MÅNEDENS BIL MARS: LANCIA DELTA 1,4 T Dette er en bil som virkelig vekker oppmerksomhet. Ikke ved hjelp av store felger, luftinntak og spoilere. Lancia Delta skiller seg ut fra mengden kun ved å ha et særegent og eksklusivt uttrykk. Og det funker. Tekst / Foto: Stein Inge Stølen Å gå ut av en Lancia Delta på en folksom parkeringsplass er en tidkrevende affære. Blikkene er låst på bilen fra det øyeblikket du kommer innenfor rekkevidde. Noen kommer garantert bort for en nærmere titt og vil slå av en prat. "Lancia? En sånn har jeg aldri sett før. Den var spesiell!" Det er ikke bare logoen som får folk til å heve øyenbrynene. Hele doningen oser særhet. Alt fra de rette, skråstilte LED- frontlampene og den store, krommede grillen i fronten til det vinklede, dråpeformede designet som avsluttes i en av bilverdenens mest markerte bakpartier. Baklysene er et helt eget kapittel. Ikke bare måten de er formet og plassert på; de avslutter hele linjeføringen fra bilens langside på en utrolig elegant måte. Men også lyssignaturen er spesiell. Alle som har kjørt bak en Delta i mørket (det er riktignok ikke mange - den er en sjelden fugl), vet hva jeg snakker om. Hva i alle dager er det der, tenker du. Ingen biler i hele verden har den samme lyktestillingen og LED- konturen som Delta. Akkurat som Alfa Romeo med sin Giulietta har Lancia greid å lage en bil som vekker like stor oppmerksomhet i mørket som i lyset.
Det italienske hierarkiet De forskjellige italienske personbilmerkene har hver sin nisje. Det er viktig å forklare hvordan det ligger an, før en feilaktig begynner å sammenligne en Lancia med for eksempel Alfa Romeo. Hierarkiet kan kort forklares slik: Fiat er bilen for folket. Den skal være billig, pålitelig, pen, enkel og grei. Alfa Romeo appellerer til de som vil ha litt mer av det sportslige - en hissigere, skarpere kjørebil med en liten dæsj luksus. Lancia kan sies å være det usynlige bindeleddet mellom Alfa Romeo og mer eksklusive luksusbiler som Maserati. På mange måter er Lancia Italias lille hemmelige stolthet - den markedsføres ikke så sterkt som Alfa og Fiat i utlandet (ennå), men omfavnes i svært stor grad hjemme i støvellandet. De har stort sett de samme motorene som sine brødre i Fiat- konsernet, men en helt annen grad av komfort og finish. Et godt eksempel på dette er Lancia Thesis, en gedigen luksusbil laget for å frakte kardinaler og regjeringsfolk. En utrolig staselig doning med smekkert skinninteriør og alt mulig slags elektronisk utstyr. Delta fører denne ånden videre, selv om den muligens sikter seg inn på et noe bredere publikum.
Kongen på Autostradaen Delta deler mesteparten av understellet og grovmekanikken med Fiat Bravo, en del av interiørdetaljene går også om hverandre. Men likevel er det to vidt forskjellige biler. Bravo er en nydelig, helstøpt bil som fortjener langt høyere salgstall her til lands. Delta er derimot noe for den kresne. Med interiør i skinn og alcantara, bakseter med recliner og lengdejustering og panorama glasstak som ekstrautstyr er det ingen tvil om at dette er en personbil i luksusklassen. Kjøremessig kan det ikke sies at den inviterer til fartsfylt lek på smale bygdeveier. Styringen er lett og responsiv, men mangler den presise følelsen kjent fra sine sportsligere konsernsøsken. Understellet er satt opp for komfort, ikke banekjøring. Når det er sagt er det ikke slik at den tipper over ende i svingene og skraper fronten i asfalten hver gang du bremser. Den tåler å rattes fort og effektivt uten noe dramatikk. Men det blir litt som å tvinge Roger Moore til å slåss. Han har sikkert ikke noe problem med å levere litt pryl, men alle foretrekker å se ham stående rolig i smoking med en drink i hånda. Så hvor hører Deltaen hjemme? På den italienske Autostradaen. Eller E6, for den del. Vår testbil har en 1,4- liters turbomotor, forøvrig den samme som står i Giulietta. Her leverer den 150 hestekrefter, mer enn nok til å flytte bilen i bra tempo i akselerasjonsfeltet. Ut i venstrefila, svipp, svipp, svipp forbi de treigere bilene, opp i sjettegir og på med cruisekontrollen. Så blir verden et svært behagelig sted. Null støy, lavt turtall og masse komfort. Her kan du sitte i time etter time, mens du nyter synet av det flotte interiøret med kromdetaljer og herlige linjer.
Delta - et navn som krever sportslighet? Mange har kritisert Lancia for å sette Delta- navnet på denne bilen. Ikke fordi den er en dårlig bil, langt der ifra - men fordi legenden Delta HF integrale fra åtti- og tidlig nittitall var så utrolig spesiell. Det de færreste vet, er at Delta i utgangspunktet var en liten, komfortabel femdørs bil i Golf- klassen med 1,3- liters motor og forhjulsdrift. Når de bygde en rallyversjon tidlig på åttitallet, hadde de ingen anelse om suksessen som var i vente. Etter hvert fikk rallybilen så mye oppmerksomhet at den ga navnet en helt ny betydning. Når folk hører Lancia Delta i dag, tenker de umiddelbart på gateversjonen av rallybilen. Men det var ikke Delta- biten som gjorde den spesiell - det var betegnelsen HF integrale. Både før og etter denne spesialversjonen har Delta blitt markedsført som en luksuriøs kombikupé. Sånn sett er det fullstendig legitimt å bruke Delta- navnet her. Andre kritiserer bilen for å dele for mange komponenter med andre Fiat- biler. Hvorfor det..? Lancia, Alfa, Fiat, Maserati, Lamborghini og Ferrari har delt komponenter i mange tiår allerede. Det skal godt gjøres å finne en italiensk bil som ikke deler detaljer med andre merker fra samme land. For å sette ting litt i perspektiv: Luftdysene i kupeen på Lamborghini Countach kommer fra Alfasud. Dørhåndtakene på en Maserati 4200 Coupé kommer fra Lancia Kappa. Med andre ord, italiensk bil er italiensk bil - uansett hvor delene brukes. Det er også litt av magien med disse bilene.
Sjelden bil - problematisk å eie? Det finnes en hovedårsak til at nordmenn vegrer seg fra å kjøpe en bil ikke naboen har: Økonomisk uforutsigbarhet. Hva skjer når den trenger service, og delene ikke er å oppdrive? Eller om en coil må fraktes med spesialtransport fra hjemlandet til astronomiske summer? Dette var en reell fare på åtti- og nittitallet. I dag er bildet svært annerledes. Som tidligere nevnt deler Lancia genetisk materiale med resten av Fiat- familien. Det er særdeles gode nyheter for alle som sikler på en Delta. I praksis betyr det at alle deler lett kan oppdrives gjennom Fiat- systemet. Service og garantiarbeid utføres på alle Fiat- verksteder, og følger de samme serviceintervaller som andre biler. Så det trenger ikke koste skjorta. Å skille seg ut med en Delta er faktisk ikke noe dyrere enn om du skulle valgt en tilsvarende Passat. Hvem vet, kanskje blir det billigere i lengden..?