Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser - versjon 2013 Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Dette er en kursmal for emnekurset Barn som pårørende barns helse og utvikling ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Kurset er godkjent som klinisk emnekurs med 15 poeng i allmennmedisin/barns helse til videre- og etterutdanning. Kurset er utviklet i samarbeid mellom kurskomiteen til Aust- og Vest-Agder Legeforening og BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Målgruppen er praktiserende fastleger. Kursets innhold og form er revidert etter pilotgjennomføring mars 2012, og etterfølgende evaluering i regi av Agderforskning. Kurset går over 15 undervisningstimer. Innholdet i kurset er bygd opp rundt 9 tema der foredragene bygger på hverandre. Kurset legger opp til dialog og erfaringsutveksling mellom forelesere og deltakere, og deltakerne seg imellom. Kurset egner seg for ca 30 deltakere. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 2. Praktiske forberedelser 2.1 Kontakt med forelesere 2.2 Kurslokale 2.3 Materiell 2.4 Ansvarsfordeling mellom Legeforeningen og BarnsBeste 3. Pedagogisk tilnærming 4. Kursleders rolle 5. Kursinnhold 5.1 Introduksjon 5.2 Tema 1: Om barna 5.3 Tema 2: Hva med barna som strever med sykdom og avhengighet i familien? 5.4 Tema 3: Hvorfor har fokus på barna? 5.5 Tema 4: Det vi kan gjøre, det vi må gjøre og det andre kan ta seg av. 5.6 Tema 5: God praksis og praksisnære dilemma 5.7 Tema 6: Hvordan snakke med foreldre om barna? Hvordan snakke med foreldre og barn sammen? 5.8 Tema 7: Barns omsorgssituasjon ved foreldres sykdom og avhengighet 5.9 Tema 8: God hjelp i barns hverdag 5.10 Tema 9: Veien videre 6. Vedlegg Eksempel på emnekurset arrangert som weekendkurs
1. BAKGRUNN Livserfaringer i barne- og ungdomsårene former helsen gjennom hele livet. Barn som pårørende er utsatte og sårbare og har behov for informasjon og oppfølging. Ofte skal det ikke mye til for å bedre barnas situasjon. Det handler om å inkludere barneperspektivet i pasientens behandling. Norsk Forening for Allmennmedisins policy - dokument fremhever at ett av de viktigste forebyggende tiltak er å sikre at alle barn får en trygg oppvekst i nærvær av ansvarlige voksne. Fastleger har gode forutsetninger for å følge familier og gjøre vurderinger over tid, og kan dermed bidra til at risikoutsatte barn og unge får tidlig hjelp. Kursinnholdet handler om barnas situasjon og behov, og ferdigheter i hvordan legen kan møte foreldre og barn. Gjennomgående i hele kurset er barneperspektivet og fastlegekontorets rolle i møte med foreldre og barn der foreldre strever med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Målet for emnekurset er at fastlegene inkluderer omsorgen for pasientens barn i sin praksis. Kurset ønsker å bidra til dette gjennom å dele kunnskapsbasert praksis om barns situasjon og behov, og fastlegens rolle i møte med hver enkelt familie. 2. PRAKTISKE FORBEREDELSER 2.1 Kontakt med forelesere Kunnskapsrike forelesere med egenerfaring og engasjement for barn som pårørende er avgjørende for å kunne tilby et relevant og nyttig kurs. Kontakte forelesere i god tid. BarnsBeste kan anbefale aktuelle personer på de ulike temaene. Sende manual og programforslag til hver enkelt foreleser. Invitere forelesere til å være tilstede på hele kurset hvis det lar seg gjøre økonomisk. Oppfordre forelesere til å vektlegge et barneperspektiv, et forebyggende og et helsefremmende perspektiv i formidlingen. Oppfordre forelesere til å fokusere på fastlegens rolle ved å vektlegge gjenkjennbare case og gode resultater. Informere om at kurslederne setter konteksten i introduksjonen, som vil utgjøre rammen rundt hver forelesning. Utfordre foreleserne til å være i dialog med deltakerne og legge til rette for erfaringsutveksling. Det er mye god læring i å anerkjenne og dra nytte av de erfaringer og den kompetanse deltakerne bringer med seg inn i kurset. Hver forelesning avslutter med 10 minutter til oppsummering av fastlegens rolle i dialog mellom deltakere, foreleser og kursledere. Det er en fordel å få tilsendt powerpointpresentasjoner i forkant av kurset. Avtale overnatting og kost. 2.2 Kurslokale Velg et kurslokale med projektor, internettilgang og høytalere. Benytt egen PC. Det er en fordel å plassere deltakerne i hesteskoformasjon for å fremme dialog. 2.3 Materiell Eksempler på aktuelt materiell i tilknytning til kurset. Etter avtale med foredragsholdere får deltakerne tilsendt powerpointpresentasjonene i komprimert form. Den norske legeforening (2010) Da lykkeliten kom til verden... Om belastninger i tidlige livsfaser Norsk forening for allmennmedisin (2011) Forebyggende helsearbeid. Policydokument for Norsk forening for allmennmedisin Faktaark om barn som pårørende Materiell til tema i smågruppemøte Sammendrag av lovbestemmelsene Filmer om Line Evalueringsskjema
2.4 Ansvarsfordeling mellom Legeforeningen og BarnsBeste BarnsBeste kan bistå kurskomiteene i planlegging og gjennomføring av kurs. I tillegg til innholdet i kursmalen, kan BarnsBeste gi anbefalinger på forelesere, og lede kurset sammen med en representant fra Legeforeningen. Vi kan også bistå med teknisk gjennomføring. Legeforeningens kurskomite søker kurset godkjent som klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse, og er praktisk arrangør (annonsering, påmelding, lokaliteter, bevertning og overnatting). BarnsBeste vil stå for kvalitets-sikring av faglig innhold, og er ansvarlig for å holde kursmateriell oppdatert. Vi viser ellers til retningslinjer som gjelder for kursvirksomhet i Dnlf. 3. PEDAGOGISK TILNÆRMING Kurset legger tilrette for læring gjennom dialog, refleksjon og egeninnsats. Forslag til pedagogiske virkemidler: Vise fire korte filmer om Lines historie som en innledning, og underveis i kurset. Filmene er hentet fra BarnsBestes E-læringskurs for helsepersonell. Dialog og erfaringsutveksling mellom deltakere (diskutere 2 og 2, mindre gruppediskusjoner) Dialog og erfaringsutveksling mellom foreleser og deltakere under forelesning (case, spørsmål til refleksjon) Oppsummere fastlegens rolle etter hver forelesning (tavle, flippover) Ta utgangspunkt i legekontorets hverdag; gjerne aktuelle kliniske problemstillinger på legekontoret. Kurset skal gi ideer og forslag til løsninger på utfordringer og oppfordre hver enkelt til å prøve ut forslagene i egen arbeidshverdag. Tenke implementering i egen praksis. Deltakerne kan utfordres til å komme med forslag, eventuelt fortelle om og hvordan de har endret praksis og tatt ny kunnskap i bruk. 4. KURSLEDERS ROLLE Kurset kan med fordel ledes av en representant fra Legeforeningen sammen med en representant fra BarnsBeste. Kurslederne har følgende ansvar og oppgaver: Introdusere kurset (se innhold under). Innlede foredrag. Holde tidsskjema. Ivareta dialog og erfaringsutveksling mellom foreleser og deltakere, og deltakerne imellom. Ivareta et barneperspektiv, et forebyggende perspektiv og et helsefremmende perspektiv i diskusjoner. Holde fokus på fastlegens rolle og samarbeid på fastlegekontoret. Holde fokus på implementering av god praksis. Oppsummere underveis i kurset. Hvor står vi nå? Hva kan dere ta med videre? Utfordre deltakerne til å tenke egen rolle, ansvar og praksis. 5. KURSINNHOLD 5.1 Introduksjon Formål: Sette kontekst for innhold og valg av pedagogiske metoder. Kurset starter ved å vise film om Line del 1 (1,5 min).
Vise til samarbeid mellom Legeforeningen og BarnsBeste om barn som pårørende. Presentere mål og oppbygging av kurset. Vektlegge følgene perspektiver i tilnærmingen til temaet barn som pårørende: - Barneperspektivet. Barnas situasjon og behov uavhengig av foreldres diagnose. - Forebyggende perspektiv. Etablere temaet barn som pårørende tidlig i pasientkontakten. - Vektlegge den lille forskjellen som fastlegen kan utgjøre, og som vil utgjøre en forskjell for barnet. - Helsefremmende perspektiv. Styrke foreldrene og nærmiljø som ressurser for barnet. Fastlegens rolle. Kunnskapen og erfaringen som fastleger har er ofte knyttet til barn som er syke, eller til å snakke med foreldre til syke barn. Dette er en kontrast til et perspektiv hvor barnet i utgangspunktet er frisk og pårørende til syke voksne. Presentasjon av deltakerne og hva de er opptatt av i forhold til tema. 5.2 Tema 1: Om barna Formål: Deltakerne får innføring i hvem barn som pårørende er, barnas situasjon og deres behov. Hvem er barn og unge som pårørende? Hvor stort er omfanget av barn som har foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade? Hva kjennetegner barn som pårørende? Hvorfor er de minste barna i spesiell risiko? Hvilke omsorgsoppgaver har barn som pårørende? Hvilken informasjon og oppfølging trenger barna fra 0-18 år? Hva med søsken som pårørende? Hvilke mestringsstrategier benytter barna? Hva fremmer barns helse? 5.3 Tema 2: Hva med barna når foreldrene strever med sykdom og avhengighet? Formål: Deltakerne får kunnskap om hvilke konsekvenser tidlige livserfaringer kan ha for barns helse og utvikling. Hvordan blir hjernen og kroppen påvirket av livserfaringer? Hvordan og i hvilken grad kan foreldres sykdom, skade og avhengighet påvirke barn og ungdom? Hvilke konsekvenser kan livserfaringene gi i et livsløpsperspektiv? 5.4 Tema 3: Hvorfor ha fokus på barna? Formål: Deltakerne reflekterer over holdninger og ansvar overfor pasientenes barn. Hvilke etiske vurderinger og dilemma kan oppstå i møte med pasienter som er foreldre? Hvilken betydning har relasjonen pasient fastlege for hvordan fastlegen handler? Hva styrer fastlegens valg i møte med syke, skadde og rusmiddelavhengige foreldre? Hva skal til for at fastlegen inkluderer omsorgen for pasientens barn?
Hvilke konsekvenser vil fastlegens valg føre til? Hva skal til for at omsorg for pasientens barn inngår som en naturlig del i konsultasjoner? 5.5 Tema 4: Det vi må gjøre, det vi kan gjøre - og det andre kan ta seg av Formål: Deltakerne får kunnskap om, og deler forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om fastlegens rolle i arbeidet rundt barn som pårørende. Hva mener Legeforeningen i rapporter og andre førende dokumenter? Hva sier lovbestemmelsene om barn som pårørende? Hvilken rolle bør fastlegen ha? Hvilken rolle må fastlegen ha? Hvordan samarbeide om temaet på fastlegekontoret som helhet? Hvordan innhente samtykke? Hvordan samarbeide med spesialisthelsetjenesten? Hvilken betydning har samhandlingsreformen i dette arbeidet? 5.6 Tema 5: God praksis og praksisnære dilemma Formål: Deltakerne får kunnskap om god praksis og deler erfaringer om god praksis. Hva kjennetegner de gode erfaringene i møte med pasienten som foreldre? Hvordan støtte pasientene i foreldrerollen? Hvilke verktøy kan være nyttige? Hvordan følge opp barnas situasjon og behov? Hvordan møte minoritetsfamilier? Bruk av tolk? 5.7 Tema 6: Hvordan snakke med foreldre om barna? Hvordan snakke med foreldre og barn sammen? Formål: Deltakerne har kunnskaper om og ferdigheter i å snakke med foreldre og barn. Hvordan gjøre barn som pårørende til et naturlig tema i konsultasjonene? Hvordan kan man gå frem for å ta opp temaet med foreldre? Hvilke spørsmål og problemstillinger kan være aktuelle? Hvilke verktøy kan være til hjelp? 5.8 Tema 7: Barns omsorgssituasjon ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Formål: Deltakerne får kunnskap om hva som er god omsorgskvalitet, og hvilke muligheter som finnes når omsorgen ikke er god nok.
Hva er god omsorg? Hvordan kan barns omsorgssituasjon påvirkes når foreldre er syke eller rusmiddelavhengige? Hvilke omsorgsoppgaver tar og får barna? Er omsorgsoppgavene belastende? Når er det grunn til bekymring? Hvordan gjennomføre en bekymringssamtale? Hvordan samarbeide og dele informasjon med barnevernet? 5.9 Tema 8: God hjelp i barns hverdag Formål: Deltakerne får kunnskap om behovet for samarbeid og kunnskap om gode hjelpere. Hvilke tiltak beskytter og ivaretar barn og unge som pårørende? Hvem er aktuelle aktører og samarbeidspartnere rundt barn som pårørende? Hvilke settinger er aktuelle for samarbeid? Hva finnes av gode oversikter over aktuelle tilbud? 5.10 Tema 9: Veien videre Formål: Konkretisere fastlegens rolle, og fastlegekontorets samarbeid etter endt kurs. Hva har kurset som helhet formidlet om fastlegens rolle? Hva kan deltakerne ta med seg i videre praksis? Info om temaet barn som pårørende i smågruppemøter. Informasjon om BarnsBeste og nettsider. 6. VEDLEGG Eksempel på emnekurset arrangert som weekend-kurs
Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Den Norske Legeforening BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Fredag 15.00 15.15 Velkommen og introduksjon 15.15 15.45 Om barna 15.45 16.45 Hva med barna når foreldre strever med sykdom og avhengighet? 16.45 17.00 Pause med kaffe, te og frukt 17.00 17.45 Forts. 19.00 Middag Lørdag 08.00 08.45 Hvorfor ha fokus på barna? 08.45 09.30 Det vi MÅ gjere, det vi KAN gjere og det ANDRE kan ta seg av 09.30 09.45 Pause 09.45 10.30 Forts. 10.30 11.15 God praksis og praksisnære dilemma 11.15 11.30 Pause 11.30 12.00 Forts. 12.00 16.00 Lunsj og friluftsaktiviteter 16.00 17.00 Hvordan samtale med foreldre om barna? Hvordan samtale med foreldre og barn sammen? 17.00 17.10 Pause 17.10 18.00 Forts. 19.00 Middag Søndag 08.30 10.00 Barns omsorgssituasjon ved foreldres sykdom, skade og avhengighet 10.00 10.15 Pause 10.15 11.00 God hjelp i barns hverdag 11.00 12.00 Veien videre 12.00 Lunsj og vel hjem!