Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet

Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet 1.november 2004

RAPPORT Prosjekt: Dato: 01.11.2004 Tittel: Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på vestlandet Forfattere: Rolf Engelsen Oppdragsgiver: Vestlandsrådet Rapport nr.: Kontaktperson/referanse: Siri Hanson / Inge Døskeland Sammendrag: Sammendraget er gjengitt i selve rapporten Emneord: Fylke: Kommune: Kartblad: Sone: N: Ø: Bergen, 09.12.2004 Rolf Engelsen

Innledning...2 Sammendrag... 3 Situasjonsbeskrivelse av nye arter innen oppdrett med vekt på Vestlandsregionen... 5 Torsk... 6 Kveite... 7 Blåskjell...8 Kamskjell... 9 Piggvar... 11 Hummer... 11 Østers... 12 Kråkeboller... 13 Berggylte... 13 Bedriftsstruktur og kapitalbehov... 14 Hvorfor er tilgangen på privat kapital vanskelig?... 17 Strategi for utvikling av nye arter... 18 Strategiske mål... 18 Nødvendige ressurser... 19 Fokus og prioriteringer... 19 Langsiktig satsning... 20 Kapitaltilgang Public Private -model... 20 Risikoavlastning for private investorer... 22 Økt forskningsinnsats... 22 Dynamiske næringsmiljø... 23 Strategi for utvikling av nye arter innenfor Vestlandsregionen... 24 Offentlig satsning på utvikling av nye arter... 26 Rammebetingelser for utvikling av nye arter; den delte kysten... 28 Norske innovasjonspolitiske virkemidler... 33 Egenkapitalproblemet... 34 Fremmedfinansiering... 35 Skattefunn... 36 Er virkemidlene tilpasset utvikling av nye arter i oppdrett?... 36 Såkornfond... 37 Venturefond... 38 Vestlandsprogrammet for utvikling og kommersialisering av nye arter... 40 Vedlegg: Innovasjon Norge - Rammer 2004... 43

Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet. Innledning Det har vært arbeidet lenge med kommersialisering av nye arter i oppdrett. Vestlandsrådet har bedt Bergen Aqua AS i samarbeid med Hartmark Consulting AS gjennomgå status for dette arbeidet. Målet for Vestlandsrådets gjennomgang er særlig å peke på behovet for å etablere bedre rammebetingelser for næringsutvikling knyttet til nye arter gjennom økt offentlig satsning og et bedre tilpasset virkemiddelapparat. Herunder har en også sett på forutsetninger for økt privat deltagelse i en slik utvikling. Det vil bli vurdert om en regionbasert strategisk satsning kan være en modell for kommersialisering av nye arter i oppdrett. Under arbeidet med dette notatet presenterte Fisker- og kystdepartementet et forslag til marin verdiskapning herunder også utvikling av nye arter i oppdrett. Det syntes naturlig å inkludere kommentarer til dette forslaget. Bergen Aqua s virksomhet ble per 1. september 2004 overtatt av Norconsult AS. Oppdraget er derfor videre- og sluttført av dette selskap. Forfatter av notatet er Rolf Engelsen, Seksjonssjef i Norconsult AS. I arbeidet har en innhentet opplysninger fra ulike kilder bl.a.: Kveitenettverket Torskenettverket Sats på Torsk Norsk Skjellforum Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal (avd. Ålesund) Fiskeridirektoratet Region Vest (avd. Bergen og Måløy) Fiskeridirektoratet Region Sør (avd. Kopervik) Intervjuer og samtaler med bedriftsaktører på Vestlandet Kontakt med ulike myndighetsorgan inkludert o Innovasjon Norge o Norges Forskningsråd o Fiskeri og kystdepartementet o Nærings- og Handelsdepartementet o Hordaland Fylkeskommune KPMGs rapport Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett for Fiskeridepartementet/ Regjeringsutvalget for marin verdiskapning (2003) Nærings og Handelsdepartementets Fra ide til verdi; Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Norges Forskningsråd; Norske innovasjonspolitiske virkemidler 2002 Evaluering av Såkornordningen utarbeidet av Wassum Investment Consulting AS for Nærings- og handelsdepartementet (2003) Forslag til strategi for marin verdiskaping utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe under Regjeringens utvalg for marin verdiskaping (2004) Evaluering av utviklingsprogrammet for marine arter NUMARIO Hartmark Consulting AS (Oktober 2002) Ressursinnsatsen innenfor marin FoU 2001 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken, NIFU skriftserie nr. 3/2003 Diverse utredninger og oversikter knyttet til offentlige virkemiddel inkludert såkornfond 2

Sammendrag I dette notatet er det gjennomført en analyse av status innen næringsutvikling av nye arter og offentlige virkemiddel avgrenset til Vestlandsregionen. Målsetningen for analysen har vært å tegne et bredt bilde av situasjonen, og å fremme forslag til endringer som kan fremme utviklingen av denne næringsgrenen. Vestlandet spiller en ledende rolle nasjonalt, og for flere av artene også internasjonalt, innen utvikling av nye arter som torsk, kveite, blåskjell, kamskjell, hummer, østers og piggvar. I Norge spiller regionen en helt dominerende rolle innen torsk, kveite, kamskjell, hummer, østers og piggvar. For blåskjell innehar de fire Vestlandsfylkene ca. halvparten av produksjonen. Hovedtyngden av marin FoU i UoH- og instituttsektoren utføres på Vestlandet. Hele 60% av den nasjonale aktiviteten finner sted i denne regionen. Bergen framstår som det marine sentrum i Norge med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen som de største aktørene. Vestlandet er uten tvil en region som har alle forutsetninger for å lede an i en utvikling av nye arter i oppdrett. Notatet belyser offentlige virkemiddel som brukes eller kan brukes i forbindelse med nye arter i oppdrett. Det har ikke vært mulig å framskaffe en statistikk over den faktiske virkemiddelbruken til nye arter i Norge med fordeling på fylker, kommunetype og art. Det synes imidlertid klart at Vestlandets reelle rolle i utviklingen av de aktuelle artene ikke avspeiles i den offentlige virkemiddelinnsatsen. Notatet belyser at de økonomiske rammebetingelser er dårligere på Vestlandet enn for andre norske regioner, og trolig også for viktige konkurrerende regioner i utlandet. En hovedgrunn til dette er at virkemiddelinnsatsen til nye arter er vedtatt å være en del av de ordinære næringsrettede virkemiddel i Norge. Disse er som kjent i stor grad underlagt distriktspolitiske føringer gjennom vedtak om økonomiske rammer og definisjon av virkeområde for det enkelte virkemiddel. Vestlandskommunene er i betydelig grad definert som sentrale kommuner dvs. ikke som distriktskommuner. Dette gjelder i særlig grad for Rogaland, Hordaland og Sunnmøre. Det gjelder også gjennomgående de ytre kommunene langs kysten på Vestlandet. Det er disse kommunene som har de beste forutsetninger for å utvikle nye arter, og det er her en finner de fleste etableringene. De kommunene som ligger nært opp til sentrale forskningsmiljø er i stor grad de samme kommuner som er definert utenfor distriktsordningen. Rammene for lån og tilskudd til aktører innenfor området sentrale kommuner er sterkt begrensede og konkurransen om disse midlene er svært hard. I sum medfører dette at rammebetingelser for utvikling av nye arter på den sentrale delen av kysten fra Rogaland til Finnmark, er dårlige for utvikling av nye arter i oppdrett. Dette forholdet kan endres enten ved "øremerking" av midler til nye arter i oppdrett eller ved at rammene til sentrale strøk økes og/eller ved at virkeområdeinndelingen endres. Det framgår at et hovedproblem i utvikling av nye arter er manglende finansiering. Dette gjelder både fremmedfinansiering i form av lån og tilskudd men også, og i særlig grad, egenkapitalfinansiering. De etableringer som har skjedd mhp såkorn- og venturefond har ikke tilført nye arter kapital. Kapitalmangelen er særlig knyttet til oppskalering av torske- og kveitenæringene med vekt på matfiskoppdrettet, restrukturering og videreutvikling av blåskjellnæringen etter innledende feilslag samt støtte til utvikling for hummer, kamskjell og østers. Vestlandsrådet etterspør forslag til en virkemiddelpakke som kan gi oppdretterne av nye arter i regionen gode rammebetingelser slik at næringsutviklingen kan føres fram til et kommersielt stadium. 3

De viktigste virkemidlene i et slikt vestnorsk Program for næringsutvikling av nye arter vil være: 1. Sikring av egenkapitalfinansiering 1.1. Såkornfond for nye arter for Vestlandet (må kunne investere i de rette bedriftene uten hensyn til hvilken kommune disse måtte være lokalisert til). Dette tiltaket ansees som en nøkkelordning for å få til en videre sterk utvikling av nye arter i regionen. Fondets kapital bør være 300-500 mill. kroner. 2. Sikring av gode finansielle rammebetingelser til nye arter selskap 2.1. Sikring av fremmedfinansiering i form av risikolån/lån her inkludert garantier for banklån. Midlene må gjøres tilgjengelig som øremerkede midler eller alternativt ved økning av rammer for sentrale strøk og/eller utvidelse av virkeområde for de aktuelle virkemidlene til hele Vestlandet. 2.2. Sikring av tilskudd til investeringer og myke investeringer dvs FoU i form av tilskudd. Midlene må gjøres tilgjengelig som øremerkede midler eller alternativt ved økning av rammer for sentrale strøk og/eller utvidelse av virkeområde for de aktuelle virkemidlene til hele Vestlandet. 2.3. Sikring av tilskudd/skattefradrag i forbindelse med FoU-prosjekt gjennom videreføring av Skattefunn-ordningen 2.4. Prioritering av større utviklingskontrakter (OFU/IFU) til utvalgte prosjekt/bedrifter i tidlig fase 3. Bruk av tradisjonelle virkemiddel (IN) mot bedrifter innen nye arter 4. Sikring av økt forskningssatsning rundt nye arter på Vestlandet og nasjonalt 5. Sikring av andre nødvendige rammebetingelser; slik som sjøareal/ lokaliteter for nye arter på Vestlandet I sum ville disse tiltakene eller kombinasjoner av disse, kunne sikre en nærings-utvikling delvis etter modell av utviklingen av oljenæringen. De viktigste av de nye tiltakene er opprettelse av et vestnorsk såkornfond for nye arter samt å få til øremerking av midler til tilskudd og lån til samme. Vestlandsregionen bør fastlegge en strategi for realisering av potensialet i tilknytning til nye arter i oppdrett. Notatet belyser fordelene med en regionbasert strategi sett i forhold til en fylkesbasert strategi. I hovedsak går dette på den større slagkraft regionen vil ha til å sikre den tunge tidligfase utviklingen av nye arter. Strategien må være fokusert. Spredning av oppdrettsvirksomheten i distriktssammenheng vil komme naturlig i den påfølgende fasen. Den regionbaserte strategien bør søkes iverksatt i form av et vestnorsk utviklingsprogram med klare målsetninger. Det foreslås at et slikt utviklingsprogram gjennomføres som er prøveprosjekt i Norge der regionnivået gis de nødvendige fullmakter og ressurser i denne forbindelse. 4

Situasjonsbeskrivelse av nye arter innen oppdrett med vekt på Vestlandsregionen Akvakultur i Norge er helt dominert av oppdrett av laks. Laksenæringen er sterkt syklisk, og har gjennomgått en sterk nedgangskonjunktur over en periode på ca. 3 år. Lakseselskapenes økonomiske stilling er klart svekket. Det finnes derfor lite grunnlag for et løft i oppdrett av nye arter med bakgrunn i finansielle bidrag fra laksesiden. Samtidig er finansnæringens interesse for akvakultur svekket i hovedsak pga situasjonen innen laksenæringen. Disse forhold bidrar til å svekke den private finansielle kapasitet til å løfte de nye artene per i dag. Under høykonjunkturen innen akvakultur ble det særlig i 2000/2001 startet en rekke nye virksomheter innen marint oppdrett. Noen hadde en også fra før. De marine selskapene har opplevd framganger og tilbakeslag i perioden både med hensyn på biologiske og økonomiske forhold. Selskapene, med visse unntak, har gjennomgående problemer med finansiering av virksomheten og nødvendig ekspansjon. Vestlandsregionen er hittil det helt sentrale området for kommersialisering av flere av de nye artene. Både torske- og kveitesatsningen har sitt desiderte tyngdepunkt her. Regionen har også relativt sett vært meget sentral innen oppdrett av hummer, blåskjell, kamskjell, østers og i noen grad piggvar. Den nasjonale satsningen innen utvikling av nye arter i oppdrett domineres i realiteten av de fire vestlandsfylkene. Det kan for øvrig være verdt å merke seg at regionen spilte en lignede rolle i utviklingen av lakseoppdrettsnæringen. Vestlandsfylkene har, etter foreliggende opplysninger, rundt 90% av yngel- og matfisk produksjon av torsk (oppforing av villfanget torsk ikke inkludert). For matfisk produksjon av kveite er andelen rundt 80%. Over halvparten av blåskjellproduksjonen foregår på Vestlandet. Regionen dominerer også arter på pilotstadiet slik som østers, kamskjell og hummer. I tillegg er det Vestlandet som har den overveiende del av kjølevannsressursene i Norge som er aktuell for eksempel til piggvaroppdrett. Vestlandsoppdretterne er klart de som har investert de langt største private beløpene i anlegg for og drift av nye arter. Oppdragsgiver har bedt om en vurdering av de aktuelle nye artene innen oppdrett på Vestlandet. I denne omgang er dette avgrenset til torsk, kveite, blåskjell, kamskjell, østers, hummer, kråkeboller og berggylte. Det er særlig tre av artene som er aktuelle i sammenheng med oppskalering og overgang til en kommersiell fase. De tre er oppdrett av torsk, kveite og dyrking av blåskjell. Nedenfor er de ulike fasene i en normal utviklingsbane gjengitt. 1 Utviklingsfaser Pilotfase Anvendt forskning/ utviklingsarbeid Grunnforskning Oppskaleringsfase Kommersialisert 1 Hentet fra KPMGs Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett 5

Det er oppnådd klare framganger innen produksjon av torskeyngel de siste årene. Også innen yngelproduksjon av kveite øker nå produksjonen betydelig. Eksporten av blåskjell viser også økning. Det kan videre påvises positive utviklingstrekk for andre arter som eksempelvis kamskjell. Disse positive trekkene motsvares imidlertid av en rekke problematiske forhold og utfordringer på bedriftsnivå. Det er et gjennomgående bilde at bedriftenes egenkapital er svak. Aktørene har i tillegg betydelige problemer med å sikre ekstern finansiering. Dette gjelder i særlig grad privat finansiering via banker og finansinstitusjoner. Men for svært mange sentrale aktører gjelder det også manglende tilgang på finansiering via offentlige ordninger. Det har videre oppstått ubalanse i verdikjeden for flere arter noe som også skaper problemer på kort sikt. De viktigste artene vil bli gjennomgått i det følgende. Et utgangspunkt i denne sammenheng er rapporten Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett utarbeidet av KPMG. Torsk Yngel og matfiskproduksjon av torsk Antall (1000) 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2001 2002 2003 2004 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Matfisk (tonn) Torsk (Gadus Morhua) Yngelproduksjon Matfisk slakt Settefisk utsatt Yngelproduksjon har utgjort en flaskehals. Siden 2001 har en imidlertid hatt en jevn framgang i antall produsert og i den senere tid også en forbedring av yngelkvalitet. Antall yngel produsert (i 1000 stk. ca. tall) 2001: 900 2002: 3200 2003: 4900 2004: 9470 Torskenettverket Sats på torsk oppgir at antallet solgte yngel i 2004 så langt er 5 mill. stk. Våre registeringer indikerer en produksjon i 2004 på ca. 4,7 mill stk. stor yngel. Matfiskoppdrettet har gjennomgått en periode med forsøk og oppskalering. Antallet settefisk som er satt ut i sjøen er beregnet til følgende (i 1000 stk. ca. tall) 2 : 2001: 200 2002: 1000 2003: 3500 2004: 4000 Slaktevolumet har økt fra ca. 600 tonn i 2001 til ca. 3000 tonn i 2004 (estimat). Utsettene i 2003 og 2004 kan gi 10.000 tonn i slakt på årsbasis etter en produksjonstid på ca. 24 2 Estimat ved Rolf Engelsen, Norconsult AS. Tallene er høyere enn det Torskenettverket Sats på torsk nå har kommet med 2,5-3 mill. fisk (individ) i sjøen høsten 2004. 6

måneder. Oppdrettstorsken har oppnådd en god markedsaksept. Veksten i yngelproduksjonen sammen med kapasiteten i yngelanleggene tilsier at en rask vekst er mulig. Vestlandsfylkene produserer over 90% av yngelen i Norge, og har også omtrent en tilsvarende andel når det gjelder utsett. Vestlandsregionen har ca 2/3 av aktørene i Norge både på yngel og matfisksiden innen oppdrett av torsk. Av 15 større aktører innen matfiskoppdrett, målt etter utsett i 2004, hører 12 til på Vestlandet. Av 10 større aktører innen produksjon av torskeyngel, målt etter produksjonen i 2003, finner en 7 av disse i de fire fylkene på Vestlandet. Legger en selskapenes regnskap for 2003 til grunn har de vestlandske torskeyngelaktørene 90% av den samlede egenkapital og vel 80% av den samlede totalkapital innen denne delen av næringen. 3 Det er fortsatt en rekke problemer og utfordringer innen oppdrett av torsk. Disse er for en stor del beskrevet i rapporten fra KPMG. Yngel-, settefisk- og matfiskoppdrettere av torsk har behov for økonomisk støtte til det videre utviklingsarbeidet med arten. Et hovedproblem i næringsutvikingssammenheng er finansiering av oppskalering av matfiskoppdrettet. En risikerer en økende ubalanse i næringen ved sterk økning i tilgangen på yngel og manglende finansiering til kjøp og oppforing av yngel på matfisksiden. Det er heller ikke tilstrekkelig kapasitet i settefiskfasen gitt en større økning i yngelproduksjonen. KPMG uttaler at uten en rask tilførsel av betydelige mengder kapital vil kommersialiseringen av torskeoppdrett stoppe av seg selv. 4 Det heter videre at torskeoppdrett har et høyt kommersielt potensial. 5 Det understrekes imidlertid at utviklingen av torskeoppdrett fortsatt kjennetegnes av betydelige utviklingsoppgaver, høy risiko og stort kapitalbehov. Status for torskeoppdrett på Vestlandet i dag er at det er inne i en oppskaleringsfase, og at det i løpet av kort tid vil være klart hvordan overgangen til en kommersiell fase går. Kveite Yngel og matfiskproduksjon av kveite Kveite (Hippoglossus hippoglossus) Antall (1000) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1200 1000 800 600 400 200 0 2001 2002 2003 2004 Yngelproduksjon Matfisk slakt Matfisk (tonn) Det har skjedd en positiv utvikling innen kveiteyngelproduksjonen særlig i 2004 men også i 2003. Produksjonsanslaget for Norge for 2004 er ca. 800.000 stk. Flere av anleggene opplever framgang samtidig. Yngelmarkedet er imidlertid problematisk pga at det er få aktører på matfisksiden. Flere av disse har ikke et sterkt finansielt grunnlag for videre ekspansjon i takt med økt yngeltilgang. Den største aktøren, Nutreco, baserer sine utsett i hovedsak på importert yngel fra Island. 3 Tall ved Norconsult AS 4 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 67 5 Samme s. 9 7

Slaktemengden av kveite er 1125 tonn for Norge som helhet. Det er 4 landbaserte og 9 sjøbaserte matfiskanlegg. Flere av selskapene setter ikke ut yngel i 2004 trolig i hovedsak pga konjunktursituasjonen og vanskelig kapitaltilgang. Vestlandet har 6 av 11 norske matfiskselskap for kveite (med slakt i 2004), og herav 3 av de 4 største. Slaktet volum for Vestlandet (ca. 865 tonn) utgjør ca. 77% av tallet for hele Norge (1125 tonn) for 2004. Vestlandsregionen har videre 4 av i alt 6 kveiteyngelanlegg i Norge. Det forventes strukturelle endringer i tilknytning til den norske kveitenæringen. Resultatet kan bli færre selskaper. Det heter i KPMG rapporten at oppdrett av kveite har et høyt kommersielt potensial. 6 Arten vil trolig bli en nisjeart i norsk oppdrett til forskjell fra eksisterende og potensielle volumarter som laks, ørret, torsk og blåskjell. Det understrekes at utviklingen av kveiteoppdrett fortsatt kjennetegnes av betydelige utviklingsoppgaver, høy risiko og stort kapitalbehov. Status for kveiteoppdrett på Vestlandet i dag er at det er inne i en oppskaleringsfase, og at det trolig i løpet av kort tid vil være klart hvordan overgangen til en kommersiell fase går. Blåskjell Høsting av blåskjell Blåskjell (Mytillus edulis) Tonn 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2001 2002 2003 2004 Blåskjellnæringen gjennomlevde en sterkt optimistisk vekstfase i 2000/2001 med påfølgende nedgangskonjunktur. Denne skyldes i hovedsak en rekke problemer knyttet til næringen selv slik som algegifter, varierende skjellkvalitet, usikre teknologivalg, svakt markedsgjennomslag, manglende forutsigbarhet i leveranser, varierende kompetansenivå i næringen og manglende lønnsomhet. Næringen var i en periode dominert av to større selskap, Norshell og Fjordaker begge hjemmehørende på Vestlandet. Førstnevnte er konkurs, mens Fjordaker har redusert aktiviteten betydelig. Blåskjellnæringen har mistet svært mye av tilliten i investormarkedet. Dette har blitt forverret av den generelle lavkonjunktur innen akvakulturnæringen i Norge, dvs. lakseoppdrettsnæringen. 6 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 9 8

Produksjon av blåskjell i Norge (tonn): 2000: 850 2001: 900 2002: 2000 (e) 2003: 4000 (p) Kilde: KPMG I rapporten fra KPMG sies blåskjell å ha et høyt kommersielt potensial, middels risiko (med unntak for områder belastet med algegifter) og høyt utviklingsnivå. 7 KPMG anslår kapitalbehovet i blåskjellnæringen som lavt sammenlignet med de to andre artene i oppskaleringsfasen, torsk og kveite. Stiftelsen Norsk Skjellforum har i sin Strategiplan for skjellnæringen listet følgende kritiske suksessfaktorer Profesjonelt og langsiktig markedsarbeid Tilby de kvaliteter som markedet etterspør Etablere tillit til norske leveranser i markedet Oversiktlig og forutsigbar tilgang på kvalitetskjell 8 Blåskjellnæringen har uansett et tvingende behov for tilgang på langsiktig risikokapital. Det skal understrekes at i følge KPMGs analyse som i store trekk deles av næringen, er blåskjell ved siden av torsk og kveite, en av få nye arter som er i oppskaleringsfasen fram mot et kommersielt nivå. Det synes riktig å legge til at næringen har behov for strukturering og sikring av et markedsarbeid på et nødvendig profesjonelt nivå. Status for blåskjelloppdrettet på Vestlandet i dag er at næringen på mange vis er i framgang etter en meget hard oppstartsfase med tilbakeslag. Næringen holdes i dag tilbake pga kapitalmangel. Blåskjellnæringens potensial kan først testes ut ved en videre fokusert satsning. Kamskjell Kamskjell (Pecten maximus) I Norge produseres det ca. 500 tonn pr år ville kamskjell, målt rund hel vekt med skall. Det er pr i dag lite oppdrettsskjell. Større mengder oppdrettsskjellene vil først komme om 2 til 3 år. Dette blir skjell på ca 250 gram, ca. 4 skjell pr. kg rund vekt. Stiftelsen Norsk Skjellforum har i sin Strategiplan for skjellnæringen vist til at et første mål må være å sikre en forutsigbar produksjon av kamskjellyngel. Dette må følges av en oppskalering av utsett i bunnkulturer for produksjon av konsumskjell. 7 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 9 8 Strategiplan for skjellnæringen s. 4 9

Kritiske suksessfaktorer vil da være å framskaffe nye kostnadseffektive innhegninger samt utvikle en effektive logistikk av ferske skjell til markedet. KPMG rapporten sier om stort kamskjell (havbeite) at arten har vært i en pilotfase i en årrekke uten at innsatsen har ført til vesentlig framgang. Det kan avsettes noe utviklingsmidler til rådighet for noen utvalgte aktører for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for videre arbeid. 9 Stort kamskjell (havbeite) karakteriseres videre ved middels kommersielt potensiale. 10 Norge ligger langt framme innen forskning knyttet til stort kamskjell, og Havforskningsinstituttet har prioritert arten innen sin forskningsstrategi. Den sentrale yngelprodusenten i Norge er Scalpro AS i Øygarden. Selskapet har lykkes i en viss grad med yngelproduksjonen, men har problem på kundesiden. Det eksisterer ikke selskaper med nødvendig finansiering til å etablere pilotproduksjon av konsumskjell i stor skala. Scalpro deltar imidlertid i nettverk med 15 andre bedrifter og interessenter innen produksjon, salg, forvaltning og FoU av stort kamskjell. Det rapporteres at Helland Skjell, som drives av arbeidsdykkere, har oppnådd klare framganger med kamskjell i inngjerdede bunnkulturer. Intensiv produksjon av større setteskjell ved utnytting avkjølevann fra industrielle anlegg, kan være et meget interessant alternativ til en tradisjonell strategi med utsett av kamskjellyngel i bunnkultur. Det er rettet kritikk mot KPMGs rapport fra bl.a. en sentral aktør innen kamskjellnæringen Denne rapporten inneholder svært mange feil og mangler vedrørende stort kamskjell. Vi vil allikevel vise til at rapporten konkluderer med at markedsmulighetene for norske kamskjell er betydelige noe som medfører at næringen kan ha et betydelig kommersielt potensial. Dette er vi enige om, men i den videre vurdering i rapporten virker det som om KPMG ikke hadde fått med seg den positive utviklingen for kamskjell i siste del av 2002 og i 2003 (NB også videreført i 2004). Alle de foretatte beregninger i KPMG rapporten blir derfor lite interessante, og vi vil hevde at potensialet er betydelig større enn det som kommer frem i rapporten. Dette faktum sammen med artens potensial for produksjon langs kysten i Norge, markedsmuligheter, den faktiske status, gode organisering og samarbeid mellom FoU, bedrifter og forvaltning, samt de muligheter for oppskalering av produksjon som foreligger gjør at vi mener arten er plassert i feil gruppe for videre satsing. Rapportens konklusjoner både for kommersielt potensial, utviklingsnivå, risiko og kapitalbehov er derfor feil ut fra dagens situasjon i næringen. 11 Kamskjelloppdrett er fortsatt inne i en pilotfase. Det avgjørende for satsningen på kamskjell synes imidlertid å være om denne arten synes å ha et klart kommersielt potensial på sikt. De fleste innen bransjen vil trolig svare at kamskjell har et slikt potensial. Det gjenstår utviklingsarbeid, men det fortsatte arbeid krever ikke stor kapitaltilførsel sammenlignet med utvikling av torske- og kveiteoppdrett. Tidshorisonten for utvikling av kamskjellnæringen er også en annen og lengre enn for de artene som i dag er i oppskaleringsfasen. Vestlandsregionen vil ha en helt sentral plass i en norsk kamskjellnæring når denne kommer. 9 Samme s. 10 10 Samme s. 10 11 Torolf Magnesen, Scalpro AS i brev til Fiskeridepartementet 19/10 04 10

Piggvar Piggvarproduksjon i Europa Antall yngel (1000) 9500 9000 8500 8000 7500 7000 6500 2001 2002 2003 2004 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Matfisk (tonn) Piggvar (Scopthalmus maximus) Yngel Matfisk Oppdrett av piggvar har vært en stor suksess innen europeisk akvakultur. Yngelproduksjonen er forutsigbar og effektiv. Yngel kan kjøpes i markedet til akseptable priser. I Norge har det vært produksjon av yngel på Øye og på Tjeldbergodden. Begge steder er oppdrettet basert på tilgang på varmt kjølevannvann fra prosessindustri. Det finnes et teknologisk grunnlag for en betydelig norsk piggvarproduksjon. Det er imidlertid utfordringer knyttet til den økonomiske side ved å føre fram kjølevann til areal som kan disponeres av oppdrettere. Norske politiske myndigheter stiller i dag ofte krav til utbyggere om at kjølevannet skal gjøres tilgjengelig for brukere. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre utnyttelse dersom selve rørframføringen blir kostbar og belastes oppdretter. KPMG sier om piggvar at arten er kommersiell, og at det er opp til oppdrettsnæringen om en vil satse. Her er det imidlertid nødvendig å legge til at en satsning i Norge i motsetning til i andre områder, vil avhenge av de totale rammebetingelser. Så lagt har rammebetingelsene som tilbys i EU vært langt bedre enn i Norge vesentlig pga store investeringstilskudd. På denne bakgrunn er det liten grunn til å etablere piggvarvirksomhet i Norge. Dette er sterkt beklagelig da enorme energimengder i dag flyter uutnyttet i sjøen fra norske industrianlegg med temperaturnivåer på kjølevannet som er ideelt for piggvar. Hummer Hummer (Homarus gammarus) Det har vært klar framgang i produksjon av hummeryngel. I følge KPMGs rapport har intensivt hummeroppdrett et meget høyt kommersielt potensial, 12 men risikonivået er også høyt og kapitalbehovet (pga landanlegg) stort. KPMG vurderer hummer på havbeite mer negativt, og peker på behov for en betydelig innsats på forsknings og utviklingssiden. Hummer (intensivt) sies å være i overgangen mellom pilot- og oppskaleringsfase. 12 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 9 11

I Vestlandsregionen er det gitt 10 konsesjoner. En del av disse er knyttet til oppforing og hold av hummer i såkalte hummerparker. Det er gitt konsesjon for intensivt oppdrett av hummer på Tjeldbergodden. I Kvitsøy kommune i Rogaland foregår det drift i hummerklekkeri. Her drives det også et større utsettingsforsøk. Det produseres et ikke ubetydelig antall hummer ved klekkeriet på Kvitsøy etter de opplysninger vi har mottatt. Oppdrett av hummer er fortsatt inne i en pilotfase. Det avgjørende for satsningen på hummer er at arten synes å ha et klart kommersielt potensial på sikt. Det gjenstår utviklingsarbeid og det fortsatte arbeid krever kapitaltilførsel. Det vil i denne sammenheng være viktig å kunne få til en fokusert begrenset satsning på Vestlandet. Østers Produksjon av flatøsters Østers (Ostrea edulis) Høstet (tonn) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 KPMG rapporten sier om flatøsters har vært i en pilotfase i en årrekke uten at innsatsen har ført til vesentlig framgang. Det kan avsettes noe utviklingsmidler til rådighet for noen utvalgte aktører for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for videre arbeid. 13 Flatøsters karakteriseres videre ved lavt kommersielt potensial. Eivind Bergtun er en av de sentrale aktørene innen den norske østersnæringen. Han retter kritikk mot KPMGs rapport og viser til at den sykdomsfrie norske østersbestanden (flatøsters) har spesielle markedsmuligheter knyttet til salg som levende høykvalitetsøsters forskjellig fra den dominerende stillehavsøstersen. Han viser også til bedre resultat fra dyrkningsforsøk i Sunnhordland enn det KPMG har lagt til grunn i sine beregninger. På grunn av sykdom på de tradisjonelle flatøstersbankene, finnes det få tilgjengelige dyrkingsområder med betydelig raskere veksttid enn i Norge. Utvikling av en østersnæring i Norge kan, etter hans mening, gjøres til lave kostnader. Han uttaler: Totalprosjektet (Dyrking av østers i Norge) har fått mye skryt for måten det vil angripe utfordringene på. Men til nå har det ikke lykkes å få finansiering. I utgangspunktet bad næringen om en 50/50 fordeling mellom det private og det offentlige, der det ville koste det offentlige 6 millioner årlig i 5 år, dvs. totalt kr. 30 millioner. På oppfordring er prosjektet nå fokusert enda mer for å få ned kostnadene, blant annet ved å redusere deltakende aktører og delprosjekter. Dette kan medføre mindre klare svar, men ved på denne måten å justere på delmålene, vil en se om det er mulig å oppnå hovedmålet i totalprosjektet selv om en halverer det offentlige bidraget til ca. kr. 15 millioner fordelt på 5 år. Jeg mener at det er viktig å få startet et slikt totalprosjekt i nærmeste fremtid, mens vi fremdeles har aktive aktører som jobber i hele verdikjeden for østers. 14 13 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s.9 12

Det antas at kapitalbehovet knyttet til en videreføring av et slikt prosjekt er meget lavt sett i forhold til utvikling av de andre marine artene. For Vestlandsregionen blir det et spørsmål om en skal inkludere mål knyttet til østersproduksjon. Mange innen oppdrettsnæringen vil trolig være positive til dette. Østers vil trolig innenfor en mellomlang tidshorisont kunne etableres som en nisjeart innenfor norsk akvakultur. Omfanget av denne næringen vil deretter bestemmes av markedsmessige forhold i hovedsak. Kråkeboller I Vestlandsregionen er det ingen aktivitet tilknyttet kråkeboller. Det er imidlertid tildelt 6 konsesjoner i Gulen og Austrheim. Disse er så langt ikke benyttet. KPMG karakteriser arten ved følgende: Middels kommersielt potensiale, lavt utviklingsnivå, høy risiko, middels kapitalbehov. 15 Det er ikke registrert en stor interesse for oppdrett av kråkeboller på Vestlandet så langt. Det er her uansett et spørsmål om innenfor hvilken tidshorisont en evt. vil velge å forsøke å kommersialisere dette oppdrettet. Berggylte Villa Leppefisk (Møre og Romsdal), driver fangst og levendelagring av leppefisk. Aqua Biologi AS, samme fylke, drev oppdrett/oppforing av leppefisk. Selskapet er konkurs. Fiskeridirektoratet er bare kjent med en ubenyttet konsesjon i Rogaland. KPMG karakteriser arten ved følgende: Lavt kommersielt potensiale, meget lavt utviklingsnivå, middels risiko, lavt kapitalbehov. 16 Det er ikke registrert en stor interesse for oppdrett av berggylte på Vestlandet så langt. Det er her uansett også et spørsmål om valg av tidshorisont for evt. å kommersialisere dette oppdrettet. 14 Eivind Bergtun Kommentar til KPMG rapport, østers datert 12/9 03 15 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 9 16 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 9 13

Samlet oversikt På bakgrunn av ovenstående kan en oppsummeringsvis skissere følgende status og tidshorisont for utvikling fram mot et kommersielt nivå: Art/Fase Forskning Pilot Oppskalering Kommersiell Tidshorisont Potensiale Torsk x 2005-2010 Volum Kveite x 2005-2010 Nisje Blåskjell x 2005-2010 Volum Piggvar x 2005-2010 Nisje Kamskjell x 2005-2015 Nisje Hummer x 2005-2015 Nisje Østers x 2005-2015 Nisje Kråkeboller x? 2010 - Berggylte x? Steinbit - neppe særlig aktuell på Vestlandet i første omgang To av artene, torsk og blåskjell, har potensial til å bli volumarter dvs. stor produksjon med mange anlegg og betydelig sysselsetting. De øvrige artene har et mer begrenset potensial, men vil kunne bli nisjearter. Det kan være mulig å utvikle disse artene innenfor en 5 10 års tidshorisont. Bedriftsstruktur og kapitalbehov Det finnes, forenklet sett, to typer bedriftsaktører innen feltet nye arter: Type I er kapitalsvake aktører, grunderbedrifter dominert av innsatsvillige, entusiastiske og ofte også kompetansesterke personligheter, entreprenører. Type II har sin tilknytning til større oppdrettsselskap eller andre miljø med tilgang på kapital. Disse kan ofte også kjennetegnes ved innsatsvilje og kompetanse. Det avgjørende skille i vår sammenheng er kapitaltilgangen. Type I dominerer for eksempel innenfor østers og matskjellproduksjon av kamskjell. Det finnes et antall slike aktører innenfor torsk matfisk og kveite her, både yngel og matfisk samt innen dyrking av blåskjell. På Vestlandet rammes svært mange av disse aktørene av de dårlige rammebetingelsene for næringsutvikling av nye arter i oppdrett i regionen. Type II dominerer innenfor yngelproduksjon av torsk, og er også representert innen yngel- og matfiskproduksjon av kveite, og dyrking av blåskjell. Det er slike aktører som også står bak hummerprosjekt og vil være den naturlige eier av piggvarprosjekt. Slike bedriftsaktører rammes også av de dårlige rammebetingelsene på Vestlandet. De er imidlertid også sterkt influert av konjunktursituasjonen innen oppdrettsnæringen. Svært mange av disse aktørene etablerte sin virksomhet og la sine planer under den sterke høykonjunkturen i 1999 2001. De har hatt tilgang på kapital, men har nå betydelige problemer med å sikre ytterligere kapitaltilførsel. En gjennomgang av selskapene på Vestlandet innen produksjon av yngel av torsk kan illustrere dette. Regnskapstall for 2003 (8 bedrifter) viser følgende hovedbilde; lav omsetning, driftsunderskudd og generelt lav egenkapital sett i forhold til virksomhetens art (det finnes noen unntak her). Disse bedriftene må ut fra regnskapstallenes alene klassifiseres som å være under et betydelig press på kort sikt for å få til produksjon, omsetning og positive driftsresultat. 14

Flere av disse bedriftene hadde i utgangspunktet en høy egenkapitalgrad. I utgangspunktet var det også gjerne et krav fra bankene om 40-50% egenkapitalfinansiering av oppbygging og drift av slike anlegg. Konjunkturnedgangen har medført at ytterligere egenkapitaltilførsel fra eierne er langt vanskeligere enn tidligere. Denne situasjonen representerer en betydelig utfordring innen utvikling av torskenæringen. Kapitalbehovet innen matfiskleddet er enda større, og utgangssituasjonen dårligere. Finansiering av oppbyggingen av matfisk torsk har ikke funnet sin løsning. Bildet knyttet til kveiteoppdrettet ligner i store trekk på situasjonen innen torskenæringen. Finansieringsproblemene er også kritiske for blåskjellnæringen. For oppbygging av en piggvarnæring i Norge er det trolig konkurranseforholdet til EU-anlegg som er det viktigste, og i denne sammenheng, spesielt det forhold at EU gir omfattende investeringstilskudd til anlegg. For de andre artene er det snakk om finansiering av enkeltprosjekt eller nettverksprosjekt. KPMG har beregnet noe de har kalt Eksemplifisert kapitalbehov ved produksjon av valgte produksjonsvolumer på siste ledd (matfisk eller matskjell leddet). Anslagene gjelder totalkapitalbehovet, dvs behovet knyttet til investeringer, biomasseoppbygging samt FoU og risikokostnader skjematisk inkludert som ca. 40% av summen av investerings- og biomassekostnadene 17 Kapitalbehov for valgte produksjonsnivå (NOK i millioner) (KPMG) Torsk 100.000 tonn 4000 Kveite 20.000 tonn 1600 Blåskjell 20.000 tonn 470 Kamskjell: 20 mill. stk 250 Flatøsters: 20 mill. stk 200 Hummer: 1000 tonn 450 De beregninger som skal foretas må ta utgangspunkt i valg av produksjonsvolum. Dette kan gjerne sees som mål. For Vestlandet ville målene for regionen i første omgang naturlig settes vesentlig lavere enn i nevnte beregning fra KPMG. Det er også diskutabelt hvilket kostnadspåslag en gjør ved å inkludere FoU og risiko-kostnader. KPMGs tall for disse to postene kan kanskje virke høye, og vi velger å halvere disse i nedenstående beregninger. Vi kan i denne sammenheng ikke gjøre noe mer enn å eksemplifisere for Vestlandets del og velger i denne omgang å ta utgangspunkt i beregningene til KPMG. 17 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 7 15

Kapitalbehov Region Vestland (et eksempel for valgte produksjonsvolum) Torsk 20.000 tonn 700 Kveite 4.000 tonn 275 Blåskjell 10.000 tonn 200 Kamskjell: 10 mill. stk 125 Flatøsters: 10 mill. stk 85 Hummer: 400 tonn 155 I sum utgjør dette totalkapitalbehovet ca. 1,5 milliard. Nå er det opp til politiske myndigheter å i siste innstans å fastsette evt. mål for nye arter. Men selv ved en halvering av de nivå og tall som er presentert i ekesempelet her, vil kapitalbehovet bli NOK 750 million. Dette avspeiler i realiteten hvor kapitalkrevende oppdrett er. Forutsetter vi en egenkapitalgrad på 33,3% vil egenkapitalbehovet være ca. 500 million. Behovet for fremmedfinansiering i form av lån, tilskudd, leasing og evt. annet, vil da samlet være ca. 1 milliard. Det må tas hensyn til de ulike tidshorisonter som vil kunne gjelde for de enkelte arter. Kapitalinnsatsen vil kunne fordeles over flere år. For torsk og kveite ville dette kunne være inntil 5 år. Det samme kan gjelde blåskjell, mens de øvrige artene kunne kreve en lengre tidshorisont. Bruker en for enkelthets skyld 5 års horisont for samtlige arter og regner ut gjennomsnittlig totalkapitalbehov per år, blir dette da 100 million i form av egenkapital og 200 million i form av fremmedfinansiering. Innen torskenæringen er hovedproblemet nå å sikre finansiering av matfiskoppdrettet. Det finnes yngel tilgjengelig, og yngelproduksjonen forventes å øke sterkt de kommende år. Økt produksjon av torsk vil stille krav til de videre ledd i verdikjeden som å tilpasse slakteri og tiltak i tilknytning til salg og markedsføring. Innen kveitenæringen er det et tilsvarende problem som for torsk knyttet til avsetning av en økende yngelproduksjon. Innen blåskjellnæringen foregår det en restrukturering. Det er utfordringer knyttet til utvikling av hele verdikjeden fram til markedet. Næringen er sterkt underfinansiert. En norsk piggvarnæring må gis rammebetingelser på linje med det som tilbys i EU. For andre arter vil det være aktuelt å bygge og drive pilotanlegg i offentlig regi eller ved et samarbeid mellom private og det offentlige. Skal Norge og Vestlandet utvikle reell næringsvirksomhet innen nye arter innenfor en rimelig kort tidshorisont, synes en ikke å komme utenom en satsning i den størrelsesordning som her er nevnt. Dette vil også innebære en tung offentlig satsning. Nedenstående skisse presenterer ulike former for finansiering av utvikling av nye arter i forskjellige faser. Offentlig finansiell medvirkning til utvikling av nye arter Såkorn Offentlig finansieringsmedvirkning: lån, tilskudd, andre incentiver Venture Private Equity 16

Den offentlige medvirkning til næringsutvikling av nye arter er helt avgjørende pga kompleksiteten i slik utvikling. Dette skyldes risikonivå, den lange tidshorisont som er nødvendig, og fordeler knyttet til ikke å være den første i utviklingen. Det er ikke bare nødvendig å utvikle selve produksjonen av en ny art. I tillegg skal de videre trinn i verdikjeden utvikles slik som slakteri og prosesseringsanlegg, distribusjon, salg og marked. Det blir derfor et spørsmål for pionerene å utvikle en hel verdikjede. Hvorfor er tilgangen på privat kapital vanskelig? For det første bør det understrekes at det er investert betydelig beløp fra private investorer i utvikling av nye arter i oppdrett. Dette gjelder i særlig grad på Vestlandet. Tilgang på privat finansiering har imidlertid gått i sterke bølger. Nå er det vanskelig pga av flere forhold. Krisen i laksenæringen spiller her en betydelig rolle. Lakseoppdrettere har mistet vilje og evne til å investere i nye arter i oppdrett. Finansnæringen har i praksis søkt å begrense sitt engasjement innenfor akvakultur med bakgrunn i tap og tapsrisiko innenfor den eksisterende næringen i den fasen en er inne i nå. Det er i tillegg klart at utvikling av nye arter i oppdrett i tidlige faser er svært risikofylt og i særlig grad gjelder dette på bedriftsnivå. Kommersialisering av en art krever i tillegg innsats over en lang tidsperiode. Prosjekter av denne typen; lang tidshorisont i kombinasjon med høy risiko (tidlig fase prosjekt), er ikke særlig attraktive i private investormiljø. Dette underbygges av at det kan være vanskelig å se mulig evt. store gevinster bl.a. pga mange parallelle utviklingsprosjekt delfinansiert med offentlige distriktsmidler. Prosjekter knyttet til nye arter i oppdrett vil naturlig havne et stykke ned på private investorers prioriteringsliste. I sum tilsier dette at dersom næringsutviklingen av nye arter i oppdrett overlates til utelukkende rene private aktører, så skal en kanskje ikke vente raske resultater. Det finnes imidlertid eksempel på store aktører, lokomotiver, som har eller har hatt god tilgang på egen finansiering til utvikling av nye arter. Det fremste eksempelet på dette er Nutreco. Deres nåværende satsning er meget stor, og representerer et tillegg til den SMB dominerte satsningen innen feltet. Det har vist seg historisk, at satsningen til slike lokomotiv er sårbar for endringer knyttet til slike selskaps strategivalg, øvrige aktiviteter og konjunkturene innen næringen. En tung offentlig satsning vil utvilsomt kunne virke positivt på private investorers interesse for feltet nye arter. 17

Strategi for utvikling av nye arter Det arbeides nå på sentralt politisk hold med utarbeidelse av en nasjonal strategi for marin verdiskaping. 18 Nye arter i oppdrett er definert som et sentralt element i en slik strategi. Det er et sentralt spørsmål om ikke en strategi for marin verdiskaping burde være regionbasert. Et naturlig spørsmål blir i neste omgang om region i strategi bør defineres som noe annet og større enn fylkeskommune. En Strategi for marin verdiskaping er relativt sett viktigere for Vestlandet enn for Norge. Det vil derfor kunne være enklere å få til en realisering av en slik strategi innenfor en regional modell. I Forslaget til strategi for marin verdiskaping inviteres det da også til å Arbeide for at regionalt initierte satsinger spesialiseres mot arter der regionen har særskilte fortrinn og / eller det i regionen finnes særlige forskningsfaglige, klimatiske eller andre fortrinn for kommersialisering. 19 Det er helt utvilsomt at Vestlandet er en slik region. Det kan etter vår oppfatning argumenteres godt for at Vestlandet er den aller fremste region nasjonalt så vel som internasjonalt for utvikling av flere av de aktuelle artene. Dette er knyttet til tradisjon, entreprenør-ånd, dynamiske næringsmiljø, kapitaltilgang, forskningstyngde, klimatiske forhold med mer. I første omgang vil det kunne være naturlig å ta utgangspunkt i utkastet til en nasjonal strategi når en skal kommentere en evt. regionbasert strategi for Vestlandet. Strategiske mål En strategi for utvikling av nye arter på Vestlandet må ta utgangspunkt i konkrete mål for de arter som skal inngå. Dette er i alle fall torsk, kveite, blåskjell samt kamskjell, østers og hummer og kanskje også piggvar. Torsk og blåskjell bør utvikles som volumarter på Vestlandet, mens de andre sannsynligvis vil kunne etableres som nisjearter med varierende størrelse. Disse målsetningene må forankres politisk. Forslag til strategi for marin verdiskaping for Norge inneholder i liten grad konkrete målsetninger. Det synes også uklart i hvor stor grad visjoner om en større satsning på feltet virkelig er dypt nok forankret i det sentrale nasjonale politiske miljø bl.a. med hensyn på utløsing av nødvendige ressurser. Det vil kanskje kunne være enklere å etablere både målsetninger og en slik forankring innenfor en regional ramme som Vestlandet sammenlignet med nasjonen som helhet. Det er presentert fire hovedstrategier i Forslaget til strategi for marin verdiskaping : 1. Sikre det miljø- og ressursmessige grunnlaget for framtidig verdiskapning 2. Bidra til å redusere faktorer som i dag hindrer verdiskaping og konkurransekraft i marin sektor 3. Legge forholdene bedre til rette for marin verdiskaping gjennom satsing på forskning, kunnskap og nyskaping 4. Tilrettelegging for næringsutvikling på nye lovende områder i marin sektor 20 18 Forslag til marin verdiskaping Fiskeri- og kystdepartementet (2004) 19 Forslaget til strategi for marin verdiskaping s. 92 20 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. iv (Sammendraget) 18

Dette er positive signaler også for regionen i vest. Det kan imidlertid reises spørsmål om dette er nok. Dersom det er riktig at den marine verdiskaping er av strategisk betydning for Norge og Vestlandet, burde det legges opp til en direkte sterk offentlig medvirkning for å utløse dette potensialet. Det kan her vises til utviklingen av oljenæringen (i vid forstand) som nettopp har, og har hatt, strategisk betydning for Norge, og der en har søkt å realisere potensialet gjennom en meget sterk offentlig innsats. Hvorfor ikke la næringspolitikken innen oljesektoren danne et utgangspunkt for strategien for den marine verdiskapingen? Nødvendige ressurser Forslaget til strategi for marin verdiskaping uttrykker klart at en omfattende strategisk satsning på økt marin verdiskapning vil kreve store ressurser. Dette er det også stor enighet om. Det er imidlertid vanskelig å diskutere et realistisk anslag for ressursbehovet uten at det fastsettes mer konkrete mål for den strategiske satsningen. Det er en utbredt kritikk fra kompetansepersoner tilknyttet næringen, at det ikke er samsvar mellom visjoner og (generelle) mål og ressurstildelning. Skal en redusere målene for slik å oppnå en bedre balanse, eller skal sektoren tilføres betydelig økte midler? Et mer realistisk forhold mellom målsetninger og ressurstildeling vil trolig i seg selv kunne bidra positivt for utvikling av sektoren. Ressurstildelingen skjer i dag i hovedsak gjennom de årlige statsbudsjett. Tildelingen til sektoren som helhet, og til geografiske områder knyttet til sektoren, blir da naturlig nok en del av et større spill. I en slik sammenheng blir det svært krevende å realisere strategiske planer. De enkelte regioner vil her også ha vanskelig for å hevde egne strategier. Utfordringen for Vestlandsregionen blir å sikre de nødvendige ressurser for å kunne realisere de mål som settes for regionen. Fokus og prioriteringer I forslaget heter det at Norge er et lite land og har ikke råd til å spre innsatsen for mye. Vi må prioritere bruken av ressurser ved å satse konsentrert på områder der vi selv har naturlige fortrinn eller har utviklet god kompetanse. Dette vil øke mulighetene for å lykkes på områder med sterk internasjonal konkurranse. 21 Dette er det stor enighet om, og dette må også gjelde for Vestlandsregionens strategi for utvikling av nye arter. Spørsmålet i denne sammenheng er om en i praksis vil klare å følge opp en slik strategi. Ved gjennomlesning av Forslaget til strategi for marin verdiskaping synes det klart at en ønsker en sterkere fokusering. Den tidligere og eksisterende ressursspredning blir imidlertid ikke analysert. Det er i tillegg naturlig å etterlyse forslagene til nødvendige klare prioriteringer. Det er opplagt at dette er vanskelig, spesielt kanskje på et nasjonalt nivå. En gjennomgang av tidligere sentrale prioriteringer av eksempelvis Norges Forskningsråd og SND/Innovasjon Norge vil avdekke stor usikkerhet knyttet til eksempelvis et så fundamentalt forhold som prioritering mellom arter innen feltet utvikling av nye arter i oppdrett. Det er også klart at det på nasjonalt nivå er svært krevende å forholde seg eksempelvis til nord sør dimensjonen med hensyn på tildeling av ressurser osv. Det er også komplekst å forholde seg til et større antall regioner i form av fylkeskommuner, som alle kan gjøre krav på en rimelig andel av 21 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 2 19

satsningen. Det er svært enkelt å finne mange eksempel på at næringsutviklingsforsøk, også i tidlig fase, dupliseres til dels i stor skala langs kysten. Det er reist en kritikk av dette norske systemet som er benevnt overrislingsstrategier for næringsutvikling. Langsiktig satsning Det heter i Forslaget til strategi for marin verdiskaping at Skal Norge lykkes framover må man investere i et langsiktig perspektiv. 22 Dette er det stor enighet om, og det er positivt at det uttrykkes klart i Forslaget til strategi for marin verdiskaping. Dette forholdet er selvsagt en meget viktig del av en strategisk plan. Kompetansepersoner som uttaler seg om dette saksforholdet hevder nærmest uten unntak, at et slikt langsiktig perspektiv ikke i tilstrekkelig grad ligger til grunn for den nasjonale satsningen så langt. I en mottatt kommentar til Forslaget til strategi for marin verdiskaping heter det: Det blir poengtert at langsiktighet er viktig. For næringsutvikling rundt nye arter er ofte samfunnsgevinsten større enn gevinsten for de enkelte aktører, slik at det offentlige må ta ansvar for FoU. Langsiktig satsing på næringsutvikling av nye arter vil derfor kreve bedre langsiktighet og forutsigbarhet i virkemiddelapparatet. Under satsing på torsk er ett av de foreslåtte tiltakene en langsiktig strategi i regi av det nye virkemiddelapparatet og NFR, noe som også må gjelde andre nye arter. Det blir imidlertid ikke kommentert hvordan det skal bli mulig med å få gjennomført en langsiktig strategi, og muligheter for bedre langsiktighet i virkemiddelapparatet blir ikke kommentert her eller i konsekvens-vurderingen. Det finnes etter hvert eksempler på prosjekter med inntil 5 års varighet, men disse er sjeldne. Virkemidler for direkte næringsutvikling har sjeldent en horisont på mer enn et år, og IN (Innovasjon Norge) må selv operere med svært kortsiktige budsjetter. Så lenge tilsagn fra departementene til næringsutvikling vanligvis gis for et år av gangen er det vanskelig å få til langsiktige satsinger i praksis. Eksemplene fra den langsiktige utviklingen av kveiteyngeloppdrett på Island burde være et godt nok eksempel på hvordan det bør gjøres. Burde utredningen vært styrket på dette området, dvs. hvordan vi i praksis kan få til en mer stabil og langsiktig satsing på nye arter? 23 I en annen kommentar pekes det på at vi vet at andre sektorer opererer med mye lengre tidshorisont, også med virkning for budsjett. I Forslaget til strategi for marin verdiskaping vurderes ikke dette nærmere. Dette er en mangel ved utredningen da et hovedproblem for strategien synes å kunne bli å få gjennomslag i det avgjørende politiske miljø for en slik langsiktighet. Forslaget til strategi for marin verdiskaping synes ikke uten videre å gi en god oppskrift på dette. Kapitaltilgang Public Private -model I Forslaget til strategi for marin verdiskaping heter det En betydelig ekspansjon i marin sektor de nærmeste år vil forutsette kapitaltilgang. 24 Utredningen er her på linje med næringen. Hele det marine miljø er klar over at realiseringen av selv bare deler av verdiskapingspotensialet vil kreve svært betydelige økninger i 22 Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett s. 1 23 A. Duinker, NIFES oktober 2004 24 Forslaget til strategi for marin verdiskaping s. 44 20