Vedlegg V1.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Kvalitativ risikoanalyse Alt. 1 Tildekking DNV GL AS

Vedlegg V1.03 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Kvalitativ risikoanalyse Alt. 1 Tildekking DNV GL AS

Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS [Business Area] Report title: Project Management & Technical Customer: DNV GL AS, Services Program Contact person: Date of issue: 2014-02-19 P.O.Box 300 1322 Høvik Project No.: PP079848 Norway Organisation unit: Project Management & Technical Services Program Tel: +47 67 57 99 00 Report No.:, Rev. Document No.: 18BRK3T-12 Utført av: Nicolaj Tidemand (DNV GL AS) Arve Lepsøe (DNV GL AS) Jan Holme (DNV GL AS) Jens Laugesen (DNV GL AS) Torstein Alexander Pettersen (DNV GL AS) Thomas Møskeland (DNV GL AS) Hans Petter Mortensholm (Kystverket) Revidert av: Carl Erik Høy-Petersen (DNV GL AS) Dato: 12.5.2014 Gjengivelse av deler av dette vedleggsdokument som kan føre til mistolkning er ikke tillatt DNV GL www.dnvgl.com Side ii

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT OM ANALYSEN... 1 2.1 Bakgrunn: 1 2.2 Metodikk: 1 2.3 Forutsetninger og avgrensninger 2 3 SANNSYNLIGHET- OG KONSEKVENSSKALA SOM ER BENYTTET I RISIKOVURDERINGENE... 3 4 RESULTATER... 7 4.1 Overordnet risikobilde 7 4.2 Konklusjon 9 5 RISIKOREGISTER... 1 DNV GL www.dnvgl.com Side iii

1 INNLEDNING Det er gjennomført en kvalitativ risikoanalyse av «Miljøtiltak ved vraket av U-864, Alternativ 1 Tildekking» (heretter kalt Alternativ 1). Resultatene fra denne analysen presenteres i dette vedlegget. Det er også gjennomført en kvantitativ usikkerhetsanalyse av gjennomføringstid og kostnader. Resultatene fra disse analysene er presentert i hhv. Vedlegg V1.01 og V1.02. 2 GENERELT OM ANALYSEN 2.1 Bakgrunn: Hensikten med denne analysen er å fange opp de viktigste risikoene som kan redusere måloppnåelsen til prosjektet dersom de inntreffer. Målene som risikoene måles mot er Personellsikkerhet Miljø, kort sikt Miljø, lang sikt Operasjonell risiko For nærmere beskrivelse av disse målene, samt definisjon av sannsynlighets- og konsekvensskalaen som er benyttet, se kapittel 3. 2.2 Metodikk: Under utarbeidelse av Sentralt Styringsdokument (SSD) har det vært gjennomført en rekke arbeidsmøter og et større antall vedlegg/rapporter er utarbeidet. I tillegg har tidligere utredninger vært gjennomgått. Underveis i dette arbeidet har prosjektet notert ned mulige hendelser som kan inntreffe underveis i operasjonene og som kan redusere måloppnåelsen til prosjektet. Disse hendelsene har blitt analysert opp mot etablering av støttefyllingen og tildekking av forurensede masser. Risikoverktøyet EasyRisk Manager er benyttet i hele dette arbeidet. Figur 1 illustrerer hele denne prosessen: Figur 1 Prosess for analyse av kvalitative risikoer Side 1

Hvert trinn i prosessen over har hatt ulikt hovedfokus, men et gjennomgående tema i alle trinn har vært identifisering av risikoer. Hvert trinn er kort presentert nedenfor: 1. Gjennomgang av tidligere utredninger av U-864, spesielt DNV GLs eget risikoregister samlet gjennom tidligere utførte utredninger. 2. Designet på tildekkingslaget (massetyper og tykkelser av disse) og volum på støttefylling og tildekkingslaget er oppdatert av hhv. NGI og Geopartner i samarbeid med geoteknikere hos DNV GL. Risikoer knyttet til design og volumer ble identifisert. 3. Det ble utarbeidet en overordnet prosess for alternativ 3 (se Figur 2). Denne ble i risikoanalysen benyttet til å identifisere risikoer i hvert prossessteg, i grensesnittet mellom to prossessteg, samt overordnet for hele prosjektet. Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø Figur 2 Hovedprosesser og delprosesser for Alt. 1 «Tildekking» Ressurser fra DNV GL og NGI har beskrevet aktivitetene i de hovedprosessene som omhandler utlegging av støttefylling og tildekking, og risikoer ift. disse operasjonene ble identifisert. 4. Når utarbeidelsen av SSD og alle vedlegg nærmet seg ferdigstilt, ble det gjennomført flere workshops for å samle, sortere, beskrive og analysere alle de risikoene som hadde blitt identifisert. Resultatene av denne analysen er presentert i kapittel 4. 2.3 Forutsetninger og avgrensninger Nedenfor er forutsetninger og avgrensninger for analysen listet: Forutsetninger: Risikoene som presenteres i kapittel 3 beskriver risikobildet slik det fremstår når beste praksis for gjennomføring av aktuelle operasjoner er ivaretatt. I dette gjelder blant annet standard tiltak under offshore-operasjoner for å sikre helse, miljø og sikkerhet (HMS), og at risikoreduserende tiltak for operasjonene er vurdert og de tiltak som er funnet nødvendige er iverksatt. Risikobildet gjenspeiler derfor det iboende risikonivået for prosjektet når identifiserte problemstillinger er ivaretatt i designet av operasjonen. Alt personell som benyttes i prosjektet skal besitte nødvendig kunnskap om og erfaring fra andre relaterte prosjekter. Det er tilgjengelig og utprøvd teknologi som er lagt til grunn for bruk i offshore-operasjonene og som er analysert mht. risikoer og hensiktsmessige tiltak forutsettes iverksatt. Avgrensninger: Endringer i rammevilkår som innebærer vesentlig forsinket gjennomføring av prosjektet (jf. Vedlegg V3.01) er ikke vurdert. Side 2

3 SANNSYNLIGHET- OG KONSEKVENSSKALA SOM ER BENYTTET I RISIKOVURDERINGENE De følgende skalaene er benyttet for å vurdere risikoenes henholdsvis sannsynlighet og konsekvens. Skalaen ble i utgangspunktet utarbeidet på engelsk da samme formulering er benyttet av bergingsselskaper i deres egne risikovurderinger av de foreslåtte hevingskonseptene, og i risikovurderingene som er foretatt av ekspertene i forbindelse med tilleggsutredninger, blant annet relatert til eksplosiver. Bakgrunnen for å benytte en så fint inndelt skala er målsetningen om å kunne skille best mulig mellom de ulike alternativene og kunne adressere en rekke problemstillinger som er reist underveis i prosjektet uten at det skapes misforståelser eller feiltolkninger av risikobildet. I matrisene under er den norske betegnelsen benyttet. Tabell 1 Skala som benyttes for å tilordne sannsynlighet Høy Må forventes i løpet av en operasjon av denne typen (p >50%) Høy Kan forventes i løpet av en operasjon av denne typen (10%< p <50%) Middels Kan inntreffe, men forventes ikke i løpet av en operasjon av denne typen (0,5%< p <10%) Er mulig, men med svært lav sannsynlighet (0,01%< p <0,5%) lav Begrenset eller ingen erfaring med at dette har skjedd (0,0001%< p <0,01%) Teoretisk mulig Kun teoretisk mulig. Ingen erfaring med at dette har skjedd. (0,00001%< p <0,0001%) Tabell 2 Skala som benyttes for å tilordne konsekvens til evalueringskriteriene (risikomålene) Personellsikkerhet (PSAFE) og Operasjonell sikkerhet og gjennomføring () lav Personell: Personskade, men ingen legeerklæring Operasjonell: Ingen vesentlig skade på utstyr. Kostnad mindre enn 500.000 NOK. Ingen forsinkelser Personell: Personskade med legeerklæring, men ingen permanente skader. Operasjonell: Skade på utstyr: 500.000 < NOK < 5.000.000. Forsinkelse < 3 dager. Middels Personell: Personskade med legeerklæring < 1 mnd, permanent skade. Situasjonene kan resultere i dette, men uten at det faktisk inntreffer. Operasjonell: Skade på utstyr: 5 000.000 < NOK < 30.000.000. Forsinkelse < 2 uker. Høy Personell: Alvorlig personskade og/eller død Operasjonell: Tap av utstyr. Operasjonen avbrytes, vesentlig forsinkelse < 1 mnd. Behov for replanlegging. Personell: Et større antall skadde og døde Operasjonell: Tap av hovedutstyr/fartøy. Operasjonen mislykkes. Vesentlig forsinkelse. Replanlegging før ny oppstart av prosjektet. Side 3

Tabell 3 Skala som benyttes for å tilordne konsekvenser til evalueringskriteriene (risikomålene) Forurensning på kort sikt (ENVST) og lang sikt (ENVLT). lav Kort tid (Under operasjon) Hendelsen medfører ingen spredning av kvikksølv utenfor planlagt tiltaksområde. Det er ingen målbare effekter på vann og/ eller sedimentkvalitet (for eksempel bakgrunnsverdier i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger) Lang tid Hendelsen medfører ingen negative akutte effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Ingen vannkonsentrasjoner er ere enn klasse III, som tilsvarer maksimum 0,07 μg Hg/l. Hendelsen medfører ingen spredning av kvikksølv utenfor planlagt tiltaksområde. Det er ingen målbare effekter på og/vann- eller sedimentkvalitet (for eksempel bakgrunnsverdier i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger) Hendelsen medfører ingen negative kroniske effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Ingen vannkonsentrasjoner er ere enn klasse II, som tilsvarer maksimum 0,048 μg Hg/l. Kort tid Hendelsen medfører noe spredning av kvikksølv utenfor planlagt tiltaksområde. Det er kortvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Hendelsen medfører ingen negative akutte effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Ingen vannkonsentrasjoner er ere enn klasse III, som tilsvarer maksimum 0,07 μg Hg/. Ingen sedimentkonsentrasjoner er ere enn klasse III, som tilsvarer maksimum 0,86 mg Hg/kg, over et større areal utenfor tiltaksområdet. Lang tid Det forventes ingen negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Hendelsen medfører noe spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Hendelsen medfører ingen negative kroniske effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Ingen vannkonsentrasjoner er ere enn klasse II, som tilsvarer maksimum 0,048 μg Hg/l. Ingen sedimentkonsentrasjoner er ere enn klasse II, som tilsvarer maksimum 0,63 mg Hg/kg, over et større areal utenfor tiltaksområdet. Det forventes ingen negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Middels Kort tid Hendelsen medfører spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er kortvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Hendelsen medfører negative akutte effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjoner er ere i klasse IV, som tilsvarer maksimum 0,14 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner i klasse IV, som tilsvarer maksimum 1,6 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000). Det forventes ingen negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Side 4

Lang tid Hendelsen medfører spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Hendelsen medfører negative kroniske effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjoner i klasse III, som tilsvarer maksimum 0,071 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner i klasse III, som tilsvarer maksimum 0,86 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000 m2). Det forventes ingen negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Høy Kort tid Hendelsen medfører stor spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Det forventes negative akutte effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjoner i klasse V, som tilsvarer > 0,14 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner i klasse V, som tilsvarer >1,6 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000 m2). Lang tid Det forventes ingen negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Hendelsen medfører stor spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Det forventes negative kroniske effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjoner i klasse IV, som tilsvarer maksimum 0,14 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner i klasse IV, som tilsvarer maksimum 1,6 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000 m2). Det forventes negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Kort tid Hendelsen medfører stor spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Det forventes omfattende negative akutte effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjoner som er 5 ganger eller ere enn klasse V, som tilsvarer >= 0,7 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner som er 5 ganger eller ere enn klasse V, som tilsvarer >= 8 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000 m2). Eller spredning slik at et område større enn 47 000 m2 utenfor det eksisterende forurensede området foruenses med konsentrasjoner >0,86 mg Hg /kg. Det forventes negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Side 5

Lang tid Hendelsen medfører stor spredning av kvikksølv utover planlagt tiltaksområde. Det er langvarige målbare effekter på vann og/eller sedimentkvalitet (for eksempel målt i sedimentfeller eller turbiditetsmålinger). Det forventes omfattende negative kroniske effekter på økosystemet. Dette kan sammenliknes med: Vannkonsentrasjonersom er 5 ganger eller ere enn klasse V, som tilsvarer >= 0,7 μg Hg/l. Sedimentkonsentrasjoner som 5 ganger eller ere enn klasse V, som tilsvarer >= 8 mg Hg/kg, over et betydelig areal utenfor tiltaksområdet (10 100% av tiltaksarealet på 47 000 m2). Eller spredning slik at et område større enn 47 000 m2 utenfor det eksisterende forurensede området foruenses med konsentrasjoner >0,86 mg Hg /kg. Det forventes negative effekter på human helse ved inntak av fisk eller skalldyr som kan ha tatt opp kvikksølv på grunn av hendelsen. Side 6

4 RESULTATER Nedenfor presenteres resultatene fra risikoanalysen av Alternativ 1. Først presenteres det totale risikobildet for hele Alternativ 1, deretter for hvert enkelt risikomål. Hvert av numrene som vises i matrisene henviser til en konkret risiko. For komplett liste over alle risikoer (sortert på ID-nummer), se Tabell 4 i kapittel 4. Definisjon av skala for sannsynlighet og konsekvens er presentert i kapittel 3. 4.1 Overordnet risikobilde I matrisen nedenfor er det totale risikobildet for Alternativ 1 presentert. Det er totalt identifisert 23 risikoer. Som beskrevet i kapittel 2.1 er risikoene analysert i forhold til de fire målene: 1) Personellsikkerhet, 2) Miljø, kort sikt, 3) Miljø, lang sikt og 4) Operasjonell risiko. En risiko kan medføre en konsekvens (dersom den inntreffer) for ett eller flere av disse målene. I matrisen (Tabell 1) nedenfor er nivået på risikoen som er angitt lik nivået for risikoen for det målet der risikoen er est. Risikoene fordelt per risikomål er vist i Tabell 2 til Tabell 5. Tabell 4 Overordnet risikobilde for Alternativ 3 Høy 265 295 Som det fremgår av matrisen over, er det totalt identifisert 23 risikoer relatert til støttefylling- og tildekkingsoperasjonen, hvorav disse fordeler seg slik: Middels 269 267 lav 207 231 2 4 206 205 236 240 96 72 214 232 241 293 154 228 Kritiske risikoer (røde): 1 stk Moderate risikoer (gule): 6 stk e risikoer (grønne): 16 stk Teoretisk mulig 233 230 18 Sanns. Kons. Middels Høy Den kritiske risikoen er presentert nedenfor: ID Navn R-0295 Aktivister interfererer med operasjonen => operasjonen forsinkes og/eller skade på materiell Side 7

I tabellene nedenfor er risikoene fordelt per risikomål. Som det fremgår av matrisene, så er ikke alle risikoene gjeldene for alle mål. Tabell 5 Personellrisiko Tabell 6 Operasjonell risiko Høy 265 Høy 265 295 Middels 267 Middels 267 207 96 154 lav 293 lav 2 4 72 214 241 293 Teoretisk mulig Teoretisk mulig 18 Sanns. Kons. Høy Sanns. Kons. Middels Middels Høy Tabell 7 Miljørisiko, kort sikt Tabell 8 Miljørisiko, lang sikt Høy 265 Høy 265 Middels 267 Middels 267 269 96 205 228 205 231 236 240 228 lav 2 4 241 293 72 lav 2 4 72 206 232 Teoretisk mulig 18 Teoretisk mulig 233 18 230 Sanns. Kons. Høy Sanns. Kons. Middels Middels Høy Side 8

4.2 Konklusjon Risikoanalysen har identifisert totalt 23 risikoer for Alternativ 1. Analysen viser at det totale risikonivået ligger i området moderat til lav, der kun en risiko er vurdert å være kritisk (rød). Den kritiske risikoen omhandler hendelsen at aktivister saboterer eller forsinker operasjonen, noe som kan medføre større forsinkelser som er kostnadsdrivende. Det er identifisert seks moderate (gule) risikoer, hvorav fire knyttes til operasjonell risiko og fire til miljø på lang sikt. Av fire sistnevnte, er to av disse relatert til prosjektorganisering og planlegging. Kun tre risikoer er relatert til personell, to av disse er moderat risiko, den siste lav risiko. Totalt sett er risikobildet for Alternativ 1 moderat til lavt. Det er ikke avdekket kritiske risikoer knyttet til miljø hverken på kort eller lang sikt. Side 9

5 RISIKOREGISTER Nedenfor er alle risikoene listet. Følgende forkortelser gjelder: ENVLT = Miljø, lang sikt, ENVST = Miljø, kort sikt, = Operasjonell sikkerhet, PSAFE = Personellsikkerhet. Grønn farge rundt forkortelsen indikerer at risikoen er LAV, Gul farge indikerer moderat risiko, og rød farge indikerer kritisk risiko. Tabell 9 Liste over alle risikoer ID Navn Beskrivelse Til-dekking R-0002 Eksplosiver detonerer under eller etter operasjon => Materielle skader og forsinkelser Eksplosiver (105mm, 20mm, patroner til håndvåpen mm) kan ligge spredt på sjøbunnen eller i vrakseksjonene. Disse kan detonere dersom de blir utsatt for svært store krefter, men det forventes å være svært lite sannsynlig. Risikoen er vurdert med bakgrunn i at HSM prosedyrer følges og at dersom eksplosiver oppdages vil disse bli håndtert av godkjent personell. ENVLT ENVST R-0004 Ukontrollert utblåsning fra trykkluftbeholdere under/etter operasjon => tildekkingslaget får en svakhet og/eller forsinkelse i operasjonen R-0018 Torpedoer eksploderer under eller etter operasjon => store mengder forurensede sedimenter spres, tildekkingslaget får en svakhet, utstyr ødelegges og/eller operasjonen forsinkes R-0072 Det blir stor sedimentutglidning under operasjon => oppvirvling av forurensede masser som spres utenfor tiltaksområdet Ubåten hadde store mengder trykkluft på flasker når den ble senket. Trykkluften brukes når fartøyet skal dykke opp etter neddykket operasjon. Det er lite sannsynlig at det fortsatt er trykksatte beholdere ombord. Disse vil mest sannsynlig ha bli tømt i det vraket delte seg, ved at trykkluftrørene da ble kappet/ødelagt. Vraket har også ligget i sjøen siden 1945 og korrosjon på ventiler og sveiser på trykkluftanlegget vil mest sannsynlig ha resultert i at evt. gjenværende etter torpederingen nå er lekket ut. Det kan være 27 torpedoer ombord. Disse er forventet at er ødelagt av korrosjon, mens hovedladningen nok er intakt. Det er vurdert kun teoretisk mulig at tenning, drivladning og hovedladning er i en slik tilstand at hovedladningen kan bli avsatt selv om ekstreme krefter påføres dette. Overvåkningsplanen er utarbeidet for å kontrollere at miljøtiltaket fortsatt har tilstrekkelig effekt. Skulle det bli en detonasjon, vil dette bli oppdaget og tiltak for å reparere skaden på tildekkingen gjennomføres. Støttefylling er lagt ut i forkant og som har tiltenkt effekt. Det vil derfor være svært lite sannsynlig at et globalt ras vil inntreffe. ENVLT ENVST ENVLT ENVST ENVLT ENVST Side 1

ID Navn Beskrivelse Til-dekking R-0096 Skade eller feil på utstyr under operasjon -> operasjonen stoppes og medfører vesentlig forsinkelse Problemer under løft/rulle: - Feil løfteutstyr - Feil i wire tromler - Større uventede bevegelser i løftefartøy - Problemer med hiv-kompensering ENVST R-0154 Dårligere værforhold enn planlagt for -> operasjonen blir vesentlig forsinket Tildekking: - Skader eller feil på fall pipe utstyr kan medføre skader på personell. - Repetitive operasjoner kan medføre stor slitasje på utstyr. - Lang operasjonstid og press for å bli ferdige med operasjonen før en gitt dato kan medføre svikt i vedlikeholdsrutiner og utstyr skades/bryter sammen etc Lokasjonen utenfor Fedje er eksponert for vær og bølger. Operasjonen trenger et vesentlig værvindu for å kunne gjennomføres. Dårlige værforhold vil kreve at operasjonen stoppes midlertidig. R-0205 Eksterne naturlige krefter (havstrøm eller jordskjelv) skaper svekkelse i capping lag -> spredning av kvikksølvforurensning Det er sannsynlig at man vil registrere jordskjelv i dette område, derfor er dette tatt hensyn til i designet av tildekkingen. Materialet som er tenkt brukt som erosjonsbeskyttelse spesifiseres for å være stabilt under de faktiske hydrodynamiske påvirkningene. Forventet påvirkning fra jordskjelv: Fra GeoPartners rapport: "The permanent displacements during the 10-2 load event are negligible. For the 10-4 load event the permanent displacements are estimated to be less than 20 cm which are also considered to be hardly noticeable. The overall conclusion is that earthquake loading is not critical for the wreck encapsulation and seabed capping." Designet på capping tar hensyn til jordskjelv. Det er ikke forventet at et jordskjelv vil medføre en vesentlig reduksjon av effektiviteten i cappinglaget (ref Geopartner). Evt. skader vil fanges opp av planlagt miljøovervåkning og kan repareres. ENVLT ENVST Side 2

ID Navn Beskrivelse Til-dekking R-0206 Unøyaktighet i vertikal og/eller horisontal fordeling av cappingmateiale -> capping gir ikke ønsket miljøbeskyttende effekt Konsekvensen av dette kan være at cappinglaget blir tynnere enn spesifisert og derved ikke har den ønskede effekt og gir manglende beskyttelse mot kvikksølvlekkasje. ENVLT Ikke forventet at strømmen i området vil påvirke presisjonen i vesentlig grad. R-0207 Strøm langs bunnen sterkere enn antatt -> Problemer i forbindelse med gjennomføring av ROV operasjoner og forsinkelser i gjennomføring Dersom bunn- eller overflatestrøm er anderledes og/eller sterkere enn antatt. kan dette medføre at installasjonen av cappingmateriale vanskeliggjøres, og/eller ROV operasjoner på/ved vraket ifm heving av last. Cappingmaterialet kan være for finkornet til å kunne installeres presist dersom det er kraftig strøm. Krever at fall pipe er nær bunnen ved utlegging. Strømmen i området blir ikke vurdert til å være et problem hvis kjente capping teknikker anvendes. Erfaring fra tidligere liknende operasjoner indikerer at strømmen i området ikke er en hindring for ROV operasjoner. (Ref strømmålinger). R-0214 Kollisjon med andre fartøyer eller grunnstøting -> vesentlige skader på fartøy og forsinkelse av operasjonen R-0228 Stort overflateras under etablering av støttefylling -> transport av forurensede masser utenfor tiltaksområdet R-0230 Grunnvannsstrømninger i bunnen -> Transport av forurenset porevann og vesentlig reduksjon i effekten av cappingen R-0231 Tråling i området -> skade på cappinglag som krever reparasjon Målinger gjennomført 3m over sjøbunnen viser en gjennomsnitts strømhastighet på 0,15 m/s og en maksimal hastighet på 0,9 m/s (ref Geoconsult). Potensiell kollisjon mellom fartøyer i området over U-864 eller ifm transitt fra lastehavn til installasjonsområde. Kollisjon kan være mellom fartøyer som er involvert i operasjonen eller tredjepart. Kan medføre større eller mindre skader i verste fall tap av menneskeliv. Risikoen vurderes ikke til at være større enn ved normal skipstrafikk Forutsetter at man starter i dalbunn, og at det er t fokus på planlegging, i kravspesifikasjon og under oppfølging av utlegging. Feil gjennomføring, eller feil i design kan medføre at utglidning. Det forventes at porevann vil trenge inn i cappinglaget. Designet av cappingen må ta hensyn til dette. Det største poretrykket vil oppstå der en har størst fylling. Her vil det også være størst tykkelse på massene som vil begrense penetrering av cappingen. Trålespor går sjelden mer enn 30 cm ned i sand, og mindre dypt i steinmasser. ENVLT ENVST ENVLT ENVLT Side 3

ID Navn Beskrivelse Til-dekking R-0232 Nødankring av store fartøyer -> skade på cappinglag som krever reparasjoner Ankere fra større fartøyer kan trenge dypt ned i cappinglaget og kan treffe ubåtvraket. Dette kan medføre skader på kvikksølvflaskene og oppvirvling av kvikksølvforurensning. Det kan også etterlate en åpning i cappinglaget. ENVLT R-0233 Fartøy synker i området -> skader cappingen R-0236 Gassutvikling i de forurensede sedimentene => Dannelse av gassbobler som generer advektive prosesser som øker utlekkingsraten av kvikksølv R-0240 Tiltaksområdet er underestimert=> Andre områder som ikke er avdekket av de gjennomførte undersøkelsene vil medføre at kvikksølv fortsatt er tilgjengelig for utlekking og opptak i biota etter tiltak R-0241 Tildekkingsmassene er forurenset => Tilførsler av ny forurensning ved capping Cappingen kan designes slik at det kan tåle nødankring. Dette er dog meget kostbart og ligger ikke inne i beregnet volum av tildekkingsmasser. Det er lite sannsynlig, men skip kan synke og lande på tildekket ubåt. Det forventes at skade kan oppstå, men at dette blir lokalt og at skaden kan repareres med ny lokal tildekking dersom dette skjer Åpninger i cappinglaget genereres av stigende gassbobler samt at boblene generer "strømninger" som øker transportraten av kvikksølv ut av sedimentet og til vannsøylen. Gassbobler kan genereres "naturlig i sedimentet" (eks metan). Det kan være vanskelig å avgrense et tiltaksområde på grunn av flekkvis fordeling og/eller manglende kartlegging. Disse områdene kan utgjøre en miljørisiko hvis det ikke gjennomføres tiltak også i disse. Kan være relevant dersom kvikksølv har blitt frigjort under eksplosjonen og spredt. NIVA har målt klare gradienter i graden av forurensning på havbunnen hvilket taler imot dette. Hvis ikke tildekkingsmaterialet sjekkes for forurensninger kan dette inntreffe ENVLT ENVLT ENVLT ENVST Side 4

ID Navn Beskrivelse Til-dekking R-0265 Prosjektorganisasjon fungerer ineffektivt => Økte kostnader, redusert måloppnåelse og/eller lengre prosjektgjennomføringstid Dersom ikke Kystverket får bemannet prosjektet med riktig kompetanse, samt får etablert en effektiv arbeidsprosess, vil dette kunne medføre økte kostnader (beslutninger fattes sent og/eller er gale/lite hensiktsmessige), dårligere måloppnåelse (dårlige og sene beslutninger medfører at tiltak på U-864 og/eller på havbunn ikke blir optimale) og/eller at prosjektet tar lenger tid å gjennomføre enn nødvendig. PSAFE ENVLT ENVST Dersom ikke Kystverkets prosjekt klarer å få til et effektivt samarbeid med: - Forsvaret (spesielt EOD-personell) - Sentrale underleverandører vil dette kunne medføre økte kostnader (beslutninger fattes sent og/eller er gale/lite hensiktsmessige), dårligere måloppnåelse (dårlige og sene beslutninger medfører at tiltak på U-864 og/eller på havbunn ikke blir optimale) og/eller at prosjektet tar lenger tid å gjennomføre enn nødvendig. Kostnadsanalysen viser at dette er den nest este driveren av usikkerhet. R-0267 Ikke tilstrekkelig tid til å detaljplanlegge prosjektet => Økte kostnader, redusert måloppnåelse og/eller lengre prosjektgjennomføringstid R-0269 Oppvirvling av forurensede sedimenter under operasjon på/ved vraket => forurensede sedimenter spres utover tiltaksområdet. R-0293 Eksplosiver sitter fast i utstyr som er brukt på sjøbunn og detonerer på sjøbunn eller på dekk => materiell og eller personellskader R-0295 Aktivister interfererer med operasjonen => operasjonen forsinkes og/eller skade på materiell Dårlig detaljplanlegging kan medføre at lite hensiktsmessige løsninger besluttes og/eller manglende/dårlig koordinering av medvirkende aktører. Dette kan inntreffe dersom gjennomføring av prosjektet besluttes (evt politisk) å gjennomføres før tilstrekkelig detaljplanlegging er gjennomført. Utlegging av støttefylling bør gjøres uansett og så raskt som mulig, og kan derfor medføre økt tidspress for å få gjennomført denne operasjonen. Dette gjelder kun under operasjon, og gjelder både bruk av ROV og annet utstyr. Dersom det blir spredning utover tiltaksområdet må dette utvides. Eksplosiver fra vraket som ligger på sjøbunnen kan feste seg på utstyr som er benyttet under operasjoner på sjøbunnen. Prosjektet er omdiskutert og flere organisasjoner kan tenkes å aksjonere dersom de mener valgte løsning ikke møter deres ønsker. PSAFE ENVLT ENVST ENVLT PSAFE ENVST Side 5

ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.til Side 1