Kundemagasin fra Orica Mining Services Fjellsprenger n Nr. 1 - November 2010-21. årgang Albert Hæhre... side 26 Tunnel i vellinga... side 4 Holmenkollen Fyr åpnet... side 17
Vi utvikler morgendagens teknikk......og løser dagens utfordringer I dine anstrengelser for å øke produktiviteten, effektiviteten og sikkerheten trenger du en samarbeidspartner. En samarbeidspartner som forstår dine utfordringer og som kan hjelpe deg å løse dem. www.oricaminingservices.com
Kjære lesere, Velkommen til den nyeste utgave av Fjellsprenger n. Vi har sett mange forandringer i løpet av siste kvartal, og en ting er sikkert... vi vil se flere endringer i tiden fremover. Den økonomiske situasjonen i Europe viser forskjellige signaler. I noen land ser vi tegn til forbedring, mens andre viser tegn til bekymring. I Norge har vi aktiviteten økt, noe som er meget positivt, og vi ser på fremtiden med forsiktig optimisme. I denne utfordrende bransjen er det viktig at du har en pålitelig leverandør som kan levere de riktige kvalitetsproduktene, slik at du er istand til å fullføre prosjektene innenfor tidsrammene og budsjettene. Vi føler en sterk forpliktelse overfor det norske markedet og fortsetter å yte det beste tilbudet gjennom vårt leveransenettverk over hele landet. Du kan lese om ett av våre kundelagere i Enebakk som gjennom 30 år har gitt kunden gode servicetilbud. For bedre å støtte dine behov, har vi styrket vårt salgsteam. Dette kan du lese mer om inne i bladet. Vi har en kontinuerlig prosess gående for å forbedre våre tilbud, og vil være i fremste rekke når det gjelder utvikling av ny teknologi. Dere har gitt oss tilbakemeldinger at dere ønsker større fokus på dette området. Blant våre nyvinninger er vår dobbel mini-sse med doble pumper og økt ladekapasitet. Denne er utviklet for å tilby raskere lading på stuff for større tunneler. Jeffrey Court, Vice President Nordics I tillegg til dette har vi startet med uttesting av vårt nye elektronisk tennsystem, edev, som er spesielt utviklet for tunnelsprengning. edev-systemet vil bli introdusert i markedet i løpet av kort tid, med den nøyaktighet og fleksibilitet et elektronisk tennsystem innehar. I dette nummeret kan du også lese om vårt scannersystem for kundelagere. Systemet viser seg å fungere meget bra og tilbyr våre kunder full on-line oversikt over lagerbeholdning. Systemet er et godt utgangspunkt for fremtidig sporing av eksplosiver. Jeg ser frem til å møte mange av dere under Sprengningsdagen i Oslo, hvor vi vil ha alle våre representanter tilstede. Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til å ønske deg og dine en riktig god jul og ett suksessfullt og godt nytt år. God lesning! Beste hilsener Jeffery Court Innhold Tunnel i vellinga på Løren s. 4 Enebakklageret s. 10 Holmenkollen Fyr åpnet s. 16 Shotplus -T Blast Designer s. 20 Scannersystem holder orden s. 22 Portrettet: Albert Kr. Hæhre s. 26 Produktendringer s. 36 Dette bør du vite... s. 37 Studentbesøk s. 49 Kontursprengning s. 50 Salve på Geilo s. 54 Organisasjonsendringer s. 57 Har du kommentarer eller forslag til innhold for Fjellsprenger n, vennligst ta kontakt med: Thor Andersen. Telefon 32 22 91 47 Mobil 900 48 215 email: thor.andersen@orica.com 3
Tunnel Fjellsprenger n i vellinga 1 - Lørentunnelen november 2010 Tekst og foto: Einar Gjærevold Det lysner for Store Ringvei i Oslo. Den viktigste ferdselsåren i hovedstaden skal endelig få sin etterlengtede bypass. Operasjonen er et digert logistisk puslespill. Tunnel i vellinga Det er litt av en bypassoperasjon fjellkirurgene i Veidekke har gitt seg i kast med når de nå sprenger seg gjennom fjellet under Store Ringvei på Løren i Oslo. Her kommer den 915 meter lang Lørentunnelen, som skal gi en helt ny hverdag for trafikanter og beboere øst i hovedstaden. Anleggsarbeidet pågår i et ekstremt trangt område mellom Økern og Sinsen, med plenty boligbebyggelse og næringsvirksomhet. Dertil er Økern- og Sinsenkrysset beryktet som to av byens viktigste trafikknutepunkter. I snart tre tiår har Store Ringvei, eller Riksvei 150/Ring 3 som er det offisielle navnet, slitt med kapasitetsproblemer. På disse årene har trafikken økt kraftig i byen og framkommeligheten har sunket tilsvarende. Trege køer, støy, luftforurensning og ulykker har vært en del av dagens orden. Ifølge Statistisk årbok for Oslo økte biltrafikken i byen med om lag 3 prosent bare fra 2006 til 2007. Flere store utbyggingsprosjekter på Ring 3 har gjort forholdene bedre de siste tjue årene, men den siste flaskehalsen har gjenstått: Den tett bebygde strekningen på to tre kilometer mellom Sinsen og Ulven. Her har byutviklingen nærmest stått stille. Kjempeprosjekt Om ikke lenge vil området imidlertid ikke være til å kjenne igjen. Høsten 2008 gikk startskuddet for et av de største veiprosjektene som Statens Vegvesen har satt igang i Osloområdet. Totalt er 3,7 milliarder kroner fordelt på i alt seks hoved- entrepriser. To er allerede avsluttet, fire er under arbeid nå: Opparbeiding av lokalveinett i Ulvenområdet (NCC). Driving av Lørentunnelen (Veidekke). Utbedring av Økern T- banestasjon (Veidekke). Bygging av Økerntunnelen (kulvert) (Veidekke). I tillegg kommer elektroentrepriser, grøntarbeider og liknende. Tre av entreprisene er tildelt Veidekke Entreprenør og har en samlet verdi på 1,4 milliarder kroner. Det gjør prosjektet samlet til et av de største som Veidekke noen gang har påtatt seg. Det er også et særdeles krevende prosjekt. Et enormt anleggsarbeid skal utføres midt i et av Oslos travleste område, uten at trafikken på Ring 3 stanses eller omdirigeres. Samtidig er området tett bebygd med eneboliger, blokker, industri og forretningsbygg, og en spagetti av lokale veier der viktig næringstrafikk må kunne gå hver dag. Det hele skal stå ferdig til sommeren 2013. Tunneldrift med Fingerspitzgefühl Fra selve Ringveien er det ikke så mye trafikantene ser til arbeidet med Lørentunnelen, bortsett fra et noe endret kjøremønster forbi Økernkrysset og alle lastebilene som kjører masse ut fra anleggsområdet. For beboerne og de som driver næring på nordsida av veien er aktivitetene mer merkbare. Det mest synlige tegnet på at noe skjer i undergrunnen, er den 30 meter dype byggegropa som entreprenøren måtte sprenge ut før tunneldriften kunne ta til. Vi holder skjema, forsikrer driftsleder Jørn Gjennestad (31) i Veidekke. Han viser oss inn i det ene av de to tunnelløpene som drives vekselsvis fra Økern mot Sinsen. Normalt eter tunnelmannskapene til mjøndalingen seg 15 meter innover i fjellet for hver uke. Siden anlegget foregår midt i Oslofeltet, består bergartene i området for det meste av leirskifer gjennomskåret av intrusive gangbergarter, som regel diabas eller syenitt. Diabasen er hard og kan være noe knust, ellers er fjellet relativt bløtt, forteller driftslederen. De siste ukene har det gått smått, for vi har gått gjennom ei dyprenne med lav overdekning og mye løsmasse. I tillegg er fjellet vannførende her, så vi har redusert framdriften kraftig og kjørt på med tremeters salver, god injeksjon og sikring med armerte sprøytebetongbuer for hver tredje meter. Men dette var forventet. Om ikke noe uforutsett dukker opp, skal vi være i mål til beregnet tid. Vi labber i søle innover i tunnelen, men det er lett å se at løpet er usedvanlig tørt til underjordsdrift å være. Så er da også innlekkasjekravene fra bygg-herren strenge. Vi er faktisk helt nede i et innsig på bare 7 8 liter i minuttet per hundre meter, sier Gjennestad. Og det gjelder begge løpene til sammen, så injeksjonen er massiv. Når alt er ferdig, vil vi ha injeksjonsboret i alt 215 000 meter og pumpet 3700 tonn sement inn i fjellet. 5
Lørentunnelen blir drevet i et av landets tettest trafikkerte byområder. Bildet er tatt fra Økernsenteret i retning vestover mot Sinsen. Tunneldyret Atlas Copco XE-3 driver de to tunnelløpene vekselvis. Boreriggen har tre bommer med stangmagasin på alle bommene. Driftsleder Jørn Gjennestad Injeksjonen blir utført systematisk etter annenhver salve, enten med industrisement eller mikrosement. Ifølge driftslederen tar det i gjennomsnitt 30 timer å bore og injisere hver skjerm. Samtidig blir tak og vegger sikret med bolter og sprøytebetong. Det er stedvis svært kort vei til overflaten. Fjelloverdekningen er normalt på 15 meter, men den minste avstanden fra tunneltak til overflate er bare fem meter. Bratt tunnel På det meste vil Veidekke ha 150 medarbeidere sysselsatt på de tre entreprisene på Løren.21 av dem av dem fordeler seg på tre skift nede i tunnelen. Mange av arbeiderne er pendlere og har lang vei hjem. Her er folk fra både Norge og Sverige, samt en kar som bor i Spania. Da Fjellsprenger n besøkte tunneldriverne rett før påske, hadde de kommet 385 meter innover i det vestgående løpet, og 320 meter i det østgående. Tunneler blir ofte drevet fra begge ender. Det lot seg ikke gjøre på Løren. Nei, vi driver bare fra Økernsida, forklarer Jørn Gjennestad. Hvis vi skulle ha etablert enda en forskjæring og hatt stadige utkjøringer på Sinsen, ville vi ha belastet området for mye. Den nye Lørentunnelen blir en ren veitunnel, med havarinisjer og tverrgående rømningsveier, men ingen av- eller påkjøringsramper inne i fjellet. Tunnelen får to separate løp, med tre kjørefelter i hvert. Den blir relativt bratt. Tunnelen drives på synk de første 300 metrene før den stiger igjen, sier Gjennestad og slår fast at hellingsvinkelen blir opptil det maksimale av det som er tillatt. Den østlige delen synker med 5,5 prosent ned til lavbrekket, der vi skal etablere en pumpestasjon, og så stiger tunnelen igjen med 6,25 prosent mot vest. Det tilsvarer en dybde på cirka 15 meter fra inngangspunktet i øst og 40 opp til utgangspunktet i vest. Fjelltunnelen vil bli forlenget med en betongkulvert i hver ende. På Sinsensida blir den om lag 60 meter lang, på Økernsida cirka 170 meter. Kulverten på Økern får dessuten ei påkjøringsrampe fra Østre Aker vei inn i tunnelen. Redusert lading Veidekke har regnet ut at det vil gå med om lag 270 000 kilo med sprengstoff, i hovedsak Civec Control, til å drive Lørentunnelen. Til påhogget er det brukt patronert sprengstoff, og det samme brukes til arbeidene i dagsonen. Veidekke står selv for sprengningsarbeidet under jord med hjelp av en mini-sse utleid av Orica. Dagsprengningene blir utført av firmaet GJ Entreprenør. Av hensyn til bebyggelsen, har Statens Vegvesen innført strenge rystelseskrav på anlegget; 12 mm/sek for hus som er fundamentert på løsmasser. Det gjør det nødvendig med omfattende bruk av forsinkingsblokker, sier Jørn Gjennestad. Vi bruker vanlig Nonel LP-serie, og forsinker med 22 Lørentunnelen skal gi en helt ny hverdag for trafikanter og beboere i hovedstaden. blokker med forskjellige intervaller. Mesteparten av salvene fyres av med etthullstenning, bortsett fra i konturen. For å redusere lading i kontur og i oversalven, lader Veidekke i stor grad med slangetrekk. Skytebasene samarbeider dessuten tett med Oricas tekniske avdeling, Dyno Consult, når det trengs. Særlig i starten og nå når vi har kommet inn i et område med bolighus bygd på løsmasse. Oricas tekniske eksperter hjelper oss med å utarbeide tennplaner som holder kontroll på rystelsene. Vi sender boreplanen vår over til dem på epost, og får den raskt tilbake med nummerert salve etter hva de mener vil være riktig. Gjennestad er godt fornøyd med sam-arbeidet, som også innebærer ukentlig påfyll av matrise til containerne på anleggsområdet, og regelmessige leveranser av patronert sprengstoff og tennere til daglageret som Orica har utplassert på Løren. Sprengningsarbeidet i dagsonen er spesielt, siden det må utføres like inntil Ring 3. Det betyr at man må ha høyt fokus på sikkerhet. Entreprenøren er henvist til å benytte to skytevinduer i døgnet, og må stille med omfattende utpostering for å sperre trafikken i begge retninger på ringveien og i området for øvrig. Skreddersydd Orica-logistikk Bulksjef i Orica Nordics Operations, Bjørn Gregertsen, er også tilfreds med opplegget på Økern: Lørentunnelen illustrerer godt hvordan vi kan utnytte kapasiteten vår og tilpasse distribusjonen av varene våre til anleggets behov. Det betyr at vi kan levere når anlegget trenger det, og hente når anlegget ikke trenger. I dette tilfelle har vi sydd i hop en logistikk på slurry-sida som gjør at vi kan levere halvfabrikata kontinuerlig i mengder som er akkurat så små at myndighetene godtar at vi lagrer det på anleggsområdet. Dette har vi gjort ved å etablere et mellomlager for prosjektet på basen vår i Engene, og deretter drive pendeltransport herfra til Økern. På toppen har vi utviklet en strengladningsteknologi som gjør det lettere å drive skånsomt og effektivt. Så i sum føler vi at vi får et aldri så lite eierskap til prosjektet! Denne typen infrastruktur har hjulpet oss med å hjelpe mange kunder i Oslo-området. Løsningen vi bruker på Økern, bruker vi nå også på liknende leveranser til utbyggingen av E18 ved Larvik. Kulde bremset injeksjonen Som vanlig i tettbygde strøk, gjelder det strenge krav til utslipp av driftsvann, og et stort renseanlegg er etablert på området delvis i tunnelen og delvis på overflaten. Og ikke minst 7
Kontrollgruppe klar for kartlegging av salve. F.v. Peter FRank (sprøyteoperatør), Kristin Sævik (geolog, Vegvesenet) Håvard Sveinson (tunnelarbeider) og Jørn Gjennestad (driftsleder, Veidekke) Lading - Tom André Helmen (lærling) Riggcockpit med skytebas Gunnar Hågensen fra Alta og Gjennestad. er det restriksjoner i forhold til støy. Støyende arbeid og transport på anleggsområdet får ikke forekomme mellom kl. 23 og 07. Nattestid utføres det derfor bare stille arbeid på stuff, som injeksjon, betongsprøyting, bolting og transport av sprengstein til mellomlagre inne i tunnelen. Vi har beregnet at vi kommer til å ta ut 190 000 kubikk sprengtstein fra tunnelen, opplyser Gjennestad. I tillegg har vi allerede tatt ut 45 000 kubikk fra den store forskjæringen på Økernsida, og kommer til å ta ut om lag 50 000 kubikk i dagsonen på Sinsen. Det har vært en kald vinter, hvordan har den påvirket arbeidet? Ikke så mye i selve tunnelen, men vi har måttet forberede oss godt med hensyn til å isolere rør. Ellers blir betongarbeidene i dagsonen påvirket av de lave temperaturene. Når det blir 10 minusgrader, begynner det å skape trøbbel for støpingsarbeidet. Inne i fjellet er det normalt varmere, men vi var nede i 5 6 kuldegrader en periode, og da fikk vi trøbbel med å utføre sprøytebetongsikringen. Ellers har logistikken blitt en større utfordring ved Lørentunnelen enn vanlig er. Foran inngangen til de to tunnelløpene er en betongkulvert under bygging. Det betyr at løpet som er under støping må stenges, og at all trafikk inn og ut av tunnelen må gå gjennom trange passasjer. Der er det viktig med god kommunikasjon, fastslår driftsleder Jørn Gjennestad med et aldri så lite understatement. Det jobbes jo rundt åpningen der dumperne kjører inn og ut hele tida, så sikkerheten er veldig skjerpet her. Logistikken har blitt en større utfordring enn vanlig. Skryt fra barnehager Hvordan har publikum reagert på virksomheten så langt? Stort sett henvender publikum seg til byggherren. Det er ikke til å unngå at beboerne i området blir berørt, og det er alltid noen som syns det er plagsomt med bråk og sprengning på kveldstid. Men i hovedsak tror jeg at folk er glade for å få denne veien. Faktisk har vi fått skryt for lite støyende arbeid fra noen barnehager i nærheten. Gjennestad vil gjerne berømme Statens vegvesen for en utmerket oppfølging av anleggsarbeidet: Byggherren har et omfattende opplegg for tilstandsregistrering og oppfølging av ytre miljøer. Vegvesenet har nøye kontroll med mulige setningsskader og måler rystelser langs hele traseen. I tillegg har de en Åpen time for publikum en gang i måneden, og sender ut informasjon til alle berørte både i posten og over nettsida til anlegget. Fjellavdelingen i Veidekke regner med gjennomslag i Lørentunnelen i februar 2011. Etter dette begynner etterarbeidene med veioppbygging samtidig med vann og frostsikring. Det vil også stå igjen en del betongarbeider og tilbakefylling i dagen. Når tunnelene omsider er ferdig, går Store Ringvei under jorda. Den gamle veien blir omgjort til lokalvei, og området kan endelig utvikles til andre formål. Fakta Lørentunnelen: Sted: Riksvei 150/Ring 3, Oslo Lengde: 915 meter i fjell + 110 meter i kulvert Antall løp: 2 Antall kjørefelt: 6 Oppstart: August 2008 Ferdigstillelse: Sommer 2013 Entrepriseverdi: 622 millioner kroner Hovedentreprise: Veidekke Underentreprise: GJ Entreprenør Alf Johansen Transport Flere mindre firmaer Byggherre: Statens vegvesen Region Øst Lørentunnelen er én av seks delentrepriser i utbyggingsprosjektet Riksvei 150 Ring 3 Sinsen Ulven. 9
Høy puls på Enebakklageret Tekst og foto: Einar Gjærevold Høy anleggsaktivitet på Østlandet gir travle dager for logistikkoperatørene til Orica. Når tilgjengelighet og leveringsdyktighet er første bud, settes alle kluter til. En kunde er på vei ut idet Fjellsprenger n banker på hos Enebakklageret en tidlig vinterdag i Ytre Enebakk. Et bredt glis har hengt seg opp i skjeggstubbene og en lattersalve buldrer i hælene på ham ut av døra. Oppholdsrommet er varmt og lukter av kaffe. En halvspist pakke med sjokoladekjeks som kunden hadde meg til morgenkaffen, ligger på bordet. Det er bare å forsyne seg, ler Jan Erik Nordal (54). Siden det er fredag, har vi det litt roligere på morgenkvisten enn ellers. Da kan vi tillate oss å være litt sosiale. Ellers er det ikke ofte man har stunder til å slappe av, bedyrer han. I løpet av sine seks år som sjef på Oricas tyngdepunktlager for Østlandet, kan ikke Nordal huske å ha hatt det så travelt som nå. Faktisk måtte han ansette en ny medarbeider for tre år siden, og enda én i 2008 for å holde unna. Det skjer mye i regionen vår for tida, særlig i Oslo og i Østfold, og vi ligger jo svært sentralt til bare noen svinger unna E6. Bare fra Enebakk-lageret leverte Orica ut 800 1000 tonn sprengstoff i 2009, samt tennere av alle slag. 70 80 ulike firmaer står på kundelista. Mange av dem opererer i tillegg flere forskjellige prosjekter rundt omkring. Stort omland Østlandslageret har et solid nedslagsfelt. Jan Erik Nordal og hans to medarbeidere dekker hele området fra Svinesund i sør til Alvdal i nord og Vinstra og Fagernes i vest. Oricas lager for Østlandet gjennom 30 år. De hvite containerne i forkant er kundelagre. MMS-foto: Thomas Nerli/Orica. For tida er de fleste store prosjektene å finne sørøst i landet. Ved Spydeberg bygger Vegvesenet og AF Gruppen en ny trasé for E18; sør for Minnesund holder Veidekke, Mesta og Vestfold Fjellboring på med et nytt parti av E6; på Økern i Oslo driver Veidekke en ny tunnel under Store Ringvei (Ring 3), og i Holmenkollen i Oslo skyter snart JøJ Fjellteknikk siste salve i grunnarbeidet til det nye nasjonale skiog hoppanlegget. For ikke lenge siden avsluttet Arcus-Gruppen grunnarbeidet på en 110 dekar stor byggetomt på Gjelleråsen i Nittedal, der en ny fabrikk for vin og brennevin kommer. I Lørenskog står den nye Østlandsterminalen til Posten Norge ferdig, og i fjor høst åpnet Vegvesenet og Mika den nye Assurtjern Vinterbro-forbindelsen på E6 sør for Oslo. Alle fikk patronert sprengstoff og tennmidler fra Oricas lager i Enebakk. Store industriprosjekter krever at vi leverer raskt og i 11 tide, forteller Nordal. Da er det en fordel at lageret vårt ligger så nærme. Vi må stå tidlig opp om morran, ja, skyter Thomas Nerli (35) inn. Han har jobbet på lageret i halvannet år, men vært ansatt i Orica i seks. Tidligere jobbet han som lader og hadde blant annet tilhold på Oricabasen på Jelsa i Rogaland, og på fabrikken på Gullaug og Engene. Kommer vi ut på veien senere enn klokka kvart over seks, blir vi stående fast i morgenrushet inn til Oslo. Det har vi ikke tid til. Kundelagre viktig Det er 24 sprettkalde grader ute og skogen står musestille og snøtung rundt det lille dalsøkket der lageret ligger. Inne i lagerhallen er det nesten like kaldt. På slike dager går ekspederingen ekstra kjapt unna. Det var fargehandler N.E. Agerup som anla sprengstofflageret i Enebakk for 30 år siden. Den gang var Oslo-
Mannskapet på tyngdepunktlageret i Enebakk studerer dagens ordre. F.v.: Jan Erik Nordal, Ove Aker Olsen og Thomas Nerli. firmaet, som i dag er mest kjent for å selge maling og jernvarer, også sprengstoff-forhandler i hovedstadsområdet. Selv hadde Dyno Industrier (senere Orica) lageret sitt i Ski. I år 2000 solgte Agerup anlegget til konkurrenten, som sørget for en betydelig oppgradering. Lageret har en godkjent kapasitet på 40 tonn sprengstoff, sier Jan Erik Nordal. Vi fører alt av sivilt sprengstoff, med unntak av Centra Gold. Og siden vi ligger så nær hovedlageret i Lier, skaffer vi det vi eventuelt mangler over natta. To varebiler og en lastebil kjører varer ut til kundene om morgenen og henter igjen om kvelden, hvis kundene har sprengstoff til overs. Alt i alt ruller de tre kjøretøyene 160 000 kilometer hvert år. Det tilsvarer halve avstanden til månen. Men mange kunder ordner seg selv. Enebakk-lageret tilbyr til sammen 19 kundelagre, og alle er leid ut. Her kan kundene komme og gå som de vil. Containerlageret er et populært tilbud, fortsetter Nordal. 1. januar i år trådte det i kraft strengere regler for oppbevaring av sprengstoff. Den som ikke har et lager som er godkjent av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, journ. anm.), får heller ikke lov til å handle sprengstoff. Det kan være mye å spare på å leie lagerplass hos Orica. Å bygge lager selv, koster fort 200 300.000 kroner, for lovverket krever alarm, bevegelsesdetektorer, solide gjerder og containere med forsterkede vegger, forslag og låser. Dessuten må lageret ha en viss sikkerhetssone rundt seg. For å dekke etterspørselen, har gutta i Enebakk bygd opp et ekstra kundelager på Nesodden, og vil fra sommeren av ha ytterligere ett i Vestby. Alfa og omega for tilfredsheten Det knaker i snøen og en mørk firehjulstrekker svinger inn på plassen. Olav Skjæret, pensjonert skytebas og maskinentreprenør, har stadig kontakt med bransjen. Fra tid til annen tar han på seg små oppdrag for vennen Johnny Fristad, en entreprenør som for tida sprenger ut boligtomter på Fornebu. I dag står to kartonger med tennere på handlelista. Jeg har handlet hos Orica i alle år, forteller Skjæret og husker tilbake til 1960-tallet, da lageret faktisk manglet telefon! De har alltid tatt godt imot meg, og jeg får alt jeg trenger. Om noe kunne vært annerledes? Nei, hva skulle det være? Jeg Tunneldriverne til Veidekke på Økern trenger flere primere. Jan Erik Nordal teller opp. syns alt fungerer veldig greit, det har det bestandig gjort. Fornøyde kunder er den beste reklame vi kan få, vet Jan Erik Nordal og ser BMW-en til Skjæret forsvinne opp bakken. Rykter sprer seg fort. For kundene er tilgjengelighet og leveringsdyktighet det viktigste, sier han. De må kunne stole på at de får det de skal ha og til riktig tid, ellers taper de både tid og penger. Vi strekker oss langt for å yte god service, og skårer høyt på punktlighet og hurtighet. Prinsippet vårt er at det er bedre at vi venter på kunden, enn at kunden venter på oss. Selv bor lagersjefen med kone i Lier utenfor Drammen, og kjører 14 mil til og fra jobben hver eneste dag. Lageret åpner kl. 0530 og stenger kl. 1430. Men Nordal stiller gjerne kl. 05, hvis det trengs. Vi har innført en telefonvaktordning der vi er tilgjengelige fra kl. 05 om morgenen til kl. 22 om kvelden hver dag. Skytebasene avslutter gjerne dagen i 17 18-tida, og da hender det rett som det er at de trenger forsyninger som må være på plass tidlig neste morgen. Hvis de har noe sprengstoff igjen når dagen er over, drar vi og henter det. Etter at de nye oppbevaringsreglene ble innført, blir det antakelig mer henting i tida framover. Hodet styrer lageret Det suser jevnt fra varmepumpa på oppholdsrommet. Thomas I lagerhallen hersker nesten militær ryddighet. Lageret er sertifisert for 40 tonn med sprengstoff. I løpet av et år blir det mange timer og mil bak rattet. Jan-Erik Nordal har blitt godt kjent på Østlandet. Bilene til Orica i Enebakk ruller 160 000 kilometer i året. Nerli skjenker seg en siste kopp kaffe før han må ut og laste. I det samme kommer tredjemann på laget tilbake etter en leveringstur. Ove Aker Olsen (45) har vært i Spydeberg og levert Dynomitt og Exan på E18. Olsen har jobbet på lageret i Enebakk i tre år. Tidligere var han sjåfør for Knut Enger Transport og kjørte langtransport. Vi er et bra team her, mener han. Miljøet er godt, og vi blir godt kjent med kundene. Det setter jeg pris på. På pc-en har Jan Erik Nordal fått inn en ordre fra Veidekke. De trenger påfyll av primere i containerlageret sitt på Økern. Og denne gang er det sjefens tur til å dra. Gutta i Veidekke går tre skift og jobber seks dager i uka, forteller han mens han teller opp de gulrotfargete primerne. Vi har mange leveranser til dem. Veidekke bruker Centra Gold til underjordsdriften, og i tillegg trenger en underentreprenør Exan til sprengningsarbeidet i dagsonen. Det er guffent kladdeføre på veien innover mot E6 og Klemetsrud i Oslo. Derfra flyter 13
trafikken fint på bar asfalt videre til Økern. Der miljøfartsgrensa begynner ved Ryen, slakker Nordal lovlydig av på farten. Hvordan klarer du å holde styr på lageret? Hittil har jeg hatt lagerstyringen mer eller mindre i hodet, smiler sjefen. Alt som bestilles fra hovedkontoret kommer selvsagt via Internett, og alle forsyninger til lageret blir registrert elektronisk. Men det blir nok vanskeligere å holde oversikten framover. De nye lagringsreglene og EU-direktivet som krever at hver eneste enhet skal ha en strekkode som følger den hele veien fra fabrikken til salvehullet, gjør det påkrevd med nytt utstyr. Den teknologien er snart på plass i Enebakk også. Lager med nogo attåt Etter å ha jobbet i Orica i 36 år, hører Jan Erik Nordal til blant veteranene. Han begynte på den kjemiske fabrikken på Gullaug, jobbet ti år på laboratoriet og testet ferdigvarer før han overtok Enebakk-lageret for seks år siden. Tidlige morgener og lange dager til tross, lagersjefen klager ikke. Han syns det er moro når det svinger. Ikke minst hvis han kan yte litt ekstra service. Det hender at vi kan gi dem som kommer utenfra distriktet vårt en ekstra håndsrekning. En kunde fra Sørlandet fikk nylig et oppdrag på Østlandet og trengte lagerplass noen uker. Vi var egentlig fullbooket, men det ordnet seg.. Innkvartering kan Enebakkmannskapet også fikse. Med gode kontakter i felten, hender det at de finner en brakkerigg med rimelig overnattingskapasitet for kunder som kommer langveisfra. Sånt er hyggelig å få til. Nordal er en av seks personer i landet som er sertifisert til å destruere gammelt sprengstoff. Det er bedre at vi venter på kunden, enn at kunden venter på oss. Det dukker stadig opp gammelt sprengstoff rundt om på låver og stabbur. Da må vi rykke ut og brenne det på stedet. Sist torsdag var jeg på Hønefoss og destruerte noe gammel grøftedynamitt fra 1960-tallet. Gårdbrukere hadde tidligere tillatelse til å utføre sprengningsarbeider på egen eiendom. Nå har de ikke det lenger, og mye gammel dynamitt blir liggende og slenge. Klokka har passert lunsjtid når vi setter kursen tilbake til Enebakk. Jeg føler at vi gjør en viktig jobb, sier Jan Erik Nordal. Det syns visst Enebakk kommune også. Det er de som eier tomta lageret står på. Om to år må vi flytte, for tomta skal brukes til andre formål. Men kommunen vil gjerne ha oss der, så de har allerede gitt oss ny tomt. Det er ikke verst, det er ikke ofte at en kommune ønsker et sprengstoff-lager på området sitt! Er det nok med en tenner i hullet? Tradisjonelt anbefaler vi at i ladesøyler over 10 meter bør man ha mer enn en tenner i hullet. Denne tommelfingerregelen kan noen ganger virke litt missoppfattet da noen tolker den dit hen at det ikke er nødvendig med flere enn en tenner ved lavere paller. Her er det selvfølgelig bergets beskaffenhet som bestemmer behovet for antall tennere. For eksempel kan det fungere utmerket med kun bunntenner og pallhøyde på 10 meter i homogent, lite oppsprukket berg, men det finnes mange eksempler Vi har teknologi for avansert vibrasjonskontroll... hvor både to og tre tennere må til for å få tilfredsstillende resultat i oppsprukket og sleppete berg. Årsaken til dette kan være mange. Brudd i ladestrengen som følge av inntrengning av vann eller sprenggasser og forskyvning i berget fra tidligere detonerende hull er eksempler. Har man problem med ting som udetonert sprengstoff i røysa, gulrøyk eller dårlige salver bør man vurdere om det er behov for flere tennere. Husk at samme prinsipp gjelder både for bulk og patronerte produkter og for vesentlig lavere paller. Pentex primere leveres til Veidekkes containerlager på Økern. Lageret er utleid av Orica. Skytebas Gunnar Hågensen låser opp. Enebakklageret ligger godt skjermet i et kuldehøl i Enebakk. Her er entreprenører fra hele Østlandet godt kjent. Orica Norway AS Postboks 614 3412 Lierstranda Teln: 32 22 91 00 Fax: 32 22 91 01 nordics@orica.com vi tar vare på omgivelsene våre. www.oricaminingservices.com
HOLMENKOLLEN FYR ÅPNET Tekst og foto: Einar Gjærevold Nye Holmenkollen nasjonalanlegg er innviet. Snart er det igjen duket for mange spennende sportsøyeblikk i Norges fremste turistattraksjon. Og for et anlegg det har blitt! Det er flukt og eleganse over Den hvite dame, Oslos nye storbakke. Holmenkollen Fyr måler 250 meter fra bunn til topp. 29 000 tilskuere får plass på tribunene. Hoppbakken er tegnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architect. Nye Holmenkollen nasjonalanlegg er et faktum. Og selv den mest innbitte sportshater må innrømme at anlegget har blitt et praktverk. Selve storbakken eller Holmenkollen Fyr, som er det nye navnet, ble innviet av Anette Sagen den 3. mars, og siden er også prøve-vm på ski unnagjort med stor suksess. Hoppbakken og tilliggende arenaer har allerede vakt oppsikt ute i verden. Det internasjonale skiforbundet (FIS) uttaler at de ser på Holmenkollen som skisportens vugge, og utpeker anlegget som et referanse-anlegg for skiarrangører i framtida. Store ord, men Et nasjonalanlegg vi kan være stolte av. ett er sikkert: Norge har fått et nasjonalanlegg vi kan være stolte av. Foruten den store hoppbakken har vi også fått en helt ny 95-metersbakke i Midtstuen (like nedenfor Holmenkollbakken), en oppgradert langrenns- og skiskytterstadion, fem små hoppbakker i plast, et nytt løypenett, og fem kilometer asfaltert vei for rulleskibrukere. I tillegg har prosjektet flyttet Besserudtjernet! Den opprinnelige dammen i bunnen av Holmenkollbakken måtte tømmes og fjernes for å gi plass til den forstørrede hoppbakken. I stedet er det sprengt ut plass til et nytt tjern på et annet sted i anlegget. Og sprengstoffet ble levert av... Orica Mining Services skal på ingen måte tiltuske seg noen ære for det unike anlegget. Men sprengstoffet ble i alle fall levert fra Oricas lagre på Engene og i Ytre Enebakk. Hovedentreprenør for de fleste grunnarbeidene har vært Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS (BGA) fra Alvdal. De engasjerte i sin tur det Engerdal baserte firmaet JøJ Fjellteknikk AS til å utføre mesteparten (om lag 95 prosent) av bore- og sprengningsarbeidet i området. Bare selve skålen under storbakken gikk de to glipp av. Stasjobben gikk til Veidekke. Fjellteknikk har vært med siden anleggsstarten i september 2008. Daglig leder Johnny Axelsson (46) anslår at de seks ansatte har sprengt om lag 250.000 kubikk fjell i Kollen så langt, og rapporterer at grunnforholdene har vært varierte. Den dominerende bergarten her omkring er nordmarkitt. Det er en sjelden fjelltype, som såvidt jeg vet bare finnes i den sørlige delen av Nordmarka. Men det er også en svært lettsprengt bergart, som gir lite kast. Omkring 100 tonn Centra Gold har gått med, foruten 50 tonn Dynomitt og Exan. Det har vært stilt strenge krav til både rystelser og steinsprut, så Fjellteknikk har hele veien brukt dobbel sikring, mindre borhull (45 millimeter) og reduserte ladninger med flere tennere i borhullene. 17
Mange entreprenører Til sammen har Fjellteknikk skutt ut tre kilometer med grøfter for kabler, vann og kloakk, og utvidet veien til besøkssenteret i Holmenkollen og Midtstuen, i tillegg til selve arenaene. Det meste i samarbeid med oppdragsgiver BGA og to andre maskin-entreprenører; Stryken Maskin fra Mjøndalen og Dozerdrift fra Numedal. Det har vært en fornøyelse å jobbe sammen med de tre, skryter Axelsson. Det lille firmaet ble for øvrig startet av ham selv i 1992 og opererer hovedsakelig på Østlandet med sine tre bore-vogner. Gründeren forteller at de har fått mange nye oppdrag etter innsatsen i Kollen. Vi har alt begynt med et gang- og sykkelveianlegg på Vinterbro og på Furuset, og skal snart i gang med en større jobb for NCC og BGA på et boligfelt i Nittedal. Fjellteknikk leier kundelager av Orica i Enebakk, men har i tillegg fått både sprengstoff og utstyr utkjørt til Holmenkollen av Orica. Få med at Jan Erik Nordal og de andre gutta på lageret i Enebakk yter svært god service! sier Johnny Axelsson til slutt. Selv om det er aldri så høyt trykk her, er de alltid på pletten klokka 07:00 om morgenen når vi trenger dem. Skytebas og daglig leder Johnny Axelsson i JøJ Fjellteknikk har fått mange positive tilbakemeldinger på jobben firmaet har gjort i Holmenkollen. Her er han i Midtstubakken. Man skal ha gode nerver for å sprenge 2000 kubikk med stein tett inntil veggene på ærverdige Holmenkollen kapell. Ikke en eneste rute sprekker når de drevne skytebasene Örjan Persson (t.v.) og Jan-Erik Jonsson fra JøJ Fjellteknikk tar jobben med å skaffe plass til ny vei rundt kapellet. Knausene fjernes med en rekke småsalver, hver på seks sju salvehull à 2,5 meters dybde. Bygningen er en identisk kopi av det opprinnelige kapellet fra 1913 som brant i 1992. Kopien sto ferdig i 1996. Fakta Nye Holmenkollen nasjonalanlegg: Byggherre: Kostnadsramme: Prosjektledelse: Byggeledelse: Arkitekt bakke: Arkitekt arena: Landskapsarkitekt: Hovedentreprenør: Oslo kommune 1,820 milliarder kroner Terramar AS og Kåre Hagen AS Kåre Hagen AS Julien de Smedt Architects (JDS Architects) ØKAW Arkitekter Grindaker Veidekke Entreprenør En rekke sideentreprenører og leverandører har deltatt. SHOTPlus -T er utviklet som et hjelpemiddel for Orica sine produkter og tjenester til sine kunder i tunnel- og gruveindustrien. Det gjør det mulig for kunden å designe en sprengningsplan i gruver og tunneler, sjakter, stigninger og synker. Programmet hjelper kunden med å designe en tunnelspregning ved å lage et utkast av sprengningshullene, vinkling og retning i forhold til ønsket omkrets. Borehullene kan så lades med Oricas produkter og tenningsrekkefølgen planlegges. Kunden får i tillegg tilgang til verktøy som måler effektiviteten av planen ved hjelp av en grafisk demonstrasjon av sprengningen. Hva betyr dette for meg? En enklere måte å planlegge en sprengning En fordelaktig måte å analysere en sprengningsplan og beregne utførelsen Enkel rapportering før og etter sprengningen
Skanska er godt i gang med drivingen av totalt 4200 m tunnel mellom Strindheim og Solsiden i Trondheim. Tunnelsystemet består av et hovedløp med to tunneler med to felt i hver retning. Disse er på 73 m 2. I tillegg drives to enfelts rampetunneler på 58 m 2. Tunneldrivingen startet i mai 2010 og vil pågå til slutten av 2012. Tunnelene er svært nær eksisterende bebyggelse, både industrielle bygninger og bolighus. Avstand mellom nærmeste hull og kjeller har vært helt nede i 5 m. Noen av boligene er gamle og rystelsesgrensene har vært svært lave for enkelthus (16 mm/s og 19 mm/s). Generelt ligger rystelsegrensene på 25 mm/s og 35 mm/s avhengig av grunnforholdene. For å kunne holde rystelseskravene må Skanska drive korte salver og sprenge ett og ett hull i gangen. Skanska bruker en hybrid koblingsplan med standard Nonel LP tennere i hullene og overflateforsinkelse med Nonel MS blokker. De første salvene viste noen overlappende intervaller. Ved å ta i bruk Oricas programvare for planlegging av tunnelsalver, SHOTPlus -T Blast Designer, var det enkelt å lokalisere overlappende intervaller og raskt beregne en ny tennplan. Tunneldriften kunne gå som normalt uten forsinkelser pga ineffektiv beregning av tennplan. Figur 1 Skjermbilde av salveplan med Envelope tool. Eksemplet er konstruert. Figur 2 og Figur 3 viser stor forskjell i spredningen av forsinkerintervallene, i tillegg til redusert rystelsesnivå etter at man har optimalisert tennplan. Figur 3 Rystelsesforløp med tilpassede forsinkertider. SHOTPlus -T støtter IREDES standarden, og tunneldesign filer kan bli importert fra flere av borriggleverandørenes software. Nye salveplaner kan enkelt lages og brukes mellom de ulike dataplatformene. I kombinasjon med Ncvib.com, Oricas nettbaserte løsning for registrering og dokumentering av bl.a. rystelser, kan man justere og optimalisere salveplanen suksessivt med drivingen av tunnelen. Skanska er den første entreprenøren i Norge som virkelig ser og bruker noen av mulighetene SHOTPlus -T Blast Designer gir. Det er i hovedsak Skanskas formenn som til nå har dratt nytte av å bruke SHOTPlus -T. De har fått en noe enklere hverdag i forhold til å: Lage tennplaner Kontrollere rystelsene Dokumentere sprengningen Vegard Belling, tunnelformann ved Strindheimtunnelen sier følgende når vi har spurt ham om bruken av programmet. SHOTPlus -T gjør det mye enklere å beregne og visualisere forsinkertidene i salveplan. Spesielt ved etthulls- tenning ser vi denne fordelen. Programmet har spart meg for mange timer i forbindelse med optimalisering av tennplan, som jeg tidligere gjorde manuelt. Programmet er enkelt å bruke, og konverteringen fra BeverTeam til SHOTPlus -T går uten problemer. Et eksempel på utvidet bruk av programmet for ytterligere forbedring av sprengningsteknikken er å koble SHOTPlus -T med reultater fra NCVib.com. Ved bruk av elektroniske tennere kan man med sikkerhet bestemme hvilke utslag på rystelsesforløpet som stemmer med de aktuelle forsinkertidene i tennplan. Dette skyldes den ekstreme nøyaktigheten elektroniske tennere har i forhold til pyrotekniske tennere, som Nonel serien er. Figur 4 viser hvordan tennplan i SHOTPlus -T brukes sammen med rystelsesforløpet fra Ncvib. Med bruk av disse verktøyene sammen vil man i mange tilfeller kunne øke inndriften per salve pga nøyaktigheten i tennsystemet og en sikker spredning av alle intervaller opptil 10 sekunders forsinkertid. Figur 4 Ved bruk av elektroniske tennere og Ncvib.com kan man ut fra tidslinjen for rystelsesforløpet og tennplanen lokalisere og dokumentere hvor i salven evt overskridelser stammer fra. Figur 1 viser et generelt skjermbilde på hvordan man enkelt kan finne overlappende forsinkertider med funksjonen Envelope tool i SHOTPlus -T. I høyre side markerer man området i tidslinjen hvor man har overlappende tider (lange stolper), og de aktuelle tidsintervallene vises i tverrsnittsbildet til venstre. Figur 2 Rystelsesforløp før SHOTPlus -T ble tatt i bruk. 21
Scanner- system holder orden p å kundelageret Tekst og foto: Einar Gjærevold Oricas lagerhotell (kundelager) er en suksess. I 2008 gjennomførte Orica et prøveprosjekt hvor målet var en ny og mer effektiv måte å holde styr på lagerbeholdningen på lagerhotellet. Systemet er en gjensidig serviceordning mellom Orica og kundene. Og sørlendingene var først ute. OPS-prosjektet E18 Grimstad Kristiansand er det største anlegget TP-lager Kristiansand har levert sprengstoff og tennmidler til. Her leverer bulktruck-sjåfør Knut Sand (t.h.) slurry til skytebas Wilfred Lenkewich fra Reinhold Meister i 2007. Da Orica i 1999 begynte å tilby kundene å leie oppbevaringsplass (lagerhotell) på Oricas tyngdepunktslager (TP-lager), var det en nyhet som ble mottatt med glede av alle dem som ikke selv har godkjent lager. Forskrift av 26 juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff stiller mange strenge krav til tilvirkning, bruk og oppbevaring. I kapittel 7 heter det blant annet at det kreves spesiell tillatelse av den som skal oppbevare sprengstoff, og at Det skal føres oversikt over de varer som til enhver tid oppbevares ( 7-8). Protokollføring enten på papir arkivert i lageret med kopi et annet sted, eller på data (exel) med back-up systemer, er den vanlige måten å holde oversikten på. Målet med prøveprosjektet som ble gjennomført i Orica i Norge i 2008, og som per i dag anvendes ved et par av Oricas tyngdepunktslager, var å kontrollere lagerbeholdningen ved hjelp av scanning og GPRS overføring av data til software installert på egen server. Enkelt system På Holtskogen i Vågsbygd, tre mil sør for Sørlandets hovedstad, ligger TP-lager Kristiansand. Herfra, skjermet av høye knauser et par steinkast fra selveste Skagerrak, forsyner Magne Dahlstrøm og hans to medarbeidere omkring 50 entreprenører i Austog Vest-Agder med både tørt og flytende sprengstoff. Primærområdet vårt er distriktet rundt Kristiansand, men vi leverer også til forhandlere i Grimstad, Mandal, Lyngdal og Setesdal, opplyser Dahlstrøm. Den største kunden på slurrysida er TT Anlegg, som for tida har store oppdrag for Ikea i Kristiansand og for Vegvesenet på E39 i Vigeland. Ellers leverer vi mest til veiprosjekter og til industritomter i nærområdet. De største anleggene vi har levert til foreløpig, er OPS-prosjektene på Kvinesheia (E39) og Grimstad Kristiansand (E18). Oricalageret i Vågsbygd har hotellager til 12 kunder. Alle som leier her, har tilhørighet i Kristiansand. Magne Dahlstrøm har, sammen med prosjektteamet i Orica, vært en pådriver for å utvikle et elektronisk lagerbeholdningssystem. Resultatet er et laserscannersystem som ble innført i 2008. Vi møtte litt skepsis til å begynne med, smiler Dahlstrøm. Folk er generelt lærevillige, men det er alltid en kneik å skulle tilpasse seg nye rutiner. Vi hadde jo holdt på med papirløsning i ni år. Men det tok ikke lang tid før systemet fungerte kjempefint. Systemet er svært enkelt: En håndterminal blir oppbevart i et låst skap tilgjengelig for kundene. Når kunden skal hente varer, tar kunden håndterminalen med seg bort til sitt hotellager der han finner barkoden for firmaet innenfor døra. Håndterminalen anvendes til å scanne kundens barkode, og kunden er dermed klar til å registrere. I stedet for å scanne barkoden, kan kunden også velge å plotte inn sitt kundenummer på tastaturet. På veggen i lagerboden henger en liste over alle lagerets produkter. Hvert produkt har sin individuelle barkode. Håndterminalen anvendes til å scanne barkoden for det produktet uttaket gjelder, og kunden taster inn mengden. Prosedyren gjentas for hvert produkt. Til slutt trykker kunden på synkroniser på håndterminalens display, og uttaket som er registrert blir overført via mobilnettet til et eget software program på Oricas server og registrert der. Software programmet har en applikasjon mot web, og via en egen nettadresse kan kunden hente opp egen beholdning ved hjelp av 23
brukernavn og passord. Lageransvarlig kan hente opp oversikten for alle kundene. På nettsiden får man også oversikt over alle transaksjoner (tidspunkt, hvilken håndterminal, mengde, m.m.) i tillegg til en ren totaloversikt over lagerbeholdning. Hvis kunden har varer til overs ved arbeidsdagens slutt, gjentar han prosedyren og anvender håndterminalen til å scanne varene tilbake idet han returnerer dem til lageret. Utviklet i samarbeid med kundene Når kunden trenger påfyll og ikke selv kan hente varene hos oss, gir han beskjed slik at vi kan legge varene på lageret. Da anvender vi håndterminalen, scanner inn varene og på oversikten ser man at det er Orica som har gjennomført transaksjonene. Deretter kan kundene hente materialet når det måtte passe. Som administrator har Magne Dahlstrøm adgang Det tok ikke lang tid før systemet fungerte kjempefint. Magne Dahlstrøm (t.v.) og kollega John Ole Bjærum (49) nyter vårsola. De konstaterer at anleggsaktiviteten på Sørlandet er på vei opp igjen etter en lang vinter. til alle kundenes lagre og tar jevnlig stikkprøver for å se om beholdningen som er oppgitt i dataregisteret stemmer med virkeligheten. Siden Orica er ansvarlig for kundens lager, har lagersjefen plikt til å vite hva som finnes der til en hver tid. Skulle det oppstå brann, eller lageret blir utsatt for innbrudd, skal innehaveren av lagringstillatelsen straks kunne vite hvor mye sprengstoff som er på lageret og hvor mye som eventuelt er borte. Ved hjelp av Lagerbeholdning -funksjonen i både håndterminalen og på internett er det lett å sjekke lagerbeholdning. Avvik forekommer heldigvis sjelden. Vi legger opp til at kunden selv skal foreta en opptelling en gang i måneden, sier Dahlstrøm. Også dette kan håndterminalen brukes til. Den har en egen funksjon for Telling. Da vi skulle utarbeide dette, satte vi oss ned sammen med kundene og drøftet hvordan systemet kunne gjøres mest mulig praktisk, fortsetter lagersjefen. Også etter at systemet ble innført for to år siden, har kundene hjulpet oss med å evaluere rutinene fortløpende og forbedre detaljer. Nå regner vi det som ferdig, og tilbakemeldingene er bare positive. Etter at systemet ble innført i Kristiansand, har også TP-lageret i Stavanger (Sviland) tatt løsningen i bruk på sine kundelagre. TPlagrene i Bergen, Sokndal og Enebakk vil bli de neste. Styrken i systemet er at vi hele tiden enkelt kan se hva som ligger på lager, i tråd med kravene fra myndighetene. Vi skal kunne dokumentere hvem som har hva. Dahlstrøm understreker likevel at scanningsystemet er en midlertidig løsning. Et avansert elektronisk sporingssystem (Track & Trace) vil avløse dagens scannersystem i løpet av noen år. Årsaken er et nytt direktiv fra EU (Direktiv 2008-43) som ventes å tre i kraft i april 2012. Direktivet ble vedtatt av EU i OPS-prosjektet E18 Grimstad Kristiansand er det største anlegget TP-lager Kristiansand har levert sprengstoff og tennmidler til. Her et parti nær Kristiansand. 2008 og inneholder en rekke regler for ID-merking og sporing av alle eksplosive varer til sivilt bruk. Det nye direktivet er allerede inkludert som kapittel 15 i Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. OPS-anlegget på E18 Grimstad Kristiansand. 6.000 kilo slurry fra TP-lager Kristiansand tar farvel med 11.000 kubikk gneis i Kaldvell Vest en sommerdag i 2007. Så enkelt er det å holde orden på kundelagrene: (1) Håndterminalen hentes ut av kundesskap. (2) Kunden registrerer seg ved å scanne sin egen barkode inne på lageret. (3) Barkoden til riktig produkt leses av og antall eller mengde som skal tas ut blir plottet inn på håndterminalen. (4) Kunde/lagersjef kan logge seg inn på nettet og finne sin egen/total lageroversikt. 2325
Han er en av Norges største entreprenører og blant Buskeruds rikeste menn. Den tidligere skytebasen er ikke glad i oppmerksomhet, men hjertet banker fortsatt for fjellsprengerne og for den kommende monsterbakken i Vikersund. Profilen: Albert Kr. Hæhre LANDEMERKET Tekst og foto: Einar Gjærevold HØSTSOLA FLOMMER over Vikersund. Langt nedi dalbunnen blinker Bergsjø, det stilleste partiet av Drammenselva, og i vest har Norefjell fått nysnø på issen, fjellet der alpinøvelsene fant sted under vinter-ol i 1952. Men det er nok ikke den fine utsikten som først og fremst vil oppta dem som skal leke seg her i vinter. I november når ikke solstrålene ned i sluket under føttene våre. For det er det den minner om, den nye skiflygingsbakken; et skyggefullt kjempesluk som venter på å fortære den første og beste som tuller seg utfor kanten. Ennå er ikke monsterbakken i Heggenåsen helt ferdig, men de har kommet langt, mannskapene til Albert Kristian Hæhre. Toppen befinner seg 337 meter over havet, og derfra er det 200 høydemetre ned til sletta. I februar neste år vil det gjøre Vikersundbakken til verdens største hoppbakke og slå den i Planica i Slovenia med 14 15 meter. Det var der Bjørn Einar Romøren satte verdensrekord i skyflyging med 239 meter i 2005. Den rekorden ryker i vinter. For i den nye Vikersundbakken er det duket for hopp på over 250 meter. En kvart kilometer. Gjennom løse lufta. VI FÅR HÅPE det blir en nordmann som gjør det først, sier Albert Kristian Hæhre (56) og smiler i skjeggstubbene. Vi treffer den røslige vik sundingen på skiflygingskroa nedenfor hoppbakken. Kroa er en del av nye Vikersund Hoppsenter, et samlingssted for både entusiaster og anleggskarer i disse dager. Selv flyr Hæhre mest fra møte til møte og har ikke tid til media, men det er noe eget med Modums stolthet. Hoppbakken ligger hjertet hans nær. Hoppbakken har vært en del av oppveksten min. Der har jeg solgt billetter og hjulpet til i årevis. Slik er det for de fleste her. Når vi arrangerer renn, kommer 1300 1400 personer for å hjelpe til, og det er nesten halvparten av alle som bor i bygda. Ikke bare er Vikersundbakken et geografisk landemerke, den er også et ikon for norsk hoppsport. I 1966 ble den ombygd til skiflygingsbakke. Da var Albert Kr. Hæhre i yngste laget til å være med, men da en ny 90-metersbakke skulle bygges Albert Kristian Hæhre er en ildsjel i Vikersund-bygda og en av de største drivkreftene bak den moderniserte og ombygde skiflygingsbakken. Lokalt har Vikersundbakken for lengst blitt omdøpt til Royal Albert Hill. 27
Profilen Navn: Albert Kristian Hæhre Født: 1954 Bosted: Vikersund Jobb: Arbeidende styreleder i Albert Hæhre AS og Hæhre Entreprenør AS. Har 46 roller i norsk næringsliv. Utdanning: Realskole Sivilstatus: Gift med Bente (45) Barn: Lars (28) og Nina (25) fra et tidligere ekteskap. Interesser: Flying Team Vikersund. Friluftsliv. Man slipper å ha hobbyer i yrket mitt. Verv: En lang rekke verv i jobben. Styreleder i Flying Team Vikersund. Hører på: Country, blues og popmusikk. Leser: Avisoman, leser 4 5 aviser hver dag. Krim når tida tillater det. Ser på: Nyheter og sport Kjører: Range Rover, 2006-mod. Bruktimportert. Ferierer: Skjærgården i Fredrikstad. Et cruise i Karibia i påsken 2009 ga mersmak. Blir ny tur neste påske! i 1987, var det ham de kom til. Det gjorde de også i 1990, da skiflygingsbakken skulle forstørres og de fem småbakkene etableres til VM det året. Siden har vi hatt en tendens til å legge inn det laveste anbudet, smiler Hæhre. Nå er det ikke bare entreprenøren Hæhre som engasjerer seg i hoppanlegget. Mannen har hatt flere lederfunksjoner i idrettsforeningen de siste 25 årene og vært så sentral i alt som har med bakken å gjøre at noen vittige sjeler har døpt den om til Royal Albert Hill. Arbeidet med den nye storbakken tok til i månedsskiftet mai juni. Den nye bakken er sprengt ned i fjellet, noe som gir den en naturlig vindskjerming. Arealet her utgjør litt over hundre mål, og så langt har vi sprengt ut om lag 130 000 kubikk med fast masse, forteller Hæhre. Men det som er spesielt med jobben er at vi må flytte jord og stein med oss nedover hele tida. Dermed flytter vi en masse som tilsvarer fem seks ganger de 130 000 kubikkene. Har det vært en vanskelig jobb? Det er tredje gang vi bygger om denne bakken, og de samme folka har vært med hver gang, så det er ikke så krevende. Men vi må tenke oss om hele veien, for hvis vi gjør feil nede i bakken, kommer vi ikke opp igjen. Det er for bratt til å belte opp og begynne på nytt. Hoppbakken har vært en del av oppveksten min. PÅ DET MESTE har en mannskapsstyrke på 25 personer arbeidet med den nye hoppbakken. Stort sett blir alt arbeidet utført av Hæhre Entreprenør selv. Selskapet bestreber seg på å være totalleverandører av anleggstjenester. Mer om det senere først dette: Albert Kr. Hæhre AS er i dag en av Buskeruds største bedrifter, med cirka 450 medarbeidere og en maskinpark på om lag 250 enheter. I 2009 omsatte morselskapet og datterselskapene for rundt 1,4 milliarder kroner brutto. Samlet er de en hjørnesteinsbedrift i Modum og kommunens største arbeidsgiver. Men slik har det ikke alltid vært. Albert Kristian Hæhre er et godt eksempel på hvordan det tidligere gikk an å bygge seg opp fra bånn. Da jeg gikk ut av realskolen i 1960-årene, planla jeg egentlig å ta teknisk utdannelse i Forsvaret, men først måtte jeg ha ett års praksis fra bygg- og anleggssektoren. Jeg fikk plass i et konsulentfirma der jeg lærte om oppmåling, tegning og så videre, og etterpå i et anleggsfirma, der jeg fikk bore og sprenge. Det var et arbeid jeg likte veldig godt. Hvorfor likte du å sprenge? Jeg syntes det var utrolig utfordrende og variert. Det Bilen har helt tatt over som Hæhres kontor. Herfra styrer han sine mange virksomheter med mobiltelefon og laptop. gjaldt andre regler den gangen enn nå. Vi sprengte ofte fritt, med lite dekning, selv når det gjaldt store salver tett innpå bygninger. Og så likte jeg å bli ferdig med noe. Som ung jobbet jeg på en bensinstasjon: Der var det de samme rutinene hele tida, jeg ble aldri ferdig med noe. Da var det mer meningsfullt å gjøre seg ferdig og ha et resultat å vise til, noe som ble stående igjen. Skytepapirer fikk Hæhre da han var 19 år. Det var visst ingen som hadde fått sprengningssertifikat i så ung alder før. Iallfall påsto han det, han som var sjef på Våpenkontoret i Oslo den gangen. Da Hæhre oppdaget at han tjente mer på å sprenge fjell på akkord enn han ville gjøre som ingeniør, la han planene om videre skolegang på hylla. I 1974 begynte han for seg selv. På de første jobbene var vi tre gjenger med åtte mann i hver som boret med håndholdt utstyr og sprengte ut tomter. Så kjøpte jeg meg min egen borgeit, en traktor med hydraulisk aggregat og lufthammer. Med den boret og sprengte jeg mer enn de åtte gjorde til sammen. Hva drev deg den gangen? Jeg syns anleggsarbeid er en måte å gjøre litt nytte for seg på. Å bygge veier som bedrer framkommeligheten i samfunnet. Eller å jobbe med industritomter og flyplasser. Selv om jeg driver en bedrift og selvsagt vil tjene penger, er det tilfredsstillende å kunne bidra med noe. Det er tilfredsstillende å kjøre gjennom en tunnel eller over ei bru man selv har laget. Kjempen fra Vikersund bedyrer at han ikke ser på seg selv som noen samfunnsbygger. Han ønsker bare å utrette et godt stykke arbeid og slippe å gjøre det om igjen i morgen. Det var visst ingen som hadde fått sprengningssertifikat i så ung alder før. DEN BLÅ OG HVITE logoen til Hæhre har blitt et vanlig syn der veier bygges. Mens han før drev mest med underentrepriser på transport og masseflytting, går det i dag helst i hovedentrepriser. Han er over alt. Senest på E6 mellom Oslo og Svinesund, på E6 ved Kolomoen, riksvei 7 fra Hønefoss mot Hallingdal, på Kvernberget flyplass ved Kristiansund, og i Toventunnelen på Helgeland. Og ikke minst er han, i et fellesskap med Veidekke, med på E18-utbyggingen mellom Sky og Langangen en totalentreprise til i alt 1,1 milliarder kroner. Anbudet er et av de største enkeltoppdrag innen veibygging som er utlyst i Norge, og det største prosjektet i Hæhre Entreprenørs historie. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Det er nok ingen hemmeligheter. Men vi har tatt noen valg i det siste. I 2005 ante vi at det ville bli en tverrpolitisk vilje til å satse mer på samferdsel de neste 15 årene, og besluttet å samle ressursene våre om det vi er best på, nemlig veianlegg. Målet var å bli en komplett veientreprenør, som kan ta komplette veiprosjekter. Mens mange riksentreprenører bare står for ledelse og må leie inn andre ressurser, utfører vi gjerne 80 prosent av produksjonen med egne folk. Det er vel bare Leonhard Nilsen som er like komplette som oss, i den forstand at vi kan bygge en vei med tunneler og bruer fra A til Å med en så stor andel av egne ressurser. 29
Utsikten fra hopptårnet kan få det til å svimle for noen og enhver. Selv proffe hoppere blekener når de står her. Fra toppen til sletta er det 200 høydemetre. Tilløpet er sprøytet med betong. Dette krever mye av organsasjonen din? Ja, men så har vi svært dyktige og lojale folk. Mange har jobbet her lenge og utviklet seg i firmaet. Noen har brødre og koner og sønner og nevøer her. Dessuten har vi en ledelse med mye praktisk erfaring, kombinert med fagfolk soom har høy teoretisk utdannelse. Albert Hæhre gjorde et bevisst valg til: Han ønsket å invitere de ansatte til å bli medeiere i bedriften. I sommer var formalitetene i orden, og nå eier 45 av de ansatte 25 prosent av selskapet. At folk er medeiere i sin egen arbeidsplass tror jeg virker både berikende og motiverende. Dessuten ønsker jeg å legge til rette for at folk blir i firmaet. Mister du folk? Jeg har ikke mistet noen ennå, men headhunterne er på de mest sentrale folka mine hver uke. Er de andelseiere i jobben, vil de kanskje bli. Det ønsker jeg iallfall. ALBERT HÆHRE SNAKKER stille og behersket, men mobiltelefonen snurrer og snurrer i høyrehånda. Bak det rolige ytret bobler det av utålmodighet. Han har nye møter på blokka, og vi avtaler å ta en pause i intervjuet. I mellomtida stikker vi opp i Royal Albert Hill og treffer skytebas Ingard Lund og hjelpemann Kim Bråthen. De har nettopp kjørt opp en ny forsyning med Exan og Dynomit og skal lade ettermiddagens salve. Et nylontau og en stige må til, skal de komme seg ned og opp, for atkomsten er bratt nedenfor kulen. Fjellet her består av alunog leirskifer, forklarer Lund. Det blir temmelig sleipt når det regner. Haldenseren har jobbet for Hæhre i 21 år. Hæhre er en bra mann å jobbe for. Han lar oss jobbe selvstendig og viser oss tillit. Han er enormt flink til å behandle folk, men det er en krevende sjef også. Mannen er skarpere enn kniven, har god hukommelse og regner fortere i hodet enn du klarer på kalkulatoren! Støvskyen står rundt boreriggen til driller Aksel Bye, som også er veteran i faget. Like bortenfor holder to gravemaskiner på med å fjerne sprengstein fra forrige salve og dytter dem utfor unnarennet med bulder og brak. Det er trangt om saligheta, alle må passe nøye på hvor de har hverandre. Jobben går veldig greit, fortsetter Ingard Lund. Fjellet er lettsprengt og tørt, og vi skyter små salver, maks 1500 2000 kubikk i hver pall. Men det er bratt. Vi har hengt ofte i seler i ovarennet. Boreriggen pakker oss inn i en ny sky av støv og Lund forsvinner oppetter tauet for å hente ned ei pakke med tennere. Graverne jobber ufortrødent videre. Både de og drilleren er styrt av koordinatene på GPS-en, der hele profilen på hoppbakken er stukket ut. Såre enkelt, i følge Aksel Bye. Jeg blir så provosert at jeg nesten sprekker! PÅ HOVEDKONTORET har Albert Hæhre avsluttet et møte med folk fra kommunen og en grunneier. Det blir mange slike møter, sier han. Heldigvis tar daglig leder seg av mye av det formelle, så jeg kan bruke tid ute på prosjektene. Folk vil ha meg med ut for å diskutere alt fra sprengning til andre ting. Og så er det en del planlegging, vurdering av framdrift og nye prosjekter, og andre diskusjoner jeg må være med på. Jeg er med på alt, egentlig. Så mye er bedriftseieren på farten at han har kvittet seg med eget kontor. Bilen er kontoret mitt. Det siste året har jeg bare brukt laptop og mobiltelefon fra bilen. Det går helt fint. Som kommunens viktigste arbeidsplass, har Hæhre stor pågang fra ungdom som vil jobbe i selskapet. Men nye endringer i regelverket for å ansette unge, opprører ham kraftig. Tidligere kunne vi ta inn unge mennesker som ikke orket å fullføre en lang, teoretisk utdannelse. De kunne gå på skolen én dag i uka og jobbe de andre fire, og på den måten bli lærling over litt lengre tid. Den modellen ble tatt vekk i sommer. Nå har det blitt vanskelig å ta vare dem som faller dropper ut. I årenes løp har vi hjulpet over hundre unge inn i et anleggsyrke. Myndig-hetene sier at det er viktig å få ungdom i arbeid, men da skjønner jeg ikke hvorfor de gjør alt for å stoppe en ordning som fungerte meget godt! Fakta: Vikersundbakken Bygd: 1936 Ombygd: 1966, 1990, 2000 Dimensjoner: Tilløpsvinkel 36º. Bakkestørrelse HS 225 meter. Arkitekter: Janez og Sebastian Gorisek Total kostnad: 80 millioner kroner Byggherre: Stiftelsen Vikersund Skiflyging AS Nordens eneste skiflygingsbakke. Den nye bakken er for en stor del sprengt ned i fjellet, hvilket reduserer faren for sidevind. Det skal også bygges en seks meter høy jordvoll på begge sider av unnarennet for å sikre stabile vindforhold. Utbyggingen skjer over to byggetrinn. Trinn 1 er i gang nå, trinn 2 starter etter VM i 2012. Hæhre dunker pekefingeren i bordet. I stedet har de innført en regel om minstelønn. Det betyr at hvis vi skal gi en 18-årig skoleelev sommerjobb hos oss, har han krav på minstelønn, cirka 150 kroner i timen! Og det har bare blitt verre. Før kunne vi gi sommerjobb til 14 15-åringer. Så ble ikke det lov, vi fikk en aldersgrense på 16 år. Mange som arbeider hos meg i dag begynte her som sommervikarer da de var 15 16. Hos oss har de fått være med på verkstedet, de har vært håndlangere på anlegg, båret sand og sprengstoff, malt og gjort andre enklere operasjoner. Men om vi skal betale en ufaglært 18-åring 150 kroner timen, kan vi like gjerne ansette en voksen person til å gjøre jobben. Hæhre hamrer fingeren i Da skal det bygges nytt dommertårn og heis for hopperne. Anleggsarbeidet startet i månedsskiftet mai juni 2010. Den nye bakken skal være hoppklar til 9. februar 2011. Verdenscuprenn (prøve-vm) avvikles i Vikersundbakken 11. 13. februar 2011. VM i skiflyging går av stabelen 23. 26. februar 2012. 31
Det er trangt om saligheta i unnarennet, og tida er knapp. Graving, boring og lading må skje samtidig. Her er skytebas Ingard Lund (t.h.) i ferd med å lade, assistert av hjelpemann Bjørn Bråthen. For meg personlig betyr de ingenting. Men vi har vært ute noen vinternetter og vet at det er viktig å tjener penger, at vi har god likviditet og klarer å betale regningene våre. Da var det mer meningsfullt å gjøre seg ferdig og ha et resultat å vise til, noe som ble stående igjen. DET HAR SKJEDD mye i anleggsbransjen på de 40 årene som har gått siden Albert Kr. Hæhre skjøt sin første salve. Det går egentlig ikke an å sammenlikne før og nå, sier han og gnir seg tankefullt i stubbmarka på kjakene. Jeg begynte midt i brytningstida mellom den gamle rallaren og de nye metodene. Sist på 1970-tallet ble de gamle gjeng-ene borte på anleggene. Og så skjedde alt på en gang. Vi fikk luftrigger, og så, på 80-tallet kom de hydrauliske boreriggene. Det var to revolusjoner på ti år! Innenfor sprengningsfaget kom slurryen: Den ene dagen sto vi og blandet diesel i kunstgjødsel, den neste fikk vi moderne sprengstoff. Og i kjølvannet av oljeindustrien fikk vi store omveltninger innen organisasjon og ledelse. Ett enkelt anlegg førte især til store organisatoriske endringer, nemlig den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Den utbyggingen var styrt av oljebransjens måte å tenke på. Det var da vi fikk de første KS- og HMS-planene, og det ble plutselig et veldig fokus på miljøvern. Fra nå av måtte anleggsentreprenøren bli miljøbevisst og organisere anleggene sine på en helt annen måte. Hvordan syns du samarbeidet har vært med Orica? Jeg syns at det Dyno sto for de siste årene før selskapet ble til Orica, var det beste vi har hatt. Da Orica tok over, ble organisasjonen omstilt. Fokuset ble mer rettet mot profitt, og en stund gikk det ut over servicen. Samtidig økte sprengningsaktiviteten kraftig. Der klarte ikke Orica helt å følge opp. Men når det er sagt, var det mange av Oricas medarbeidere som bordplaten igjen. En sommerjobb gir ungdom mulighet til å prøve seg i arbeidslivet og kanskje finne et yrke de trives med. Nå blokkerer myndighetene denne muligheten. De krever at alle skal gjennom en lang utdannelse først. Den eneste som vinner på dette er jo NAV! Å BYGGE OPP en stor bedrift har kostet. Familielivet kom alltid i bakerste rekke. Ett ekteskap røk, nå er han i gang med nummer to og det går likar no. Joda, det krever sitt. Alle som kjenner meg, vet at familien nok har måttet finne seg i mye og at de har måttet tre til side for jobben. Det er medaljens bakside. I dag har vi en form på familien som er veldig bra, så for min del skal jeg ikke klage. Men jeg tror nok at de andre syns de har sett for lite til meg. Alle jobber mye i anleggsbransjen, mener Hæhre: Arbeidsmiljøloven har bedret mye, men den gjelder jo ikke for oss som driver. Selvsagt jobber jeg ikke like mye nå som i starten. Da lå vi på fjellanlegg og hadde kontrakt på å bore hundre timer i uka. I fritida reparerte vi utstyr og hentet deler. Vi hadde effektive arbeidsuker på 130 timer! Når det tross alt ikke er mer enn 168 timer i ei uke, blir det ikke mye tid igjen til å sove og spise. Fortsatt skulle han ønske at han hadde litt mindre å gjøre. Det tar mye tid å regne anbud på jobber, og de siste tre fire årene har vi ligget i en lei konflikt med Mesta som har medført mye ekstra arbeid. Vi trenger ikke gå nærmere inn på den saken, men jeg beklager den konflikten særlig at det har gått ut over ansatte som urettmessig har blitt dratt inn i den. Du har bare realskole du må ha lært deg mye på egenhånd? Jeg har gått på skolen nesten hver dag, jeg. Har skaffet meg kunnskaper om regnskap og juss og andre ting. Revisoren min har hatt meg som kunde siden 1979 og lært meg voldsomt mye. Og det tar ikke slutt. Du lærer noe hver eneste dag i denne bransjen. Og veien blir på en måte til mens du går. Først ansatte jeg én mann, så ble det én til Så trengte vi litt mer utstyr til én jobb, og så enda litt til den neste. Hva betyr alle pengene for deg? Det blir mange vendinger fram og tilbake med sprengstoffsekker for skytebas Ingard Lund (foran). Bjørn Bråthen kaster ned fra det høye. 33
Fakta: Albert Kr. Hæhre AS Grunnlagt: 1974 Eierskap: Albert Kr. Hæhre (75 %), ansatte (25 %) Datter- Hæhre Entreprenør AS selskaper: Hæhre Bygg AS Hæhre Gulvstøp AS Hæhre Mek. Verksted AS Hæhre Maskinutleie AS Hæhre Auto AS Virksomhet: Samferdselsprosjekter Betongarbeider, maskinutleie, verksted og bilsalg Omsetning: Ca. 1,4 milliarder kroner (2009) Ansatte: Ca. 450 Styreleder: Albert Kr. Hæhre anstrengte seg voldsomt for å klare det. Så må vi huske at Dyno var en monopolist. I dag må også Orica levere, og de må klare å holde en markedspris. For vi som er entreprenører vil jo alltid ha varene billigst mulig og samtidig den beste servicen. Vi vil ha i både pose og sekk! De siste årene har vi gått mange runder med ulike konkurrerende leverandører av sprengstoff, vurdert pris opp mot service og handlet litt av andre, men i dag syns jeg Orica har kommet seg opp av bølgedalen. Jeg føler det er mye mindre knirk i samarbeidet nå. Orica har etablert seg for alvor, og de har gjort alt de kan for å få til gode løsninger. Nå har vi Orica som totalleverandør av sprengstofftjenester. Vi jobber tett sammen og føler at vi har et veldig ålreit samarbeid. HENDER DET ennå at du skyter salver selv? Nei. Det tar de dyktige folkene i sprengningsavdelingen seg av. Men det er enkelte dager da jeg kunne tenkt meg å bare få drive med sprengning. Sånn er det vel bestandig? Det blir i alle fall feil å blande seg borti. Har du fortsatt skytesertifikat? Ja, men nå har det kommet nye regler, så jeg vet ikke hvor lenge det vedvarer. Jeg har hatt skytesertifkat i 38 år, men håndverket er et annet nå. Bare dokumentasjons- og rapporteringsdelen er jo blitt et eget fag. Gamle skytebaser som meg går ikke rett inn i jobben i dag. Hæhre snurrer på mobiltelefonen igjen. Det er på tide å avrunde. Hva er målet ditt videre? At vi de neste fem årene skal være en foretrukket entreprenør innen samferdselsprosjekter i Norge. At vi skal unngå alvorlige ulykker og uhell, og at vi kan bevare det gode kameratskapet internt. Jeg tenker fem år fram om gangen. Så får man se om man lever om fem år, og legge en ny plan da. Men først skal monsterbakken i Vikersund fullføres. Den 9. februar neste år setter den første prøvehopperen utfor i Hæhres favorittprosjekt. Uka etter er det VM og da vil det koke i det nye hoppsenteret, når 260 mediearbeidere fra fjern og nær skal ha det som arbeidsplass ei hektisk uke. Men én ting er sikkert: Albert Kr. Hæhre blir ikke å finne i rampelyset. 35
Produktendringer I nær fremtid vil vi endre navn på en del av våre hovedprodukter. Dette er et ledd i vårt arbeid med å samkjøre produktnavn i hele selskapet, verden over. I denne omgang er det følgende produkter som vil endre navn: Dette bør du vite Dynomit Eurodyn 2000 Dynorex Eurodyn 2000-N Dynorex i plastrør Dynotex Nobelcord Eurodyn Magnasplit Magnasplit 1,2 osv Cordtex Den eneste forandring er selve navnet på produktene og utseende på emballasjen. Produktenes høye kvalitet og egenskaper forblir de samme. I en overgangsperiode vil det finnes produkter med gamle og nye navn og emballasje i markedet. - Kjøp, transport og lagring av eksplosiv vare - Endringer i forskrifter som gjelder eksplosiver - Elektronisk søknad via DSB og ALTINN - Kontursprengning - samvirke mellom borhull Fra og med oktober 2010 har Orica Mining Services begynt å tilvirke og markedsføre Nonel SL (Snapline) som inneholder pentyl istedenfor blyaziden, Dette gir en sikrere og mer miljøvennelig tenner. Den nye produktet er merket Nonel Unidet/SLxxx*) x.xm**) VT. Det er ingen forskjell mellom det nye og gamle produktet og funksjonen er den samme. Som bruker kommer du ikke til å merke noe forskjell. Det gamle og det nye produktet kan brukes i samme salve uten problemer. Det nye produktet vil ha nye varenummer. Under en overgangsperioden vil vi komme til å levere begge produktene parallelt Vi ser det nye produktet som et ledd i vårt arbeid i å drive Orica med fokus på Helse Miljø og Sikkerhet *) der xxx står for 00, 17, 25, 42, 27, 109, 176 **) där x.xm står for respektive slangelengder