RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett -

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett -

FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Denne brosjyren er en av fem brosjyrer i arbeidsrett. Brosjyrene er: 1. Arbeidsavtalen og miljøet på arbeidsplassen 2. Ferie og permisjon 3. Krav på lønn og feriepenger 4. Oppsigelse, avskjed og permittering 5. Rettigheter ved graviditet og fødsel Brosjyren er sist oppdatert i januar 2009 av Sosial- trygd- og arbeidsrettsgruppen på Juss-Buss. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 UNDER GRAVIDITETEN... 4 1.1 Opplysningsplikt... 4 1.2 Varsel til arbeidsgiver... 4 1.3 Foreldrepermisjon... 4 1.4 Arbeidsmiljøet under graviditet... 5 1.5 Omplassering... 5 1.6 Rett til fri ved svangerskapskontroll... 5 1.7 Svangerskapspenger... 5 1.8 Sykepenger... 6 1.9 Oppsigelsesvernet ved graviditet... 6 1.10 Nyttige linker og telefonnumre... 7 2 ETTER FØDSELEN... 8 2.1 Foreldrepenger... 8 2.1.1 Hvem har rett til foreldrepenger... 8 2.1.2 Hvor lang er foreldrepengeperioden?... 8 2.1.3 Hvordan beregne foreldrepengene... 9 2.1.4 Uttak av foreldrepenger... 10 2.2 Fedrekvoten... 10 2.3 Utsettelse av foreldrepengeperioden... 10 2.3.1 Sykdom... 10 2.3.2 Ferie... 11 2.4 Gradert uttak av foreldrepenger... 11 2.4.1 Perioder som ikke kan inngå ved gradert uttak av foreldrepenger... 11 2.4.2 Fremgangsmåte... 12 2.4.3 Klage... 12 2.5 Retten til foreldrepenger hvis mor dør... 12 2.6 Retten til foreldrepenger hvis barnet dør... 12 2.7 Engangsstønad ved fødsel... 13 2.8 Nyttige linker... 13 3 TILBAKE I ARBEID... 14 3.1 Innledning... 14 3.2 Retten til redusert arbeidstid... 14 3.3 Fritak for overtidsarbeid på grunn av omsorg... 15 3.4 Fri på grunn av amming... 15 3.5 Rett til fri ved barns sykdom... 15 3.6 Rett til fri ved barnepassers sykdom... 16 3.7 Nyttige linker... 16 4. ADOPSJON OG FOSTERBARN... 17 4.1 Adopsjon... 17 4.2 Fosterbarn... 17 3

1 UNDER GRAVIDITETEN 1.1 Opplysningsplikt Arbeidstaker har ingen lovfestet plikt til å gi beskjed til arbeidsgiver straks hun er blitt gravid. Av lojalitetshensyn bør det likevel gis beskjed ganske tidlig i svangerskapet. Arbeidssøkende har i utgangspunktet ingen plikt til å opplyse arbeidsgiver om en graviditet, og arbeidsgiver har i utgangspunktet heller ikke lov til å legge vekt på graviditeten ved ansettelsen. Varsel Aml. 12-7 1.2 Varsel til arbeidsgiver Ved permisjon i forbindelse med svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon må arbeidstaker varsle arbeidsgiver så tidlig som mulig. Fravær utover to uker må varsles senest én uke før første fraværsdag, fravær utover tolv uker må varsles senest fire uker i forveien og fravær utover ett år, må varsles senest tolv uker før permisjonen. Arbeidsgiver får dermed muligheten til å planlegge arbeidet fremover. Aml. 12-5 Ftrl. 14-13 flg. Aml. 12-7 1.3 Foreldrepermisjon Arbeidstaker som er gravid har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet. Arbeidsgiver har ikke lønnsplikt under permisjonen, men fraværsretten er kombinert med rett til stønad fra folketrygden. Det kan også foreligge tilleggsregulering i tariffavtale og individuell avtale. Ønsker arbeidstaker å gjøre bruk av slik permisjon, må hun varsle arbeidsgiver snarest mulig og senest én uke i forveien dersom permisjonen skal vare i mer enn to uker. 4

Tilrettelegging Se særlig aml. kap. 3 og 4 1.4 Arbeidsmiljøet under graviditet Arbeidsmiljøloven skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. Arbeidsplassen skal derfor så langt som mulig tilrettelegges slik at også gravide arbeidstakere skal kunne arbeide uten at det er til skade for barnet. Verneombudet og Arbeidstilsynet skal påse at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Dersom arbeidstaker er misfornøyd med arbeidsmiljøet, bør en av disse instansene kontaktes, se punkt 1.10. Annet passende arbeid: Aml. 4-2 og 4-6 1.5 Omplassering Enkelte arbeidsplasser kan være uegnet for gravide arbeidstakere. I slike tilfeller kan det tenkes at arbeidsgiver har plikt til å finne et annet passende arbeid til vedkommende dersom det er mulig. 1.6 Rett til fri ved svangerskapskontroll Aml. 12-1 En gravid arbeidstaker har rett til fri med lønn fra arbeid i forbindelse med svangerskapskontroll, når det er vanskelig å få gjort slike undersøkelser utenfor arbeidstiden. Ftrl. 14-4 1.7 Svangerskapspenger I noen tilfeller kan arbeidstaker ha krav på svangerskapspenger. Eksempelvis kan en få svangerskapspenger dersom arbeidet kan medføre risiko for skade på foster, og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid innen bedriften. Ftrl. 14-4 tredje ledd annen For at arbeidstaker skal ha rett til svangerskapspenger, må inntekten utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (folketrygdens grunnbeløp er per mai 2008 5

setning kroner 70 256,-), og arbeidstaker må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før arbeidstaker blir pålagt å slutte i arbeidet. Ftrl 14-4 femte ledd Ftrl 14-4, fjerde ledd Svangerskapspenger beregnes ut fra reglene om sykepenger, det vil si at svangerskapspenger regnes ut fra den gjennomsnittlige ukentlige arbeidsinntekt de fire siste ukene. For arbeidstakere vil dette normalt være 100 prosent av bruttoinntekt. Folketrygden har en øvre grense for utbetaling av svangerskapspenger, som tilsvarer 6 G (per mai 2008 tilsvarer dette kroner 421 536,-). Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet arbeidstaker er pålagt å slutte i arbeidet, og frem til tre uker før fødselen. Etter dette tidspunkt får arbeidstaker foreldrepenger dersom dette er opptjent. Les mer om dette under punkt 2.1. Ftrl. Kap. 8 1.8 Sykepenger Komplikasjoner under svangerskapet anses som sykdom, og vil da medføre rett til sykepenger for arbeidstaker. Moderate svangerskapsplager vil derimot ikke gi rett til sykepenger. Hvor grensen går, vil være skjønnsmessig, og vil i stor grad være avhengig av en konkret medisinsk vurdering. 1.9 Oppsigelsesvernet ved graviditet Aml 15-9 En gravid arbeidstaker er vernet mot oppsigelse begrunnet i graviditeten. Dette innebærer imidlertid ikke at hun er beskyttet mot oppsigelse som følge av vanlige driftsinnskrenkninger eller andre forhold på arbeidstakers side. Blir arbeidstaker oppsagt når hun er gravid, må arbeidsgiver bevise at oppsigelsen er saklig begrunnet i andre forhold enn graviditeten. 6

Aml. 15-9, annet ledd. Dersom oppsigelsen skyldes graviditeten, er den å anse som en usaklig oppsigelse. Det vises her til brosjyren Oppsigelse, avskjed og permittering. Gis gyldig oppsigelse under svangerskapspermisjon, vil ikke oppsigelsestiden begynne å løpe før kvinnen er tilbake i arbeid. Eksempelvis, dersom arbeidstaker får oppsigelsen 1. oktober og har permisjon ut november, vil oppsigelsestiden begynne å løpe fra første i måneden etter, som her vil være 1.desember. 1.10 Nyttige linker Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no Trygdeetaten: Juss-Buss: www.nav.no www.jussbuss.no Lover og regler: www.lovdata.no 7

2 ETTER FØDSELEN 2.1 Foreldrepenger Ftrl. 14-5 Ftrl. 14-10 femte ledd Yrkesaktivitet: Ftrl. 14-6, første ledd Ftrl. 14-6, tredje og fjerde ledd Inntekt: Ftrl. 14-6, annet ledd Ftrl. 14-9 2.1.1 Hvem har rett til foreldrepenger? Både mor og far har rett til foreldrepenger dersom de oppfyller lovens vilkår. Som utgangspunkt er det en forutsetning at den som mottar foreldrepengene har ansvar for barnet og ikke er i arbeid. Ved gradert uttak av foreldrepenger er det likevel en forutsetning at en jobber noe, se nærmere om dette under punkt 2.4. For at mor skal ha rett til foreldrepenger må hun ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden hennes starter. De samme vilkår må være oppfylt for at far skal ha rett til foreldrepenger. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom der det er ytt dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, svangerskapspenger m.m. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet (grunnbeløpet er per mai 2008 kroner 62 892,-). 2.1.2 Hvor lang er foreldrepengeperioden? Ved fødsel er stønadsperioden 44 uker tilsvarende 100 prosent lønn eller 54 uker tilsvarende 80 prosent lønn. Stønadsperioden etter fødselen er 41 uker tilsvarende 100 prosent lønn eller 51 uker tilsvarende 80 prosent lønn. Med unntak av visse uker, kan mor og far ta permisjon i disse ukene. 8

Ftrl. 14-9, femte ledd Ftrl. 14-9, sjette ledd Ftrl. 14-12 Flerbarnsfødsler: Ftrl. 14-9, fjerde ledd Ftrl. 14-7, første ledd, jf. kap. 8 Ftrl. 8-16, jf. 8-10 Ftrl 8-34, første ledd Uker som er bundet opp: Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter ftrl. 14-6. De tre siste ukene før fødselen er forbeholdt permisjon for mor. Disse ukene kan hun ikke ta igjen senere, for eksempel ved for tidlig fødsel. Om hun ønsker det, kan hun ta ut permisjon allerede 12 uker før fødselen. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor. Dette er obligatorisk permisjon. Det kan gjøres unntak dersom mor kan dokumentere ved legeattest at det er bedre for henne å arbeide. Seks uker er forbeholdt far, les om fedrekvote under punkt 2.2. Ved flerbarnsfødsler blir stønadsperioden forlenget med fem uker for hvert barn dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir forlengelsen syv uker. Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil dele forlengelsen seg imellom, også slik at det kan ytes ugraderte fødselspenger til begge foreldrene samtidig. 2.1.3 Hvordan beregne foreldrepengene? Foreldrepengene beregnes etter inntekten til den av foreldrene som har permisjon. Stønaden utgjør vanligvis full årslønn begrenset oppad til 6 G (som per mai 2008 tilsvarer kroner 421 536,-). For selvstendige næringsdrivende utgjør stønaden 65 % av antatt inntekt. 9

Ftrl. 14-9, femte ledd 2.1.4 Uttak av foreldrepenger Når både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger, kan stønadsperioden deles mellom foreldrene. Ftrl. 14-14 Dersom bare far har opptjent rett til foreldrepenger, er stønadsperioden inntil 29 uker med 100 prosent lønn eller 39 uker med 80 prosent lønn, dersom visse vilkår er oppfylt. Vilkår: Ftrl 14-13, første ledd Ftrl 14-13, annet ledd Mor må gå ut i eller gjenoppta arbeid, eller ta offentlig godkjent studie på heltid, idet far tar permisjon. Mor kan også ta ut foreldrepenger på opptil 50 prosent av valgt sats, samtidig som far tar ut fedrekvoten. Farens foreldrepenger vil da bli redusert tilsvarende. 2.2 Fedrekvoten Ftrl 14-12 Seks av ukene er forbeholdt far (fedrekvoten), dersom mor har arbeidet i minst 50 prosent stilling i opptjeningsperioden. Retten til uttak av fedrekvoten er uavhengig av om far har rett til foreldrepenger. Dersom far ikke tar permisjon i disse ukene, faller retten til stønad i disse ukene bort. Ftrl 14-11 2.3 Utsettelse av foreldrepengeperioden Foreldrepengeperioden løper i utgangspunktet sammenhengende. Perioden kan likevel utsettes ved blant annet sykdom og ved ferie. Ftrl. 14-11, første ledd bokstav c 2.3.1 Sykdom Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes dersom den som mottar foreldrepenger eller barnet på grun av sykdom eller skade er innlagt i helseinstitusjon. 10

Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar foreldrepenger på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å seg av barnet. Ftrl. 14-11, tredje ledd Ftrl. 14-11 første ledd bokstav a Ferieloven (feriel.) 9 (2) Behovet må dokumenteres med legeerklæring. 2.3.2 Ferie Stønadsperioden kan utsettes når den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge arbeidstaker å avvikle ferie under fødselspengeperioden. Ftrl 14-16 2.4 Gradert uttak av foreldrepenger Gradert uttak av foreldrepenger innebærer at arbeidstaker kan kombinere delvis uttak av fødselspermisjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Perioden med foreldrepenger vil dermed kunne strekkes ut i tid. Desto mer arbeidstaker arbeider, desto lenger kan vedkommende ta ut foreldrepenger delvis. Ftrl. 14-16 annet ledd, jf. ftrl 14-9, femte ledd 2.4.1 Perioder som ikke kan inngå ved gradert uttak av foreldrepenger Foreldrene kan ta ut graderte fødselspenger samtidig, med unntak av følgende uker: De tre siste ukene før fødsel er forbeholdt moren. De seks første ukene etter fødselen er forbeholdt moren. 11

De seks ukene som er forbeholdt far, fedrekvoten. Skriftlig avtale: Ftrl. 14-16, femte ledd Avtaleskjema Ikke enighet: Aml. 12-14 2.4.2 Fremgangsmåte For arbeidstaker skal kunne nyttegjøre seg av gradert uttak av foreldrepenger, må det inngås skriftlig avtale med arbeidsgiver. En slik avtale kalles gjerne en avtale om tidskonto. For selvstendig næringsdrivende og frilansere baserer det forlengede uttaket av stønad på en utbetalingsavtale med NAV Trygd. I praksis benyttes et standardisert skjema ved avtaleinngåelsen. Avtaleskjemaet fås hos NAV trygd eller Arbeids-tilsynet. Deretter må arbeidstaker og arbeidsgiver i fellesskap fylle ut blanketten, som så sendes NAV Trygd. Både mor og far kan velge gradert uttak av foreldrepenger. Forutsetningen er at begge har skrevet avtale om gradert uttak og at uttaket for foreldrene til sammen er innenfor rammen på tre år. Gradert uttak av foreldrepenger kan foreldrene ta ut samtidig eller etter hverandre. 2.4.3 Klage Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om en tidskontoavtale, kan de bringe tvisten inn for Tvisteløsningsnemnda. Dette gjøres ved å sende klagen til Arbeidstilsynet. 2.5 Retten til foreldrepenger hvis mor dør Ftrl. 14-15 Hvis moren dør, har faren rett til foreldrepenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Ftrl. 14-9, siste ledd 2.6 Retten til foreldrepenger hvis barnet dør Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det foreldrepenger i opptil seks uker av den gjenværende 12

del av stønadsperioden. Ftrl. 14-17, første ledd Ftrl. 14-17 tredje ledd Ftrl. 14-17 fjerde ledd 2.7 Engangsstønad ved fødsel Kvinner som føder barn eller adopterer, men ikke har krav på foreldrepenger får en engangsstønad ved fødsel (som per januar 2009 tilsvarer kroner 35 263,-). Far har rett til engangsstønad dersom moren dør dersom han har overtatt omsorgen for barnet og stønaden ikke allerede er utbetalt til moren. Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad. 2.8 Nyttige linker Trygdeetaten: www.nav.no Juss-Buss: www.jussbuss.no Lover og regler: www.lovdata.no 13

3 TILBAKE I ARBEID Arbeidsgive rs styringsrett er begrenset: Tilbake til samme stilling Til rettelegging Aml 4-6 første ledd 3.1 Innledning Arbeidstaker som begynner i arbeid etter å ha vært i permisjon, har rett til samme stilling som før graviditeten. Har for eksempel arbeidstaker arbeidet som sekretær, har hun/han rett til å fortsette som sekretær, men ikke nødvendigvis for den samme overordnede som tidligere, eller på den samme avdeling som før. Så lenge det er sekretærarbeid det er snakk om, kan vanligvis arbeidsgiver omplassere arbeidstaker på denne måten i kraft av arbeidsgivers generelle styringsrett. Les mer om arbeidsgivers styringsrett i brosjyren Oppsigelse, avskjed og permittering. Det kan tenkes at arbeidstaker får skade som følge av graviditet og fødsel, og får en større eller mindre funksjonshemming. Arbeidsgiver plikter da å legge arbeidet til rette slik at arbeidstaker i størst mulig grad kan utføre de samme oppgaver som før. Er dette ikke mulig, skal arbeidstaker så langt som mulig tilbys annet passende arbeid. Aml. 10-2. fjerde ledd 3.2 Retten til redusert arbeidstid Arbeidstaker kan få redusert arbeidstid dersom vedkommende på grunn av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det. Dette kan for eksempel være omsorgen for små barn. En betingelse er at redusert arbeidstid kan gjennomføres uten særlige ulemper for bedriften. Arbeidsgiver må her tåle ulemper, det er kun vesentlig ulempe som kan forhindre et krav om nedsatt arbeidstid. Arbeidsreduksjonen kan tas ut som arbeidsfrie 14

perioder. Drøfting: Aml. 14-5 Arbeidstaker har rett til å få saken drøftet med sine tillitsvalgte. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan ha bistand ved disse drøftelsene. Når grunnen til at man fikk innvilget redusert arbeidstid faller bort, har man rett og plikt til å gå tilbake til den tidligere stillingen. Aml. 10-6, tiende ledd Aml. 12-8 3.3 Fritak for overtidsarbeid på grunn av omsorg Omsorg for små barn kan gi rett til å slippe overtidsarbeid. Dette må arbeidstaker imidlertid be om, arbeidsgiver plikter ikke å ta initiativ til slikt fritak. 3.4 Fri på grunn av amming I forbindelse med amming har arbeidstaker rett til enten en times reduksjon i den vanlige arbeidstiden, eller fri minst en halv time to ganger om dagen. Fri til amming gis uten lønn hvis ikke annet er avtalefestet. Aml. 12-9 første ledd, bokstavene a) og b) Aml. 12-9, annet ledd Aml. 12-9, tredje ledd 3.5 Rett til fri ved barns sykdom Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller hvis barnet skal følges til legebesøk eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Permisjonsretten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år. Permisjonsretten er begrenset til 10 dager per kalenderår per arbeidstaker, men til 15 dager dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet og sykdommen eller funksjonshemmingen medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet, gjelder permisjonsretten til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Permisjonsretten er i slike tilfeller begrenset til 20 dager per kalenderår. 15

Aml. 12-9, femte ledd Ftrl. Kap. 8 Arbeidstaker som er alene om omsorgen har rett til permisjon i 20 dager per kalenderår og 30 dager hvis vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Dersom arbeidstaker har omsorgen alene for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, har vedkommende rett til permisjon i inntil 40 dager per kalenderår. Ved fravær på grunn av barns sykdom kan man ha krav på sykepenger. Aml 12-9, første ledd bokstav c 3.6 Rett til fri ved barnepassers sykdom Når den som passer barnet er syk har arbeidstaker også rett til permisjon. Det vil si 10 dager hver for mor og far per kalenderår eller 20 dager dersom man er aleneforsørger. Også her kan man ha krav på sykepenger. 3.7 Nyttige linker Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no Juss-Buss: www.jussbuss.no Lover og regler: www.lovdata.no 16

4. ADOPSJON OG FOSTERBARN Ftrl. 14-5, første og tredje ledd Stønadsperioden: Ftrl. 14-9, annet ledd Ftrl. 14-10, annet ledd Gradert uttak av foreldrepenger Ftrl. 14-16, jf. 14-5 første ledd Omsorgspermisjon: Aml. 12-3, annet ledd Ftrl. 15-5 motsetnings vis 4.1 Adopsjon Ved adopsjon av barn under 15 år får adoptivforeldrene foreldrepenger etter samme mønster som ved fødsel, se punkt 2. Adopsjon av ektefellens barn gir likevel ikke rett til adopsjonspenger. Foreldrepenger kan ytes i en stønadsperiode på 41 uker med full sats (100 prosent av lønnen) eller 51 uker med redusert sats (80 prosent av lønnen). Ved uadopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst påbegynnes når foreldrene overtar omsorgen for barnet. Ellers er bestemmelsene stort sett de samme som gjelder for foreldrepermisjon, se punkt 2. Adoptivforeldre kan benytte seg av gradert uttak av foreldrepenger i samme utstrekning som foreldre som har født, se punkt 2.4. 4.2 Fosterbarn Fosterforeldre har rett til to ukers permisjon i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder likevel ikke hvis barnet er over 15 år. Fosterforeldre har ikke rett til foreldrepenger. Barnevernet vil imidlertid betale godtgjørelse til fosterforeldrene. 17

Juss-Buss Arbinsgate 7, 0253 Oslo Saksmottak: Du kan ta kontakt med oss på telefon eller møte opp personlig i våre lokaler, innenfor våre saksmottakstider: Mandag 10:00-15:00 og torsdag 17:00-20:00 Telefon: 22 84 29 00 Faks 22 84 29 01 www.jussbuss.no JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER Postboks 2691 Solli, 0204 Oslo 18

Saksmottak: Tlf.vakt: Mandag og onsdag 09:00-15:00 og tirsdag 17:00-20:00 på telefon 22 84 29 50 Gangvakt: tirsdag 17:00-20:00 og torsdag 12:00-15:00 www.jurk.no 19