3 Føringer for operativt arbeid i prosjektet

referanse Handlingsplan 2012 dato 2012-11-04 forfatter Øyvind Skogvold Handlingsplan 2013 1 Hensikt Hensikten med dette dokumentet er å beskrive handlingsplaner for VRI Trøndelag for 2013. Handlingsplanene bygger på prosjektbeskrivelsen for programperioden 2011-2013, og strategiske vedtak for øvrig. Handlingsplanene skal operasjonalisere disse overordnede planene. For mål og nærmere beskrivelse for virkemiddelbruken innenfor hvert innsatsområde henvises det til prosjektbeskrivelsen. Handlingsplan for 2013 er i hovedsak en videreføring av plan for 2012. De viktigste justeringene er markert med change bar som for dette avsnittet. Denne versjonen skal oppdateres etter diskusjon på prosjektsamling november 2012 og SG2012/02. 2 Førende dokumenter Handlingsplanen bygger på følgende overordnede dokumenter: - Konsortieavtale mellom deltakerne i VRI Trøndelag 2011-2013 - Kontrakt Norges forskningsråd - Prosjektbeskrivelse VRI Trøndelag 1-1-sides målskjema (iht prosjektbeskrivelsen) (se vedlegg) Videre bygger handlingsplanen på vedtak i styringsgruppen (SG2011/01, sak 11/04). Følgende vedtak er relevante for denne planen: - Innsatsområder - Ressursfordeling til innsatsområdene - Virkemidler - Ressursfordeling på virkemiddeltypene - Prosjektorganisasjon - Fokusområder, strategi og virkemiddelbruk i innsatsområdene - Budsjett 3 Føringer for operativt arbeid i prosjektet Punktene nedenfor er en uformell oversettelse av mål og strategier fra prosjektbeskrivelsen med tanke på den operative virksomheten i prosjektet. - Alt arbeid skal bidra til bedre og mer reell samhandling i trippel helix (mellom næringsliv og FoU-miljø og offentlige myndigheter/virkemiddelapparat). - Prosjektet skal bidra til at bedrifter og FoU-miljø utvikler seg i tre retninger, beskrevet som forskningstrappa, nettverkstrappa og internasjonaliseringstrappa. God utvikling betyr økt verdiskaping og/eller økt kunnskaping og kan illustreres ved at man beveger seg oppover i eller på tvers mellom trappene. - For å oppnå dette må prosjektet mobilisere til forskning hos aktører som i liten grad er FoU-modne (senke terskelen), men også bidra til å videreutvikle de FoU-modne aktørene (videreføring). - For utvalgte fokusområder skal arbeidet bygges opp rundt et innovasjonsforum og en tilhørende nettverksentreprenør. 1 Prosjektbeskrivelse - VRI Trøndelag, 2010-04-01, rev 2.0

side 2 (14) - Prosjektet, og alle aktører som opptrer på vegne av prosjektet, skal alltid spille en regional rolle. Dette betyr at man skal legge vekt på å oppnå best mulig resultater for regionen som helhet, og ikke kun for enkeltaktører. - Prosjektet skal alltid samhandle med andre aktører når det er mulig. Dette betyr at man ikke skal ha aktivitet parallelt med og/eller på tvers av andre aktører. Prosjektet skal også bidra til at andre aktører samhandler etter samme prinsipper. Prosjektet skal bidra til en helhetlig og optimal ressursbruk av virkemidlene i regionen. - Nasjonale (spisskompetente) aktører skal kobles til prosjektet når dette gir vinn-vinn-situasjoner for regionen og for den nasjonale aktøren. - Prosjekter som involverer bedrifter og/eller UoH-er skal bidra til bedre og mer reell samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer (og evt. offentlige myndigheter/virkemiddelapparat). 4 Økonomi For samhandlingsprosjektet er overordnet budsjett som følger: 2010 2011-2013 (pr år) FINANSIERING Offentlig regional kr 7 600 000 kr 6 900 000 Privat kr 9 093 000 kr 8 800 000 Forskningsrådet kr 6 300 000 kr 5 600 000 Sum finansiering kr 22 993 000 kr 21 300 000 herav forskerprosjekter kr 817 200 kr 500 000 Sum finansiering samhandlingsprosjekt kr 22 175 800 kr 20 800 000 herav privat egenandel (km) kr 1 693 000 kr 1 700 000 herav regional egeninnsats kr 7 400 000 kr 7 100 000 Sum privat finansiering (samh.prosj) kr 9 093 000 kr 8 800 000 Sum finansiering ekskl EI (samh.prosj) kr 14 775 800 kr 13 700 000 Sum ekskl privat (VRI-midler) (samh.prosj) kr 13 082 800 kr 12 000 000 Styringsgruppens vedtak om ressursfordeling mellom innsatsområder og virkemiddeltyper regulerer de detaljerte budsjettene for prosjektet. Fordelingen mellom innsatsområdene skal være 40-40 - 20 (for verdikjede mat, fornybar energi og miljøteknologi og opplevelsesnæringer, henholdsvis), og for virkemiddeltypene skal fordelingen være som følger: - Analyse: 5-10 % - Samhandlingsarena: 5-10 % - Megling: 35-45 % - Forprosjekt: 35-45 % Delprosjekt Budsjett Prosjektleder + felleskostnader kr 1.450.000 Verdikjede mat kr 1.500.000 Fornybar energi og milijøteknologi kr 1.500.000 Opplevelsesnæringer kr 1.000.000 Kompetansemegling kr 5.000.000 Mobilitet kr 1.550.000 Totalt kr 12.000.000

5 Handlingsplaner for innsatsområder og prosjektvirkemidler 5.1 Generelt 5.1.1 Innledning side 3 (14) Handlingsplanene er forankret i prosjektbeskrivelsen. Handlingsplaner for kompetansemegling og mobilitet gjelder på tvers av (og til dels utenfor) innsatsområdene. Handlingsplaner for innsatsområdene er rettet mot aktivitet som er spesifikk for hvert område (for eksempel læringsarenaer, innovasjonsforum og nettverksentreprenører). For disse tilretteleggende aktivitetene er det et felles mål å initiere gode prosjekter til kompetansemegling og mobilitet. I løpet av 2012 har det blitt gjennomført vurderinger på virkemiddelbruken i prosjektet. Dette har blitt gjort i prosjektet og i styringsgruppen (for eksempel prosjektsamling mai 2012). Den viktigste endringen dette har medført er en forenkling i ekstern kommunikasjon, ved at vi fokuserer på to hovedkategorier av aktivitet: 1) Mellomromsarbeid (som utføres av alle som er tildelt ulike roller i prosjektet, og som får dekket sine timeressurser til dette arbeidet) 2) Tiltak (som gis som bevilgninger til enkelttiltak rettet mot bedrifter eller nettverk av bedrifter eller mot utdanningsinstitusjonene) 5.1.2 Styringsgruppen Styringsgruppen for prosjektet har i følge notat VRI-11009 Styringsstruktur to viktige roller. De skal styre prosjektet og de skal forankre prosjektet inn i aktørene i konsortiet. Styringsgruppen ønsker å fokusere spesielt på denne forankringsrollen i 2013. 5.1.3 Innovasjonsforum Innovasjonsforum skal være en arena for operativ samhandling mellom næringsliv, FoU-aktører og offentlige myndigheter. Dette betyr at innovasjonsforum skal arbeide med konkrete og operative saker. Et overordnet mål er imidlertid at samhandlingen gjennom dette skal bli bedre og mer reell. Innovasjonsforum kan fungere som en informasjonssentral, hvor kunnskap om de forskjellige aktørene kan komme fram. Spesielt gjelder dette næringslivets behov for forskningsbasert utviklingskompetanse. På denne måten vil et innovasjonsforum fungere som en referansegruppe for koordinator i innsatsområdene. I neste periode blir det også viktig å sørge for at foraene videreutvikles slik at hver enkelt aktør opplever dem som nyttige verktøy og går inn i samhandlingsprosessene med en vilje til å inngå i regionale partnerskap med konsekvenser for egen atferd og ressursanvendelse (Finne 2007) 2. For innovasjonsforumene kan representanter fra FoU-institusjonene gis støtte i henhold til direkte tidsbruk. Innovasjonsforum er implementert på forskjellig vis innenfor de ulike områdene. En nyskaping er offentlige fora hvor representanter for fylkeskommunene, Innovasjon Norge og VRI Trøndelag møtes for koordinering av virkemiddelbruk. Dette er gjort innenfor opplevelsesnæringer (ett forum pr fylke) og biomasseforedling (ett felles forum). Videre vurdering av innovasjonsforum vil gjøres i forbindelse med søknadsprosessen for VRI 3. 5.1.4 Nettverksentreprenør Nettverksentreprenørene skal etablere og utvikle kontakt mellom bedrifter og næringsaktører på den ene siden, og relevante FoU-miljøer på den andre siden. Nettverksentreprenøren skal bidra til verdiskaping i næringslivet gjennom at forskningsbasert kompetanse tas i bruk i konkrete prosjekter og i nettverksbygging. 2 Håkon Finne (2007): Innovasjon i Trøndelag: samhandling, kreativitet og verdiskaping?

side 4 (14) Nettverksentreprenørene skal ha en tett kobling til innovasjonsforumene. Fra forskningsprosjektet Innovasjon i nettverk (VRI Trøndelag 2008-2010) vet vi at to strategier er viktige for nettverksentreprenøren. Først en relasjonsbasert nettverksinkubasjon ( å bygge gode relasjoner, skape en sosial kapitalbase, men også en nettverksbasert relasjonsinkubasjon ( å koble aktører tettere sammen innen ett/flere eksisterende nettverk for å utnytte og å forløse nettverkenes iboende sosiale kapital bedre ). Innenfor de forskjellige innsatsområdene og fokusområdene i VRI Trøndelag vil vektingen mellom disse to strategiene endre seg, for eksempel avhengig av hvilke andre aktører som bidrar innenfor hvert område. 5.1.5 Rammeverk for innsatsområdene Våre tre innsatsområder ligger innenfor to nye økonomi-begrep som i større grad tas i bruk både internasjonalt og nasjonalt, bioøkonomi og opplevelsesøkonomi. I 2013 skal det arbeidet med å vurdere disse begrepene som et rammeverk for innsatsområdene videreføres i forbindelse med søknadsprosessen. Bioøkonomi er et samlebegrep for all produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Begrepet dekker dermed store deler av våre innsatsområder verdikjede mat og fornybar energi og miljøteknologi. Opplevelsesøkonomi er et begrep som i stor grad tilsvarer opplevelsesnæringer, men som kanskje i enda større grad påpeker at opplevelser skaper en egen økonomi med muligheter for verdiskaping i den enkelte virksomhet. Hvert på sitt vis er disse to økonomibegrepene forklaringer på økonomisk utvikling i bred forstand. Bioøkonomien presenteres som en nødvendig arvtager etter den tidsbegrensede oljeøkonomien som baseres på en endelig mengde med fossilt brensel. Opplevelsesøkonomien presenteres som neste steg i utviklingen fra jordbruksøkonomi, via industriell økonomi og til tjenesteytende økonomi. 5.1.6 Internasjonalisering VRI Trøndelag har etablert et samarbeid med Trøndelags Europakontor for å styrke det internasjonale arbeidet. Gjennom pilotprosjektet EU-VRI har vi også fått ny aktivitet rettet mot FoU-programmene i EU. Dette har i tillegg medført en styrking av samarbeidet med EEN. I 2013 skal det fokuseres på følgende tiltak for internasjonalisering: - Samarbeid mellom VRI Trøndelag og Trøndelags Europakontor ved at hjemmekoordinatoren til Europakontoret går inn i prosjektledergruppen i VRI Trøndelag. - Vurdere samarbeid med Trøndelags Europakontor i forbindelse med evt. deltagelse i nettverket ERRIN (European Regions Research and Innovation Network), og se på muligheter for styrking av internasjonale kontakter i regionale FoU-miljø gjennom dette samarbeidet. (Forutsetter at Europakontoret velger å gå inn i dette nettverket.) - Vurdere en viss videreføring av EU-VRI pilot innenfor egne rammer. - Jobbe videre med strategisk samhandling mellom VRI Trøndelag, Trøndelags Europakontor og EEN. 5.1.7 Generelt nettverksarbeid Begrepet generelt nettverksarbeid brukes for å beskrive bygging og vedlikehold av relevante nettverk gjennom virkemiddelbruk og annet prosjektarbeid i VRI Trøndelag. Slikt nettverksarbeid skal alltid være rettet mot hovedmålene og innsatsområdene til prosjektet. Et eksempel på dette arbeidet kan være å bidra til samordning og samhandling mellom ulike aktører i trippel helix. På bedriftssiden kan dette være både enkeltbedrifter og nettverk/klynger. Bidrag til læring mellom ulike nettverk/klynger eller bransjer, for eksempel med tanke på virkemiddelbruk, kan være et annet konkret eksempel. VRI-aktørene, dvs de som spiller en formalisert rolle i prosjektet, representerer et bredt utvalg av aktører i det regionale innovasjonssystemet i Trøndelag. På operativt nivå utgjør prosjektledergruppen med prosjektledere (samhandlingsprosjekt og forskningsprosjekt) og koordinatorer en kjernegruppe. Utenfor denne gruppen finnes kompetansemeglere, nettverksentreprenører, studentmeglere og forskere, og i tillegg finnes mange deltagere i innovasjonsfora. På strategisk nivå er AU en kjernegruppe og i tillegg gir SG bred forankring.

side 5 (14) VRI-aktørene representerer mange ulike aktører, og har i tillegg et mandat til å operere i mellomrommet i trippel helix-modellen. Denne posisjonen gir et godt utgangspunkt for generelt nettverksarbeid. Man kan si at enhver VRI-aktør på en eller annen måte spiller en rolle som nettverksentreprenør i henhold til vår definisjon av denne. Det er viktig å synliggjøre og ta i bruk denne muligheten. VRI Trøndelag skal også ta en aktiv rolle med tanke på god og reell samhandling om relevante saker med andre aktører: - regionråd og andre regionsamarbeid - næringshager og andre innovasjonsmiljø, med Trøndernettet som en koordinerende aktør 5.1.8 Nettverk og klynger VRI Trøndelag har en hovedstrategi rettet mot bedriftsnettverk og klynger: VRI Trøndelag skal bidra til å styrke utviklingen av nettverk og klynger, med et spesielt fokus på potensielle og nåværende Arena-/NCE-nettverk. Basert på dette skal VRI Trøndelag også bidra til å støtte initiativ og videre utvikling av alle trønderske Arena-prosjekter, samt NCE Instrumentering. 5.2 Verdikjede mat 5.2.1 Innledning Innsatsområdet verdikjede mat omfatter hele verdikjeden fra primærprodusent og til forbruker, inkludert underleverandører, både innenfor landbruket (grønn sektor) og fiskeri og havbruk (blå sektor). I blå sektor er arbeidet knyttet opp mot Felles fylkesplan og Marin Strategiplan Trøndelag (MST). MST er revidert for perioden 2011-2014, og handlingsplan for 2011-2012 er vedtatt. VRI Trøndelag er tett koblet på styringsgruppa for Marin Strategiplan Trøndelag. I grønn sektor er arbeidet knyttet opp mot Felles fylkesplan og Landbruksmelding for Trøndelag, samt arbeidet i Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN). Aslaug Rustad, Oi! Trøndersk mat og drikke, er koordinator for innsatsområdet. Innsatsområdet har en budsjettramme på kr 1.500.000 for 2013. 5.2.2 Blå sektor Innovasjonsforum for blå sektor bygger på et etablert trippel helix-forum; styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag. Denne gruppen har ansvar for oppfølging og operasjonalisering av strategiplanen og tilhørende handlingsplan. Arbeidet i dette innovasjonsforumet skal opprettholdes og videreutvikles. Nettverksentreprenør for blå sektor er Merete Gisvold Sandberg, SINTEF Fiskeri og havbruk. Innenfor blå sektor skal koblingen mellom VRI Trøndelag og Teknologi akvarena (nå forening) videreutvikles. 5.2.3 Grønn sektor Innovasjonsforum for grønn sektor bygger også på et etablert trippel helix-forum; styringsgruppen for Grønn forskning i Midt-Norge. Prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN) har solid forankring i landbruksnæringa gjennom Midtnorsk samarbeidsråd (samvirkeorganisasjonene i Midt-Norge, samt Bondelagene og Bonde- og Småbrukerlagene i de tre midtnorske fylkene). Prosjektet er foreløpig forlenget til medio 2013, men det arbeides med videreføring av arbeidet. Se eget notat om samhandlingen mellom VRI Trøndelag og GFMN. 3 Forprosjektet Kompetanseløft for trøndersk landbruk pågår som en operasjonalisering av Landbruksmelding for Trøndelag. Samhandling med forprosjekt og evt hovedprosjekt blir en viktig sak framover, og disse prosjektene kan gi nye og viktige føringer for VRI Trøndelag. 3 Notat VRI11002 Samspillet mellom VRI Trøndelag og Grønn forskning i Midt-Norge (2011-03-25)

VRI Trøndelag har jobbet tett med initiativet Innovasjon i midtnorsk landbruk, og det er planer om å iverksette et forprosjekt innenfor VRI Trøndelag for videre utvikling av dette. En bevisst bruk av innovasjonsforum og generelt nettverksarbeid blir viktig i forbindelse med at det arbeides med flere parallelle initiativ fra ulike aktører innenfor grønn sektor. Nettverksentreprenører for grønn sektor er Øyvind Mejdell Jakobsen, prosjektleder Grønn Forskning Midt-Norge og Aslaug Rustad, Oi! Trøndersk mat og drikke. 5.2.4 Mer om innovasjonsforum side 6 (14) Innovasjonsforumet i de to sektorene er i prinsippet like, men med den forskjellen at innovasjonsforum i blå sektor tar utgangspunkt i styringsgruppen for en politisk vedtatt plattform (MST), mens innovasjonsforum i grønn sektor tar utgangspunkt i styringsgruppen for en næringsinitiert satsing på økt forskning innenfor landbruket i Midt-Norge (GFMN). Det er naturlig at innovasjonsforumene spiller en sentral rolle i forbindelse med utviklingen av regionale FoU-strategier. Innovasjonsforumene skal etablere relasjoner til regionale og nasjonale virkemidler (for eksempel Regionale forskningsfond og ulike forskningsprogram under Norges forskningsråd) for å synliggjøre behov for ny kunnskap og bidra til utviklingen av nye FoU-prosjekt. 5.2.5 Regionale læringsarenaer I løpet av den første VRI-perioden ble det arrangert flere læringsarenaer med litt ulik innretning. De læringsarenaene som har fokus på å formidle forskningsbasert kunnskap skal prioriteres høgt. Videre er det behov for å finne en arbeidsfordeling mellom VRI og andre offentlige virkemidler for å finansiere læringsarenaer som har preg av å være utviklingsarenaer. 5.2.6 Analyse Det er ønskelig å ha muligheten til å iverksette noen forprosjekter utenom kompetansemeglingsordningen. Dette gjelder spesielt prosjekter som ikke har noen klar oppdragsgiver, men som mange aktører kan ha interesse av og som er nyttig for nærings- og samfunnsutviklingen. 5.2.7 Detaljert budsjett Virkemiddeltype Virkemiddel Budsjett Analyse Forprosjekter kr 200.000 Samhandlingsarena Regional læringsarena kr 250.000 Samhandlingsarena Innovasjonsforum kr 50.000 Megling Nettverksentreprenører kr 700.000 Koordinator kr 300.000 Totalt kr 1.500.000

side 7 (14) 5.3 Fornybar energi og miljøteknologi 5.3.1 Innledning Innsatsområdet omhandler fornybar energi og miljøteknologi, men det har blitt definert fire fokusområder for arbeidet. Innenfor fornybar energi er dette vindenergi og biomasseforedling. Innenfor miljøteknologi er dette vann og tre. For dette innsatsområdet finnes det ikke bransjespesifikke strategier med politisk forankring av arbeidet. Felles fylkesplan gir likevel en overordnet forankring av arbeidet, og det finnes fylkesvise klima- og energiplaner. Disse er imidlertid mer rettet mot klimatiltak enn mot næringsutviklingstiltak. Felles fylkesplan slår likevel fast at vi blant annet skal utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger og innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi. Satsingsområdene i 2013 vil være: - Vindenergi (spesielt fokus mot offshore vind) - Biomasseforedling - Vannrelatert teknologi (smart water communities) - Trebasert produktutvikling (miljø- og klimavennlige løsninger) I programperioden skal det også gjennomføres en prosess for å vurdere innholdet og innretningen på arbeidet. Dagfinn Røyset, HiST, er koordinator for dette innsatsområdet. Innsatsområdet har en budsjettramme på kr 1.500.000 for 2013. 5.3.2 Vindenergi Arbeidet innenfor vindenergi skal i hovedsak være understøttende til arbeidet i Windcluster Mid-Norway (WMN). Aktiviteten vil fokuseres mot å bidra til internasjonale kontakter for næringsliv og FoU-miljø innenfor klyngen. Aktiviteten er koblet til WMNs strategi om nettverksbygging. Nettverksentreprenør for vindenergi er Viggo Iversen, Proneo/WMN. Kompetansemegling, mobilitet og læringsarenaer er aktuelle virkemidler, samt generelt regionalt nettverksarbeid. 5.3.3 Biomasseforedling Dette fokusområdet endres fra å se snevert på bioenergiproduksjon til å se bredt på all foredling av biomasse. Arbeidet skal understøtte det som til enhver tid finnes av aktuelle initiativ. Nettverksentreprenør på dette området vil være Dagfinn Røyset, HiST. Kompetansemegling, mobilitet og læringsarenaer er aktuelle virkemidler, samt generelt regionalt nettverksarbeid. Internasjonalt samarbeid er i første omgang aktuelt mot Midt-Sverige. 5.3.4 Vannteknologi Arbeidet innenfor vannbasert teknologi skal i hovedsak være understøttende til arbeidet i Smart Water Communities Cluster (SWCC). Dette Arena-prosjektet startet formelt 1. nov 2011, og detaljert planlegging av samarbeidet pågår. Understøttende aktiviteter vil kunne bruke kompetansemegling, mobilitet og læringsarenaer. Det vil også være fokus på generelt nettverksarbeid. Eksempelvis koblinger mot andre Arena-prosjekter/NCE Instrumentering. SWCC vil bli tett koblet opp mot en av arbeidspakkene i IVERS. Nettverksentreprenør for vannteknologi er Bjørn Damhaug, LIV. 5.3.5 Trebasert produktutvikling Kompetansemegling, mobilitet og læringsarenaer er aktuelle virkemidler innenfor trebasert produktutvikling. Internasjonale koblinger vil være svært aktuelt gjennom pågående samarbeid mot Midt- Sverige.

side 8 (14) Nettverksentreprenør for trebasert produktutvikling er Per Reidar Næss, TFoU/MNST. Fokus for dette arbeidet vil være på å utvikle innovasjonsprosjekter innenfor det bedriftsnettverket som deltar i arbeidet rundt tidligere MNST. 5.3.6 Andre områder Koblingen mot Arena-prosjektet Smart Grid Services Cluster skal videreutvikles. 5.3.7 Detaljert budsjett Virkemiddeltype Virkemiddel Budsjett Analyse Forprosjekter kr 310.000 Samhandlinsgarena Regional læringsarena kr 400.000 Samhandlingsarena Innovasjonsforum kr 30.000 Megling Nettverksentreprenører kr 460.000 Koordinator kr 300.000 Totalt kr 1.500.000

side 9 (14) 5.4 Opplevelsesnæringer 5.4.1 Innledning Innsatsområdet omhandler opplevelsesnæringene, som definert i kartleggingsarbeidet fra TFoU i forrige programperiode 4. Arbeidet er konkret knyttet opp mot Trøndelags kulturnæringsstrategi 5 og tilhørende handlingsplan for perioden 2011-2012. Kulturnæringsforum Trøndelag er et trippel helix forum med ansvar for oppfølging av strategi og handlingsplan. Satsingen på anvendelse av teknologi i opplevelsesnæringene vil fortsette. Roald Lysø, TFoU, er koordinator for dette innsatsområdet. Innsatsområdet har en budsjettramme på kr 1.000.000 for 2013. 5.4.2 Mer om kulturnæringsstrategi og fokusområder Strategiplanen identifiserer åtte kulturnæringsmiljøer i Trøndelag med komparative fortrinn og evne til å vokse og produsere for lønnsomme markeder: - Musikk - Billedkunst, kunsthåndverk og håndverk - Teater - Film - Samisk kulturnæring - Kulturarv - Arkitektur og design - Festivaler og idrettsarrangement Videre defineres følgende strategier for å nå hovedmålet om flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæringene: 1. Kulturnæringsmiljøer Å støtte utviklingen av kulturnæringsmiljøer 2. Kulturnæringene og det offentlige Å bidra til relevante, forståtte og funksjonelle støtteordninger for kulturnæringene 3. Diversitet Å fremme toleranse og nyskaping gjennom nye tiltak og arbeidsformer I handlingsplanen for 2011-2012 har Kulturnæringsforum vedtatt å prioritere film, musikk og teater. Handlingsplanen beskriver områder og innsatser der flere parter har spesielle ansvarsområder enten på systemnivå, på nettverks- og/eller bedriftsnivå. Denne planen vil bli revidert i løpet av 2012. For VRI Trøndelag betyr dette at en skal ha et særskilt fokus på å operasjonalisere og aktualisere innsatser på handlingsplanens prioriterte områder, men også at en følger med på og støtter opp om tiltak innen de øvrige områdene. Handlingsplanen har pekt på følgende innsatsområder og tiltak for 2011-2012: Innsatsområde 1: Utvikle kompetansesentra og bransjenettverk innenfor film, musikk og teater Formål: Kompetanseheving og økt verdiskaping hos aktører innenfor film, musikk og teater. Hovedmålgruppe: Etablerte aktører i regionen Tiltak: - Videreutvikle kompetansesentra og bransjenettverk innenfor film, musikk og teater i regionen - Utvikle og styrke dannelser av klyngemiljøer med vekstpotensial - Utrede behovene for kompetanse-sentra og nettverk i bransjen Innsatsområde 2: Entreprenør- og etablerersatsing Formål: Gjøre det attraktivt å etablere seg innenfor film, musikk og teater i regionen. Målgruppe: Nyutdanna, nyetablerte samt innflyttere til regionen Tiltak: - Kulturentreprenør-satsing i Trøndelag 4 Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag. Kartlegging og eksempelstudier. Espen Carlsson (red.), 2009. TFoU-notat 2009:14. 5 Strategiplan for kulturnæringer. Trøndelag 2009-2016.

- Økonomisk støtte til bedriftsetablering- og utvikling for kulturnæringsaktører - Motivere for forskningsbasert nyskaping i kulturnæringene Innsatsområde 3: Synliggjøring og kompetansebygging Formål: Bidra til toleranse for nyskapende kulturnæringer og deres betydning for Trøndelag. Målgruppe: Planpartnerne, kommuner, lokalsamfunn, utdannings-institusjoner og andre næringsaktører Tiltak: - Synliggjøring av kulturentreprenørskapssatsing i Trøndelag - Synliggjøring av verdiskaping i kulturnæringene - Utvikling av arenaer og metodikk for presentasjon av trøndersk kulturnæring for utenlandsk bransje og marked 5.4.3 Innovasjonsforum side 10 (14) Kulturnæringsforum Trøndelag fungerer som innovasjonsforum for VRI Trøndelag. Denne gruppen har ansvar for oppfølging og operasjonalisering av kulturnæringsstrategien og tilhørende handlingsplan. Forumet må fortløpende drøfte hvordan denne rollen skal fylles slik at innovasjonsforumet blir en arena for operativ samhandling. FoU-representantenes deltakelse i innovasjonsforumet støttes med et mindre beløp for at de skal være et aktivt bindeledd mellom innovasjonsforumet og FoU-miljøene. 5.4.4 Nettverksentreprenører Kompleksiteten innenfor området gjør at det er behov for to nettverksentreprenører. Fokus på musikk, samt spesielt fokus på Trondheimsregionen: Egil Furre. Fokus på andre nettverk: Roald Lysø, TFoU 5.4.5 Nasjonalt og internasjonalt nettverk/samarbeid VRI Trøndelag bør delta i nasjonalt samarbeid med VRI-regioner som har opplevelsesnæring/kulturnæring som innsatsområde. Noe av kontakten med de andre regionene kan ivaretas av de samlinger som Forskningsrådet arrangerer, men nettverksentreprenørene bør ha reisemidler til å besøke andre regioner for å knytte kontakter. Samarbeid og kontakt med nordiske/internasjonale FoU-miljø og satsinger innenfor området ønskes videreført, men da med fokus på samarbeid om anvendelse av forskning, utvikling og etablering av FoU-samarbeid, samt kobling av bedrifter som har ønske om, vilje til og evne til samarbeid med aktører i andre land. 5.4.6 Regionale læringsarenaer I løpet av den første VRI-perioden er det arrangert flere læringsarenaer. De to største var PROMOTrøndelag i 2009 og 2010, men det har også vært arrangert flere mindre læringsarenaer, både i egen regi og i samarbeid med andre. De læringsarenaene som har fokus på å formidle forskningsbasert kunnskap skal prioriteres høgt. Vi vil fremdeles samarbeide med andre om arrangement som gir oss anledning til å formidle FoU og bidra til utvikling innen området. 5.4.7 Detaljert budsjett Virkemiddeltype Virkemiddel Budsjett Analyse Forprosjekter kr 200.000 Samhandlinsgarena Regional læringsarena kr 170.000 Samhandlingsarena Innovasjonsforum kr 30.000 Megling Nettverksentreprenører kr 300.000 Koordinator kr 300.000 Totalt kr 1.000.000

side 11 (14) 5.5 Kompetansemegling 5.5.1 Bakgrunn Kompetansemegling er et virkemiddel som benyttes innenfor alle innsatsområder, og som også til en viss grad tilbys bedrifter utenfor innsatsområdene. Kompetansemegling er det mest konkrete virkemiddelet i VRI Trøndelag for samhandling mellom bedrifter og FoU-miljøer. I Trøndelag drives kompetansemegling i utgangspunktet med meglere som er nøytrale i forhold til FoUmiljø, bransje og geografi. Likevel utnyttes geografisk plassering (Trondheim og Steinkjer) til at meglerkorpset kan dekke hele Trøndelag. Det viktigste er imidlertid at meglerne ikke opererer som selgere av sitt FoU-miljø, men henter kompetansen der bedriften ønsker det og/eller der den beste kompetansen finnes. Dette gir en større fleksibilitet i arbeidet enn om hver FoU-institusjon skulle ha sin egen faste kompetansemegler. Koordinator for virkemiddelet er Terje Bakken, SINTEF Teknologi og samfunn. Kompetansemegling har en budsjettramme på kr 5.000.000 for 2013. 5.5.2 Mer om meglingen Kompetansemegling tar uten unntak utgangspunkt i bedriftenes behov. Det er bedriftene selv som styrer valg av tema og i stor grad også hvilket FoU-miljø de vil samarbeide med. Dersom bedriftene ikke selv har en klar formening om valg av forsker er det alltid slik av bedriften legger premissene for valg av forsker/forskningsmiljø. Kompetansemegling er et virkemiddel som skal bidra til at utviklingsprosjektene i regionens virksomheter får økt kvalitet ved at de er forskningsbaserte og til at forskning i større grad tas i bruk i nye utviklingsprosjekter. Det som skiller Kompetansemegling fra andre lignende virkemidler er at veien fram til starten av et prosjekt ikke er preget av et søknadsregime, men en prosess hvor kompetansemegler, forsker og bedrift samhandler. For å unngå unødig bruk av ressurser og tap av anseelse er det viktig at avgjørelsen om prosjektene er støtteverdig blir avgjort tidlig i prosessen. Ved vurdering av hvilke prosjekter som skal støttes legges det vekt på følgende momenter: - Virksomhetens gjennomføringsevne - Potensialet dersom man lykkes - At prosjektet på kort og/eller lang sikt krever FoU-innsats Et svært viktig kvalitetskriterium for valg av prosjekter i Kompetansemegling er at bedriftene selv er villig til å bidra både med egne penger og egne kostnader i prosjektene. Kompetansemeglerne skal jobbe tett med bedrifter, næringsforeninger, bransjeforeninger, næringshager, kommuner, grundere, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og andre kompetansemiljøer. Videre er det helt avgjørende at man har god kontakt med virkemiddelapparatet, andre kompetansemeglere og ulike programmer/nettverk. Kompetansemeglingsprosjektene skal, når det er mulig, legge til rette for ny forskning innen det tema som bedriften har valgt å prioritere. I dette ligger det at vi skal ha fokus på muligheter for å finansiere videre forskning ved bruk av ulike virkemidler. I 2012 ble det initiert et pilotprosjekt ved at Trond Stiklestad, HiST, går inn som kompetansemegler, men med et spesielt fokus på studenter. I 2013 vil det vurderes et lignende pilotprosjekt hos HiNT. Disse meglerne krever et tett samarbeid mellom delprosjektene kompetansemegling og mobilitet. 5.5.3 Meglere Kompetansemeglere i VRI Trøndelag er p.t. som følger: - Roald Lysø, TFoU - Nina Solbakk, TFoU - Arnt-Ivar Kverndal, SINTEF Teknologi og samfunn - Terje Bakken, SINTEF Teknologi og samfunn - Trond Stiklestad, HiST

5.5.4 Fokus og målsettinger i 2013 side 12 (14) Det vil fortsatt være behov for å jobbe med rutinene rundt de nye retningslinjene fra Forskningsrådet. Det er viktig at avgjørelser kan komme på et så tidlig tidspunkt som mulig i prosessen når megler, bedrift og forsker har startet diskusjonen omkring utfordringene som bedriften har. Det vil ellers legges vekt på følgende forhold i arbeidet med kompetansemegling i VRI Trøndelag: - Prosjektene skal i størst mulig grad føre til langsiktige relasjoner mellom bedrift og FoU-miljø - Målet er å øke antall prosjekter som videreføres inn mot andre virkemidler (se eget resultatmål) - Øke andelen prosjekter hvor studenter er involvert - Øke andelen av store prosjekter og tilstrebe bruk av Skattefunn for finansiering av disse prosjektene (se eget resultatmål) - Videreutvikle tett dialog med Innovasjon Norge - Fokus på prosjekter innen fornyelse av landbruket - Fokus på prosjekter innenfor prioriterte områder (strategiske initiativ) fra innsatsområdene (se også tilsvarende strategi for mobilitet) - Starte 25 nye prosjekter, ca. 80 % av disse innen innsatsområdene for VRI Trøndelag (se eget resultatmål) 5.5.5 Budsjett Budsjett Megling Arbeidstimer kr 1.720.000 Megling Reiser kr 110.000 Megling Totalt kr 1.830.000 Prosjekter Kompetansemeglingsprosjekter kr 2.800.000 Koordinator kr 370.000 Totalt kr 5.000.000 Prosjekter Bevilgning VRI Trøndelag kr 2.800.000 (total finansiering) Egenandel bedriftene kr 1.300.000 Egeninnsats bedriftene kr 1.600.000 Totalt kr 5.700.000

side 13 (14) 5.6 Mobilitet 5.6.1 Bakgrunn Mobilitet er et virkemiddel som benyttes innenfor alle innsatsområder. Mobilitet er et viktig virkemiddel for UoH-ene, og VRI Trøndelag understøtter andre tiltak HiNT, HiST og NTNU har i forhold til studentmobilitet. VRI Trøndelag skal bidra til økt mobilitet mellom bedrifter og FoU- og utdanningsaktører, med et spesielt fokus på de regionale aktørene (HiST, HiNT og TFoU) (strategi 1.1.d)). Mobilitet har en budsjettramme på kr 1.550.000 for 2013. 5.6.2 Mål Flest mulig studenter skal i løpet av studietiden kobles mot arbeids- og næringslivet. Dette skal igjen bidra til at flere studenter finner eller skaper seg en jobb i Trøndelag etter ferdige studier. Studenter og deres læresteder skal synliggjøres som regionale merverdier. 5.6.3 Strategier VRI Trøndelag skal bidra til - konkrete koblinger mellom studenter og bedrifter - koblinger mellom faglærere og bedrifter som igjen gir koblinger mot studentene - markedsføring av studentmobilitet, i første rekke i samarbeid med Idéportalen - nettverksbygging mellom HiNT, HiST og NTNU i forhold til studentmobilitet I forhold til virkemidlene skal følgende strategier følges: - Fokusere mer på større og integrerte tiltak som kan forankres i strategiske initiativ fra både innsatsområdene (koordinator, nettverksentreprenør og andre samarbeidspartnere) og UoHene (fagmiljøene), og som gjerne kan forankres i formelle studieplaner - Koble studenter mot næringsliv utenfor studiebyen (reisemidler) - Bidra mer til koblinger gjennom studieplan (studiepoeng-betaling) enn på fritid (lønnet arbeid) - Søke samarbeid med andre relevante aktører og prosjekter, blant annet Student Higway-arbeidet innenfor Interreg-prosjektet Green Highway - Bidra til internasjonal mobilitet for studenter VRI Trøndelag skal også bidra til en strategiprosess i forhold til UoH-enes bruk og nytte av VRI Trøndelag, og felles utfordringer i forhold til mobilitet som sådan. 5.6.4 Virkemidler Følgende tiltak kan benyttes: - Studentprosjekter med ekstern samarbeidspartner - Tilretteleggende tiltak som Idébussen, Idélunsj og Idéathlon - Omvendt mobilitet (inn til UoH) - Studentkube - Student-til-leie - Kandidatmobilitet - Nye utviklingstiltak - Forskermobilitet I 2012 ble det initiert et pilotprosjekt ved at Trond Stiklestad, HiST, går inn som kompetansemegler, men med et spesielt fokus på studenter. I 2013 vil det vurderes et lignende pilotprosjekt hos HiNT. Disse meglerne krever et tett samarbeid mellom delprosjektene kompetansemegling og mobilitet.

side 14 (14) 5.6.5 Økonomi Virkemiddeltype Virkemiddel/tiltak Budsjett Analyse Forprosjekter kr 200.000 Megling HiNT, HiST, NTNU kr 450.000 Prosjekter Bedriftsprosjekter og UoH-prosjekter kr 600.000 Koordinator kr 300.000 Totalt kr 1.550.000