Bergenseren. Byen e Bergen og vil hindre brann! 3 14 Bergen kommune bruker hvert år 2.000 tonn kloakkslam til å lage skogsveier.

2 Bergenseren INFORMASJONSAVIS FRA BERGEN KOMMUNE DESEMBER 2003 3 14 Bergen kommune bruker hvert år 2.000 tonn kloakkslam til å lage skogsveier. Barnevernet skal bli flinkere til å hjelpe barnet i dets eget hjem. 6 Elevene på Apeltun skole har syv forskjellige intelligenser. 8 Eldreomsorgen blir byens største turistattraksjon når japanerne kommer på besøk. Hele Bergen kan innen to timer varsles om en katastrofe. 16 Byen e Bergen og vil hindre brann! FOTO: ENDRE HOVLAND Mer enn halvparten av befolkningen i Norge ønsker forbud mot fyrverkeri i byene. Bergen blir dermed et forbilde for andre byer når brannvesenet innfører fyrverkeriforbud innenfor bomringen. 10

2 BERGENSEREN DESEMBER 2003 AktuelleBergen Verdens største cruiseskip til Bergen Bergen og Omland Havnevesen gjør seg klar til storfint besøk neste sommer. Det 345 meter lange cruiseskipet Queen Mary II vil med sine 150.000 bruttotonn bli verdens største cruiseskip når det står ferdig i januar neste år. Da begynner skipet sin jomfrureise som først går til Florida. I juli kommer skipet til Bergen. Skipet har plass til 3.000 passasjerer. I år ble det for øvrig satt ny cruiserekord i Bergen. 210 båter la til kai med totalt 136.000 passasjerer, 13.000 flere passasjerer enn året før. Lesemillionærer på Mjølkeråen De 376 elevene på Mjølkeråen skole skal bli lesemillionær. I begynnelsen av november fikk de utdelt egen bankbok for innskudd i denne sammenheng antall leseminutter på fritiden. Innskuddsboken har egen logo laget av en av elevene, og en av lærerne laget mottoet Lesemillionærer er ikke som andre millionærer Innskudd i lesedagboken bekreftes av foreldre, besteforeldre, store søsken eller andre som er tilstede. Lesetid på SFO gjelder også. I gymsalen er det satt opp eget barometer hvor antall minutter føres pr. uke. Den enkelte elev og klasse summerer opp, og 6-7. klassene henter inn klasseresultatene og ajourfører barometeret. Det yrer av liv i Barnas Katedral Mange skoleklasser har bidratt til etableringen av Barnas Katedral i Nykirken. Elevene er aktivert gjennom den kulturelle skolesekken og har blant annet laget glassmalerier, ikoner og annen kunst som nå pynter kirken innvendig. Frem til 19. desember er Barnas Katedral åpen for alle. Tirsdag til fredag er åpningstiden 1700-2000, mens den om lørdagene er åpen 1200-1500. Søndager er det åpent mellom 1100 og 1300. Jorden rundt i Åsane Biblioteket i Åsane har fått et nytt temabibliotek for reiselystne. Dette spesielle bibliotektilbudet omfatter reisetidsskrifter som Reis, Vagabond, Reise og Ferie, en rekke videofilmer og reiselivslitteratur. Totalt har biblioteket 1500 titler som dekker de fleste land og reisemål. God tur til Åsane senter! Demensrammede skal få bedre hjelp Nå oppretter flere bydeler i Bergen egne hukommelsesteam som skal hjelpe eldre som har fått demens. Det medisinske støtteapparatet skal bli flinkere til å kartlegge hvem som er rammet av demens, og de syke skal oppdages på et tidligere tidspunkt. Dermed kan bydelene også bli flinkere til å gi den riktige hjelpen. Den rammede kan få medisiner som forsinker sykdomsforløpet, og det kan skreddersys et tilbud tilpasset hvor i sykdomsforløpet den syke er. Arna og Fana er i gang med hukommelsesteamene, Laksevåg holder på å planlegge sitt hukommelsesteam, og Åsane vurderer å satse på en tilsvarende løsning. Gjennom mer aktiv bruk av tester og undersøkelser skal de kartlegge den fysiske tilstanden og sosiale funksjonen til syke eldre. Ved å opprette et hukommelsesteam skal vi komme ut og fortelle om sykdommen og ha en bedre dialog med syke og pårørende. De skal få et sted å henvende seg, sier prosjektleder Tordis Bruheim for hukommelsesteamet på Laksevåg. Unikt samarbeid om psykiske lidelser Helse Bergen og Bergen kommune samarbeider om å bosette personer med psykiske lidelser. Til nå er 23 vernede botiltak etablert for 175 personer. Ytterligere hundre skal få et tilbud. Helseforetaket og kommunen samarbeider også tett om hver enkelt pasient, både før og etter at de flytter fra institusjon til vernet bolig. Sammen med brukeren blir de enige om boform. Den første tiden har beboerne rett til å returnere til institusjonen på timen, hvis de ønsker det. Bergen får ansvar for kollektivtransporten Fra årsskiftet overtar Bergen kommune ansvaret for kollektivtransporten i byen. Kommunen rår allerede over arealpolitikken, parkeringspolitikken og de kommunale vegene. Ansvar for kollektivtrafikken og økt ansvar for vegene gir oss mulighet til økt satsing på kollektivtransport og større frihet til selv å bestemme over bruken av penger og virkemidler i transportsektoren, sier byråd Lisbeth Iversen. I første omgang gjøres dette som et fireårig forsøk. Digital trygghet for eldre Av de ca 2000 brukerne av kommunale trygghetsalarmer har 335 en gammel type alarm (Stentofon). Nå får disse brukerne byttet sine alarmer i ny Reflex-alarm som har forbedret digitalt lydbilde. Alle brukere av kommunale trygghetsalarmer vil da ha alarmer som gir stor trygghet for brukerne. Alarmene tester seg selv en gang i døgnet ved å ringe opp alarmmottaket ved Bergen Legevakt. Legevakten formidler alarmene videre til hjemmesykepleien i bydelene. HAR FÅTT: Jeg stoler på at det elektroniske utstyret fungerer. Det har vært utmerket ved testing, sier Ingrid Sivertsen (92) fra Ulrikstunet serviceboliger. FOTO: ENDRE HOVLAND BARNAS KATEDRAL: Elevene i klasse 6E på Skjold skole fant sitt eget glassmaleri i Barnas Katadral. FOTO: ROLF HORDNES Les forrige utgave av avisen i PDF-format: www.bergen.kommune.no Klikk på Aktuelt i menyen til venstre.velg deretter Bergenseren. 1.873 nye bergensere hvert år Byrådsavdeling for finans har utarbeidet en befolkningsprognose for Bergen kommune. Prognosen er fordelt etter alder og bydel for perioden 2003-2022. Blant annet forventer man en gjennomsnittlig befolkningstilvekst på 1.873 per år og størst tilvekst for de yrkesaktive (20-66 år).

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 3 POPULÆRT: Cecilie Bull (fremst) og Jasmin Tepstad er storfornøyde med det nye turområdet i Hordnesmarken i Fana. Til tross for protester før veiene ble bygget for fire år siden, går bergensere nå nesten i kø på de ti kilometrene med turveier. Skitt, la gå Hvert år bruker Bergen 2.000 tonn kloakkslam til å lage skogsveier. Slikt blir det populære turområder av. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND På Hordnesmarken i Fana slynger veien seg elegant og harmonisk gjennom landskapet. Gresset er sommergrønt enda det snart er jul. Frodigheten skyldes at jorden som gresset vokser i, er blandet med det næringsrike avløpsslammet. Til tross for protester før veiene ble bygget for fire år siden, går bergensere nå nesten i kø på de ti kilometrene med turveier. Også grunneierne jubler; skogsveiprosjektene får økonomisk støtte fra kommunen for å bruke avløpsslammet. Det lønner seg nemlig for Bergen kommune å betale for å bygge veiene. Tidligere ble lass på lass med bergensk avløpsslam kjørt helt til Odda, men det var en mye dyrere måte å bli kvitt det næringsrike slammet på. Bedre veier Slammet som brukes, må først renses i kloakkrenseanlegget på Knappen. Det må ikke inneholde tungmetall eller andre stoffer som er farlige. Slammet må dessuten være hygienisert og stabilisert på godkjent måte. I Bergen behandles slammet ved at det tilsettes såkalt ulesket kalk. Når slammet legges langs veiene ser det nesten ut som jord. Myndighetene har vedtatt en nasjonal målsetting om at minst 80 prosent av avløpsslammet bør tilbakeføres til næringskjeden. Ofte spres slammet på arealer som brukes til korndyrking. Men i Bergen finnes det ingen kornåkre. Det er sterkt begrenset hva avløpsslammet kan brukes til, og DET ER EN NASJONAL MÅLSETTING AT MINST 80 PROSENT AV AVLØPS- SLAMMET SKAL TILBAKEFØRES TIL NÆRINGSKJEDEN. kommunen har søkt om og fått tillatelse til å bruke slammet på skogsveiene. Avløpsslammet hindrer nemlig at skogsveiene råtner, og det blir mulig å legge veiene over myrområder. Dermed blir inngrepene i naturen minst mulig. Veiene blir liggende som flåter over myrene. De er mer elastiske enn vanlige veier og trykkes litt ned når tungtrafikk passerer. Mild aroma Avløpsslammet lukter nesten ingenting. Bare en kort periode etter utlegging kan du kjenne at det er et eller annet annerledes i luften, en slags mild aroma, sier driftssjef Ole Dan Lundekvam i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. De bergenske veiene vekker nasjonal og internasjonal oppsikt. Kommunen får besøk av mange utenlandske delegasjoner som vil vite mer om nettopp bruken av avløpsslam langs veiene. Slik bygges veien Veibyggingen begynner med at flis legges i et tykt lag over naturen. Bare flis som ikke inneholder rester av bygningsavfall eller trevirke som har vært malt, kan brukes. En matte som slipper vann gjennom, legges over flisen. Grus laget av resirkulert asfalt legges over. Flisen råtner dersom veikanten ikke gror raskt igjen. Behandlet slam fra et kloakkrenseanlegg legges derfor på sideskråningene. I løpet av kort tid vil gresset gro på skråningene, og veien er ferdig.

4 BERGENSEREN DESEMBER 2003 Byrådet har nok en gang lagt fram forslag til budsjett for 2004. Selve innholdet i budsjettet kan du finne på kommunens nettsider, og det er ellers behørig omtalt i avisene. AV ELISABETH FARSTAD Men det er ikke helt sant at budsjettforslaget er lagt frem nok en gang. Hvert år legges en såkalt tilleggsinnstilling frem etter at statsbudsjettet er lagt frem. Det nye i år er at vi har hatt et byrådsskifte i mellomtiden. Dessuten har det nye byrådet måttet varsle ytterligere kutt i forhold til forslaget det tidligere byrådet la frem i slutten av september. Derfor var interessen for tilleggsinnstillingen ekstra stor i år. Om budsjettprosessen Bergen kommune har et parlamentarisk system. Det innebærer at byrådet, som er byens regjering, legger fram forslag til budsjett og økonomiplan. Deretter skal bystyret, som er byens storting, vedta budsjettet. I tillegg til et opprinnelig budsjettforslag legger de fleste kommuner frem minst en tilleggsinnstilling etter at statsbudsjettet er vedtatt. Denne innstillingen ble lagt frem av byrådet mandag 1. desember. De viktige komiteene I Bergen kommunes politiske styringssystem er hovedansvaret for budsjettbehandlingen på bystyresiden lagt til bystyrekomiteene. Hver av komiteene har et selvstendig ansvar for å vurdere byrådets forslag til prioriteringer opp mot de mål som bystyret har vedtatt for de ulike saksfeltene. Budsjettarbeidet i komiteene avsluttes med komiteenes innstilling om budsjettforslaget. Disse innstillingene legges så frem for Komité for finans, kultur og næring, som har det endelige ansvaret for å avgi en saldert innstilling til budsjett for Bergen kommune til bystyret. Bystyret treffer det endelige budsjettvedtaket 15. desember 2003. Budsjettet dag for dag 22. SEPTEMBER Daværende byråd fremla sitt forslag til budsjett for 2004 / Økonomiplan 2004-2007. 1. DESEMBER Det nye byrådet la frem sin tilleggsinnstilling til budsjett for 2004 / Økonomiplan 2004-2007. 3. DESEMBER Budsjettmøter i Komité for helse og sosial, Komité for finans, kultur og næring. 4. DESEMBER Budsjettmøter i Komité for oppvekst / Komite for byutvikling. 8. DESEMBER Frist for de nye fagkomiteene til å avgi innstilling til Komité for finans, kultur og næring. 10. DESEMBER Komité for finans, kultur og næring avgir innstilling til bystyret på helhetlig og saldert budsjett. 15. DESEMBER Budsjettet sluttbehandles i bystyret. Slik styres Bergen Når bystyret har vedtatt budsjett og økonomiplan, går jobben igjen over til byrådet. Som byens regjering har byrådet ansvar for å sette bystyrets vedtak ut i livet. Det gjør byrådet ved hjelp av kommunens administrasjon og tjenesteytere (barnehager, skoler og sykehjem osv), som byrådet har det øverste ansvar for å lede. Hva er parlamentarisme? Denne styringsformen går i korthet ut på å gjøre det politiske ansvaret for byens beslutninger mer synlig enn ved en formannskapsmodell. Et politisk valgt byråd, valgt av bystyret, har ansvaret for å gjennomføre de vedtakene som fattes i bystyret. Bystyret er kommunens øverste organ, og bystyret bestemmer hva som skal skje i Bergen i det store. Kommunens ordfører, Herman Friele, leder bystyrets møter og er kommunens øverste, juridiske representant. Han representerer også kommunen i en rekke sammenhenger. Velgerne bestemmer Bystyret velges av de som stemmer ved kommunevalget for fire år av gangen. Byrådet velges av bystyret og kan byttes ut i løpet av valgperioden. Byrådet gjennomfører bystyrets vedtak, gjennom kommunens ansatte. Byrådet kan instruere kommunens ansatte, og det gir byrådet mer makt til å utøve politikken enn politikerne gjennom ordfører kan i et formannskapssystem. Hvis bystyret er misfornøyd med jobben byrådet gjør, kan bystyret kaste byrådet og velge et nytt. Hvis byrådet er misfornøyd med jobben bystyret gjør, kan byrådet velge å gå av. Normalt vil det skje ved å stille kabinettspørsmål på en sak. Hvis bystyret sier ja til saken, blir byrådet sittende. Hvis bystyret sier nei, vil byrådet gå av, og bystyret må velge nytt byråd. Hva er det med budsjettet for Bergen kommune? Bystyret Bystyrets kontor Postboks 7700 5020 Bergen E-post: bystyrets.kontor@bergen.kommune.no Tlf. 55 56 64 04 Faks 55 56 60 75 Bystyrets øverste representanter Ordfører Herman Friele (H) Tlf. 55 56 64 06 Komité for finans, kultur og næring Leder Terje Ohnstad (A) Nestleder Hilde Onarheim (H) Tlf. 55 56 60 34 Tlf. 55 56 60 31 Komité for helse og sosial Leder Liv Røssland (FrP) Nestleder Eilert Jan Lohne (A) Tlf. 55 56 66 17 Tlf. 55 56 74 95 Komité for miljø og byutvikling Leder Anne-Grete Strøm-Erichsen (A) Nestleder Kristian Helland (KrF) (varaordfører) Tlf. 55 56 64 02 Tlf. 55 56 64 00 Komité for oppvekst Leder Oddny Miljeteig (SV) Nestleder Tor A.Woldseth (Frp) Tlf. 55 56 66 11 Tlf. 55 56 60 46

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 5 Koordinerer og presenterer Byrådsavdeling for finans, kultur og næring er fagavdelingen som koordinerer budsjettarbeidet, sier finansdirektør Per Kristian Knutsen. Byrådet avholder flere budsjettkonferanser i løpet av året, og her kommer byrådets signaler om hvilke prioriteringer som skal legges til grunn i arbeidet med kommende års budsjett. Vårt arbeid er å koordinere og kvalitetssikre budsjettarbeidet i hele kommunen, basert på de forslag og rapporter vi innhenter, sier finansdirektøren. En av våre store satsinger den siste tiden er et omfattende økonomistyringssystem for hele Bergen kommune, noe som vil forenkle arbeidet og bedre kontrollen med budsjettoppfølging i løpet av året, sier Knutsen. FINANS- DIREKTØR : Per Kristian Knutsen Vanskelig økonomisk situasjon På grunn av byrådsskiftet etter valget i høst har vi noen svært hektiske uker bak oss, forteller finansbyråd Henning Warloe (H). Vi har arbeidet hardt for å kunne legge frem en budsjettinnstilling som tar på alvor den vanskelige økonomiske situasjonen vi nå har i Bergen kommune, sier finansbyråden. Selv om vi har hatt kort tid på denne jobben, opplever jeg at vi har hatt en god prosess, ikke minst takket være godt samarbeid med byrådsavdelingene, understreker Warloe. Byrådet leverte sin tilleggsinnstilling til budsjett 2004 og økonomiplan 2004-2007 den 1. desember. FINANSBYRÅD: Henning Warloe Krevende komitearbeid Budsjettarbeid er alltid krevende, men situasjonen i år er ekstra utfordrende fordi vi har fått et nytt byråd og de har levert sin innstilling bare 14 dager før budsjettmøtet i bystyret, forteller Terje Ohnstad (A), leder for komité for finans, kultur og næring. Vi har også fått mange nye bystyremedlemmer ved høstens valg, og de er nå med på sin første budsjettbehandlingsrunde, noe som også krever litt ekstra fokus, sier Ohnstad. De fire bystyrekomiteene har et hovedansvar for budsjettbehandlingen på bystyresiden. De leverer hver sin innstilling til komité for finans, kultur og næring, som har det endelige ansvaret for å avgi en saldert innstilling til budsjett for Bergen kommune til bystyret. Min oppgave som leder er å påse at komiteen avgir en innstilling til bystyret som det står et flertall bak i komiteen, forteller Ohnstad. KOMITÉLEDER: Terje Ohnstad Viktig å få økonomisk balanse igjen Byrådet Byrådsleder Monica Mæland (H) Tlf. 55 56 58 30 Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF) Tlf. 55 56 58 42 Byråd for finans, kultur og næring Henning Warloe (H) Tlf. 55 56 66 72 Byråd for oppvekst Hans-Carl Tveit (V) Tlf. 55 56 94 40 Byråd for helse og bydeler Trude H. Drevland (H) Tlf. 55 56 92 80 MER INFORMASJON: www.bergen.kommune.no Klikk på Budsjett 2004. Vil du vite mer om parlamentarisme, klikk på Om kommunen i venstre marg. Det er svært viktig at vi nå klarer å få flertall for et budsjett som kan bringe Bergen i økonomisk balanse igjen, sier ordfører Herman Friele (H). I et parlamentarisk system er det bystyret som bestemmer hovedlinjene i utviklingen av byen og kommunens tjenester, blant annet fordelingen av de penger kommunen har til rådighet, fortsetter ordføreren. Og bystyret har en krevende oppgave i år fordi budsjettsituasjonen er svært vanskelig for Bergen. Ordføreren leder bystyremøtene og har ansvar for at møtene skjer i samsvar med de vedtatte spilleregler, og at det blir truffet gyldige vedtak. Bystyret består av 67 folkevalgte representanter, som til sammen representerer 9 politiske partier. ORDFØRER: Herman Friele

6 BERGENSEREN DESEMBER 2003 Reduserer hærverk i Åsane Elevene i Åsane bydel har foreslått å sette i gang en hærverk er teit - kampanje. Det er etablert en tverrfaglig idegruppe i bydelen som arbeider videre med prosjektet. Gjennom prosjektet Modellbydelen Åsane er det blitt fremmet ideer om å arbeide tverrfaglig for å redusere hærverk i skolene. Formålet er å skape en positiv holdning til å ta vare på skolen, og se skolene i et nærmiljøperspektiv. Samhandling mellom skole, hjem, nærmiljø, frivillige organisasjoner, lokale politikere og offentlige instanser står i fokus. 200 ideer til aktiviteter i det fri Bergen og Omland Friluftsråd selger en idéperm for skolene, som heter «Fritid i friluft». Permen er laget for skolefritidsordningen, men den passer også for barnefamilier som vil vite mer om for eksempel matlaging utendørs, uteleker og utforsking av naturen. Friluftsrådet selger også heftene «Læring i friluft, 1.-7. klasse», «Læring i friluft, 8.-10. klasse» og «Barnehage i friluft». Hver av permene inneholder rundt 200 idéer til uteaktiviteter. Permene kan bestilles hos Bergen og Omland Friluftsråd og koster 250 kroner pluss porto. Bedre middager hjem til eldre Kjøkkenreformen har gått seg til. Middagen som leveres til hjemmeboende, institusjonsbeboere og eldresentre har blitt bedre siden sommeren. Nye menyer, mer smakfull mat og bedre kjøtt og grønnsaker, gjør at flere er fornøyde. TEKST OG FOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN Barnevernet i Bergen satser nå på å bedre samarbeidet med foreldrene. Stadig flere foreldre kontakter barnevernet for å få hjelp. Hjem, kjære hjem Barnevernet sparer store beløp på å hjelpe barnet i dets egen familie. Prisen er en sjettedel av hva det koster å hjelpe barnet på annen måte. FORNØYDE KUNDER: Sjåfør Jostein Skjellanger blir alltid godt mottatt hos Margit Andersen på Nesttun. Han hjelper henne og flere andre med å ta av plasten på den glovarme maten og sette den på bordet. Margit Andersen er svært godt fornøyd med maten. Da raspeballer kom på menyen, steg humøret til de gamle mange hakk! forteller sjåfør og leder av transporten av kommunal mat til byens eldre, Frank Frylund. Han tegner et annet bilde av brukerne enn det avisene gjorde i løpet av sommeren. 99 prosent av de som får levert mat av oss er så positive og fornøyde,og så takknemlige for deilig mat. Det får vi stadig høre, sier Frylund. Produktråd Mye er gjort med maten siden sommeren.kjøtt og grønnsaker kokes bedre og holdes hele tiden under oppsikt; sausene har fått bedre konsistens og mer smak, farge og krydder; menyene er endret. Det bekreftes fra gruppeledere i bydelene at maten er blitt veldig god. Ingen beboere klager lenger, sies det. Grundig testet Ordningen innebærer levering av varm eller kald middag fra to storkjøkken i stedet for mange mindre kjøkken. Prosjektansvarlig Håkon Gjelsvik forteller at kommunen årlig sparer 5-6 millioner kroner bare på transporten. Et eget produktråd skal teste og uttale seg om maten. Her sitter representanter for brukerne, Eldrerådet, matfaglig ansvarlig i en bydel, matleverandørene og Norsk forening for ernæring og dietettikk. Kommunen skal også opprette et matfaglig utvalg som skal utvikle og tilrettelegge for en bedre matomsorg for kommunens brukere, i institusjoner og hjemme. Dessuten pågår det en ny brukerundersøkelse. DET ER TROSS ALT FORELDRENE SOM ER EKSPERTER PÅ SINE EGNE BARN. SYNNØVE LIEN LEDER AV FRAM-PROSJEKTET I FYLLINGSDALEN BYDEL TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Hva fikk Linda Høegh (29) til å banke på døren hos barnevernet i Fyllingsdalen? Grunnen heter Kasper (9). Han er litt mer livlig enn de fleste andre 9-åringer. Moren sammenlikner ham ofte med Emil i Lønneberget. Det evige spørsmålet hun stiller seg selv er: Hva blir det neste han finner på? Det er fantastisk å være mamma for Kasper. Men jeg blir en dårlig mamma dersom jeg sliter meg helt ut. Derfor ba jeg barnevernet om hjelp, sier danske Linda som ikke har familie i Bergen. En gang i uken kommer to familieveiledere fra barnevernet i Fyllingsdalen på hjemmebesøk for å veilede Linda i rollen som forelder for Kasper. I tillegg ønsker Linda å finne en helgefamilie til gutten sin. Trengte hjelp Mange foreldre har tidligere oppfattet barnevernet som en trussel en instans med bare én oppgave: Å ta barna bort fra foreldrene. I ekstreme tilfeller er dette fortsatt den beste løsningen. Men nå prøver barnevernet å komme tidlig i kontakt med hjemmene og veilede foreldre før problemer utarter. Barnevernet i Bergen har derfor satset på en rekke tiltak for barn i deres egen familie og nærmiljø. Det nye byrådet lover at dette skal være et satsningsområde også de neste fire årene. Innenfor barnevernet vil byrådet vektlegge hjelpetiltak i hjemmet på et tidligst mulig stadium, skriver byrådet i sin tiltredelseserklæring. Barnevernet har gjort mye idiotisk opp gjennom historien, men jeg var nødt til å ta denne sjansen. Jeg trengte hjelp. Da er det bedre å være ærlig med seg selv og søke hjelp der den finnes, sier Linda. Foreldre vet best Jeg er den beste mammaen for Kasper og er ikke redd for at barnevernet skal ta ham fra meg. Det gir meg trygghet at jeg har noen å rådføre meg med, forteller Linda. I de ukentlige møtene med barnevernet i Fyllingsdalen diskuterer de hvordan Linda har løst konkrete situasjoner den siste uken. Ofte er det en viktig oppgave for oss å gi foreldre selvtillit og minne dem på at dette klarer de bra. Det er tross alt de som er eksperter på sine egne barn, sier leder Synnøve Lien av FRAM-prosjektet i Fyllingsdalen. Prosjektet skal hjelpe foreldre og barn til å fungere bedre sammen. Barnevernet legget til rette for at familien kan gjøre mer av det de allerede får til. Flere andre bydeler har liknende prosjekter. Vi møter mye frykt. Det er uvant for mange mennesker å se på barnevernet som en samarbeidspartner. I ettertid får vi ofte høre at det var en positiv opplevelse og ikke som de først trodde det skulle være, sier Lien.

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 7 Vurderer skolene i Bergen Bergen kommune har større konstnader med drift av skolebygg enn de andre storbyene. En arbeidsgruppe ser nå på skolestrukturen i Bergen og vil om kort tid legge fram sin utredning.i Årstad bydel er det stor overkapasitet på skolene, en situasjon som vil vedvare i årene framover. I Fyllingsdalen bydel ventes elevtallet samlet sett å bli redusert med ca. 1.000 elever de nærmeste ti årene. Mer enn halvparten av barnevernets utgifter går fortsatt til å hjelpe barn som bor utenfor sin egen familie. Myntløs parkering AutoParq er et forhåndsbetalt elektronisk parkeringskort som gjør bruk av mynt overflødig ved parkering på offentlig avgiftsbelagte parkeringsplasser. Kortet kan kjøpes hos Bergen Parkeringsselskap og koster 765 kroner. Innladet verdi bestemmer du selv. Kjøpesummen tjenes raskt inn igjen fordi du bare betaler for aktuell parkeringstid. Dessuten er innlagte timesatser gjennomsnittlig lavere enn reell pris. Du får dermed mer parkeringstid for hver krone. Hjem- og nærmiljøtiltak Familiesenter* Det første familiesenteret åpnet i Årstad bydel i slutten av november. Senteret skal tilby veiledning til foreldre i bydelen. Ungdomsbase* Ungdomsbasen i Fyllingsdalen skal dekke bydelene i Laksevåg og Fyllingsdalen. I høst ble det etablert et nytt familieteam som skal dekke Loddefjord-området. Basen samarbeider med foreldre, skoler og nærmiljø for å hjelpe ungdommer. I spesielle tilfeller kan ungdommer få tilbud om midlertidig opphold i Ungdomsbasen. Der ungdommen er * Prosjektet ble innledet i bydelene i Åsane og Laksevåg i høst. Ungdommer i institusjon får alternative tiltak i sitt nærmiljø. Barnevernet samarbeider med arbeidsplass og fritidsmiljø og følger opp ungdommene. ARKIVFOTO: GIDSKE STARK Store bergenske bursdagsbarn Jubileene står i kø for kommunale institusjoner. Sist ut var Bergen kulturskole som rundet sine første 25. AV RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN Skolebibliotek får nytt biblioteksystem Skolebibliotekene på skolene i Bergen kommune innfører i desember samme biblioteksystem som Bergen offentlige bibiliotek. Skoleelevene skal få nye lånekort med strekkoder, og bøkene i skolebiblioteket strekkodes etter samme system som på folkebiblioteket. Byrådet har foreslått å legge ned Fridalen og Seljedalen skoler. Feiringen foregikk med en fabelaktig Fabelnatt i Grieghallen. Rundt 500 elever stod 6. desember på storscenen for å feire kulturskolen som har 4.000 elevplasser og 2.000 på venteliste. Opplæringstilbudet gis i alle bydeler, og elevene er i dag fra tre måneder til godt voksne. Tilbudet omfatter også skolekorps, skoleorkester og kor. Her er tilbud til nybegynnere og til eliten ; de som satser litt mer enn de fleste på å perfeksjonere seg. 110 lærere bidrar til et godt faglig tilbud. Målet er at alle som ønsker det, skal få plass i kulturskolen, sier rektor Roald Sangolt, som påpeker at skolen i tillegg til å gi undervisning innen ulike kunstarter, også bidrar til å utvikle gode og trygge oppvekst- og levevilkår i bydelene. Multisystemisk Terapi** Prosjektet skal bidra til at foreldre skal styrke sin kompetanse i forhold til ungdommer som har problemer med kriminalitet og rus. Kvalitetssikring Gjennom prosjektene Alternativ bruk av barnevernsmidlene for omstilling og utvikling av tjenestene og Kvalitetsutvikling av fosterhjemsarbeidet, skal barnevernet i Bergen kommune utvikle tjenestene de allerede har. Andre tiltak Kommunen tilbyr også tradisjonelle tiltak som blant annet støttekontakt, weekend-hjem og barnehageplass. * Dette er et samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. ** Prosjektet drives av Hordaland fylkeskommune, og Bergen kommune kjøper plasser. TRIVES SAMMEN: Linda Høegh synes det er fantastisk å være mamma for sønnen Kasper (9). Men jeg blir en dårlig mamma dersom jeg sliter meg helt ut, sier 29-åringen som håper å finne en helgefamilie til sønnen. SPREK FEMTIÅRING: Barna i Gyldenpris barnehage koser seg i kommunens eldste barnehagebygg. I november feiret barnehagen sine første femti år med besøk av tryllekunstner Geir Eikenes som selv har gått i barnehagen. Fra v. Bahja Sheik, Madelen Nilsen, Kevin Ha, Nora Haldorsen Grønås (bak), og Ida Heggdal Jørgensen. FOTO: ENDRE HOVLAND HELSEJUBILANT: Byens eldste helsestasjon fylte nylig 50 år. Opprinnelig ble helsestasjonen startet på Gyldenpris av Norske Kvinners Sanitetsforening; i dag holder Solheimsviken helsestasjon til i Motorhallen. Her er ledende helsesøster Toril Økland (t.v.) og helsesøster/gruppeleder Mette Waaler (t.h.) ved Solheimsviken helsestasjon sammen med Gunvor Møller, som i dag samler helsestasjonenes historie. FOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN I HUNDRE: Bergen Brannvesen feiret i høst at det er hundre år siden brannstasjonene i Sandviken og på Skansen ble tatt i bruk. FOTO: ENDRE HOVLAND I GAMLE DAGER: Riple skule på Totland feirer nylig sitt hundreårsjubileum. Elevene fikk blant annet oppleve en skoledag fra 1904, der Thomas Helland og Stian Dyngeland snekret en bil. FOTO: ENDRE HOVLAND

8 BERGENSEREN DESEMBER 2003 I den syvend Den moderne skolen skal skape hele mennesker. Når dagens 6-åringer en dag går ut fra Apeltun skole i Fana skal de ha fått stimulert alle sine syv intelligenser. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Verden går fremover. Før hadde elevene bare én intelligens nå har de altså syv. Det er ikke bare skolebygget som er flunkende nytt på Apeltun; skolen er også en representant for den nye norske skolen som våger å løsrive seg fra tidligere tenkemåter. Det er en befrielse å kunne starte med blanke ark, sier rektor Kristi Odéen. Hun drømmer om en skole der barna lærer å bruke hele seg. Inspirert av hjerneforskeren Howard Gardner fra Harvard University, snakker hun om syv intelligenser som skal tas i bruk. Språklig intelligens Eksempel: William Shakespeare Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Forfattere har en høyt utviklet språklig intelligens. Philip Løseth (7) fra andre trinn kan det litt allerede. Han har gitt ut Pokemon-bok på skolens eget forlag. Rektor er forlagssjefen, og bøkene trykkes i ett eksemplar før litteraturskatten bevares i skolens bibliotek. Stein-Rune Eriksen (5 1/2) fra første trinn har lært litt, han også. Jeg kan skrive navnet mitt, forteller han stolt. Jeg kan skrive flere navn, sier Philip. Logisk/matematisk intelligens Eksempel: Albert Einstein Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi spesielt hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører. Matematikk er ikke lenger elever som sitter i klasserom og svetter over tall som ikke vil lystre og finne sin plass i regnestykket. På Apeltun foregår matematikken ofte ute i naturen. Skolen har en egen matematikkryggsekk som er kjekk å ha når du skal finne omkretsen på et tre, lengden på en kongle, eller hvor langt har vi egentlig gått nå? Undervisningen i matematikk skal hjelpe elevene å forstå hvilken rolle de spiller i naturen. Visuell/spatial intelligens Eksempel: Pablo Picasso Dette er evnen til å motta sanseinntrykk med øynene våre. Malere, arkitekter og sjakkspillere har en godt utviklet visuell intelligens. På Apeltun males og tegnes det hver dag. Alle lærerne har noe av MODERNE: Interiøret på denne skolen er nytt, lekkert og ungdommelig. HVERT MENNESKE ER EN BLANDING AV SHAKESPEARE, EINSTEIN, PICASSO, MOZART, DAVID BECKHAM, MOR TERESA OG PLATON. SNEGLEHUSET: Skolebygget på Apeltun er formet som et sneglehus. KUNSTNERISK: Cecilie Birkhaug Stuhr er langt inn i sin visuell/spatiale intelligens. På Apeltun males og tegnes det hver dag. Alle lærerne har noe av arbeidstiden sin i SFO.

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 9 e intelligens DETTE BLIR KANSKJE EN GENERSJON SOM BLIR FLINKERE TIL Å LEVE MED HVERANDRE. KRISTI ODÉEN REKTOR arbeidstiden sin i SFO. Da er det tid for tegning, maling Bare fantasien setter grenser, eller kanskje finnes det ingen grenser i kunsten? Jeg har lyst på en rakett, sier Stein-Rune. Den kan jeg skyte helt opp til månen, sier han. Noen raketter kan faktisk gå forbi månen, legger Philip til. Forbi? Ja, eller vi kan skyte månen ned. Men da får vi jo sol hele tiden! Det er nok best å la månen være der den er, blir de to kunstnerne enige om. Musikalsk intelligens Eksempel: Wolfgang Amadeus Mozart Dette er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for lydnyanser og musikk. Denne intelligensen er selvsagt godt utviklet hos musikere. Skolebygget på Apeltun er som skapt for allsang, og morgenstund har, som alle sangfugler vet, gull i munn. Hver morgen samles derfor elevene i det store oppholdsrommet, og mens rektor trykker på de riktige tangentene på pianoet, synger elevene. De som allerede i en så ung alder har innsett at de minst må være den neste Idol- Kurt, kan fordype seg i sin musikalske intelligens på kulturskolen på SFOen. Kroppslig intelligens Eksempel: David Beckham Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bevisst bruk av kroppen. Typiske eksempler på mennesker med god kroppslig intelligens er idrettsfolk, dansere, skuespillere og håndverkere. Målet er å kunne skru n som Beckham, og den må tidlig krøkes som god sving på frisparkene skal få. På Apeltun skole har derfor Smørås idrettslag mye av ansvaret for å utvikle elevenes kroppslige intelligens. Idrettslaget gjennomfører treninger i skoletiden, og elevene som deltar på skolens idrettsskole, blir også medlem av Smørås IL. I tillegg får elevene en time med lek og fysisk aktivitet midt på dagen som en del av SFO-tilbudet. Sosial intelligens Eksempel: Mor Teresa Dette er evnen til å omgås andre mennesker. Selgere og karismatiske ledere har ofte en godt utviklet sosial intelligens. Apeltun er en skole uten klasser, klasserom og kateter. Åpenhet er nøkkelordet. Store, åpne rom i skolebygget skal gi store åpne menneskesinn. Elevene har rullende kontorer som de kan flytte med seg til andre deler av skolebygget. De møter hverandre hele tiden og lærer å ta hensyn til hverandre. Lærerne lærer av andre lærere; nå står de plutselig i samme rom. Skolen er et stort fellesskap. Selv rommene på Apeltun har sosiale egenskaper. De tilpasser seg omgivelsene og øker tilgangen på oksygen dersom det er mange i rommet. Jeg håper elevene skal lære å ha gode forhold til andre mennesker. Dette blir kanskje en generasjon som blir flinkere til å leve med hverandre, håper rektor Kristi Odéen. Intuitiv intelligens Eksempel: Platon Dette er evnen til å ha nær kontakt med følelser, verdier og intuisjon. Filosofer er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Det aller første elevene gjør når de ankommer denne annerledesskolen er at de filosoferer litt over livet og sånn. Høytlesning står på timeplanen, og lærerne prøver å velge barnebøker som tar opp filosofiske spørsmål. Senere på dagen lunsjer lærere og elever sammen på kjøkkenet. Skolens ansatte fordeler seg på de runde kafébordene og tar seg tid til å snakke med elevene. De prøver å lære elevene å kjenne seg selv og sine egne begrensninger. Det er ikke alltid like lett for en kreativ barnehjerne. Har dere det fint i dag? spør vi Stein-Rune og Philip. Ja, så klart det er en fin dag. Tenk om hver dag varte en hel uke, sier Stein-Rune. Eller enda bedre; tenk om hver dag varte et helt år, legger Philip til. Intelligensen blomstrer på Apeltun. VISSTE DU AT Byrådsavdeling for oppvekst gjennom prosjektet Rom for alle blikk for den enkelte satser på at nye og ombygde skoler skal utvikle ny pedagogikk tilpasset åpnere areal.

10 BERGENSEREN DESEMBER 2003 Hvordan er luften akkurat nå? Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeider om å måle luftforurensningen i Bergen sentrum og formidle informasjon om denne. Meteorologisk institutt ved regionavdeling Vervarslinga på Vestlandet utarbeider selve luftkvalitetvarslene. Formålet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning luftforurensingen kan ha for utsatte grupper. Se www.bergen.kommune.no og velg Luftkvalitet i menyen til høyre dersom du vil vite hvordan luftkvaliteten er akkurat nå. FOTO: ROLF HORDNES Stuen for kalde barn Bergen og Omland Friluftsråd har en varmestue på Gullbotn som de gjerne ser at flere tar i bruk. Kontakt friluftrådet for gratis lån av nøkler. Varmestuen er ideell for barnehager og skoleklasser den ligger én kilometers tur fra veien. Det er sitteplass til 8-10 barn, og rumpe-akebrett er til låns i vinter. Folk flest fornøyd med fyrverkeriforbud FARGERIK FEIRING: Bergen Brannvesen utvider forbudsonen for bruk av fyrverkeri til å gjelde innenfor hele bomringen. På nyttårsaften i år får sentrumsbeboerne et offisielt fyrverkeri som erstatning. FOTO: ROLF HORDNES Mer enn halvparten av befolkningen i Norge ønsker forbud mot fyrverkeri i sentrum. Bergen går nå foran med et godt eksempel. AV ENDRE HOVLAND Bergen Brannvesen utvider nemlig forbudsonen mot bruk av fyrverkeri til å gjelde innenfor hele bomringen. Dermed reduseres faren for branner betraktelig. Det eneste unntaket fra forbudet er fyrverkeri som blir skutt utover sjø. Mindre markfyrverkeri i klasse II kan også brukes innenfor forbudsområdet dersom det ikke er fare for brann eller personskade. Sentrumsbeboerne får et offisielt fyrverkeri som erstatning. Med et budsjett på 200.000 sponsede kroner må det kunne forventes at det blir ekstra mye futt i årets fyrverkeri over sentrum. Mange bergensere har tidligere etterspurt et slikt offisielt nyttårsfyrverkeri. Stor brannfare 55 prosent av vestlendingene sier at de ønsker forbud mot fyrverkeri i spesielt brannfarlige områder i byene. Dette viser en undersøkelse Opinion har gjort for Vesta Forsikring. Bergen sentrum har fem brannsmitteområder hvor en brann i verste fall kan utvikle seg til bybrann med tap av flere hundre bygninger. I tillegg til selve brannsmitteområdene er det en rekke andre områder i sentrum med tett trehusbebyggelse og stor fare for brannspredning. Vi var først ute med en stor forbudssone i 1994, og mange byer fulgte da vårt eksempel. Det er godt mulig at de andre byene følger oss denne gangen også. Nå er det bare Oslo som har et slikt forbud, men dette er ikke så omfattende som i Bergen, sier brannsjef Helge Eidsnes i Bergen. Områder som kan være egnet til å benytte fyverkeri over sjø er promenadeveien langs Store Lungegårdsvannet, Jektevikskaien, Nordnespynten og Bontelabo med forbehold om at det kan ligge båter i området. Ellers i Bergen kommune er det tillatt å brenne av fyrverkeri nyttårsaften fra kl. 18.00 til 1. nyttårsdag kl. 02.00 18-års aldersgrense Årlig trenger nærmere 200 personer legebehandling som følge av brannog eksplosjonsskader. Det er 18-års aldersgrense for både kjøp og bruk av fyrverkeri. Unntaket er stjerneskudd, som barn kan bruke så lenge de er under oppsikt av voksne. Unngå julebrann Desember er årets klart verste brannmåned. Da brenner 50 prosent flere boliger, og i den siste uken i året er det hele tre ganger så mange boligbranner som ellers i året. Mange julebranner starter med bruk av komfyr og levende lys. Det viktigste du kan gjøre for å unngå branner er at du alltid holder oppsikt med brennende lys eller en komfyr som står på. Slik unngår du julebrann MATLAGING 1. La aldri komfyren stå på mens du er ute av huset. 2. Opphold deg i umiddelbar nærhet til komfyren ved steking. 3. Ved smultkoking og frityrsteking er brannfaren ekstra stor, og du bør stå ved komfyren hele tiden. 4. Rengjør ventilatoren jevnlig LEVENDE LYS 1. Hold alltid levende lys under oppsikt. 2. Plasser aldri levende lys for nær brennbart materiale. 3. Sørg for at lysene står stødig. 4. Bruk kun ubrennbare lysestaker og dekorasjoner. 5. Bruk av levende lys i juletreet bør ikke forekomme. 6. Plasser ikke telys direkte på bord eller duk. FYRVERKERI 1. Forbered fyrverkerioppskytingen i dagslys. 2. Les bruksanvisningen nøye før bruk. 3. Kontroller at fyrverkeriet ikke er skadet. 4. Sørg for at fyrverkeriet ikke kan velte. 5. Bruk tennstav. 6. Sitt på huk, tenn lunten med strak arm og fjern deg straks langt unna. 7. Bøy deg aldri over fyrverkeri med antent lunte. 8. Ikke tenn fyrverkeri på nytt dersom det ikke tenner ved første forsøk. 9. Hold god avstand fra oppskytingen. 10. Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen.

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 11 Mange hjelper Kloppedalen I forrige nummer av Bergenseren skrev vi om Kloppedalen bofellesskap for døvblinde som ønsket en duftehage for beboerne sine. Nå er duftehagen på vei! Fana bydel har gitt 10.000 kroner til prosjektet. Privatpersoner har gitt blomster, og Fantoft hagesenter ga bort mange planter da de ryddet for vinteren.til våren begynner Kloppedalen arbeidet med å lage selve duftehagen. Bofellesskapet trenger fortsatt hjelp for å realisere planene og tar gjerne i mot hjelp fra flere glade givere. Snille elever på Haukedalen I vår måtte flere av klasserommene på Haukedalen skole sopprenses. I stedet for å leie lokaler utenfor skolens område, viste elevene stor smidighet mens arbeidene pågikk. Klasse 5b lånte ledige klasserom og flyttet rundt mens arbeidene pågikk. For å kompensere for ulempene, fikk klassen ekstra velferdsmidler som de kunne bruke selv. Elevene valgte imidlertid å bli glade givere av bøker til barnekirurgisk avdeling på Haukeland. Gaven bøker for tusen kroner ble levert i en fin bokkasse med plakat og hilsen fra hver elev. En kjempeflott innsats ble godt mottatt på Haukeland sykehus, med omvisning og enkel servering. Her er en viktig brikke i livet ditt Databrikken AutoPASS gir opptil halv pris når du passerer bomringen fra februar neste år. Målet er at ni av ti bilførere i Bergen skal skaffe seg denne brikken. AV ENDRE HOVLAND Dagens manuelle bompengesystem erstattes 2. februar av et automatisk og ubetjent system. Statens vegvesen håper at de gode rabattordningene skal få 90 prosent av bergenske bilførere til å skaffe seg Auto- PASS-brikken. Du oppnår nemlig mange fordeler ved å kjøpe den elektroniske brikken. Du får 30-50 prosent rabatt og blir ikke belastet for bompasseringer én time etter sist du passerte. For at brikken skal fungere som betalingsmiddel, må du tegne en abonnementsavtale på forhånd. Du kan forhåndsbetale for 350 passeringer for 2.625 kroner og få 50 prosent rabatt, 175 passeringer for 1.575 kroner og få 40 prosent rabatt, eller 25 passeringer for 262,50 kroner og få 30 prosent rabatt. Bystyret vedtok nylig at ingen skal betale for mer enn 50 passeringer i måneden dersom de har inngått en AutoPASS-avtale. Enklere for trafikantene Det nye systemet gjør det svært enkelt å passere bomringen. Køer og filskifting foran bomstasjonene er historie. Dersom et grønt plusstegn lyser når du passerer, er passeringen godkjent. Et hvitt plusstegn betyr at passeringen er godkjent, men at du snart har brukt opp dine forhåndsbetalte passeringer. Da sendes automatisk en faktura i posten til deg. Brikkene går ikke ut på dato. For de trafikantene som kjører sjelden gjennom bomringen, vil en brikke kunne vare i flere år uten behov for påfyll. Bare rabatt på forhånd Dersom du ikke bruker Auto- PASS-brikken, blir bilnummeret ditt videoregistrert, og du får regning i posten etterpå. Små beløp for en måned kan overføres til neste måned for samlet fakturering. Når du betaler på etterskuddsvis, må du imidlertid betale full pris: 15 kroner (30 kroner for kjøretøy som veier mer enn 3,5 tonn). Du kan da betale gebyrfritt på Hydro Texacos bensinstasjoner på Nyborg, Søreide, NKP-gården, Drotningsvik og Øyrane Torg. Slik fungerer systemet AutoPASS-brikken festes på innsiden av bilens frontrute. Brikken sender fra seg et signal når du passerer en av de åtte bomstasjonene. Antennen i bomstasjonen mottar signalet om hvilken brikke som passerer og dermed hvilken kundekonto som skal belastes. Passeringer registreres i retning sentrum hele døgnet fra mandag til lørdag. Søndag er gratis. Du kan knytte to biler til samme AutoPASS-avtale og kundekonto. Kundekontoen består av en forskuddsbetalt AutoPASS- Kjøp brikken nå avtale og virker som et klippekort som ikke går ut på dato. Du kan velge om avtalen din kun skal gjelde for ditt lokale bompengeanlegg, eller for alle AutoPASS-anlegg i hele Norge. Du får beskjed når du må fylle opp kontoen igjen. Blant annet motorsykler, el-biler, og fuksjonshemmede kan passere gratis. Nå kan du bestille AutoPASS-brikken på www.brotunnel.no. I løpet av desember mottar alle husstander i Bergen og omegnskommunene en brosjyre som inneholder et bestillingsskjema. Skjemaet eller utskrift av internett-bestillingen kan du levere i en betjent bomstasjon (ikke i rushtrafikken).ved å betale 200 kroner i depositum, får du utlevert AutoPassbrikken. Du kan også sende skjemaet til Bro- & Tunnelselskapet og motta brikken i Posten, eller selv hente den hos bompengeselskapet. Snart kan du betale e- med faktura Bergen kommune innfører et nytt system som revolusjonerer økonomistyringen i kommunen. AV ENDRE HOVLAND Kommunen har i dag så mange som 30 forskjellige systemer som samles i det nye økonomistyringssystemet. Systemet skal blant annet omfatte elektronisk bestilling, elektronisk fakturabehandling, fakturering og betalingsoppfølging, regnskap, budsjettering og rapportering. Når alt dette nå samles til ett system, blir det lettere for administrasjonen å få oversikt over den økonomiske utviklingen i kommunen. Prøver ut systemet Du vil først og fremst merke utviklingen ved at alle regningene fra kommunen etter hvert kommer til å ha likt utseende og at du kan betale de kommunale regningene med e-faktura. Årstad bydel og Byrådsavdeling for finans, kultur og næring holder allerede på å teste ut økonomistyringsstemet Agresso. Beboere i Årstad bydel kan derfor betale kommunale regninger til barnehage, SFO og institusjoner med e-faktura allerede utpå nyåret. Resten av bergenserne må vente til etter sommeren før de kan betale med e-faktura. Bedre service Budsjett- og regnskapsarbeidet skal i fremtiden foregå i Agresso. Mange ansatte i kommunen gleder seg nå til å slippe dagens tungvinte rutiner. Systemet kommer til å spare kommunen for flere millioner kroner. Det vil dessuten bli lettere for folk å få svar på spørsmål om regninger, og kommunens ansatte har mulighet til å gi en bedre kundebehandling, sier leder Rune Skjelvan av prosjektet som heter FROST 2005.

12 BERGENSEREN DESEMBER 2003 Frisk satsing på Åstveit sykehjem Åstveit sykehjem oppfordret sine ansatte til å finne gode løsninger. Etter et halvt år var sykefraværet redusert med en tredjedel. Fraværet er redusert fra 13,5 prosent i fjor høst til ni prosent i september. For første halvår 2003 var sykefraværet 9,5 prosent. De kaller det "Friskprosjektet", og de kombinerte metodene Jobb smart og LØFT. Jobb smart innebærer at en fysioterapeut observerer pleieratferd og peker på hva som vil gi sykefravær. LØFT (løsningsfokusert tilnærming) innebærer at man finner løsningene gjennom å se på hva som allerede fungerer. Ettersom pleierne selv vet hva som fungerer, kom de med løsningene. Resultatet er at sykehjemmets ansatte nå unngår belastningsskader takket være bedre løfteteknikker og smartere bruk av hjelpemidler. Hjul på stoler og flere håndtak skal blant annet redusere belastningen. Flere av de tunge løftene gjøres dessuten to og to. Det går like raskt å dele på jobben som å gjøre den alene. POSITIVT LØFT: Sykehjemmets ansatte unngår belastningsskader takket være bedre løfteteknikker og hjelpeapparater. FOTO: ROLF HORDNES Eldre får mer innflytelse på Laksevåg Laksevåg bydel har opprettet et brukerutvalg for eldre som får være med å bestemme hvordan eldreomsorgen styres i bydelen. Brukerutvalget består av representanter fra eldreråd, pensjonistforeninger, pårørende og brukere. Det er veldig viktig for oss å høre deres synspunkter.vi må lære å jobbe i dialog med pårørende og brukere. Møtene har gitt mange a-ha-opplevelser, sier helse-, sosial- og omsorgssjef Åge Clausen i Laksevåg bydel. BLIR HØRT: Evy Martinessen og Sigbjørn Frøysland deltar i brukerutvalget. Dette er sosialklient Teuta Nepola (19). Hun ville kostet Bergen ca. 5 millioner kroner dersom hun mottok sosialhjelp resten av livet. Derfor skaffet kommunen henne en jobb. Idag er den store dagen. Teuta skal signere sin første arbeidskontrakt. Hun har ikke særlig greie på den slags og har ofte ringt sosialkurator Therese Saltkjel for å spørre om råd i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Det hele viser seg imidlertid å være enkelt. Hun skriver navnet sitt og vips, så er hun ikke sosialklient lenger. SPESIELT UNGDOM HAR OFTE ET UREALISTISK BILDE AV VERDEN. VI TAR UTGANGSPUNKT I DERES ØNSKER OG PRØVER Å FÅ TIL NOE REALISTISK I SAMARBEID MED DEM. ROBERT PETTERSEN LEDER, KVALIFISERINGSAVDELINGEN. Flau over CVen De siste månedene har 19-åringen hatt praksisplass i klesbutikken Sisley. Den var det Kvalifiseringsavdelingen i Årstad bydels sosialtjeneste som skaffet henne. Avdelingen jobber for å bedre deltakernes livssituasjon ved å gjøre dem selvforsørget. Jeg er for flau til å skrive min egen CV. Jeg har jo ingenting å skrive på den! Derfor ville jeg ikke våget å gå rundt og spørre etter jobb, sier 19-åringen. Mange sosialklienter har så store huller i CVen sin at de ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. I Årstad bydel har de valgt å satse på nettopp disse. Bydelen har ansatte i 16 faste stillinger i Kvalifiseringsavdelingen som jobber med å sikre sosialklienter jobb, utdanning eller trygd. De 5 millioner kronene kommunen nå sparer på at Teuta Nepola ikke blir værende sosialklient resten av livet, dekker nesten et helt års lønnsbudsjett for avdelingen. Dame med stresskoffert En del nyutdannede akademikere uten jobberfaring havner nå på sosialkontoret. Alt de trenger er litt drahjelp slik at de får sin første referanse fra arbeidslivet. Teuta var i en liknende situasjon etter mange år frem og tilbake mellom Norge og Kosovo hvor familien hennes kommer fra. Hun fikk aldri fullført tiende klasse. Dermed endte hun på sosialkontoret. Jeg ble deprimert av å sitte hjemme. Jeg trengte bare et sted å begynne, og det fikk jeg. Hva tenker du om fremtiden nå? Jeg har fått stresskoffert av mannen min. Stresskoffert? Det er et godt tegn. Stresskofferter er for folk som har karriere, sier Teuta og ler. Jeg håper å bli make-up-artist en dag. Det er min store drøm, sier hun. Pinlig samtale Kvalifiseringsavdelingens kanskje viktigste oppgave er å motivere sosialhjelpsmottakerne til å klare seg på egenhånd. For Teuta kom motivasjonen av seg selv. Hva jobber du med? spurte folk. Jeg jobber ikke, svarte jeg. Hva lever du av da? spurte de. Sosialhjelp, svarte jeg. Det var flaut å si det. Det var det som TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND fikk meg til å satse så hardt på å jobbe, sier hun. Urealistisk verdensbilde Mange møter imidlertid opp på sosialkontoret med helt andre holdninger enn Teuta. Spesielt ungdom har ofte et urealistisk bilde av verden. Vi tar utgangspunkt i deres ønsker og prøver å få til noe realistisk i samarbeid med dem, sier leder Robert Pettersen av Kvalifiseringsavdelingen. De skal gå fra å være passiv til å bli aktiv. Da er det naturligvis viktig at de selv er delaktig i denne prosessen. Belønningen pleier å være stor. Det betyr mye for selvrespekten å få være med og skape noe, sier Pettersen. Kvalifiseringsavdelingen har fått henvendelser fra sosialhjelpsmottakere i andre bydeler som ønsker å delta i programmet, men det er kun sosialhjelpsmottakere i Årstad bydel som kan få tilbud gjennom Kvalifiseringsavdelingen. Avdelingen har behov for flere praksisplasser og ønsker primært å komme i kontakt med bedrifter som på lang sikt har mulighet for å tilby deltakerne et permanent jobbtilbud. Kontakt avdelingen på telefon 55 56 50 00 dersom din bedrift ønsker å bidra til at motiverte sosialhjelpsmottakere skal komme ut i arbeidslivet. MER INFORMASJON: www.kvalifiseringsavdelingen.no Fra sosialhjelp til selvhjelp Det er 2.000 sosialhjelpsmottakere i Årstad bydel. Kvalifiseringsavdelingen i sosialtjenesten skreddersyr program til sosialklientene som skal sikre dem jobb, utdanning eller trygd. Avdelingen er delt inn i tre grupper for ungdommer, voksne og minoritetsspråklige. 107 personer er nå i tiltak, 33 klarer seg uten sosialhjelp og 62 venter på tiltak. Deltakerne med praksisplasser får jevnlig oppfølging av sosialkuratorer. Det er ikke frivillig deltakelse i programmet. Deltakerne får 9.000 kroner netto utbetalt pr. måned. FIKK JOBB UTEN CV: Teuta Nepola fikk hjelp av Kvalifiseringsavdelingen i Årstad bydel til å skaffe seg praksisplass. Nå har hun fått fast jobb i klesbutikken Sisley.

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 13 Gode busser blir gode barnehager Kommunale og private barnehager i Bergen har utviklet en felles modell for å vurdere kvaliteten på barnehagetilbudet. Åsane gårds- og friluftsbarnehage gleder seg til å få svar på om deres barnehage-buss er en god løsning. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Foreldre får dermed bedre mulighet til å vurdere kvaliteten på barnas barnehagetilbud. Både foreldre og barn skal nemlig sammen med eierne og personalet delta i vurderingen av barnehagen. Formålet er at barnehagene i Bergen skal øke fokuset på barnas utbytte av tiden i barnehagen. Barnehagene skal hvert år velge et nytt område av virksomheten de ønsker å vurdere. Dermed vil de på lang sikt få bedre oversikt over sine sterke og svake sider. Vil ha opplevelser I Åsane sitter to tidligere fengselsbetjenter i en barnehage de mener er full av kvalitet. Tidligere i år kjøpte Åsane gårds- og friluftsbarnehage en buss istedet for å bygge en ekstra avdeling. Hver av de fem avdelingene reiser én dag hver uke med bussen. Barna får oppleve nye miljøer når de drar på bussturer. Det høyner kvaliteten på hverdagen. Vi skal ikke bare oppbevare barna, men vi skal fylle dagen med opplevelser, sier eierne av den private barnehagen, Børre Jensen og Eivind Aase. De mener barna blir gladere når de er ute med bussen. Det blir færre konflikter mellom barna, og de får bedre kontakt med de voksne. Fjerner barnehagekøer Bussen er trolig den første barnehagebussen i Norge. Den er skreddersydd for lekende småbarn og inneholder kjøkken, toalett og naturligvis den livsviktige vannslangen som kan vaske bort alle skitne spor etter dagens lek i naturen. Barna sitter med barnevennlige sikkerhetsseler på stoler laget av brannhemmende stoff. Bordene har bare rene linjer, og de kan raskt omgjøres til soveplass for slitne krabater. Dersom flere barnehager kjøper en buss, fjerner vi barnehagekøene i Bergen på rekordtid. Dessuten er det rimeligere og raskere enn å bygge tradisjonelle barnehagebygg, sier eierne. Små kokker Men hva så med barna? Det nye vurderingsverktøyet skal sette barnas læringsutbytte i fokus. Trives de i buss-barnehagen? Det er gøy fordi vi reiser til forskjellige steder og sånn, sier Stine Skauge (4 1/2) som tenker mest på pingvinene på Akvariet. Det er en god buss fordi det går an å lage mat her, og det gjør det ikke i vanlige busser, sier Frida Mjeldheim Pettersen (5 1/2). En bussjåfør, en bussjåfør det er en kokk med godt humør. Barnehagevurderingen Barnehagene må bli fli flinkere til å vurdere barnas utbytte av barnehagetilbudet. 204 kommunale og private barnehager i Bergen har derfor gått sammen om å utarbeide en modell for hvordan barnehager skal vurderes. Prosjektet begynte i januar 2002 og ble avsluttet i desember i år. Byrådsavdeling for oppvekst har ledet prosjektet. Alle barnehager i Bergen må fra 2004 gjennomføre en slik vurdering hvert år. Barn og foreldre skal være sentrale aktører i vurderingsarbeidet. LIV OG RØRE: Utflukten med barnehage-bussen ender med ellevill lek i et rør i Hjortlandsdalen. En dag i uken får Tina Boge (foran), Stian Nyland og Stine Skauge dra på utflukt med barnehage-bussen.

14 BERGENSEREN DESEMBER 2003 Skal halvere mobbing i Arna Helt siden 1987 har skolene hatt grunnskoleuke med hovedformål å synliggjøre og stimulere hjem-skole-samarbeidet og åpne skolen for lokalsamfunnet. Årets tema var Mobbing og læringsmiljø med mottoet Ingen utenfor. Garnes skule og Indre Arna skule har hatt en undersøkelse som viste at 10 prosent av elevene følte seg mobbet. Det er lavere enn landsgjennomsnittets 15 prosent, men både skolen, foreldrene og elevene vil ha et enda bedre og mer inkluderende skolemiljø. Nå har skolene skrapt materialbudsjettet for å få til et prosjekt med målsettingen å halvere mobbeprosenten. Rydder plass for Svartediket Tilretteleggingsarbeidene til Svartediket vannbehandlingsanlegg har startet og er planlagt ferdigstilt før påske 2004. Barneparken i området skal flyttes, nye garasjer skal bygges langs Bjørndalen og ved Haukeland skole iverksettes flere trafikksikringstiltak. Tar 100 vakter i uken I disse dager etableres en ny vikarformidling i Åsane bydel. Ordningen er et samarbeidsprosjekt mellom Aetat og bydelen. Åsane bydel har hjemmetjenester, bofellesskap, dagsentre og to sykehjem i alt 27 enheter. Henvendelser til tjenestestedene i bydelen vises nå videre til Aetat som intervjuer og registrerer den enkelte til vikaroppdrag. Vikartjenesten bruker det nettbaserte VikarNett når det trengs vikarer til vakter ute i bydelen. Ukentlig formidles ca 100 vakter. * * Slik vil vi ha det i Japan Hvert år tar Bergen imot mer enn tusen turister som bare har ett formål med turen: De vil lære av oss. Eldreomsorgen overtar da Bryggens posisjon som byens største turistattraksjon. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Selv om eldreomsorgen til tider er utskjelt her hjemme, er den en svært god sammenliknet med de fleste andre land. Derfor er sykehjemmene de mest populære destinasjonene for de utenlandske delegasjonene som kommer hit for å lære av bergenske fagmiljøer. Vises rundt Nylig fikk Fyllingsdalen sykehjem besøk av kommunestyret fra Hokkaido i Japan. De japanske digitale kameraene tar med seg sine eiere på en knipsende rundtur gjennom sykehjemmet før de dresskledde mennene med briller finner roen tilbake i sykehjemmets kapell. Prekestolen er dekket til. Gud står ikke på programmet i dag. Det er tid for å preke om den norske eldreomsorgen. ATTRAKSJON: Ola Bolstad ankommer med stil i dag. Hjelpepleier Janne Bødtker triller ham forbi en japansk delegasjon som besøker Fyllingsdalen sykehjem. Studiereiser til Bergen Study Norway organiserer studiereiser for utenlandske delegasjoner som vil se hvordan vi arbeider innen forskjellige fagmiljøer i Norge. Slike besøk kalles Technical Visits. Study Norway er den eneste organisasjonen som driver med dette i Norge. Prosjektet drives av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Bergen Reiselivslag og Bergen Guide Service. Bergen samarbeider med Stockholm, Gøteborg, Sundsvall, Kalmar, København og Helsinki om å markedsføre Technical Visits i Skandinavia. Besøkende kan velge mellom ulike programpakker blant annet innen barne- og eldreomsorg, psykisk utviklingshemming, likestilling, kollektivtrafikk, sykehus, avfall, vann- og avløpsstruktur, byplanlegging, fiskeri, aquakultur, miljø og skole. God mat i Norge Den japanske menigheten liker det de ser og hører. Japan har tidligere hatt tradisjon for at familiene tar vare på sine eldre. Det moderne livet med fokus på individet får også stadig flere japanere til å la andre ta vare på samfunnets eldste. Kvaliteten på tjenestene i eldreomsorgen holder imidlertid ikke alltid samme nivå som i Norge. Det er så rent her. Dessuten har dere mye bedre mat her på sykehjemmene. Slik kvalitet hadde de aldri fått i Japan, sier nestleder Mr. Masanori Iwasaki i kommunestyret i Hokkaido. Hvorfor valgte dere Bergen? Vi ville reise til et sted som har samme klima som Hokkaido. Da passet Bergen perfekt, sier Iwasaki via delegasjons tolk. Verden kommer Det er flest japanere og kinesere som kommer hit for å lære. Stadig flere delegasjoner fra Korea, Taiwan og Latin-Amerika finner også frem til Bergen. Byen tar seg JAPANERNE BLE SPESIELT IMPONERT OVER HVOR RENT DET VAR OG AT MATEN HOLDT SÅ GOD KVALITET. godt betalt for hjelpen: I fjor la delegasjoner på studietur igjen fem millioner kroner. I år blir det kanskje litt mindre på grunn av SARS-epidemien. Og du, før du graver deg ned til Kina eller Japan i frustrasjon. Tittelen uttales slik: Nihon demo kou shitai. MER INFORMASJON: www.bergen-travel.com Klikk på Study Norway Technical Visits nederst til venstre på siden.

DESEMBER 2003 BERGENSEREN 15 Samarbeid for barnevernet Omegnskommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden ønsker et tett samarbeid med Barnevernvakten i Bergen. Forslag skal fremlegges politikerne om en prøveperiode på ett år med mulighet for utvidelse til og med 2006. Det arbeides med å finne en fordelingsnøkkel for merutgifter når Barnevernvakten skal bistå i akutte saker helg- og høytidsdager. Forliksrådet løser 2 av 3 saker Forliksrådet gjennomfører seks møter pr. uke. Det nøytrale organets fremste oppgave er å få partene i en strid til å komme til enighet. Dette er langt billigere for de involverte partene enn å bringe saken til tingretten. I 2002 behandlet Forliksrådet 13.984 saker og løste 2 av 3 saker ved forlik. Tallene for i år er ikke klare, men forventes å være like gode. Forliksrådet kan kontaktes på telefon 55 56 43 60. FOTO: ENDRE HOVLAND Skoleelever med hemmeligheter Femten ungdomsskoleklasser i Bergen er i full gang med å produsere kortfilmer til sin egen filmfestival i februar neste år. Temaet som går igjen i alle filmene, er hemmeligheter. Noe som har satt kreativiteten i sving. TEKST OG FOTO: ROLF HORDNES Et utfordrende år! Den 1. desember la vårt nye byråd frem en tilleggsinnstilling til budsjett for 2004. Budsjettet, som inneholder kraftige innsparingstiltak på en rekke områder, varsler at vi kan vente oss et utfordrende år i 2004. Bergen kommunes økonomiske situasjon er noe vi alle må ta inn over oss,og etter flere år med voksende underskudd har byrådet foreslått et krafttak for å få økonomien i balanse. De nedskjæringene som er foreslått, vil ramme mange, både blant de som mottar våre tjenester og blant mange av oss ansatte som vil få endringer i vår arbeidshverdag. Situasjonen bør likevel ikke svartmales. Selv om budsjettkutt på nærmere en halv milliard kroner vil merkes, vil Bergen kommune fortsatt ha et totalbudsjett på nær 10 milliarder kroner i året. Det aller meste av disse pengene brukes på å produsere tjenester til våre innbyggere. Og nettopp alt det positive som har skjedd,og fortsatt skjer, er fokuset for det vi ønsker å videreformidle til deg som leser Bergenseren. Vi håper at du i denne utgaven finner artikler som viser nye sider ved Bergen kommune, og at du ser at det fortsatt skjer mye positivt i kommunen vår. Jeg drister meg til å ønske alle våre lesere en god jul og velkommen med inn i et utfordrende nytt år. ROBERT RASTAD Informasjonssjef Vi har laget en historie om tre venner som går på tur i skogen. De finner et telt som det viser seg at en jente eier. Hun er en slags Ronja Røverdatterskikkelse som vandrer rundt i skogen og leter etter noe helt spesielt. Mer vil ikke Iselin Heldal i klasse 10 A på Åstveit ungdomsskole røpe om filmen de holder på med. Gjør alt sjøl Da vi besøkte skoleklassen, var de i full gang med å klippe og sy kostymer. Andre tegnet reklameplakater. Manuset var omtrent ferdig, og snart er de i gang med selve filmingen. I januar skal de redigere. Da får vi god hjelp av Medieverkstedet på Verftet, sier lærer Ina Skeie. Vi er delt inn i flere arbeidsgrupper, sier produksjonsansvarlig Mette Espedal. Hun må tenke på alt for at filmen skal bli ferdig til rett tid. FILMSKAPERE: Iselin Heldal (t.h) og Mette Espedal gleder seg til å kunne vise filmen de har laget på elevenes egen festival i februar. Elevene har vært inndelt i flere arbeidsgrupper. Noen har ansvar for regi og teknikk, andre for musikk og klipping. Filmfestival i februar På Åstveit ungdomsskole er det to tiendeklasser som skal lage film. I alt er 15 klasser fra forskjellige skoler med, etter at Bergen kino tok initiativ til prosjektet. Filmene skal ha hemmeligheter som tema og ikke være lengre enn tre minutter. Filmfestivalen inngår i Den kulturelle skolesekken. Bergenseren Utgis av Bergen kommune, Seksjon informasjon Telefon: 55 56 62 00 Ansvarlig redaktør: Robert Rastad Distribuert til alle husstander i Bergen I redaksjonen: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN E-post: ragnhild.arnesen@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 93 44 ELISABETH FARSTAD E-post: elisabeth.farstad@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 66 10 ROLF HORDNES E-post: rolf.hordnes@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 66 09 ENDRE HOVLAND E-post: endre.hovland@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 66 31 ELLEN ØKLAND E-post: ellen.okland@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 58 10 Brannkonstabel Kjetil Tufte fra Bergen Brannvesen er avbildet på forsiden.

16 BERGENSEREN DESEMBER 2003 INTERNETT Klikk deg inn på kommunens nettsider www.bergen.kommune.no, og velg Aktuelt i filmenyen til venstre på åpningssiden. Deretter velger du lenken til fiin gammel.da kan du lese en PDF-versjon av kommunens avis for bergensere over 67 år. Avisen kommer ut fire ganger i året og er full av spennende artikler som er interessante å lese uansett alder. KULTUR Bergen Skolemuseum åpnet i slutten av november dørene for publikum. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland åpnet museet med å fastslå at dette nå er det største skolemuseet i landet. Museet ligger i den gamle Latinskolen ved Domkirken. Åpent alle dager kl. 1200-1600 (unntatt mandager). Torsdager åpent til kl. 1800. UT PÅ TUR I høst har det kommet to rastehytter på Fløyen. Nylig ble hytten på Fløysletten ferdig, og allerede i sommer var det mulig å hvile seg under tak ved Skomakerdiket. I vinter bygges hytter på Bjørneseths vei, Søndre Kamvei, Revurtjernet og i krysset mellom Blåmannsveien og veien til Skomakerdiket. God hvile etter en lang tur! 2 Bergenseren DESEMBER 2003 LAY-OUT OG PRODUKSJON: Marketing Team/Dynamo Bergen TRYKK: Mediatrykk OPPLAG: 113.000 DISTRIBUSJON: Posten Hei, dette er en viktig melding fra Bergen kommune. Evakuer huset umiddelbart! Kommunen tester nå ut et nytt automatisk telefonvarslingssystem. Hele Bergen kan innen to timer varsles om en potensiell katastrofe. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND VAKTSENTRALEN KAN NÅ RINGE 50.000 BERGENSERE I TIMEN. TIDLIGERE VILLE DETTE TATT FLERE UKER. Hovedsakelig skal telefonsystemet brukes til å varsle om mindre hendelser som for eksempel vannledningsbrudd. Tidligere måtte varslingen gjøres manuelt, og det ville tatt flere uker å ringe hele byens befolkning. Med det nye systemet som ble tatt i bruk i midten av oktober, kan ansatte på Vaktsentralen i Bergen kommune lese inn en telefonmelding og deretter merke av på kartet hvilke områder som skal motta meldingen. Systemet ringer dermed automatisk til de avmerkede husstandene og leser opp meldingen. Det kan ringe 50.000 husstander i timen. Mottakerne av meldingen må med et tastetrykk bekrefte at de har forstått hva meldingen sier. På denne måten har Vaktsentralen i Bergen kommune til enhver tid oversikt over hvem som har mottatt telefonmeldingen. Vaktsentralen er døgnbemannet og tar blant annet imot meldinger om feil på vann- og avløpssystemet og på offentlige bygg, anlegg, og veier. Kan evakuere raskt Det nye systemet vil være svært nyttig dersom vi for eksempel VARSLER: Vakthavende Stein-Ove Boland på Vaktsentralen skal hovedsakelig bruke det nye telefonsystemet til å varsle om mindre hendelser som for eksempel vannledningsbrudd. skulle få en situasjon tilsvarende den som var på Lillestrøm for noen år siden. Da stod en gasstank i brann, og det var fare for en stor eksplosjon. Befolkningen måtte evakueres raskt. Den automatiske telefonvarslingen kunne nådd alle som var hjemme i området, sier overingeniør Arne Svendsen ved Vann- og avløpsetaten. Bergen kommune bruker i dag aviser, radio og brev for å gi byens innbyggere viktig informasjon. Telefontjenesten kommer i tillegg til dette. Det er bare de som har hustelefon som automatisk blir oppringt. Nylig fortalte vi beboerne i Sædalen gjennom media at de måtte koke vannet. Til tross for god mediedekning, fikk vi telefoner mange dager etterpå fra folk som ikke hadde fått med seg at de ikke måtte drikke vannet. Fordelen med telefonvarslings- systemet er at vi oppnår direkte kontrakt, sier Svendsen. Mer brukt i fremtiden Vaktsentralen har allerede brukt systemet til å varsle beboerne i Lerumsvei flere ganger om arbeid på vannledningen. Det er bare fantasien som setter grenser for hva dette kan brukes til. I fremtiden ringer vi kanskje til beboerne i Starefossen og gir beskjed om at de må la bilen stå hjemme fordi snøen fortsatt ligger på veien, sier leder Svein Kåre Wallem av Vaktsentralen. Vaktsentralen prøver ut systemet frem til 1. januar. Deretter er det opp til politikerne å vedta om de ønsker å bruke en halv million kroner årlig på det nye systemet.