Forfatterveiledning VIKING

Forfatterveiledning VIKING Norsk Arkeologisk Selskap

FORFATTERVEILEDNING... I Om Viking... 1 Informasjon til forfatterne... 2 Forfatternes ansvar... 2 Innlevering... 2 Tilbakemelding fra redaksjonen... 2 Korrektur... 2 Særtrykk og forfatterkopier... 2 Artikkelen... 3 Oppsett... 3 Sammendrag... 3 Språklige retningslinjer... 3 Sitater... 3 Tegninger og fotografier... 4 C14-dateringer... 4 Tabeller... 5 Takksigelser... 5 Noter... 5 Referanser i teksten... 6 Én forfatter... 6 To forfattere... 6 Tre eller flere forfattere... 6 Flere verk sitert på samme sted... 6 To eller flere referanser til samme forfatter i samme år... 6 To forfattere, samme etternavn, publisert samme år... 7 To forfattere, samme etternavn, ulikt publikasjonsår... 7 Etater, firmaer eller lignende som forfatter... 7 Flerbindsverk... 7 Tekster under trykking... 7 Aviser... 7 Personlig kommunikasjon, upublisert... 8 Litteraturhenvisinger... 9 Bok, én forfatter... 9 II

Bok, flere forfattere... 9 Redigert bok eller artikkelsamling... 9 Oversatt bok... 9 Opptrykk eller nyutgivelse av en bok... 10 Etater, firmaer eller lignende som forfatter... 10 Flerbinds verk... 10 Titulert bind eller monografi i en serie... 10 Artikkel i et tidsskrift... 10 Avisinnlegg og -artikler... 11 Artikkel i redigert bok eller monografi... 11 Artikkel i et redigert volum i en serie... 11 Foredrag presentert på konferanse eller møte... 11 Akademisk avhandling... 11 Tekster under trykking... 12 Upublisert tekst, arkivmateriale... 12 Primærkilder... 12 Nettsider og elektroniske dokumenter... 13 Oppsett av litteraturliste... 13 III

Om Viking Viking, med undertittelen Norsk arkeologisk årbok, er et tidsskrift som kommer ut én gang i året og blir utgitt av Norsk Arkeologisk Selskap. Tidsskriftet har blitt utgitt siden 1936, og har vært et viktig forum for presentasjon av arkeologisk forskning i Norge. Vår ambisjon å formidle forskning av høy kvalitet, skrevet på en måte som kan leses av et allment publikum med interesse for arkeologi. Artikler som tar for seg norsk arkeologisk virksomhet i utlandet og andre fag som er relevante for arkeologisk teori og metode er også av interesse. Språket er fortrinnsvis norsk (bokmål eller nynorsk), men redaksjonen mottar også artikler på dansk eller svensk. Viking distribueres til Norsk Arkeologisk Selskaps medlemmer og fagbiblioteker i mange land. Tidsskriftet er klassifisert som en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i CRIStin. Det innebærer en uavhengig redaksjon, bred distribusjon og fagfellevurdering av publiserte artikler. Viking drives av fire redaktører på frivillig basis og en redaksjonssekretær lønnet på timebasis. 1

Informasjon til forfatterne Forfatternes ansvar Tidsskriftet har ikke mulighet til å betale for artikler eller illustrasjoner, kopiere tekst, bearbeide figurer, skrive abstract, oversette eller utføre andre lignende tjenester forfatterne er selv ansvarlige for å ordne dette. Det er forfatterne, og ikke Viking, som er ansvarlige for at eventuelle medforfattere blir riktig håndtert og at artikler og illustrasjoner blir levert i riktig format slik at de er publiseringsklare. Forfatterne er ansvarlige for å skaffe skriftlig tillatelse til å benytte figurer, tabeller og annet materiale som er beskyttet av norske eller internasjonale opphavsrettigheter. Før en artikkel blir publisert må forfatteren kunne vise frem skriftlige tillatelser til å benytte eventuelt upublisert materiale (f.eks. presentasjoner fra seminarer eller personlig kommunikasjon). Hvis en artikkel har flere forfattere må forfatteren som kommuniserer med Viking kunne vise at alle medforfatterne er villige til å publisere den versjonen som blir akseptert av redaksjonen. Innlevering Alle artikler skal sendes til Vikings redaksjonssekretær via e-post (vikingtidsskrift@arkeologi.no). Figurer sendes også via e-post eller digitale fildelingsprogrammer, som f.eks. Dropbox. Tilbakemelding fra redaksjonen Alle innleverte artikler vil bli vurdert av redaksjonen. De som er aktuelle for trykking vil i tillegg bli vurdert av en anonym fagfelle utenfor redaksjonen. Alle forfattere vil deretter motta en kort vurdering av artikkelen, med en begrunnelse for hvorfor den enten har blitt antatt uten forbehold, antatt med endringer eller refusert. Før redaksjonen velger å trykke arbeidet, må forfatterne bearbeide artikkelen etter de råd og retningslinjer som er gitt. Artikler som ikke følger de formelle retningslinjene for referanser og stil vil bli returnert. Korrektur Etter endelig innlevering vil det bli foretatt en språklig gjennomgang av manuskriptet. Det blir gjort elektronisk (i Words retteprogram) og korrekturen vil deretter bli sendt forfatteren for en rask gjennomlesning. Det er ikke mulig for forfatterne å gjøre andre endringer på dette stadiet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å gjøre mindre endringer i alle artikler til sist. Særtrykk og forfatterkopier Viking sender ikke ut særtrykk av artikler, men alle forfatterne vil motta en digital kopi. Vi oppfordrer til å gjøre denne digitalt tilgjengelig via egenarkivering. Alle forfattere og medforfattere vil motta én fysisk kopi av nummeret de har bidratt til, flere utgaver må bestilles via Norsk Arkeologisk Selskap (nas@arkeologi.no). 2

Artikkelen Artikkelen skal være på norsk, svensk eller dansk, og være mest mulig feilfritt. Artikler som fyller mer enn 30 sider (inkludert illustrasjoner, tabeller, sammendrag og litteratur), vil bare unntaksvis bli antatt. Benytt skriftstørrelse 12, skrifttype Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppsett Øverst på første side angis forfatterens navn og arbeidssted. Deretter følger manuskriptets tittel. Ved behov kan undertittel benyttes. Tittelen skrives i fet skrift med store og små bokstaver, skriftstørrelse 12, Times New Roman. Avsnitt skal markeres med tabulatorinnrykk. I første linje etter en overskrift brukes ikke innrykk og manuskriptet skal ha flytende høyremarg (som i dette dokumentet). Overskrifter i brødteksten skal være i fet skrift i skriftstørrelse 12, Times New Roman. Underoverskrifter bør unngås, men hvis nødvendig skal de skrives i kursiv, i skriftstørrelse 12, Times New Roman. Sammendrag Artiklene skal ha et engelsk sammendrag på 150 200 ord, hvor også tittelen skal oversettes til engelsk. Forfatteren må selv sørge for korrekturlesing. Sammendraget settes etter artikkelen, og før litteraturlisten, under overskriften Summary. Språklige retningslinjer Viking forholder seg til offisielle norske rettskrivnings- og tegnsettingsregler. Eksempel: Tankestrek ( ) benyttes mellom sifre og tallord for å markere strekning, periode eller omfang og omtrentlige talloppgaver. Eksempler: (Brøgger 1951:65 66), 750 e.kr. 1000 e.kr., fem seks pilspisser. Både radikale og moderate varianter av bokmål og nynorsk er tillatt, men vi vil etterstrebe at språkføringen innad i hver enkelt artikkel er så konsekvent som mulig. Kursivering skal benyttes for å markere ord som er skrevet i et annet språk, titler på bøker, tidsskrifter, dikt og andre litterære verk. Utenlandske ord og fraser som er en del av dagligtalen skal ikke kursiveres (f.eks. a priori, vis-à-vis). Artikkeltitler som nevnes i teksten skal markeres med sitattegn (). Forkortelser bør unngås. Ibid. eller op. cit. skal ikke benyttes, det samme gjelder f. og ff. «Figur» skal ikke forkortes. Unntak er akronymer for lange titler på institusjoner og begreper som går igjen i teksten (men de skal alltid introduseres etter første gangen den fulle tittelen blir benyttet). Eksempel: Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Metriske enheter skal alltid forkortes. Eksempel: 7 km, 2000 m, 22 cm. Tips! Nettsider som http://www.korrekturavdelingen.no/ og http://www.sprakradet.no/ kan være nyttige verktøy. Sitater Sitater på færre enn fire linjer bør skrives inn i teksten og må følges av en referanse. Eksempel: «Delvis vil dette at hesten har fulgt med i grava kunne forklares ved det kameratskap som uvegerlig måtte vokse fram mellom folk og hester i ei tid, da det ikke 3

fans kjøreveier, og en derfor måtte ri på hesteryggen om en ville fram» (Gjessing 1943:60). Sitert tekst på fire linjer eller mer bør skilles ut fra den resterende teksten med én linjes mellomrom over og under sitatet og skriftstørrelse 10. Eksempel: Horse s teeth occur in cremation deposits, burnt scorched and unburnt. Without being an immediate part of the funeral feasts, they may still be assosicated with them. One is reminded of Ibn Fadlan s description of the burial rites of the Oguze in the 920s: horses were slaughtered and, while the meat was eaten by the guests at the funeral, the hides were mounted on stakes with head and feet appended [ ]. (Gräslund 1980:60) Merk: Klammer blir benyttet for å markere tillegg og endringer foretatt i originalteksten. Når det blir lagt trykk på, eller uthevet noe, skal dette indikeres på følgende vis: (Gräslund 1980:60; min utheving/kursivering/understreking). I de tilfeller hvor tekst blir oversatt bør dette informeres om etter sitatet, og oversetter skal vises til. Eksempel: (oversatt av Gräslund 1980:60) eller (oversatt av forfatteren). Tegninger og fotografier Alt illustrasjonsmateriale skal leveres digitalt sammen med manuskriptet. Illustrasjonene skal ha minst 300 dpi oppløsning, og minst 400 dpi hvis det er tekst i bildet. Redaksjonen vil i samarbeid med trykkeriet vurdere størrelse og eventuell beskjæring. Forfatterne angir i teksten hvor figurene ønskes plassert på følgende måte: Figur 1 Illustrasjonstekster settes i kursiv til sist i manuskriptet, etter litteraturlisten. Alle figurer skal ha referanse til rettighetshaver. Eksempel: Figur 1. Funnstedet for den korsformete spennen fra Foto: Jan Johansen, Arkeologisk museum i Stavanger. C14-dateringer I løpende tekst vektlegges det at informasjon om dateringen er tilpasset teksten og at den er entydig. I tilfeller hvor det fremkommer flere opplysninger i tabell- eller diagramform kan opplysninger om C14-dateringer eksempelvis oppgis slik: 54 f.kr. 46 e.kr. (UBA- 12345, tabell 2). I Viking benyttes ikke «cal» som forkortelse for «kalibrert alder». BC og AD er ikke tillatt, bruk istedenfor f.kr. og e.kr. I tilfeller hvor C14-dateringer ikke presenteres i tabell må laboratorienummer, kalibrert alder og ukalibrert alder oppgis. Disse opplysningene kan eksempelvis oppgis slik: Ildstedet er datert til 54 f.kr. 46 e.kr. (UBA-12345, 2145±24 BP). Kontekst Datert materiale Lab.-ID Datering før nåtid (BP) Kalibrert alder (ett sigma) Kalibrert alder (to sigma) Bjørk (Betula sp.) med Felt A, ildsted S1 TRa-1135 2280±35 399 237 f.kr. 404 209 f:kr. egenalder <15 år Felt B, fegate S3 Hassel (Corylus avellana) UBA-17805 2000±27 40 f.kr. 46 e.kr. 51 f.kr. 65 e.kr. Felt B, ovn S2 Or (Alnus sp.) UBA-18532 1800±25 141 251 e.kr. 132 322 f.kr. Tabell 2. C14-dateringer fra boplassen Ringen. Dateringene er kalibrert ved hjelp av Oxcal v. 4.2.3. (Bronk Ramsey 2009; Reimer mfl. 2013). Merk: Ved presentasjon i tabeller oppgis laboratorie-id, datering før nåtid (BP) og den kalibrerte dateringen med ett og to sigmas avvik. I tillegg må det fremkomme annen 4

relevant informasjon knyttet til kontekst og dateringsmateriale. Det oppgis også referanse til kalibreringskurven og kalibreringsprogrammet som har blitt benyttet. Ved bruk av kalibreringsdiagrammer sorteres prøvene etter kontekst og/eller alder. I tilfeller hvor de sorteres etter alder plasseres de eldste prøvene øverst. I diagrammet må det opplyses om laboratorienummer og alder før nåtid. Det må også henvises til kalibreringskurven og kalibreringsprogrammet som har blitt benyttet. Referert litteratur legges inn i litterturlisten. Se figur 2 for eksempel. Figur 2. C14-dateringer fra gravfeltet Ringen (jf. Bronk Ramsey 2009). Tabeller Tabeller skal leveres digitalt i Excel- eller Word-format. Bruk arabiske tall. De skal ikke plasseres i teksten, der skal det bare henvises til ønsket plassering på følgende måte: Tabell 1 Når man lager tabellene bør man tenke på de fysiske begrensningene tidsskriftet setter. Eksempelvis vil en tabell med 13 kolonner ofte bli plassert sidelengs for å få plass på én side, bredere tabeller vil måtte deles opp eller forminskes. Takksigelser Skal i et eget avsnitt, titulert «Takk» og plasseres etter hovedtekst, men før det engelske sammendraget. Noter Noter bør kun benyttes dersom det er absolutt nødvendig. Som i tilfeller hvor informasjonen er helt essensiell, men vil ødelegge tekstflyten. Notene skal samles under overskriften «Noter», i skriftstørrelse 10, etter teksten, men før engelsk tittel og sammendrag. I teksten markeres noter med opphøyde tall. 5

Referanser i teksten Viking har valgt å basere sin forfatterveiledning på Society of American Archaeologist s Styleguide. Vi har inkludert de mest brukte referanseoppsettene, gjort noen mindre endringer og tilpasset den til norske skriveregler. For flere utfyllende referanser se: http://www.saa.org/aboutthesociety/publications/styleguide/tabid/984/default.aspx. Sidetall skal alltid følge når man har benyttet direkte sitat i teksten, når andre forfatteres idéer er direkte parafrasert eller når bestemte idéer eller data blir referert til fra en lengre tekst. Det skal benyttes hele sidetall, eksempel: 312 315, ikke 312 15. Når du viser til en figur, tabell og lignende skal sidetall ikke inkluderes, med mindre separat tilleggsinformasjon fra den samme siden blir vist til også. Eksempel: (Gundersen 2013:figur 3). En god tommelfingerregel er at alle oppføringer i litteraturlisten skal inneholde nok detaljer til at det vil være enkelt for en interessert leser å finne den. Alt som står i kursiv bør være søkbart. Det innebærer at det for eksempel er artikkelsamlingens tittel, ikke artikkelens tittel, som skal kursiveres i de tilfellene hvor man refererer til artikler publisert i samlinger (se Artikkel i redigert bok eller monografi). Én forfatter (Brøgger 1916) eller Brøgger (1916). To forfattere (Brøgger og Shetelig 1951) eller Brøgger og Shetelig (1951). Tre eller flere forfattere (Christensen mfl. 1992) eller Christensen mfl. (1992) Merk: «Mfl.» skal kun benyttes i tekstreferanser. I litteraturlisten skal navnene til samtlige forfattere og redaktører inkluderes. Flere verk sitert på samme sted (Andrén 1997, 2004; Lund 2009; Roesdahl 1993, 2001; Steinsland 2005). Merk: Semikolon blir benyttet for å separere tekster skrevet av ulike forfattere, og komma for å skille mellom ulike tekster av samme forfatter. Referanser skal alltid føres alfabetisk. Flere tekster av samme forfatter føres kronologisk stigende. To eller flere referanser til samme forfatter i samme år (Brøgger og Shetelig 1953a, 1953b; Østigård 2006a, 2006c) eller Brøgger og Shetelig (1953a, 1953b) og Østigård (2006a, 2006c) Merk: Rekkefølgen bestemmes av når referansen opptrer i teksten. Når en person (eller personer) både har skrevet og redigert publikasjoner innenfor samme år, og begge er sitert, skal den redigerte teksten markeres på følgende måte: (Andrén, red. 2011) eller Andrén (red. 2011). Redigerte verker skal bare markeres på denne måten når det også finnes en annen referanse til samme forfatter med samme publikasjonsår. Den forfattede 6

publikasjonen har fortrinn over den redigerte i både sitater og referanser. Eksempel: (Andrén 2011; Andrén, red. 2011) eller Andrén (2011) og Andrén (red. 2011). To forfattere, samme etternavn, publisert samme år (H. Glørstad 2012; Z. Glørstad 2012) eller H. Glørstad (2012), Z. Glørstad (2012) Merk: Når to forfattere med samme etternavn og samme publikasjonsår blir sitert skal den første initialen inkluderes for å unngå tvetydighet. Ellers brukes kun etternavnet. To forfattere, samme etternavn, ulikt publikasjonsår (Glørstad 2010; Glørstad 2012) eller Glørstad (2010), Glørstad (2012) Merk: Det vil i litteraturlisten fremgå at det dreier seg om to ulike forfattere. Etater, firmaer eller lignende som forfatter (Norsk institutt for kulturminneforskning [NIKU] 2011) (Miljøverndepartementet [MD] 2005) (Norges offentlige utredninger [NOU] 2002:01) (St. meld. nr. 16 2004 2005) Merk: Navnet på etat, firma og lignende skal skrives i sin helhet, men hvis referansen vil opptre mer enn én gang i teksten, skal det forkortes til allment kjente akronymer. I de etterfølgende referansene benyttes akronymet: (NIKU 2011), (MD 2005), (NOU 2002:01) eller NIKU (2011), MD (2005), NOU (2002:01). Flerbindsverk (Goldhahn 2005:1:106 108, 2:24 30) eller Goldhahn (2005:1:106 108, 2:24 30) Merk: I dette eksempelet viser «1» og «2» til volumnummeret. Tekster under trykking Forestående bok eller artikkel i tidsskrift til trykk (Østigård 2013), (Gansum i trykk) eller Østigård (2013), Gansum (i trykk) Årstall brukes dersom trykkeår er fastsatt, og «i trykk» dersom verket er antatt for publisering, men trykkeåret er usikkert. Aviser (Dagbladet 2010:8) Merk: Dette formatet gjelder kun hvis teksten man refererer til ikke har forfatter. 7

Personlig kommunikasjon, upublisert (Jan Johansen, personlig kommunikasjon 2009) eller Jan Johansen (personlig kommunikasjon 2009) Merk: Personlig kommunikasjon bør brukes så lite som mulig, og bør aldri brukes dersom det er mulig å få den samme informasjonen fra en publisert tekst. Skriftlig tillatelse til å benytte informasjonen må bli gitt av personen(e) med opplysningene, og fremvises ved forespørsel. Tekstreferanser som viser til personlig kommunikasjon skal bare vises til i teksten, ikke i litteraturlisten. 8

Litteraturhenvisinger Litteraturlisten begynner på en ny side, under tittelen Litteratur. Alle referanser som har blitt vist til i teksten skal føres i litteraturlisten (med unntak av personlig kommunikasjon) og samtlige tekster ført i litteraturlisten skal være vist til i teksten. Litteraturlisten skal være alfabetisk ordnet etter etternavn. Fornavn og mellomnavn skal skrives ut. Initialer kan benyttes i tilfeller hvor forfatteren er kjent ved initialer (f.eks. A.W. Brøgger). Hvis man har benyttet to eller flere arbeider av samme forfatter skal disse føres kronologisk, to eller flere tekster av samme forfatter skrevet i samme år skal føres i den rekkefølgen de først opptrer i teksten (1991a, 199b; se eksempler nedenfor). Titler skal gjengis nøyaktig. Det betyr at eventuelle grammatikalske og andre språklige feil ikke skal korrigeres og at hvorvidt det er punktum, komma, kolon eller lignende mellom hovedtittelen og undertitler vil variere fra referanse til referanse. Bok, én forfatter Solberg, Bergljot 2003 Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr. 1030 e.kr. 2. opplag. Cappelen Akademisk, Oslo. Rygh, Oluf 1885 Norske Oldsager. Kammermeyer, Christiania. Merk: «2. opplag» viser til at man benytter en nyere utgave, uten endringer. Bruker man en revidert utgave skal dette markeres slik: «2. utgave». Bok, flere forfattere Christensen, Arne-Emil, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre 1992 Osebergdronningens grav. Vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Schibsted, Oslo. Merk: Bare den første forfatterens etternavn skal komme før fornavn. Benytt komma for å skille mellom forfatterne når det er flere enn to bidragsytere. Redigert bok eller artikkelsamling Anfinset, Nils og Melanie Wrigglesworth (red.) 2012 Local Societies in Bronze Age Northern Europe. Equinox, Sheffield. Scarre, Chris (red.) 2009 The Human Past. World Prehistory and the Development of Human Societies. 2. utgave. Thames & Hudson, London. Oversatt bok Hedeager, Lotte 1999 Skygger av en annen virkelighet. Oldnordiske myter. Oversatt av Kåre A. Lie. Pax, Oslo. Sturluson, Snorre 1979 Noregs kongesoger. Oversatt av Steinar Schjøtt og Hallvard Magerøy. Det Norske Samlaget, Oslo. 9

Opptrykk eller nyutgivelse av en bok Rygh, Oluf 1999 [1885] Norske Oldsager. Tapir, Trondheim. Merk: Denne formen skal kun brukes i tilfeller hvor det er vesentlig for forfatterens argumentasjon å vise at mange år skiller den originale publikasjonen og den opptrykte utgaven. Den korresponderende tekstreferansen vil være (Rygh 1999 [1885]). Etater, firmaer eller lignende som forfatter St.meld. nr. 16 2004 2005 Leve med kulturminner. Det kongelige miljøverndepartement. Norges offentlige utredninger 2002:01 Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk og høringsuttalelsene. Flerbinds verk Goldhahn, Joakim (red.) 2005 Mellan sten och järn. Rapport från det 9:e nordiska bronsåldersymposiet, Göteborg 2003-10-09/12, bind I. GOTARC, Series C, Arkeologiska skrifter, nr. 59. Göteborgs universitet, Institutionen för arkeologi, Göteborg. Henriksen, Petter og Trond Berg Eriksen (red.) 2005 2007 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 16 bind. Kunnskapsforlaget, Oslo. Merk: Referansen må være entydig på om ett eller flere bind, eller hele bokserien har blitt benyttet og hvilket bind i hvert tilfelle. Titulert bind eller monografi i en serie Myhre, Bjørn 1980 Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS-Skrifter, vol. 4. Arkeologisk museum, Stavanger. Merk: Kursiver tittelen på bindet eller monografien og list deretter opp serienavnet, bind/nummer, utgiver og publikasjonssted i formatet som er vist ovenfor. Artikkel i et tidsskrift Nordby, Camilla Celine 2012 Gjemt og glemt? Harpikstetninger fra eldre jernalder en forskningshistorisk gjennomgang i lys av tingenes hierarki. Viking 75:75 92. Indrelid, Svein 1975 Problems Relating to the Early Mesolithic Settlement of Southern Norway. Norwegian Archaeological Review 8(1):1 18. Merk: Hvis utgavenummeret er tilgjengelig skal dette inkluderes i parentes etter volumnummeret. 10

Avisinnlegg og -artikler Omland, Atle og Christopher Prescott 2002 Afghansk kulturarv fortsatt i norsk eie? Aftenposten 17. januar 2002:18. Oslo. Artikkel i redigert bok eller monografi Bjerck, Hein B. 2007 Mesolithic Settlements and Shell Middens (?) in Norway. I Shell Middens in Atlantic Europe, redigert av Nick Milner, Oliver E. Craig og Geoffrey N. Bailey, s. 5 30. Oxbow Books, Oxford. Merk: Alle redaktørene, med fullt navn, skal være med i litteraturlisten. Artikkel i et redigert volum i en serie Rødsrud, Christian 2004 Gravfelt fra førromersk jernalder. I Mellom himmel og jord. Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi. Isegran 31. januar 2. februar 2002, redigert av Lene Melheim, Lotte Hedeager og Kristin Oma, s. 274 290. Oslo Arkeologiske Serie, vol. 2. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Oslo. Merk: Når enkeltbind har individuelle titler skal volumtittelen stå i kursiv. Ellers vil serietittelen stå i kursiv. Redaktøren(e)s navn følger volumtittelen eller serietittelen og volumnummer, sidetall kommer etter det. Foredrag presentert på konferanse eller møte Kershaw, Jane 2011 Cultural identity and the means of exchange: Scandinavian bullion use in England. Presentasjon lagt frem på det 34 th Annual conference of the Theoretical Archaeology Group, Liverpool. Merk: Det er nødvendig med skriftlig tillatelse fra forfatterne. Akademisk avhandling Mjærum, Axel 2004 Å gi øksene liv. Et biografisk perspektiv på slipte flintøkser fra sørøstnorsk tidligog mellomneolitikum. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi. Universitetet i Oslo, Oslo. Skandfer, Marianne 2002 Tidlig, nordisk kamkeramikk. Typologi kronologi kultur. Upublisert doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø, Tromsø. Merk: Formatet benyttes når man viser til en upublisert versjon, og tittel kursiveres derfor ikke. Hvis avhandlingen har blitt publisert, bør det refereres til den publiserte utgaven. 11

Tekster under trykking Gjerpe, Lars Erik og Axel Mjærum (red.) 2012 Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Vestfold. Varia, vol. 85. Kulturhistorisk museum, Forminneseksjonen, Oslo, i trykk. Merk: Dette formatet skal bare benyttes dersom teksten har blitt antatt for publisering. Tekst som har blitt levert, men fremdeles ikke er antatt og er under vurdering bør vises til som upublisert tekst. Benytt den informasjonen som er tilgjengelig vedrørende den kommende publikasjonen. Formatet skal kun brukes dersom det er sikkert at artikkelen eller boken vil bli trykket det året. Erstatt årstall med «i trykk» dersom teksten er antatt, men publiseringsår er usikkert. Upublisert tekst, arkivmateriale Tekstreferanser vil være arkivbestemt, det er derfor umulig å sette opp én mal. Det er viktig å inkludere navnet på arkivet, tittelen på arbeidet (hvis det finnes), hva slags type materiale det dreier seg om (f.eks. brev og identifikasjonsnummer), dato (hvis kjent), og den geografiske posisjonen til materialet. Eksempler: Molaug, Petter B. 2011 Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Nordenga bro, Bjørvika, Oslo. Arkeologisk prøveboring og utgravning for Statens Vegvesen 2008 10. NIKU oppdragsrapport nr. 170/2011. Riksantikvarens arkiv, Oslo. Paasche, Knut, Jens Rytter og Petter B. Molaug 1995 Innberetning. Sørenga delprosjekt I 1992 93. Riksantikvarens utgravningskontor for Oslo, Riksantikvarens arkiv. Thun, Terje 2010 Brev fra Terje Thun, NTNU. Datert 20. januar 2010, til NIKU, Oslo. Riksantikvarens arkiv. Merk: All bruk av upubliserte tekster krever skriftlig tillatelse fra forfatterne, med unntak av arkeologiske og andre offentlig tilgjengelige rapporter. Hvis årstall ikke er tilgjengelig skal man anslå et årstall (f.eks. ca. 1960, ca. 1970-tallet). Primærkilder Hvis det refereres til tekster som har blitt oversatt og deretter publisert skal de vanlige malene for tekstreferanser og litteraturlisten benyttes, dette gjelder blant annet ved bruk av norrøne kilder som Håvamål. Det er foretrukket at man da viser til redaktøren og/eller oversetteren av den bestemte utgaven man benytter. Holm Olsen, Ludvig (red.) 1993 Håvamål. Aschehoug, Oslo. Merk: En tekst regnes kun som en primærkilde dersom man faktisk har benyttet originaldokumentet (se Upublisert tekst, arkivmateriale ovenfor). Dersom teksten har forfatter skal han eller hun vises til. 12

Nettsider og elektroniske dokumenter Med forfatter: Ystgaard, Ingrid 2014 Krig og samfunn i jernalderen. Elektronisk dokument, http://norark.no/aktuelt/krig-og-samfunn-i-jernalderen, besøkt 3. desember 2014. Merk: Tittel skal kun kursiveres dersom dokumentet har en tittel. Uten forfatter: Askeladden 2008 Riksantikvarens database for kulturminner. Elektronisk dokument, http://159.162.103.56/sok/index.jsp, besøkt 4. april 2011. Merk: Korresponderende referanse i teksten til databasen vil være (Askeladden 2012) eller Askeladden (2012). Hvis datoen for siste oppdatering av nettsiden er tilgjengelig skal den vises til som publiseringsår, ellers benyttes lesedatoen. Oppsett av litteraturliste Andrén, Anders 2008 Lies about Gotland. I Facets of Archaeology. Essays in Honour of Lotte Hedeager on her 60th Birthday, redigert av Konstantinos Chilidis, Julie Lund og Christopher Prescott, s. 47 55. Oslo arkeologiske serie, vol. 10. Unipub, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, Oslo. Bang-Andersen, Sveinung 2005 Paleolitikum. I Norsk arkeologisk leksikon, redigert av Einar Østmo og Lotte Hedeager, s. 286 287. Pax, Oslo. Bronk Ramsey, Christopher 2009 Bayesian analysis of radiocarbon dates. Radiocarbon 51(1):337 360. Bronk Ramsey, Christopher 2013 OxCal v. 4.2.3. Elektronisk dokument, http://c14.arch.ox.ac.uk, besøkt 30. november 2014. Hedeager, Lotte 1997a Skygger af en anden virkelighed. Oldnordiske myter. Samleren, København. 1997b Odins offer. Skygger af en shamanistisk tradition i nordisk folkevandringstid. TOR 29:265 278. 2011 Iron Age myth and Materiality. An Archaeology of Scandinavia AD 400 1000. Routledge, London. Hodder, Ian (red.) 2012 Archaeological Theory Today. 2. utgave. Polity, Cambridge. Kristoffersen, Siv 2012 Mytologi i gull. Fortellinger i brakteater og dikt. AmS-Småtrykk vol. 84. AM forlag, Stavanger. Kildahl, Mari 2013 Gravkeramikk sier mer om liv enn død. Elektronisk dokument: 13

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2013/rodsrud.html, besøkt 12. januar 2013. Kulturhistorisk museum 2013 Horsepower oldtidshesten i myter, kult og krig. Elektronisk dokument, http://www.khm.uio.no/besok-oss/historiskmuseum/utstillinger/skiftende/horsepower.html, besøkt 20. januar 2013. Reimer Paula J., Edouard Bard, Alex Bayliss, J. Warren Beck, Paul G. Blackwell, Christopher Bronk Ramsey, Caitlin E. Buck, Hai Cheng, R. Lawrence Edwards, Michael Friedrich, Pieter M. Grootes, Thomas P. Guilderson, Haflidi Haflidason, Irka Hajdas, Christine Hatté, Timothy J. Heaton, Dirk L. Hoffmann, Alan G. Hogg, Konrad A. Hughen, K. Felix Kaiser, Bernd Kromer, Sturt W. Manning, Mu Niu, Ron W. Reimer, David A. Richards, E. Marian Scott, John R. Southon, Richard A. Staff, Christian S. M. Turney, Johannes van der Plicht 2013 IntCal13 and Marine13 Radiocarbon Age Calibration Curves 0 50,000 Years cal BP. Radiocarbon 55(4):1869 1887. Renfrew, Colin og Paul Bahn (red.) 2005 Archaeology. The Key Concepts. Routledge, London. Stylegar, Frans-Arne 2013 Klokkestøperen. Elektronisk dokument: http://arkeologi.blogspot.no/2013/01/klokkestperen.html, besøkt 31. januar 2013. Sylvester, Morten 2012 Myrpinner og fuglefangst gamle tolkninger og nye dateringer. Viking 75:93 108. Merk: Titler skal skrives i henhold til originalspråkets standard rettskrivingsregler, inkludert diakritiske markører. Benytt tabulatorinnrykk mellom årstall og tekst. 14