Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 05.12.2016 Møtested Schweigaardsgate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 05.12.2016 Tid 14:00 1
Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 115/16 Regionreform - intensjonsavtale om sammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud 2
Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.10.2016 2015/7696-43 Saksnr Utvalg Møtedato 115/16 Fylkesting 05.12.2016 209/16 Fylkesutvalg 28.11.2016 14/16 Administrasjonsutvalget 23.11.2016 Regionreform - avtale om sammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud Forslag til vedtak 1. Fylkestinget i Akershus godkjenner den framforhandlede avtalen mellom Akershus, Østfold og Buskerud som grunnlag for den videre prosessen med å etablere region Viken. 2. Fylkestinget viser til avtalens formuleringer om at det legges til grunn at Oslo blir en del av en felles region Viken. Fylkestinget anmoder Stortinget om å vurdere dette ved behandlingen av sak om nye regioner våren 2017. 3. Dersom Stortinget vedtar en ny region der Oslo og Akershus ikke er en del av en felles region, vil fylkestinget understreke behovet for et fortsatt nært samarbeid med Oslo. Fylkestinget legger til grunn at en ny region der Akershus inngår må sikre en helhetlig og felles tilnærming til Oslo ved at dagens Akershus ikke deles. 4. Fylkestinget i Akershus vedtar reglementet for fellesnemnda. Om saken Saken gjelder sammenslåing av de tre fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Østfold og eventuelt Oslo til region Viken. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. Med dette som utgangspunkt er det lagt til grunn en regionreform, som skal gi større og mer funksjonelle regioner, og som kan ta en større rolle som samfunnsutvikler. Regjeringen viser til at forvaltningen er sektorinndelt med ulike målsettinger, som ikke alltid er forenlige i konkrete saker. Dette gjør det utfordrende å løse oppgaver på tvers av sektorer. Statlige regionale strukturer som ikke samsvarer med fylkesgrensene og som varierer fra sektormyndighet til sektormyndighet forsterker dette. Regjeringen mener nye regioner har et godt utgangspunkt for å ivareta et helhetssyn på tvers av sektorer og kommunegrenser. I Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, foreslås det at landet deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Dette begrunnes med at funksjonelle 3
områder vil kunne ses i sammenheng som grunnlag for samfunnsutviklingen, og at større regioner vil legge til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta både nåværende og framtidige roller og oppgaver. Meldingen viser videre til at ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statsetater og folkevalgte regioner. Departementet ber fylkeskommunene om å fatte sine vedtak innen 1. desember 2016. I stortingsmeldingen er følgende kriterier foreslått lagt til grunn for den framtidige regioninndelingen: Regionene bør utgjøre funksjonelle enheter. Sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder bør som hovedregel ikke deles. Områder som næringsøkonomisk henger sammen bør ligge i samme region. Regioner som utgjør områder som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, legger grunnlag for å ivareta nåværende og framtidige oppgaver og roller, og vil gi forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes fortrinn og bygger opp under vekstkraften. Et regionalt folkevalgt nivå som i større grad sammenfaller med kunnskapsinstitusjonenes og statlige infrastruktur- og ressursforvaltningsetaters inndeling, kan bedre legge til rette for samhandling og samordning av innsats. Regionene bør gjennom egne oppgaver, planlegging og utviklingsarbeid kunne ivareta et helhetssyn og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre. Muligheten for samhandling med næringsliv, kommuner og regional statsforvaltning er vesentlig for utøvelse av samfunnsutviklerrollen. Regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og at innbyggerne i alle deler av landet kan motta gode tjenester. Fylkeskommunene mottok brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner datert 2. juli 2015 med oppfordring om å starte nabosamtaler med sikte på en hensiktsmessig sammenslåing av fylkeskommunene til større folkevalgte regioner. I brev av 22. august 2016 bes fylkeskommunene og Oslo tydeliggjøre hvilke struktur man ønsker seg. Departementet viser til at utredninger, argumenter og vedtak vil være det sentrale grunnlaget for regjeringens samlede forslag til Stortinget om nye regioner. Samhandling mellom fylkeskommunene på Østlandet og i landet for øvrig kort beskrivelse av prosessen Som grunnlag for arbeidet med regionreformen har Akershus hatt forberedende samtaler med nabofylker. Resultatet av dette var at Akershus og Østfold ble enige om å gå i videre dialog. Buskerud vurderte parallelt to alternativer, hhv. samarbeid med Vestfold og Telemark eller samarbeid med Akershus og Østfold. Dialogen mellom Buskerud, Vestfold og Telemark om regionreform ble avsluttet da fylkestinget i Buskerud besluttet å gå inn i en prosess med Akershus og Østfold. Basert på Buskeruds vedtak om å trekke seg ut av videre samtaler med Vestfold og Telemark, vurderte Vestfold om de skulle fortsette samtalene med Telemark eller med Buskerud/Akershus/Østfold. Vestfold besluttet at de primært ønsket en region sammen med Telemark og Buskerud. Det ble utarbeidet et felles faktagrunnlag som beskrev de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus. Dette grunnlaget var vedlagt sak 70/16, som ble behandlet i fylkestinget i juni 2016. Fylkestinget fattet i sak 70/16 følgende vedtak: 4
1. Akershus fortsetter arbeidet med regionreform med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. 2. Akershus fylkeskommune vil fortsette dialogen med Oslo kommune med sikte på et tettere samarbeid og en eventuell sammenslåing. 3. Østfold forventes i juni å gjøre et vedtak om videre prosess. Buskerud forventes å gjøre et vedtak i slutten av august. Akershus går i forhandlinger med den/de som vedtar å gå videre i forhandlinger med Akershus. Forhandlingene starter så snart som mulig og senest ultimo september. 4. Vestfold inviteres også inn i forhandlingene, dersom de ønsker en løsning sammen med Østfold, Buskerud og Akershus. 5. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av fylkesordfører Anette Solli (H), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF) og Arne-Rune Gjelsvik (FrP). Forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med aktuelle fylkeskommuner. Fylkesrådmannen er sekretariat for forhandlingsutvalget og deltar i forhandlingsmøtene. 6. Fylkestinget orienteres i kommende møter om status i forhandlingene. Det legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. 7. Dersom Akershus kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. 8. Vedtaket i foreliggende sak sendes sammen med saksframlegg og vedlegg kommunene, næringslivsorganisasjonene, regionale frivillige kulturorganisasjoner og ansattes organisasjoner for høring. Fristen settes til 20. september 2016. Tilbakemeldingene omtales i sak til fylkestinget i oktober 2016. 9. Vedlagte utkast til brev sendes til kommunene, næringslivsorganisasjonene, regionale frivillige kulturorganisasjoner i Akershus og ansattes organisasjoner i Akershus fylkeskommune. 10. En eventuell sammenslåingsavtale skal inneholde konkretisering av klima- og miljømål, og synliggjøre at en større region er et positivt bidrag til disse. Etter at nødvendige vedtak forelå i de tre fylkeskommunene høsten 2016 startet forhandlingene mellom Akershus, Østfold og Buskerud om en avtale i september. Det har vært gjennomført 4 forhandlingsmøter høsten 2016. Alle møter har vært åpne. Enkelte drøftinger som har omhandlet eierskap og økonomiske forhold er ført bak lukkede dører. Referater fra forhandlingsmøtene følger vedlagt. Som et resultat av forhandlingene legges det fram et forslag til avtale for fylkestinget til behandling. Fylkestinget i Østfold behandler saken 7. og 8. desember og fylkestinget i Buskerud 14. og 15. desember. Det har i 2015/2016 parallelt pågått nabosamtaler i resten av landet. Sammenslåing mellom Sørog Nord-Trøndelag er allerede vedtatt av Stortinget, og trer i kraft fra 1.1.2018. Videre har vestlandsfylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane inngått en intensjonsavtale om å slå seg sammen til Vestlandsregionen. Vestfold og Telemark har inngått en intensjonsavtale om å etablere en region. Både Vestfold og Telemark er klare på at en region bestående av Buskerud, Vestfold og Telemark fortsatt er førstevalget. Et utkast til avtale mellom Aust- og Vest-Agder er presentert. Hedmark og Oppland er i en utredningsfase. Møre og Romsdal har så langt besluttet å fortsette som før. Det samme gjelder Nordland, mens Finnmark og Troms er i dialog. De ulike intensjonsavtalene er ennå ikke behandlet av fylkestingene. Høring kommuner og organisasjoner Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak i sak 70/16 ble sak om regionreform sendt på høring til kommunene, næringslivsorganisasjonene, regionale frivillige kulturorganisasjoner i Akershus og ansattes organisasjoner i Akershus fylkeskommune. 5
Fylkestinget i Akershus behandlet en orienteringssak i møtet 24.10.2016 sak 12/16 Akershus som del av en ny folkevalgt region - status og tilbakemelding på høringsbrev. I denne saken redegjorde fylkesrådmannen for innkomne høringsuttalelser fra kommuner og organisasjoner. Hovedbudskapet i tilbakemeldingen fra kommunene var at Oslo bør være en del av en ny region. Østfold ble også betraktet som en aktuell samarbeidspartner av en del kommuner, mens bare Asker pekte på Buskerud som en aktuell samarbeidspartner. Kommunenes begrunnelse for å legge så stor vekt på Oslo er det sammenvevde bo- og arbeidsmarkedet som Oslo og Akershus utgjør. Fylkesrådmannen viser til orienteringssak 12/16 for nærmere beskrivelse av høringssvarene. Avtalen mellom Østfold, Buskerud og Akershus Avtalen mellom Akershus, Buskerud og Østfold som ble underskrevet av fylkesordførerne i november følger vedlagt. Det er lagt til grunn at den nye regionen får navnet Viken og at sammenslåingen trer i kraft 1.1.2020. Nedenfor følger en gjennomgang av hovedpunktene i avtalen. Avtalen peker på at Viken skal bli Norges mest fremtidsrettede region. Viken skal bygge en kultur som er basert på åpenhet og tillit. Det er lagt til grunn fire mål: 1. Vi skal styrke demokratiet og løse flere oppgaver regionalt Viken skal være en sterk region som utvikler og utnytter regionale fortrinn. Vi vil overta flere oppgaver fra staten og sikre sterkere regionalt demokrati og bedre samfunnsutvikling. Målet er en livskraftig region som fremmer balansert og bærekraftig utvikling innen næring, landbruk, kultur, samferdsel, utdanning og helse. Dette skal oppnås ved å satse på eksisterende byer og tettsteder. Gjennom en flerkjernet struktur utvikles byene som motorer i regionen. 2. Vi skal ha effektive transportløsninger Mange av transportutfordringene i Viken er knyttet til arbeidspendling til og fra Oslo, samt i og rundt de mellomstore byene i regionen. Å se disse utfordringene i en helhet vil gi bedre muligheter til fremtidsrettede løsninger, og generere mulighet for innovasjon, teknologiutvikling samt stimulere til klimavennlig omstilling. Viken skal tilby et sømløst transportsystem og et felles billettsystem i hele regionen slik at flere mennesker kan reise kollektivt, gå og sykle. Vi skal ha en sammenhengende areal- og transportplanlegging med god balanse mellom vekst og vern. 3. Vi skal lede an i det grønne skiftet Viken skal gjennom samordnet innsats bidra til en klimavennlig omstilling. Vi skal ha en helhetlig, klimasmart og miljøriktig samfunnsplanlegging som gir grobunn for levende lokalsamfunn. Ved å danne region Viken har vi en bedre mulighet til å finne svar på komplekse samfunnsutfordringer. Viken vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for løsninger innen samferdsel og samfunnsplanlegging rundt og i samspill med hovedstaden. Dette også for å bidra til å oppfylle målene i Parisavtalen og FNs bærekraftmål, noe som vil gi Viken fortrinn både nasjonalt og internasjonalt. 4. Vi skal styrke og utnytte vår kompetanse Viken skal bidra til at regionens kompetansemiljøer samordnes og styrkes for å fremme verdiskaping og sysselsetting. 6
Viken kan bli en bærekraftig og internasjonal vekstmotor som skaper gode forutsetninger for entreprenørskap og innovasjon samtidig som det spisser vår konkurransekraft gjennom satsinger på styrkeområder og klynger. Undervisningen skal være tilpasset den enkeltes evner og behov, og ha høy læringseffekt slik at flere fullfører og består. Tilbud innen videregående opplæring, fagskole, høgskole og universitet i regionen må være fremtidsrettet og møte samfunnets behov. Slik styrker vi muligheten og evnen til omstilling og livslang læring. Folkevalgtes arbeidsvilkår, styringsform og regiontingets størrelse Avtalen slår fast at folkevalgte skal sikres gode arbeidsvilkår i regionen, både når det gjelder partier som utgjør en del av et flertall og et mindretall. Det skal arbeides for å finne en arbeidsform som kan gi gode politiske prosesser. Alle de tre fylkeskommunene har i dag formannskapsmodell. Regionreformen legger ingen føringer for endring av styringsform. Regiontinget vil ha 87 medlemmer. Lokalisering og overordnede prinsipper for organisering Avtalen slår fast at de tre fylkeskommunene skal ha tre administrasjonssteder. Disse skal være likeverdige når det gjelder antall arbeidsplasser. Sarpsborg/Nedre Glomma og Drammen skal være to av disse stedene Det siste administrasjonsstedet lokaliseres i Oslo i påvente av en endelig avklaring av forholdet mellom Oslo og den nye regionen. Dersom Oslo ikke blir en del av den nye regionen, legges dette administrasjonsstedet til Lillestrøm. Det er lagt opp til følgende plassering av funksjoner i ny region: Politisk og administrativ ledelse med nødvendige stabs-, støtte- og strategiske funksjoner lokaliseres til Oslo/Lillestrøm. Strategisk ledelse for utdanningssektoren legges til Drammen, med operative funksjoner også i Sarpsborg/Nedre Glomma og Oslo/Lillestrøm. Strategisk ledelse for samferdsel legges til Oslo/Lillestrøm, med operative veifunksjoner også i Sarpsborg/Nedre Glomma. Strategisk ledelse for plan, miljø og næring legges til Sarpsborg/Nedre Glomma med operative funksjoner også i Drammen, som skal følge opp regionale utviklingsmidler. Videre er det lagt til grunn at fylkesmannsembetet lokaliseres i Østfold. Det pekes også på den raske endringen i arbeidslivet og de muligheter som teknologien gir for fjernarbeid fra hjemmekontor, eller fra andre lokaler i bygningsmassen til den nye regionen. Ansatte Avtalen legger vekt på at sammenslåingen skal skape bedre forutsetninger for en kompetent og effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon, med attraktive og utviklende arbeidsplasser. En sammenslåing vil påvirke ansatte i sentraladministrasjonen i de tre fylkeskommunene. Sammenslåingen vil gi grunnlag for å etablere større og sterkere fagmiljøer. Avtalen slår fast at ingen fast ansatte per 31.12.2019 skal bli sagt opp som en konsekvens av endringer i virksomhetenes forhold før utgangen av 2024. De ansatte vil i perioden garantien gjelder ikke få forringet sine lønnsbetingelser eller andre betingelser som følger av arbeidsavtalen. Disponibel formue, skoleinvesteringer og eierskap Det nye regiontinget vil disponere de tre fylkeskommunenes formue. Regionreformen skal ikke føre til oppbremsing av vedtatte skoleinvesteringer. Eierskapet i hel- og deleide selskaper overføres til den nye regionen. Eierskapet gjennomgås i fusjonsprosessen. 7
Forholdet til Oslo Avtalen slår fast at Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud er et felles bo- og arbeidsmarked med et sammenvevd transportsystem. En tett samhandling i dette området er derfor avgjørende. Det legges til grunn at Oslo blir en del av en felles region Viken, og Stortinget anmodes om å vurdere dette ved behandlingen av sak om nye regioner våren 2017. Dersom Oslo ikke blir en del av regionen, vil Viken søke å etablere et nært samarbeid med Oslo. Det skal etableres et samarbeidsråd mellom Oslo, Viken og kommunene med felles grense til Oslo eller de kommunene som utgjør bybåndet i regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus. Samarbeidet om Ruter AS, Oslopakke 3, Fjellinjen og regionale planer vil bli videreført. Avtalen må revideres i sin helhet dersom Oslo blir en del av regionen. Nye oppgaver til større regioner Avtalen viser til at regionen skal ha større påvirkningskraft regionalt og nasjonalt. Regionale planer som er laget i partnerskap er regionens verktøy for samfunnsutvikling. Det regionale folkevalgte nivået har en unik mulighet til å ta den tverrsektorielle delen av samfunnsutviklingen som staten ikke kan ta. Avtalen peker på at om regionreformen skal bli vellykket, må regional planlegging bli førende for statsetatene. Avtalen peker på at følgende oppgaver som et minimum overføres til regionen. Disse kommer i tillegg til oppgavene fylkeskommunene har i dag: Sams vegadministrasjon Virkemiddelapparatet innenfor næringsutvikling Utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen Avgjørelsesmyndighet i innsigelsessaker bør stoppe på regionalt folkevalgt nivå og fylkesmannens rolle gjennomgås Oppgaver innenfor miljø og klima Utviklingsmidler innenfor kultursektoren. Oppgavene må ses i sammenheng med den øvrige organiseringen av region Viken. Avtalen forutsetter at de geografiske grensene for den regionale stat følger organiseringen av den nye folkevalgte regionen. For å sikre en balansert, flerkjernet utvikling i regionen bør lokalisering av regionale statlige virksomheter ses i sammenheng med lokaliseringen av administrasjonen i en ny folkevalgt region. Fellesnemnd og felles sekretariat Det skal oppnevnes en fellesnemnd bestående av 38 medlemmer, henholdsvis 11 medlemmer fra Buskerud og Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Lederen skal være fra Akershus og nestlederen fra Østfold. Det skal oppnevnes et arbeidsutvalg med totalt 6 medlemmer, herunder fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene til en ny region, jfr. Inndelingslova 26. Fellesnemnda skal tilstrebe konsensus i alle avgjørelser. I tillegg til de lovpålagte oppgaver, er fellesnemnda tillagt oppgaver som fremgår av et eget reglement. Reglementet til fellesnemnda følger intensjonsavtalen som vedlegg. Reglementet legges fram til vedtak i alle fylkestingene. 8
Fellesnemnda etablerer et sekretariat som er uavhengig av linjeorganisasjonen i de tre fylkeskommunene. Alle tre fylkeskommuner bør være representert i sekretariatet. Sekretariatet organiseres som et prosjekt med en prosjektleder. Prosjektlederstillingen utlyses eksternt. Samhandling med tillitsvalgte og verneombud Avtalen viser til at sammenslåingen ikke skal svekke rollen til arbeidstakerorganisasjonene. Det skal i samarbeid med de tillitsvalgte etableres et partssammensatt utvalg bestående av 33 representanter, som innstiller overfor fellesnemnda i arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Utvalget består av: 18 representanter fra fellesnemnda, seks fra hver fylkeskommune 15 tillitsvalgte/verneombud, fem fra hver fylkeskommune Samarbeidspartnere Avtalen peker på at Viken vil styrke samspillet mellom nivåene i forvaltningen gjennom å være en strategisk, mobiliserende og koordinerende aktør. Viken vil bidra til et godt samarbeid med kommunene. I dialog med kommunene vil Viken søke å etablere en hensiktsmessig inndeling i kommuneregioner, som vil være viktige arenaer for samarbeid. Næringslivsorganisasjoner og frivillig sektor trekkes fram som viktige samarbeidspartnere. Samarbeid med tilgrensende regioner vektlegges. Fylkesrådmannens vurderinger Funksjonalitet Meld. St. 22 (2015-2016) gir klart uttrykk for at nye regioner ikke bør splitte opp sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Store deler av Østlandet er i praksis sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. By- og regionforskningsinstituttet NIBR har definert den funksjonelle Osloregionen til 30 kommuner, som består av Oslo, 22 akershuskommuner, Rømskog, Spydeberg og Hobøl i Østfold, Røyken og Hurum i Buskerud samt Lunner og Gran i Oppland. I samferdselssammenheng kan regionen imidlertid også inkludere Moss, Lier og Drammen. De store befolkningskonsentrasjonene i alle tre fylkene er lokalisert innen en radius på mindre enn en time fra Oslo. Planlagt utbygging av InterCity-nettet og øvrige infrastrukturinvesteringer vil bidra til reduserte reisetider til/fra Oslo og derigjennom kunne utvide den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen. Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus viser hvor tett sammenvevd Oslo og Akershus er. Pendlerstrømmene til/fra Oslo underbygger dette. Tabellen nedenfor viser at 74 481 sysselsatte personer i Akershus som i 2015 bodde i «bybåndet» jobber i Oslo, mens kun 7 232 jobber i resten av Akershus. Blant personer som bodde i Oslo jobbet den store majoriteten også i Oslo (285 589), mens 39 629 pendlet til «bybåndet» i Akershus». Bybåndet i Akershus er definert her som Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ski, Nittedal, Nesodden og Oppegård. Antall pendlere fra bybåndet representerte om lag 60 % av alle sysselsatte som pendler til Oslo fra Akershus, Østfold og Buskerud til sammen. Kommunene i Akershus har i sine høringsuttalelser framholdt at Oslo må være en del av en felles region. Samtlige av kommunene som avga høringsuttalelse ga uttrykk for et slikt syn. En 9
felles region med Oslo vil ha større muligheter til å ha et helhetlig perspektiv på bo- og arbeidsmarkedet og arealbruken. En kan anta at samordningen vil være enklere innenfor en felles region. Dette gjelder også på andre områder som næringsliv, kompetanse og innovasjon og innenfor videregående opplæring. Både effektivitets- og kvalitetshensyn taler for at det vil være en fordel at Oslo inngår i Viken. Oslo har imidlertid så langt tatt det standpunkt at de ikke ønsker å bli en del av en felles region med Akershus. Fylkesrådmannen ser det som viktig at avtalens punkt om å anmode Stortinget om å vurdere om Oslo bør inngå som en del av region Viken følges opp. En region bestående av Østfold, Buskerud, og Akershus vil målt i antall km 2 være på størrelse med dagens Oppland eller dagens Hedmark og ha en befolkning på nærmere 1,2 mill. innbyggere. Viken med Oslo vil ha en befolkning på drøyt 1,8 mill. Til sammenligning vil en eventuell vestlandsregion bestående av Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland ha ca. 1,1 mill. mennesker. Til sammenligning er Finnmark i dag en stor geografisk region, men med kun 76 000 innbyggere. Store framtidige ulikheter mellom regionene kan gjøre det vanskeligere å overføre flere oppgaver fra statlig nivå til regioner, gitt en forutsetning om generalistkommuner. I og med at reisestrømmene i Akershus i hovedsak går til/fra Oslo, vil en ny region uten Oslo ikke bidra til at regionen får en enhetlig myndighet til forvaltning innenfor et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. En region med Østfold, Buskerud og Akershus vil imidlertid bidra til en mer helhetlig tilnærming innenfor flere områder. Fylkesrådmannen vil spesielt trekke fram effektive og sømløse transportløsninger og samordnet innsats innenfor klima, miljø, kompetanse og innovasjon. Fylkesrådmannen vurderer imidlertid gevinstene ved en regionreform som større dersom Oslo blir en del av den nye regionen. Dersom Oslo fortsetter som i dag vil Viken være avhengig av et tett samarbeid med Oslo som bygger videre på det samarbeidet som har vært mellom Oslo og Akershus. Etablering av et godt samarbeid med Oslo og kommunene i bybåndet/kommunene som grenser til Oslo vil være særlig viktig. I arbeidet med nye regioner er det kommet fram ulike alternativer til Viken. Fylkesrådmannen vil peke på at en eventuell region uten Oslo uansett bør ha en enhetlig og samlet tilnærming til Oslo. Dette underbygger at dagens Akershus ikke bør deles i en ny region. Kvalitet i tjenestene Akershus har på mange fagområder gjennomgående gode resultater når vi sammenligner oss med andre fylkeskommuner, og bør derfor kunne være en viktig bidragsyter i utviklingen av tjenester i en større region. Akershus har høye ambisjoner og mål innenfor ulike områder. I en ny region må det fastsettes nye mål. En stor region vil kunne bidra til større fagmiljøer og økt kompetanse, som kan bidra til å sikre god kvalitet i tjenestene. Ved en sammenslåing vil det være viktig å nyttiggjøre seg kompetansen som de ulike fylkeskommunene har i dag og bygge videre på beste praksis. Akershus skårer i dag høyt innenfor f.eks. videregående opplæring når det gjelder fullført og bestått. Akershus har også lavere utgifter pr. elev enn Østfold og Buskerud. Et bredere fagmiljø innenfor utvikling av pedagogisk kvalitet kan gi gode forutsetninger for å gjennomføre varige forbedringer innenfor skole og fag- og yrkesopplæringen. En sammenslåing kan gi samarbeidsmuligheter med et bredere og mer variert næringsliv og dermed utviklingskraft som genererer stordriftsfordeler, men det kan også gi mulige stordriftsulemper knyttet til blant annet avstander. Et bredt samlet tilbud gir ikke nødvendigvis et bedre lokalt tilbud. Buskerud, Østfold og Akershus fylkeskommuner har i dag felles problemstillinger innenfor samferdsel, som kan løses helhetlig innenfor en ny region. Felles utfordring er bl.a. 10
framkommelighet inn mot og ut av Oslo, men også behov for samordning av kollektiv- og veisystemet for å gjøre reisene mer sømløse. En større region kan være bedre rustet for å ivareta denne samordningen, spesielt i samarbeidet mellom region og stat som berører veiplanlegging og jernbanetjenester. I dag samarbeider Akershus om samferdselsproblemstillinger med de omkringliggende fylkeskommunene gjennom for eksempel Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen. Akershus fylkeskommune har et godt og integrert samarbeid med Oslo kommune både på nærings- og samferdselsområdet. Samarbeidet omfatter blant annet felles planer og målstruktur, bompengeavtale, bymiljøavtale og felles eierskap i kollektivselskap. Framkommelighetsutfordringene i den delen av bybåndet som ligger i Akershus er nært knyttet til hvordan samferdselspolitikken er utformet i Oslo. Oslopakke 3 omfatter prioriterte investeringer innenfor samferdsel som en avtale mellom Oslo, Akershus og staten. Avtalen beskriver at: «Samarbeidet om Ruter AS, Oslopakke 3, Fjellinjen og regionale planer videreføres. Konkrete løsninger må utformes i samarbeid med Oslo og andre berørte parter. Partene legger stortingets vedtak om Oslopakke 3 til grunn.» Tannhelsetjenesten i de respektive fylkeskommuner har vært opptatt av at kompetanse og kvalitet på tjenestene best opprettholdes ved at tannhelsetjenesten fortsatt blir en fylkeskommunal/ regional oppgave. Begrunnelsen er at de fleste kommunene blir for små til å kunne sikre nødvendig kompetanse. En sammenslåing kan gi noe bedre kvalitet og noe mindre sårbarhet mht. spisskompetanse. I tillegg vil man stå friere til å tilby tannhelsetjenester over tidligere fylkesgrenser. En sammenslåing av fylkeskommuner kan bidra til at kulturminnenes potensial som ressurs for regional og lokal samfunnsutvikling, samt verdiskaping, i Viken styrkes. Fylkesrådmannen legger vekt på at organiseringen innenfor en ny region må sikre at vekst og vern ses i sammenheng. Etablering av Viken kan gi muligheter til å skape bredere fagmiljøer med mer spisskompetanse innenfor områdene kultur, idrett, frivillighet og folkehelse. Overføring av flere virkemidler fra staten på kulturområdet vil legge til rette for at Viken kan ta en sterkere samfunnsutviklerrolle. Større regioner kan skape behov for koordinering av oppgaver og organisering på delregionalt nivå. Dette bl.a. for å sikre lokalkunnskap, medvirkningsprosesser og veiledning av kommuner. For små fagområder vil en sammenslåing kunne ha stor betydning for samarbeid og kompetansebygging. Det samme kan en felles satsing mot universitets- og høgskolesektoren og en felles satsing mot kompetanse- og forskningsmiljøer. Meld. St. 22 (2015-2016) slår fast at regionalt folkevalgt nivå i større grad bør utnytte dagens handlingsrom for å integrere klima og miljø i en helhetlig samfunnsutvikling. Dette bør skje gjennom organisasjonenes egen virksomhet, både som veieier, ansvarlig for kollektivtransport, innkjøp, klimavennlig energiproduksjon, regionale planer og ikke minst ved å se helheten i areal- og transportplanleggingen. Større regioner kan ta en mer helhetlig tilnærming innenfor klima og miljø. Miljø- og klimakonsekvenser for fylkeskommunens egen virksomhet ved en sammenslåing er ikke utredet. Med en større geografisk enhet og delt virksomhet, kan det bl.a. innebære økt samlet reisevirksomhet. Region Viken vil i framtiden utarbeide en ny felles regional planstrategi etter plan- og bygningsloven (PBL). Denne prosessen vil avklare hvilke regionale planer skal utarbeides, og 11
hvilke egne og hvilke statlige virkemidler det skal planlegges bruken av. Økonomi Håndtering av felles økonomi er omtalt under et eget punkt i avtalen. De tre fylkeskommunene er relativt like hva angår både driftsutgifter og frie inntekter per innbygger. Akershus har hatt de høyeste driftsutgiftene og de laveste frie inntektene per innbygger av de tre fylkeskommunene, og dekker mye av differansen med utbytte fra energiselskapet. Alle fylkeskommunene ligger imidlertid i dag godt under landsgjennomsnittet for både inntekter og utgifter per innbygger. Akershus har lavest administrasjonsutgifter pr. innbygger. Av de tre fylkeskommunene har Buskerud høyest gjeld per innbygger og størst vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. Østfold har behov for framtidige investeringer i bl. a. vei og skole. Akershus har som kjent et stort investeringsbehov i bl. a skole, skoleveier og kollektivinfrastruktur. Alle tre fylkeskommunene har en betydelig eierandel i diverse selskaper og alle har eierandeler i energiselskaper, men det er ulikt hvordan denne verdien kan tas med inn i en ny region. Akershus og Buskerud eier 100 prosent av hhv. Akershus Energi AS og Vardar AS. Østfold har 50 prosent eierandel i Østfold Energi sammen med kommunene i Østfold, som eier de øvrige 50 prosent. Ved eventuelt salg kan aksjene kun selges til kommunene. Utfra tidligere vedtak framgår det at Buskerud ikke kan ta med sine aksjer i Vardar inn i en ny region, men må overdra disse til kommunene. Buskerud har lånefordringer mot Vardar AS på ca. 500 millioner kroner. Det er usikkert hvilke verdier Buskerud eventuelt kan medbringe inn i en ny region fra energiselskapet. Selskapsstruktur og eierstyring må utredes konkret i en ny region. Effektivitet Stordriftsfordeler ved en regionreform vil først og fremst være knyttet til en mer effektiv arbeidsdeling på tvers av de tre forvaltningsnivåene, noe som vil bygge opp under regionens rolle som samfunnsutvikler. Dette er knyttet til både forsterkede kompetansemiljøer og muligheter for tverrsektoriell samhandling. Å danne en sterk region forutsetter imidlertid at det legges til rette for å samordne innsatsen og virkemiddelbruken mellom tjenesteområdene og øvrige myndigheter, slik at hele organisasjonen bygger opp under regionens mål og strategiske retning. Det forutsetter også at statlig sektor opptrer enhetlig i sin bruk av virkemidler. Eventuelle netto stordriftsfordeler innenfor egen organisasjon som følge av større regioner vil først kunne tas ut på lengre sikt. Samtidig bør det påpekes at det er mye usikkerhet knyttet til både fordelene og ulempene. En utredning som ble gjort for noen år siden, indikerer at i så store organisasjoner som de tre fylkeskommunene, kan de operasjonelle stordriftsfordelene (ITsystemer, økonomisystemer osv.) i stor grad være hentet ut allerede 1. Fylkesrådmannen er ikke kjent med at noen tilsvarende utredning er gjort i senere tid. I en overgangsfase vil det imidlertid være økte kostnader knyttet til samordning av IT-systemer, økonomisystem og administrative funksjoner for øvrig. Det kan også være fare for stordriftsulemper ved at den store regionen blir for byråkratisk, samt at større reiseavstander kan gjøre samordningen vanskeligere både for medarbeidere, politikere og muligens innbyggere. Erfaringer fra andre store sammenslåinger viser også at det kan ta tid å smelte sammen ulike kulturer og ulike organisatoriske enheter. Det er et stort prosjekt å gjennomføre en sammenslåing av flere fylkeskommuner som dekker et relativt stort geografisk område, og som alle har sin organisering og sin etablerte kultur. Det vil kreve tid og innsats fra 1 Hagen, T. P. (2000): Ressursbruk og stordriftsfordeler i fylkeskommunal administrasjon. Notat, Senter for helseadministrasjon, UiO 12
alle deler av organisasjonene politisk ledelse, administrativ ledelse og medarbeidere, samt medarbeidernes organisasjoner. Avtalen peker på administrative løsninger for funksjoner og geografisk allokering av oppgaver. Fordeling av oppgaver og ansatte på tre administrasjonssteder begrenser potensialet for effektive løsninger. Fylkesrådmannen vil peke på at det videre arbeidet bør sikre mest mulig effektive organisasjonsmodeller innenfor rammene som avtalen gir. Tre administrasjonssteder En sammenslåing mellom Akershus, Østfold og Buskerud vil påvirke de ansatte i sentraladministrasjonen i de tre fylkeskommunene. Det er i dag 1002 ansatte totalt som har sitt daglige virke ved de tre fylkeshusene. 468 på Galleriet i Oslo, 216 i Buskerud og 318 i Østfold 2. Intensjonsavtalen legger til grunn at hovedkontoret legges til Oslo/Lillestrøm. Her skal både politisk og administrativ ledelse lokaliseres, samtidig som de to andre administrative sentrene også skal ha strategiske funksjoner på nærmere definerte områder. Avtalen slår fast at de tre administrasjonssentraene skal være likeverdige når det gjelder antall arbeidsplasser. Nøyaktig hvordan dette vil slå ut er usikkert. Dagens organisering i de ulike fylkeskommunene er ulik. Hvis en ikke tar hensyn til dette, vil overgangen fra nå-situasjonen innebære en nedbygging av dagens Akershusadministrasjon med nesten 30 prosent, mens kontoret i Buskerud bygges opp omtrent tilsvarende. Hvis en tar hensyn til at fylkeskommunene i dag har ulikt innhold plassert i og utenfor sentraladministrasjonen blir regnestykket annerledes. Med tre administrasjonssteder blir det viktig å ivareta og videreutvikle et godt faglig samarbeid der fagpersoner kan jobbe på flere steder. Noen fagmiljøer vil være delt på alle tre administrasjonsstedene, mens det for andre fagmiljøer kan bli et skille mellom strategisk ledelse og fagmiljøet. På sikt bør målet være at fagmiljøene skal bli sterkere og kunne levere bedre kvalitet på alle områder. Etablering av en ny organisasjon vil være en anledning til å ta tak i utfordringer som på lengre sikt kan gi gevinster, og som kan bidra til mer solide organisasjoner. Det vil også være slik at medarbeiderne i de tre fylkeskommunene vil besitte lokal kunnskap om sin opprinnelige del av regionen. Denne kunnskapen vil det være fornuftig å videreføre. Organisasjonene framholder i sine innspill at de har behov få avklart hva som ligger i og hvor mange ansatte som arbeider med «strategisk ledelse» og «operative funksjoner». Fylkesrådmannen mener at dette er spørsmål som vil måtte bli løst i løpet av organiseringsprosessen fram til den endelige etablering av den nye organisasjonen. Organisasjonene har videre stilt spørsmål ved hva som er de de profesjonsfaglige og organisasjonsmessige grunnene til at det er definert tre administrasjonssentre som skal være likeverdige når det gjelder antall arbeidsplasser. Begrunnelsen er i hovedsak et behov for regional balanse. Videre mener organisasjonene at det er en urimelig belastning at Akershus fylkeskommunes ansatte skal berøres i langt større grad enn andre ansatte i de tre fylkene. Når det gjelder en eventuell lokalisering av dagens virksomhet i Galleriet til Lillestrøm er dette et spørsmål som ikke har hatt noen formell behandling i folkevalgte organer i Akershus. Det bør derfor legges fram en egen sak om flytting av hovedkontoret fra Oslo til Lillestrøm der administrative og økonomiske konsekvenser synliggjøres sammenlignet med dagens alternativ (og eventuelt andre alternativer). I tillegg til eventuell flytting fra Galleriet til Lillestrøm er det en underliggende forståelse av avtalen at Buskerud skal kunne flytte fra eksisterende fylkeshus til et nytt fylkeshus sentralt i 2 De tre administrasjonene er ulikt organisert. Det er derfor vanskelig å sammenlikne tallene avdeling for avdeling. Inkludert i Østfolds tall ligger blant annet Østfold kollektivtrafikk. For Akershus er bl.a. foretakene AKT og AFK Eiendom inkludert i tallene. 13
Drammen, samt at det i Østfold skal være mulighetsrom for å vurdere annen lokalisering nærmere et kollektivknutepunkt i Nedre Glommaområdet. De samlede konsekvensene av dette er ikke utredet. Selv om det isolert sett kan være gode tiltak, kan det pådra den nye regionen kostnader, noe som må ses i sammenheng med fylkeskommunenes øvrige investeringsbehov på skole- og samferdselssiden. Medarbeidere og kompetanse Akershus har i dag en befolkning som er mer enn dobbelt så stor som hhv. Østfold eller Buskerud, og har størst bemanning i sentraladministrasjonen. Fylkesrådmannen ser en kompliserende faktor i at bemanningen skal være lik ved de tre administrasjonssentrene. Å bevare dagens sterke fagmiljøer, slik de er bygget opp i Akershus, vil kunne by på utfordringer. Medarbeiderne i Akershus vil kunne føle usikkerhet, noe som kan gi problemer med å opprettholde kompetanse og kapasitet i årene framover. Akershus kan risikere å miste nøkkelpersoner, og det kan være utfordrende å rekruttere til stillinger i en overgangsfase. Dersom det kommer nye oppgaver til en større region, kan en se for seg at det på sikt vil kunne redusere ulempene. Det er ikke avklart hvilke oppgaver som eventuelt overføres til regionene og på hvilket tidspunkt det vil være aktuelt. Fylkesrådmannen legger til grunn at administrasjonen bør organiseres - både med hensyn til struktur og dimensjonering - på en måte som er tjenlig, med sikte på at regionen skal få løst sine oppgaver og nå sine mål, gitt rammene som avtalen definerer. Det vil være hensiktsmessig å styrke samarbeidet mellom fylkeskommunenes ulike fagmiljøer i perioden fram til implementering 1.1.2020. Videre vil det være viktig å stimulere samarbeid på tvers av sektorer, for å forberede medarbeiderne til en framtid hvor en vil kunne være lokalisert på ulike steder. Som eksempel må strategisk ledelse av samferdsel som er plassert i Oslo/Lillestrøm samhandle tett med strategisk ledelse av plan, næring og miljø som er plassert i Sarpsborg/Nedre Glomma for å sikre kravet om samordning av areal- og transportplanleggingen. Organisasjonene uttrykker bekymring for at resultatet av en slik deling fører til kompetanseflukt fra Akershus fylkeskommune/viken til andre store kompetansemiljøer i Oslo, som for eksempel departementer, direktorater eller privat sektor. Fylkesrådmannen vil peke på at det blir viktig å ta i bruk digitale samhandlingsløsninger for å redusere ulempene ved å være lokalisert tre steder. Fylkesrådmannen vurderer god tverrfaglig samhandling som viktig for at en ny region skal lykkes i rollen som samfunnsutvikler. Fylkesrådmannen har i sitt arbeid med regionreformen lagt vekt på å involvere tillitsvalgte og vernetjeneste. I arbeidet med forhandlingene om en ny region har tillitsvalgte og vernetjeneste også møtt forhandlingsutvalget for å gi sine innspill i to møter. Fylkesrådmannen vil peke på viktigheten av fortsatt god samhandling med tillitsvalgte og vernetjenesten i arbeidet med etablering av en ny region. Fylkesrådmannen gjennomførte drøftingsmøte med de ansattes organisasjoner 16.11.16. Referat fra drøftingsmøtet følger vedlagt sammen med innspill fra organisasjonene. Politisk organisering/demokratiperspektivet Det vil være flere stemmeberettigede bak hver representant i regiontinget enn det antall som står bak hver representant i dagen fylkesting. Antall stemmeberettigede bak hver fylkestingsrepresentant i 2015 var ca. 10 400 i Akershus, ca. 6 500 i Østfold og ca. 5 000 i Buskerud. Et regionting bestående av 87 representanter, slik en har kommet fram til, vil gi ca. 10 000 stemmeberettigede bak hver representant, dvs. litt mindre for Akershus enn i dag. Fylkesrådmannen vil peke på at en stor region på Østlandet vil gi tyngde i nasjonal sammenheng og gi grunnlag for å kunne påvirke nasjonal politikkutforming. På den andre siden kan problemstillinger knyttet til Akershus få mindre oppmerksomhet. 14
Inndelingslova 26 gir føringer for sammensetning av fellesnemnda: «Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune..» Avtalen gir Buskerud og Østfold større representasjon i fellesnemnda enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Akershus har 16 representanter i fellesnemnda, mens Buskerud og Østfold har 11 representanter hver. Dersom det legges til grunn at saker i fellesnemnda avgjøres med utgangspunkt i tilhørighet til fylkeskommune vil Akershus ha flertall sammen med en av de to andre fylkeskommunene. Det samme vil gjelde for de to andre fylkeskommunene som trenger støtte fra en av de andre for å få flertall. Det er imidlertid grunn til å anta at saker i fellesnemnda like gjerne kan avgjøres ut fra politisk ståsted som ut fra fylkestilhørighet. Akershus har iht. avtalen leder av fellesnemnda, mens Østfold har nestleder. Stortinget har ved behandlingen av Innst. S (2015-2016), jf. Meld. St. 22 (2015-2016) lagt til grunn at nye større regioner skal tilføres flere oppgaver. Overføring av oppgaver fra statlig nivå vil bidra til at flere oppgaver blir underlagt demokratisk folkevalgt behandling og redusere statlig detaljstyring. En større portefølje av oppgaver fra staten vil gi Viken flere virkemidler tilgjengelig til å påvirke samordnet innsats for regional utvikling. Det har vært en betydelig vekst i antall direktorater og statlige etater som har bidratt til en fragmentering av statlig forvaltning der virkemidler er spredd på mange aktører. Oppsummering Fylkesrådmannen vil peke på at regionreformen kan vurderes ut fra flere perspektiver. Et perspektiv kan være å se hvilke resultater avtalen vil gi med utgangspunkt i egeninteressen til hver enkelt fylkeskommune ut fra dagens situasjon. Et annet perspektiv kan være å se resultatene i et større regionalt/nasjonalt perspektiv. Akershus fylkeskommune har i dag en solid økonomi, gjennomgående gode resultater og innbyggere som skårer relativt høyt med hensyn til sosioøkonomiske kriterier. En sammenslåing med andre fylkeskommuner vil derfor isolert sett bidra til at en del nøkkeltall pr. innbygger blir litt svakere enn for Akershus alene. Samtidig vil en ny region bidra til at en på sikt kan ta ut gevinster gjennom å utnytte hverandres styrker, kompetanse og erfaring. Ut fra hva som pr. i dag avtegner seg i regionreformprosessen, vil Akershus også etter at det eventuelt er gjort en del sammenslåinger være et relativt folkerikt fylke, med over 600 000 innbyggere og forventet sterk vekst. Flere fylker/regioner vil trolig ha vesentlig mindre folketall (men større areal), og legge en begrensning for overføring av nye oppgaver, gitt at en legger generalistkommuneprinsippet til grunn. Ved etablering av region Viken vil den være en av om lag ti regioner i Norge, slik Stortinget har forutsatt. Med utgangspunkt i prosessene som er gjennomført/gjennomføres ellers i landet vil Viken være den største regionen målt i antall innbyggere, men ikke i areal. En større region vil bygge opp under rollen som samfunnsutvikler og legge til rette for en mer effektiv arbeidsdeling mellom de tre forvaltningsnivåene stat, region og kommune. Overføring av oppgaver fra staten, som forutsatt, vil bidra til at regionene kan ta et helhetsperspektiv og se ulike tjenester og politikkområder i sammenheng. Staten er i dag geografisk organisert på 36 ulike måter for 38 virksomhetsområder. Et av kriteriene som Stortinget har satt for reformen er knyttet til å få til større sammenfall med 15
kunnskapsinstitusjonenes og statlige infrastruktur- og ressursforvaltningsetaters inndeling. I dag er det begrenset grad av sammenfall med fylkesgrensene. Det samme vil være tilfellet for region Viken. I den grad en skal få god konsistens mellom statlig organisering og region Viken, krever det at staten endrer sin geografiske oppdeling for de ulike virksomhetsområdene. En klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene er, etter fylkesrådmannens vurdering, viktig for å kunne ta ut effektene av en regionreform. Fylkesrådmannen observerer at statlig nivå så langt har vist begrenset vilje til å overføre oppgaver til nye større regioner. Det er derfor viktig at fylkeskommunene fortsetter påvirkningsarbeidet for å få overført flere oppgaver. For å unngå en oppdeling av et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, bør Oslo inngå som en del av den nye regionen, slik det framgår av avtalen. Fylkestinget i Akershus inviteres til å godkjenne den framforhandlede avtalen om å etablere region Viken. Videre inviteres fylkestinget til å vedta reglementet for fellesnemnda, som er en del av avtalen. Reglementet skal, i henhold til inndelingslova, vedtas av det enkelte fylkesting. Saksbehandler: Eva Rueslåtten Oslo, 17.11.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Avtale Akershus, Buskerud og Østfold 2 Reglement for fellesnemnda 3 Referat fra forhandlingsmøtet 30.09-01.10. 2016 4 Referat fra forhandlingsmøtet 7.10.2016 5 Referat fra forhandlingsmøtet 18.10.2016 6 Referat fra drøftingsmøtet med de ansattes organisasjoner 16.11.2016 16
17
18
19
20
21
22
Vedlegg 1 til Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Reglement for fellesnemnda til samordning og forberedelse av sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Vedtatt av fylkestinget i Akershus xx.xx.xxxx, fylkestinget i Buskerud xx.xx.xxxx og fylkestinget i Østfold xx.xx.xxxx Fellesnemnda trer i kraft etter at det foreligger vedtak om sammenslåing i Stortinget, og skal fungere frem til sammenslåingen 01.01.2020. Fellesnemnda skal bestå av 38 medlemmer, hvorav 11 medlemmer fra Buskerud og Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Leder av fellesnemnda skal velges blant medlemmene fra Akershus. Nestleder i fellesnemda skal velges blant medlemmene fra Østfold. Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene til en ny region. Fellesnemnda kan ikke gripe inn i virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene forut for sammenslåingen. Hver fylkeskommune har ansvar for sin ordinære drift frem til sammenslåingen. Spørsmål som kan ha betydning for den nye regionen, bør likevel drøftes i fellesnemnda før det fattes endelig vedtak i de respektive fylkesting. Fellesnemnda skal tilstrebe konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet gjelder kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, jf. inndelingslova 26 1. ledd og kommuneloven 35. Nemnda skal disponere engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med regionsammenslåingen. Fellesnemdas fullmakter og oppgaver: a) Fellesnemda skal forberede alle viktige spørsmål som er nødvendig for etableringen av den nye regionen. b) Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med budsjett og økonomiplan for første driftsår etter sammenslåingen. Nemnda skal avgi uttalelse til departementet om de årlige budsjettene og økonomiplanen i alle involverte fylkeskommuner. Fellesnemnda skal koordinere beslutningsprosessene knyttet til regionale planer og økonomiplaner. Fellesnemnda skal utarbeide et felles styringsdokument for økonomi- og investeringer i interimsperioden, som skal godkjennes av de tre fylkestingene. c) Fellesnemnda skal ansette administrasjonssjef for den nye regionen. Side 1 av 2 23
d) Fellesnemnda skal utarbeide overordnede retningslinjer for personalpolitikken i forbindelse med etableringen av den nye regionen, i tråd med hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Fellesnemnda skal utarbeide en redegjørelse, (et omstillingsdokument) for relevante arbeidsgiverpolitiske spørsmål, herunder hvordan omstillingen til en enhetlig organisasjon skal foregå. Fellesnemnda velger selv sine representanter til arbeidsgiversiden i et felles partssammensatt utvalg, jf. inndelingslova 26 2. ledd. e) Fellesnemnda skal ta stilling til organisering av pensjonsordninger for den nye regionen. f) Fellesnemnda skal foreslå revisor for den nye regionen til regiontingets første møte. g) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til delegasjonsreglement, reglement for folkevalgte organer, godtgjørelsesreglement og øvrige nødvendige reglementer, som skal vedtas av regiontinget. h) Fellesnemnda skal fastsette et godtgjørelsesreglement for fellesnemndas virksomhet og andre oppnevnte organer underlagt fellesnemnda. i) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til beredskapsplan for den nye regionen. j) Fellesnemnda skal etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer med kommunene. k) Fellesnemnda skal utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for arbeidet med regionsammenslåingen. l) Fellesnemnda skal etablere et administrativt prosjektråd bestående av rådmennene. Prosjektrådet skal være et rådgivende organ for fellesnemnda/arbeidsutvalget. Prosjektrådet skal herunder bistå fellesnemnda med å ansette prosjektleder og etablere et sekretariat. Sekretariatet skal organiseres som en prosjektorganisasjon. Prosjektleder skal rapportere til fellesnemnda. m) Det skal oppnevnes et arbeidsutvalg med totalt 6 medlemmer, bestående av fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell karakter. n) Fellesnemda får i oppgave å foreslå et nytt regionvåpen/ordførerkjede. Side 2 av 2 24