FERIE OG PERMISJON - en brosjyre i arbeidsrett -

Transkript

1 FERIE OG PERMISJON - en brosjyre i arbeidsrett - 1

2 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss. Denne brosjyren er en av fem brosjyrer i arbeidsrett. Brosjyrene er: 1. Arbeidsavtalen og miljøet på arbeidsplassen 2. Ferie og permisjon 3. Krav på lønn og feriepenger 4. Oppsigelse, avskjed og permittering 5. Rettigheter ved graviditet og fødsel Vi ønsker å takke professor Henning Jakhellen for gjennomlesning og hjemmelskontroll av brosjyrene. Brosjyren er sist oppdatert i september 2006 av Sosial- trygd- og arbeidsrettsgruppen på Juss-Buss. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LOV OM FERIE Innledning Arbeidstakere som er unntatt fra loven FERIETIDENS LENGDE Innledning Unntak fra hovedregel Arbeidstakere over 60 år Arbeidstakere som har tiltrådt etter 30.september Ferie ved søndags- og skiftarbeid Motsette seg ferie TIDEN FOR FERIE ENDRING AV FASTSATT FERIETID UTSETTELSE AV FERIE GRUNNET SYKDOM Sykdom før ferien Sykdom under ferien FERIEAVVIKLING Ferieavvikling i oppsigelsestid Ferieavvikling under fødsels- og omsorgspermisjon Ferieavvikling under militær- og annen plikttjeneste BEREGNING AV FERIEPENGER Feriepengegrunnlaget Beregning av feriepenger av sykepenger, samt fødsels- og omsorgspenger Beregning av feriepenger av arbeidsledighetstrygd Beregning av feriepenger under militær- og annen plikttjeneste 14 8 UTBETALING AV FERIEPENGER

4 9 KAN FERIEPENGER INKLUDERES I DEN FASTE LØNNEN? LITT OM SKATT OG SKATTETREKK OVERFØRING AV FERIE TIL NESTE FERIEÅR OG FORSKUDDSFERIE BRUDD PÅ REGLENE FRIDAGENE 1. OG 17. MAI Kompensasjon Tillegg BEVEGELIGE HELLIGDAGER VIRKSOMHETEN SKIFTER EIER TAPSREGLER PERMISJON Innledning Ønske om permisjon Utdanningspermisjon Permisjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel Fravær ved religiøse høytider Velferdspermisjoner Utføring av offentlige verv Vitneplikt Militærtjeneste Permisjon ved soning av fengselstraff NYTTIGE LENKER NYTTIGE TELEFONNUMRE

5 1 LOV OM FERIE 1 3(1) 1.1 Innledning Ferielovens fremste mål er å sikre arbeidstakernes rett til årlig ferie og feriepenger. Loven kan fravikes til fordel for arbeidstakeren, men ikke uten videre til hans skade. En avtale som fraviker ferieloven til skade for arbeidstakeren må ha særskilt hjemmel i loven for å være gyldig, videre kreves det at avtalen inngås skriftlig. 2(2) 2(5) 1.2 Arbeidstakere som er unntatt fra loven Arbeidstakere på skip er unntatt fra loven i den utstrekning det er nødvendig på grunn av deres spesielle arbeidsforhold. Fiskere er unntatt fra loven da deres ferie i sin helhet er regulert i en egen lov om ferie for fiskere av 16. juni 1972 nr. 43. Vi vil ikke komme noe nærmere inn på disse spesialtilfellene i denne brosjyren. 5

6 2 FERIETIDENS LENGDE 5(1) Virkedager 2.1 Innledning Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får ferietid på 25 virkedager hvert år. Ferien beregnes etter ferieloven i antall "virkedager" og ikke antall "arbeidsdager". Det er således viktig å skille mellom disse begrepene. Med virkedager menes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Det blir dermed seks virkedager i en vanlig uke. Når ferien beregnes skal man altså ta med lørdager, selv om de færreste arbeidstakere i dag har ordinær arbeidstid på lørdager. Arbeidstaker har dermed krav på fire hele uker samt én dag ferie hvert år. Etter tariffavtale og etter særskilt avtale kan det være avtalt lengre ferie. Unntak 2.2 Unntak fra hovedregel Ferieloven gjør unntak fra hovedregelen om 25 virkedager med ferie for to grupper av arbeidstakere: 5(2) Arbeidstakere over 60 år Arbeidstakere som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret, skal gis en ekstraferie på 6 virkedager, altså én uke. Deles ekstraferien kan arbeidstakeren derimot bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. 5(3) Arbeidstakere som har tiltrådt etter 30.september Arbeidstakere som tiltrer etter 30. september, har bare rett til ferie i seks virkedager samme år. Har en arbeidstaker arbeidet hos en annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret, kan arbeidstakeren bare kreve ferie i den grad det kan godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos den tidligere arbeidsgiveren. 6

7 5(5) 5(5) annet ledd 2.3 Ferie ved søndags- og skiftarbeid En arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri én søndag i tillegg til den ordinære ferien. Om dette skal være søndagen før eller søndagen etter ferien, er det arbeidsgiver som har rett til å avgjøre. Dette gjelder bare ferieperioder som varer mer enn 6 virkedager. Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til arbeidet påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til ferietiden angitt ovenfor. Dette gjelder bare for ferieperioder som varer mer enn 18 virkedager. Hovedregel 5(6) Unntak 5(6) 2.4 Motsette seg ferie Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at en arbeidstaker gjerne kan ha rett til ferie uten å ha rett til feriepenger. Dette henger sammen med at opptjeningsåret for feriepengene er lagt til kalenderåret forut for det året ferien normalt tas ut. Arbeidsgiver kan derimot ikke nekte arbeidstaker ferie med den begrunnelse at feriepenger ikke er opptjent. Det finnes unntak fra hovedregelen om retten til å motsette seg ferie. Dersom virksomheten innstiller driften i forbindelse med ferieavviklingen, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen likevel pålegges å avvikle ferie. Retten til å motsette seg ferie kan videre gjelde i noen andre særlige situasjoner. Det vises her til punkt 6. 7

8 Enighet 6(1) Underretning 6(2) Sammenhengende ferie 3 TIDEN FOR FERIE Oftest kommer arbeidsgiver og arbeidstaker til enighet om når ferie skal tas ut. Oppnås det ikke enighet, er det arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferie innenfor de rammer som følger av ferieloven. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsetting av ferie tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Kravet om underretning kan fravikes hvis særlige grunner er til hinder for dette. Det skal merkes at kravet om særlige grunner tilsier at det skal mye til før underretning kan unnlates. Arbeidstaker kan kreve å få 18 virkedager, hvilket vil si tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1 juni til 30 september. Dette gjelder ikke en arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret, og heller ikke hvis ferien blir utsatt på grunn av sykdom, permisjon, arbeidskamp osv. Restferien Restferien, som da er på syv virkedager, kan arbeidstaker kreve at blir gitt sammenhengende i løpet av ferieåret. Skulle arbeidsgiver og arbeidstaker ikke bli enige om når restferien skal tas, er det arbeidsgiver som fastsetter denne. Over 60 år 6(1) annet ledd 6(2) annet ledd 5(2) Arbeidstakere som er over 60 år, og som dermed har krav på ekstraferie, kan selv bestemme tiden for ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Det stilles imidlertid krav om at arbeidsgiver skal varsles to uker før avviklingen av ekstra ferien. Uken kan tas samlet eller deles opp i en eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien kan arbeidstakeren bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som han normalt har i løpet av en uke. Arbeidstakeren kan også bestemme om han vil avvikle ekstraferien i tilknytning til de tre ferieukene i hovedferieperioden, eller legge den til et annet tidspunkt. 8

9 6(3) Drøfting 6(3) annet ledd Erstatning 6(3) tredje ledd 4 ENDRING AV FASTSATT FERIETID Fastsatt ferie er i utgangspunktet bindende for arbeidsgiver og arbeidstaker. Etter at arbeidstaker har fått underretning om tiden for ferie, kan arbeidsgiver bare endre dette hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger som vil skape vesentlige driftsproblemer. I tillegg er det et krav at det ikke skal være mulig å skaffe noen stedfortreder for arbeidstakeren. Det skal med andre ord svært mye til før arbeidsgiver ensidig kan endre tiden for ferie. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte endringer av fastsatt ferie med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Arbeidstakeren er under drøftingen pliktig til å informere arbeidsgiveren om hvilke ekstra utgifter hun eller han vil få hvis tiden for ferien blir endret. Selv om vilkårene for å endre ferien er tilstede, har arbeidstakeren krav på erstatning fra arbeidsgiver dersom det kan dokumenteres at ferieendringen har medført ekstra utgifter for vedkommende. Arbeidstaker har imidlertid her en plikt til å begrense tapet. 9

10 5 UTSETTELSE AV FERIE GRUNNET SYKDOM Legeerklæring 9(1) 5.1 Sykdom før ferien Arbeidstaker som blir syk før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere på året. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes av arbeidstaker senest siste arbeidsdag arbeidstaker skulle ha hatt før ferien. Dersom sykdomsperioden ikke omfatter hele ferieperioden, kan ikke arbeidstaker bare kreve utsettelse for den tiden sykdommen varte. Vedkommende må i slike tilfeller kreve utsettelse av hele ferien. Utsettelse av ferie 9(1) annet ledd Delvis utsettelse 9(1) tredje ledd 5.2 Sykdom under ferien Arbeidstaker som har vært syk i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager med ferie utsettes og gis som ny ferie senere i året. For å få rett til utsettelse av ferien må arbeidsuførheten ha vart i minst seks virkedager. Kravet om utsatt ferie må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Hvor lang tid man har på seg til å kreve utsatt ferie utfra kravet om "ugrunnet opphold", vil variere fra tilfelle til tilfelle. Når sykdommen inntreffer i ferien kan arbeidstaker, i motsetning til når sykdommen inntreffer før ferien, kreve delvis utsettelse av ferien. Den utsatte ferien skal avvikles i samme år. Hvis dette ikke er mulig, kan det avtales at ferien overføres til neste ferieår. Det vises her til punkt

11 6 FERIEAVVIKLING Arbeidstakers oppsigelse Arbeidsgivers oppsigelse 8(1) 8(4) 6.1 Ferieavvikling i oppsigelsestid Dersom arbeidstaker sier opp arbeidsavtalen, gjelder de vanlige regler for fastsettelse av ferie som er omhandlet ovenfor. 8(2) Blir derimot arbeidstaker sagt opp av arbeidsgiver, gjelder visse særregler. Arbeidsgiver kan i disse tilfellene ikke legge ferie til perioden hvor oppsigelsesfristen løper, med mindre arbeidstaker samtykker til dette. Denne regelen gjelder bare i de tilfeller hvor oppsigelsesfristen er kortere enn tre måneder. Er ferien allerede fastsatt slik at den faller sammen med perioden hvor oppsigelsesfristen løper, kan arbeidstaker motsette seg at ferie avvikles. Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, dersom det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Eksempel? Utsettelse 9(2) 9(2) tredje ledd 7(1) 6.2 Ferieavvikling under fødsels- og omsorgspermisjon Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker å avvikle ferie under fødsels- og omsorgspermisjon. Faller slik permisjon sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av den ferien som er blitt omfattet av permisjonstiden. Skulle arbeidstaker derimot ønske å avvikle ferie under permisjonen, kan dette kreves. Permisjonen blir da tilsvarende forlenget. Arbeidstaker som har hatt permisjon med fødselspenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, altså tiden mellom 1. juni og 30. september, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. 9(3) tredje ledd 6.3 Ferieavvikling under militær- og annen plikttjeneste Arbeidsgiver kan legge ferie for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste i Forsvaret eller sivil plikttjeneste. 11

12 Utsettelse 9(3) første ledd 9(3) annet ledd Følger av ferieloven 9(3) annet ledd Avvikling av ferien 9(1) tredje ledd Hvor arbeidstaker utfører pliktig militærtjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret eller i forbindelse med repetisjonsøvelser i Forsvaret kan arbeidsgiver derimot ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til denne tjenestetiden. Faller slik plikttjeneste sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av ferien. Det er bare de feriedagene som faller sammen med plikttjenesten som kan kreves utsatt. For å illustrere dette kan man tenke seg en arbeidstaker som skal ha tre uker med ferie, hvor fem av disse dagene faller sammen med plikttjeneste. Retten til utsettelse vil da kun gjelde for de fem dagene hvor plikttjenesten og ferien faller sammen, og ikke for ferien i sin helhet. Den utsatte ferien skal som hovedregel avvikles i løpet av samme år. Dersom dette ikke er mulig, kan det avtales at ferien overføres til neste ferieår. Les mer om dette under punkt

13 7 BEREGNING AV FERIEPENGER 10(1) første ledd 10(4) første ledd 10(1) bokstav a-d 10(2) 10(3) 7.1 Feriepengegrunnlaget Feriepenger kommer i stedet for lønn under ferien. Beløpet beregnes på grunnlag av all lønn, både fast og provisjon, som arbeidstaker tjente året før ferieåret. Sykepenger i arbeidsgiverperioden og omsorgspenger i forbindelse med barn eller barnepassers sykdom går også inn i feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven til arbeidstaker. Ytelser som ikke inngår i feriepengegrunnlaget er feriepenger som arbeidstaker mottok året før, beløp til dekning av utgifter som bil, kost, losji og lignende, andel av netto utbytte, fast godtgjøring som utbetales uavhengig av ferie og verdien av andre ytelser som ikke er pengeytelser, for eksempel varer, tjenester eller andre fordeler. Etter loven skal feriepengene utgjøre minst 10,2 prosent av opparbeidet feriepengegrunnlag. I tariffavtale eller den individuelle arbeidsavtale kan det være avtalt en høyere prosentsats. Arbeidstaker over 60 år skal ha minst 12,5 prosent, men for disse arbeidstakerne er feriepengegrunnlaget begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, dette utgjør pr oktober 2006 kroner ,-. Det utbetales derfor ikke feriepenger av den del av feriepengegrunnlaget som overstiger dette beløpet. 13

14 10(4) første og annet ledd 7.2 Beregning av feriepenger av sykepenger, samt fødsels- og omsorgspenger Det skal beregnes feriepenger av syke-, fødsels- og omsorgspenger etter de samme regler som nevnt ovenfor. Disse feriepengene skal utbetales til arbeidstaker av den som utbetaler syke-, fødsels- eller omsorgspengene. Det er dermed arbeidsgiver og/eller folketrygden som utbetaler disse feriepengene. 7.3 Beregning av feriepenger av arbeidsledighetstrygd En arbeidstaker som har hevet arbeidsledighetstrygd i til sammen mer enn 8 uker et kalenderår, har rett til feriepenger tilsvarende 9,5 % av brutto utbetalte dagpenger, inklusiv forsørgertillegg. Disse feriepengene er det folketrygden som utbetaler. Hele kapittel 7.4: Ferieloven 10(5) Opptjening Vilkår 7.4 Beregning av feriepenger under militær- og annen plikttjeneste En arbeidstaker opptjener feriepenger hos arbeidsgiver mens vedkommende er i plikttjeneste. Opptjeningen er begrenset til tre måneder hvert år. Plikttjeneste som omfattes av reglene er vanlig militærtjeneste (herunder repetisjonsøvelser), siviltjeneste, og tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet. Bestemmelsen omfatter kun ulønnet fravær i forbindelse med slik tjeneste. Det er her et vilkår at arbeidstakeren må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst 3 sammenhengende måneder før plikttjenesten påbegynnes. Lovlig fravær som sykdom og ferie skal medregnes i ansettelsestiden. Videre er utgangspunktet at arbeidstaker må gjenoppta arbeidet hos arbeidsgiveren etter at plikttjenesten er avsluttet. Dette kravet faller bort dersom arbeidsgiveren sier opp arbeidstakeren, eller arbeidstakeren ikke gjenopptar arbeidet på grunn av helsemessige årsaker. Etter ferieloven skal feriepengene regnes ut på grunnlag av det 14

15 sykepengegrunnlag arbeidstaker har den dagen permisjonen tar til. I de fleste tilfeller vil det si den gjennomsnittsinntekt arbeidstaker hadde de siste 4 ukene før permisjonen ble påbegynt. 11(1) første og annet ledd Arbeidsforholdet opphører 11(3) 8 UTBETALING AV FERIEPENGER Feriepenger utbetales vanligvis siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve feriepengene utbetalt senest én uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Dersom ferien overføres til året etter, utbetales feriepengene for denne delen først når ferien tas. Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Arbeidsgiver skal trekke skatt på vanlig måte av disse pengene, se punkt 10. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen siste vanlige lønningsdag før fratreden, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør. 15

16 God tro Lønn i ferien 9 KAN FERIEPENGER INKLUDERES I DEN FASTE LØNNEN? Forutsetningen etter ferieloven er som nevnt at arbeidsgiver forvalter feriepengene frem til siste lønningsdag før ferien, dette fordi loven skal sikre arbeidstaker årlig ferietid og feriepenger. Dersom feriepengene kunne inkluderes i den faste løpende lønnen, kunne man risikere at arbeidstaker ikke hadde feriepenger til disposisjon når ferien skulle avvikles. Det er dermed ikke anledning til å inkludere feriepengene i den faste lønnen. Er dette likevel blitt gjort, blir konsekvensen at arbeidsgiver må betale feriepengene om igjen. Arbeidstaker som vet at det ikke er adgang til å inkludere feriepengene i den løpende lønnen, og konsekvensene av dette, kan ikke kreve å få feriepengene utbetalt en gang til. Les om manglende utbetalt lønn og feriepenger i brosjyren Krav på lønn og feriepenger. Det er adgang til å utbetale vanlig lønn under ferieperioden. Arbeidstaker skal da få utbetalt differansen mellom vanlig lønn og feriepengene i tillegg. 16

17 Hovedregel Unntak 10 LITT OM SKATT OG SKATTETREKK Hovedregelen er at arbeidstaker betaler skatt av feriepenger på samme måte som av ordinær lønn. Når det gjelder forskuddstrekk er imidlertid feriepengene og vanlig lønn i ferien i utgangspunktet fritatt for skattetrekk. Denne regelen har tre unntak: For det første skal det trekkes skatt som vanlig av feriepenger som blir utbetalt før ferien. Dette gjelder for eksempel i de tilfellene der arbeidstaker slutter i virksomheten. For det andre skal det foretas skattetrekk i den ekstra feriegodtgjørelsen som utbetales til arbeidstakere som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret. Videre skal det trekkes skatt på vanlig måte av den delen av feriepengen som måtte overstige de lovbestemte 10,2 %. Dette kan for eksempel være tilfelle for arbeidstakere som har lengre ferietid enn hva loven opererer med, og i den forbindelse også mottar mer i feriegodtgjørelse. 17

18 7(1) og 7(2) 11 OVERFØRING AV FERIE TIL NESTE FERIEÅR OG FORSKUDDSFERIE Utgangspunktet er at ferien skal avvikles i løpet av ferieåret. I noen tilfeller passer imidlertid dette ikke for partene. Forskuddsferie 7(3) Skriftlig avtale Begrensninger 11(2) Det kan da være aktuelt med forskuddsferie eller å overføre ferie til neste år. Med forskuddsferie menes at ferien helt eller delvis avvikles før ferieåret begynner. Det er ikke satt noen øvre eller nedre grense for hvor stor del av ferien som kan gis på forhånd. Det er vid adgang til å avtale slike løsninger mellom partene. Forutsetningene er imidlertid at partene er enige om løsningen, og at avtalen mellom dem inngås skriftlig. Derimot kan en ikke overføre mer enn 12 virkedager til året etter og overføringen kan kun skje til det påfølgende ferieår. Blir ferie overført til det påfølgende ferieår skal feriepengene for denne delen ikke utbetales før ferien tas. Feriepenger for ferie som ikke tas i ferieåret eller det påfølgende året skal utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp. 18

19 Strafferettslig ansvarlig Arbeidsmiljøloven 19-1 Erstatning 14 første og annet ledd 12 BRUDD PÅ REGLENE Arbeidsgiver kan etter arbeidsmiljøloven holdes strafferettslig ansvarlig for grove unnlatelser av å utbetale feriepenger til riktig tid eller ved å foreta ulovlig trekk i arbeidstakers feriepenger. Dersom arbeidsgiver bryter reglene i ferieloven, kan arbeidstaker kreve erstatning. Erstatningsbeløpet skal omfatte det økonomiske tap arbeidstakeren har lidt og en rimelig erstatning for velferdstap. Erstatning for velferdstap er normalt lavt. Hvis det er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer tapet selv, kan erstatningsbeløpet reduseres. 19

20 13 FRIDAGENE 1. OG 17. MAI Vilkår Lov om 1. og 17. mai 3 første punktum 13.1 Kompensasjon Arbeidstaker som ikke jobber 1. eller 17. mai, skal likevel ha fullt betalt for disse dagene. Dette forutsatt at dagene ikke faller på en søndag eller annen helligdag. Vilkåret for å få betalt for 1. eller 17. mai er at arbeidstaker enten har jobbet for arbeidsgiver i mer enn 30 dager eller at arbeidstaker har et arbeidsforhold som er ment å vare lengre enn 30 dager. Lov om 1. og 17. mai 3 annet punktum Lov om 1. og 17. mai 3 tredje punktum 13.2 Tillegg Arbeidstaker som må jobbe på 1. eller 17. mai har krav på samme lønnstillegg som gjelder på søndager etter avtale, eller andre lønnsbestemmelser på arbeidsplassen. Hvis man ikke har en avtale eller bestemmelser som sier noe om lønnstillegg, har man krav på et tillegg som svarer til minst 50 % av vanlig lønn. 20

21 14 BEVEGELIGE HELLIGDAGER Det finnes ingen lovregler som regulerer kompensasjon for arbeid på bevegelige helligdager, som det gjør for 1. og 17. mai. Arbeidstaker har dermed ikke krav på kompensasjon for lønn eller krav på lønnstillegg for helligdagene etter loven. De fleste tariffavtalene har imidlertid bestemmelser om dette. Skal arbeidstaker gjøre gjeldende et krav på lønnskompensasjon eller lønnstillegg som har sitt grunnlag i en tariffavtale, må arbeidstakeren være fagorganisert eller på annen måte være omfattet av tariffavtalens regler. Følgende dager er å anse som bevegelige helligdager: Første nyttårsdag (1. januar) Skjærtorsdag Langfredag Annen påskedag Kristi Himmelfartsdag Annen pinsedag Første juledag Annen juledag 21

22 12 15 VIRKSOMHETEN SKIFTER EIER Dersom virksomheten skifter eier overtar den nye eieren plikten til å gi ferie og til å utbetale feriepenger. Krav på feriepenger opptjent under den forrige eier kan fremdeles gjøres gjeldende ovenfor denne. Vi viser her til Juss-Buss` brosjyrer Krav på lønn og feriepenger og Arbeidstakers rettsstilling om virksomhetsoverdragelse. 16 TAPSREGLER De fleste tariffavtaler har regler om tap av godtgjørelse dersom arbeidstaker er fraværende uten gyldig grunn før eller etter en helligdag. Utformingen av disse tapsreglene vil variere fra tariffavtale til tariffavtale. 22

23 17 PERMISJON 17.1 Innledning Ved permisjon ønsker arbeidstaker å bli løst fra arbeidsplikten for et kortere eller lengre tidsrom. Permisjon skjer på initiativ fra arbeidstaker. Ved permisjon opphører arbeidsgivers lønnsplikt og arbeidstakers arbeidsplikt midlertidig, med mindre annet følger av lov eller avtale mellom partene. Ulovfestet rett 17.2 Ønske om permisjon Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker skal ha permisjon, og om denne skal være med eller uten lønn. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke helt fritt avslå arbeidstakers ønske om permisjon uten lønn. Som hovedregel kan ønsket bare avslås dersom arbeidsgiver har en rimelig og saklig grunn for å gjøre det. Her må bakgrunnen for ønsket om permisjon og ulempene permisjonen medfører for arbeidsgiver veies mot hverandre. Det vil også bli lagt vekt på hvor lang tid på forhånd arbeidstaker søkte om permisjonen. Arbeidmiljøloven Utdanningspermisjon Rett til utdanningspermisjon gjelder alle arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven, uavhengig av om de er fast eller midlertidig tilsatte, og om de har full stilling eller er deltidstilsatte. Utdanningspermisjon kan tas ut som heltids- eller deltidspermisjon, og kan kreves inntil tre år. Vilkår Aml (1) Aml (1) Aml (1) Arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon dersom følgende vilkår er oppfylt: 1) Arbeidstaker må ha vært i arbeidslivet i minst tre år. 2) Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver det søkes permisjon fra de siste to årene 3) Arbeidstaker må delta i organisert utdanningstilbud. 23

24 Aml (1) Aml (2) Hvordan søke permisjon Aml (4) Aml (5) Gjennomgått utdannings -permisjon Aml (5) Rene selvstudier faller således utenfor. 4) Utdanningen må være yrkesrelevant. Med dette menes alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. Det er ikke et krav at utdanningen har relevans eller er nødvendig for den stilling som det søkes permisjon fra. Det er tilstrekkelig at utdanningen har relevans i forhold til yrkeslivet generelt. En arbeidstaker som oppfyller disse vilkårene har i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon på det tidspunkt vedkommende selv ønsker. Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers planlegging av forsvarlig drift og personaldisponering. Hvorvidt det foreligger slike forhold vil bero på en konkret skjønnsmessig vurdering hvor virksomhetens størrelse, arbeids-takerens stilling, permisjonens varighet, og virksomhetens muligheter til å redusere ulempene vil være momenter som kan være av betydning. Arbeidstaker som ønsker å benytte seg av retten til utdanningspermisjon må gi skriftlig varsel til arbeidsgiver om dette. I varselet må det opplyses om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå, må yrkesrelevans begrunnes. Arbeidsgiver som vil gjøre gjeldende at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, må snarest mulig, og senest innen seks måneder etter at varsel er mottatt, skriftlig underrette arbeidstaker om dette. Dersom varslet permisjon er kortere enn seks måneder, skal slik underretning foreligge innen tre måneder etter at varsel er mottatt, men innen to måneder når varslet permisjon er kortere enn én måned. Arbeidsgiver skal fram til svar gis, på forespørsel orientere arbeidstaker om hva som gjøres for om mulig å legge til rette for permisjonen. Arbeidstaker som har hatt utdanningspermisjon, har ikke rett til ny utdanningspermisjon før det har gått dobbelt så lang tid som varigheten av den foregående permisjon, og minst ett år fra den foregående permisjon tok til. Unntatt fra dette er utdannings-permisjon for kurs under en måneds varighet. 24

25 Tvist Aml (5) Aml Aml Aml (1) Folketrygdloven 14-7(1) Folketrygdloven 14-4(1) Arbeidsmiljøloven 12-5 Dersom det oppstår tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvorvidt det foreligger noen rett til utdanningspermisjon kan dette bringes inn for Tvisteløsningsnemda. Saken fremmes skriftlig til Arbeidstilsynet, så snart som mulig og senest fire uker etter at arbeidstaker har mottatt svar på varsel om utdanningspermisjon fra arbeidsgiver. Informasjon om Tvisteløsningsnemda og hvilke opplysninger som skal være med i et slikt brev til Tvisteløsningsnemda finner du på nettsiden eller ved å ringe Arbeidstilsynet på tlf Permisjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel Arbeidstaker som er gravid har rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet. De første seks ukene etter fødsel skal alle kvinner ha seks uker permisjon. Etter denne perioden har kvinnen rett til permisjon når det ytes fødselspenger. Fødselspenger ytes i en periode på 43 eller 53 uker, avhengig av full eller 80 % lønn, dersom arbeidstaker har vært yrkesaktiv i seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter. Foreldrene har uansett rett til permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel. Mer om rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel kan du lese om i brosjyren Rettigheter ved graviditet og fødsel Fravær ved religiøse høytider Arbeidstaker som ikke er medlem av Den Norske Kirke har rett til fri fra arbeidet i inntil to dager i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion. Arbeidstaker velger selv hvilke høytidsdager som skal tas ut som permisjon. Arbeidsgiver må imidlertid varsles senest 14 dager på forhånd om at arbeidstaker ønsker å ta fri. Arbeidsgiver kan kreve at permisjonen blir innarbeidet, men det må drøftes med arbeidstaker om når en slik innarbeiding skal skje. Innarbeiding av fri på grunn av religiøse høytider regnes ikke som overtid. 25

26 17.6 Velferdspermisjoner Loven har ingen regler om rett til permisjon ved dødsfall, besøk til tannlege og lege, akutt sykdom i hjemmet, permisjon for far ved fødsel og flytting. De ulike tariffavtalene har egne bestemmelser om rett til slike permisjoner Utføring av offentlige verv Arbeidstaker har rett til permisjon for å utføre offentlige verv. Bakgrunnen for retten er at kommune- og fylkeskommuneloven pålegger medlemmene av kommunale og fylkeskommunale organer en plikt til å delta på organets møter. Permisjonen er ulønnet, kompensasjonen for inntektstapet ytes av kommunen eller fylkeskommunen. Denne permisjonsadgangen kan bare benyttes til å delta på møter. Det gis ikke fri for å skjøtte vervet som sådan, for eksempel til å lese sakspapirer og på annen måte forberede seg til møtene. Arbeidstaker plikter å så tidlig som mulig varsle arbeidsgiver om fraværet Vitneplikt Permisjon i forbindelse med at arbeidstaker gjør sin offentlige plikt som domsperson, vitne m.v. skal innvilges, men gir ikke uten videre rett til lønn fra arbeidsgiver Militærtjeneste Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste. Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Retten til permisjon i disse tilfeller forutsetter at arbeidstaker snarest mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker, varsler arbeidsgiver om dette. 26