BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/grønn etat Intern korrespondanse Saksnr.: 200808918-23 Saksbehandler: SSON Emnekode: SARK-5520 Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima v/ Per Vikse Grønn etat Dato: 01.mars 2010 Innspill fra Grønn etat til klimaplan for Hordaland 2010-2020 Vi viser til oversendelse på e-post 6. januar med forespørsel til Grønn etat om innspill til klimaplan for Hordaland. Utkastet til klimaplan for Hordaland har en god faktaoppsummering, oversikt over situasjonen i fylket og mange gode klimatiltak. I hovedtrekk vil Grønn etat slutte seg til de foreslåtte tiltakene. Det er naturlig at fylkeskommunen sin klimaplan har hovedfokus på de tiltakene der fylkeskommunen har en rolle som direkte aktør eller har en rolle som planmyndighet. Fylkeskommunen er også en viktig høringspart. Med bakgrunn i Grønn etats fagansvar vil vi her begrense oss til å kommentere temaene landbruk og friluftsliv (klimavennlig fritid). 1. Klimatiltak i landbruket Fylkeskommunen har i forbindelse med regionreformen fått nye oppgaver i landbrukssektoren. Sektoren kunne gjerne fått en større plass i planen. Jordvern har ikke fått noen sentral plass i planen. Verden har en stadig økende befolkning og det er ventet at viktige jordbruksområder globalt vil gå ut av produksjon i fremtiden pga klimaendringer med høyere temperatur og vannmangel i flere områder. Et av de viktigste tiltakene mot fremtidig matvaremangel er å styrke jordvernet og opprettholde jordbruksarealene. Samtidig vet vi at kjøttforbruket pr innbygger bør gå ned av hensyn til klimabelastningen og for å kunne brødfø flest mulig av verdens innbyggere. Energitapet ved å gi korn til husdyr framfor å spise kornet direkte er stort. Gårdbrukere har vel så gode muligheter som huseiere til å ta i bruk jordvarme eller biobrensel som halm, ved eller pellets. Oljefyring bør snarest mulig fases ut. Forbruket av bensin eller diesel til transport, traktor eller maskiner bør reduseres mest mulig - i landbruket som ellers i samfunnet. Nye energibærere må utvikles og tas i bruk snares mulig.
Tiltak innen planteproduksjon Redusert jordarbeiding: All jordarbeiding fra pløying og harving til radrensing bidrar til økt nedbryting av organisk materiale i jord, og det øker utslippene av karbondioksid fra jorda. Dersom det er behov for pløying bør dette gjøres om våren da det gir kortest mulig tid hvor jorda er eksponert for nedbryting. Dette er også positivt for å redusere avrenning. Fangvekster i korn Det er lite kornproduksjon i Hordaland. Likevel vil vi nevne at grasarter innsådd i korn gir økt fotosyntese og binding av karbon i tiden etter at kornet er tresket. I tillegg blir det mindre utvasking av nitrat og mindre utslipp av lystgass til atmosfæren, gjennom dyrking av fangvekst. Hvitkløver i gjenlegg vil ha samme virkning som grasartene, men i tillegg også produsere nitrogen og redusere behovet for nitrogengjødsel. Lavere tilførsel av nitrogen Jo mindre nitrogen vi tilfører jorda gjennom kunstgjødsel eller husdyrgjødsel - jo mindre blir utslippene av lystgass (lystgass er 296 ganger sterkere drivhusgass enn karbondioksid). Redusert nitrogengjødsling fra kunstgjødsel og oppdeling av tilførselen i tre til fire gjødslinger til åkervekster, er gode tiltak for å redusere utslippene av lystgass og bedrer til en viss grad avlingene. Produksjonen av nitrogen i kunstgjødsel gir også utslipp av lystgass og krever store mengder energi. Særlig i engdyrking kan avlingsreduksjon på grunn av mindre kunstgjødselnitrogen delvis oppveies gjennom å ta inn mer kløver i enga. 30 prosent reduksjon i tilførselen av kunstgjødselnitrogen kan redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk årlig med 300 000 tonn CO 2 - ekvivalenter. Reguleringer av dyrking på myrjord Myrjord som dyrkes medfører stor nedbryting av organisk materiale og gir utslipp av karbondioksid. Det forskes for å finne tiltak for å redusere disse utslippene. Ny forskrift som er på høring nå gjør at det i utgangspunktet skal bli slutt på nydyrking av myrjord på områder over 2 da i Norge. La enga ligge lenger Ved å øke alderen på enga vil man få mindre utslipp av karbondioksid enn ved korte engomløp. Ulempen er at bonden taper avling. Karbonbinding i jord Åkerdyrking slik det gjøres i dag gir netto nedbryting av organisk materiale i jorda og dermed utslipp på cirka 200 kilo CO 2 per dekar og år. Dersom man tar et slikt åkerareal og starter med grasdyrking her, vil dette gi en netto binding på 200-300 kilo CO 2 per dekar og år, men bare i 20-30 år. Da har moldinnholdet kommet inn i en ny balanse og utslippene blir like store som bindingen igjen. Bakkeplanert jord har som oftest meget lavt innhold av organisk materiale. På slik jord vil grasdyrking gi en større karbonbinding enn på vanlig åkerjord. Karbonbinding i kull og jord 2 av 6
Dersom man forbrenner trevirke eller halm med liten oksygentilførsel gjennom en pyrolyseprosess, får man utnyttet over halvparten av energien i utgangsmaterialet og resten blir kull. Slikt kull inneholder det meste av karbonet og dette er så sterkt bundet i kullet at det trolig ikke frigjøres før om tusen år. Slikt kull kan derfor blandes inn i jord og har muligens jordforbedrende egenskaper. Det er ikke gjort fullskala forsøk med dette enda så potensialet som klimatiltak er uvisst. Tiltak i husdyrholdet Færre drøvtyggere En reduksjon av antall storfe og sau med 30 prosent gir et kutt i metanutslippene tilsvarende 700 000 tonn karbondioksid. Tiltaket gir god klimaeffekt forutsatt at det norske folk kutter melk- og kjøttforbruket tilsvarende. Ulempen ved tiltaket er at drøvtyggere utnytter beiteressurser som ikke er brukbare til annen matproduksjon. Drøvtyggere er i praksis den eneste aktuelle måten for å produsere mat til mennesker fra utmarksbeite og all den jorda i Norge som bare er egnet til grasdyrking. Å erstatte norsk kjøttprodusksjon med import vil trolig ha negativ miljøeffekt. Tiltaket vurderes derfor som lite aktuelt for Hordaland. Fortørket og tidlig høstet grovfor Tidlig høstet gras, kløver og grønnfor gir raskere passasje gjennom vomma og dermed mindre metanutslipp fra drøvtyggerne enn sent høstet grovfor. Finsnitting gir på samme måte mindre metan enn lite kutta grovfor. Mer kløver i enga Det vil som nevnt ovenfor gi mulighet for mindre bruk av kunstgjødsel og man reduserer metanutslippene fra drøvtyggere med kløvergras i tillegg til bare gras. Mindre utslipp fra husdyrgjødsla Gjennom anaerob gjæring i tette tanker er det mulig å utvinne metan fra husdyrgjødsla og bruke gassen til oppvarming eller drivstoff. Slike anlegg krever foreløpig flere tusen tonn møkk per år for at de skal være lønnsomme. Andre og enklere tiltak kan også tas i bruk men med mindre effekt. Etablering av anlegg for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil ha meget gunstig klimaeffekt ved at utslipp av metan og lystgass reduseres, og mindre klimavennlige energikilder kan erstattes. Energipriser og støtteordninger vil være avgjørende for lønnsomheten av slike anlegg. Oppsummering jordbruk Det er særlig fire tiltak som kan gi store kutt i landbrukets utslipp av klimagasser. Det er reduksjon av nitrogentilførselen, reduksjon i antall drøvtyggere, tiltak innen dyrking av myr og biogassanlegg for husdyrgjødsel. Dersom forskningen avklarer tiltak for å kutte utslipp av klimagasser fra myrjord har dette et stort potensial. Produksjon og forbruk av matkorn, poteter, frukt og grønnsaker må økes, samtidig som forbruket av kjøtt bør reduseres. Dette ville gi klimakutt i landbruket, ernæringsmessig bedre kosthold til befolkningen og globalt sett mulighet til mat for flere mennesker. 3 av 6
Skog kan spille en positiv klimarolle FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at over 4200 milliarder tonn CO 2 er bundet i skogøkosystemer, hvorav 70 % er bundet i jorda. I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO 2. og den årlig netto bindingen i norske skoger er i dag 28,5 millioner tonn CO 2, dvs. 65 % av menneskeskapte CO 2 -utslipp i Norge. I Hordaland er det anslått at skogen nå årlig binder ca 1,4 millioner tonn CO 2. Det er et godt potensial til å øke karbonbindingen. Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan erstatte (substituere) produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Denne substitusjonen kan skje direkte ved at bioenergi erstatter fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialer erstatter energiintensive materialer som stål, aluminium og betong. Når trematerialene er utrangerte, kan de brennes og dermed substituere fossilt brensel to ganger i livsløpet. Bruk av trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO 2 - ekvivalenter pr kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO 2 pr kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi. Samlet gir dette en positiv substitusjonsvirkning når skog avvirkes til trelast. Økt bruk av trevirke er positivt, så lenge vi snakker om et bærekraftig forbruk. Når trevirke brukes til bioenergi, frigjøres CO 2 og andre klimagasser i forbrenningen. Avvirkning av skog i god vekst til bioenergi gir dermed ikke alltid reduserte klimagassutslipp - i enkelte tilfeller vil fortsatt binding av CO 2 i den voksende skogen kunne gi lavere klimagassutslipp. Skoggrensen er på vei oppover. Dette gir større tremasse og karbonbinding. Samtidig har vi også gjengroing av tidligere kulturmark. Et varmere klima vil øke vekstperioden og gi økt tilvekst i skogene. På grunn av gjengroing, høyere skoggrense og økt vekstperiode har vi mer skog i Hordaland nå enn vi har hatt i historisk tid. Dette vil trolig forsterke seg ytterligere i tiårene som kommer. Her er det muligheter til øke CO 2- -bindingen ved å styre gjengroingen ved å plante treslag som gir optimal produksjon. Det er imidlertid et stort kunnskapsmessig behov for å avklare hva slags skogsskjøtsel som klimamessig er gunstig og den interne karbonsyklusen i skog er ikke fullt ut forstått. Gode tiltak i skogbruket på lang sikt er å øke plantingen, både på nye arealer og høyere plantetetthet, samt benytte treslag med høy produksjon. Skogsjorda har bygget seg opp siden istiden. På grunn av vårt kalde klima forblir en god del av det organiske materialet i jorda, uten å brytes ned. Bare en mindre del av bundet CO 2 i skogen befinner seg i tømmerstokken. Mesteparten (4-5 ganger så mye) befinner seg i skogsjorda (fastmark og myr). I trær er det bundne karbonet fordelt på tømmerstokken, samt topp, røtter, kvist og nåler. Karbonsyklusen er veldig avhengig av temperaturen. En økning av middeltemperaturen gjennom året på 1 C er anslått å gi en økning på 10 % av frigitt CO 2 fra jorda. Alt CO 2 bundet i tømmer vil før eller senere bli frigjort ved nedbryting (forråtnelse/ forbrenning) av veden eller produktene. Oppbygging av store mengder tømmer vil gi tilsvarende store mengder utslipp senere. Alle tiltak i denne retning er således en utsettelse, men dette kan gi oss verdifull tid til å utvikle ny teknologi og omstille om til en mindre fossilbasert økonomi. 4 av 6
Hogst av gammel skog fører til en frigjøring av CO 2 til atmosfæren de første årene etter inngrepet, og som det tar tid for å kompensere. Frigivelsen av CO 2 fra skogsjorda øker ved hogst. Røtter, kvist og bar omdannes relativt fort. Bark og flis forbrennes. Samtidig er disse delene av skogen en stor energiressurs som bioenergi som bare i begrenset grad er utnyttet. Massevirkeandelen av tømmeret gir produkter som har kort levetid. Samtidig tar det lang tid før den nye skogen på feltet starter bindingen av CO 2 for alvor. Rask tilplanting med ny skog vil bidra til å begrense de negative effektene. Tilveksten er svært liten de første 30 40 årene. Det mest kostnadseffektive klimatiltaket skogbruket på kort sikt kan bidra med innen produksjon av tømmer, er å øke skogens omløpstid med i gjennomsnitt 10 20 år. Bindingen av CO2 i trærne øker med størrelsen på trærne. Ved hogst starter nedbrytingen av trevirke, hogstavfall, røtter og jordsmonn. Ved å utsette hogsten i gjennomsnitt 10 20 år vil store mengder CO 2 være ivaretatt. Dette gir stor gevinst på kort sikt ved at direkte klimautslipp utsettes. Den nye skogen på foryngelsefeltet vil bruke tid før den på nytt binder tilsvarende mengder CO 2. Samtidig reduseres imidlertid mulighetene for å nytte tre til erstatning andre mindre klimavennlige materialer, slik at gevinsten av et slikt tiltak reduseres. Siden alt CO 2 som er bundet i trevirket på nytt vil bli frigitt når veden eller produktene forbrennes eller råtner, er det viktig at man i størst mulig grad satser på å produsere trevirke som har lang bindingstid. I praksis betyr dette at mest mulig av tømmeret må ha en kvalitet som kan benyttes til bygningsformål eller til andre produkter med lang levetid. Dette kan oppnås ved aktiv skogskjøtsel. Like avgjørende er det at trekonstruksjonene får godt vedlikehold slik at de blir stående lenge før de må skiftes ut. Et godt skogsvegnett er en viktig forutsetning for å drive effektiv skogskjøtsel, optimal produksjon og kan gjøre hogstinngrep mer skånsomme. 3) Klimavennlig fritid Hordaland fylkeskommune har en viktig rolle i kultur, friluftsliv og idrettspolitikken i fylket. Det bør være et mål for fylkeskommunen å bidra til at fritidsaktivitetene får redusert karbonavtrykk. Klimautslipp bør nyttes som et kriterium i kultur, idrett- og friluftslivarbeidet. Fylkeskommunen bør stimulere klimavennlige aktiviteter og nye anlegg bør lokaliseres der folk bor og ved knutepunkt for kollektivtrafikk. Ved støtte til ulike kulturanlegg må klimaeffekten vurderes i hele anleggets levetid; inkludert byggefase, driftsfase og i avfallsfasen. Tilgangen på viktige aktiviteter som idrettsanlegg, turveier og badeplasser i gang - og sykkelavstand fra hjemstedet vil redusere behovet for biltrafikk. Ved å skape attraktive kultur, idrett- og friluftslivtilbud i Hordaland fylke vil dette kunne gjøre det mindre nødvendig å reise langt for å få gode attraktive ferieopplevelser. De er også naturlig at Hordaland fylkeskommunene i sin søknadsbehandling vurderer og vektlegger klimaeffekten av de omsøkte arrangement/aktiviteter. Fylkeskommunen bør prioritere aktiviteter som er bærekraftige i et lavutslippssamfunn. 5 av 6
Anbefalte tiltak: Grønn etat vil spesielt trekke fram disse tiltakene: Jordbruk Jordvernet i fylket bør styrkes for å ivareta jordbruksarealer. Et varmere klima vil ha negativ effekt for mange av de områdene som i dag er viktige for global matvareproduksjon. Jordbruket på nordlige breddegrader vil få økt betydning. Produksjon av grønnsaker, frukt og korn prioriteres framfor kjøttproduksjon der dette er mulig. Etablering av anlegg for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil ha meget god klimaeffekt ved at utslipp av metan og lystgass reduseres, og mindre klimavennlige energikilder kan erstattes. Nydyrking av myrjord bør unngås. Skogbruk Bioenergi fra skog har et meget stor potensial for oppvarming av bygg. All bruk av olje og gass til oppvarming kan erstattes med bioenergi. Byene og tettstedene i Hordaland bør egne seg godt for bioenergianlegg med befolkningskonsentrasjoner og produktive skogsområder. Det bør være et satsingsfelt for fylkeskommunen i samarbeid med næringslivet å bygge opp infrastruktur og langsiktige avtaler rundt bioenergi. Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan erstatte produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Økt bruk av tre i bygg og godt vedlikehold av trekonstruksjoner bør være et satsingsfelt. Gjengroingen bør styres med planting og skogskjøtsel. Gjengroingen med skog er klimamessig positivt, men av landskapshensyn bør likevel enkelte prioriterte områder holdes åpne. Økt skogplanting vil bidra til å øke karbonbindingen. Et godt skogsvegnett er viktig for skogbruket og for å gjøre klimabidrag fra skogbruket mulig. Kultur, friluftsliv og idretts-politikken Fylkeskommunen bør stimulere klimavennlige aktiviteter og nye anlegg bør lokaliseres der folk bor og ved knutepunkt for kollektivtrafikk. Ved støtte til ulike kulturanlegg må klimaeffekten vurderes i hele anleggets levetid; inkludert byggefase, driftsfase og i avfallsfasen. Med vennlig hilsen Grønn etat Sissel Lerum etatsleder Tom J. Sandahl seksjonsleder 6 av 6