal vi gjøre det? vi har tenker følgende Hvilke fordeler/ulemper/utfordringer ser dere ved det?

Idejakt Definere utfordring og utpeke jegere Ta utgangspunkt i egen kommune/egne erfaringer og formuler en utfordring som dere ønsker innspill på Utfordring/problemstilling knyttet til introduksjonsprogrammet En eller to personer fra kommunen utpekes til jegere

Idejakt Første jaktrunde Jegerne går på besøk (jakt) og beskriver utfordringen og hva de ønsker innspill på De som får besøk stiller oppklarende spørsmål og gir innspill til jegerne Det er jegernes ansvar å få med seg utbytte fra jakten

Bærum Østensjø Ski Lier Nordstra nd Harstad Bodø Søndre Nordstra nd Halden Porsgrun n Moss

Idejakt Andre jaktrunde Jegerne går på besøk (jakt) og beskriver utfordringen og hva de ønsker innspill på De som får besøk stiller oppklarende spørsmål og gir innspill til jegerne Det er jegernes ansvar å få med seg utbytte fra jakten

Idejakt Kommunevis oppsummering Jegerne går tilbake til egen kommune og legger frem det de har notert seg fra jakten Ekspertene legger også frem Drøft i fellesskap! Oppsummer tilslutt de viktigste momentene fra Idejakten Walk&talk IMDi s presentasjon Gårdagens gallerirunde

Oppgave 8 forts Kommunevis oppsummering Vi kompletterer bildet: Hva tar vi med oss fra Idejakten Walk&talk IMDi s kunnskapsstatus og hva virker Gårdagens gallerirunde

Den viktigste halvtimen..! Oppgave 9 Forankre arbeidet på hjemmebane Hvem Hvordan Når Lag en plan for oppfølging av Brukerundersøkelsen Tjenesteanalysearbeidet De viktigste momentene/oppgave 8

Det nærmer seg lunsj, og før vi går: Evaluering - kommunevis Praktiske avklaringer Spørsmål eller kommentarer?

Neste samling Dato 25-26.11 2015 Sted: Gardermoen Tema: Ressursbruk Hva sier tallene om oss? Prioritering og rammebetingelser Dekningsgrader, behov og produktivitet Vil komme mail fra KS om tall det er behov for å samle inn lokalt/fra eget fagsystem 14.09.2015

Takk for nå og vel hjem!