EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN

Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN ebba-we@online.no

- - resultatene våre så langt viser at reformen vil fungere slik politikerne ønsket Nils Martin Stølen, forsker i Statistisk Sentralbyrå http://www.forskningsradet.no/prognettevapen/nyheter/_pensjonsreformen_er_vellyk ket/1254009806450?lang=no

1844 : De fattige må tvinges til å spare Amtmann Jørgen Aall (1806-1894) foreslo «tvungen livrenteforsikring for de mindre bemidlede» for å hindre «den sterke stigning i fattigutgiftene og den skadelige innflytelse som den offentlige fattigunderstøttelse fører med sig».

1885: Det er hele samfundets plikt Det er Statens (hele samfundets) plikt å sørge for å dra human omsorg for alle gamle og arbeidsudyktige samfundsmedlemmer. Der må opprettes en alderdomsforsørgelses-innretning for alle ubemidlede av og ved Staten. (Resolusjonsforslag til arbeidermøtet i Kristiansand 1885) Chr. Holtermann Knudsen (1845-1929)

1935-6: Privat ansvar vs. samfunnsansvar Sosiallovkomiteen av 1935 skilte mellom ordninger «der den enkelte alene har rettigheter i henhold til det de har innbetalt, og en ordning som tar sikte på at alle samfundsborgere så vidt mulig skal nyte godt av samfundets fremskritt som de alle har bidratt eller bidrar til.» Johan Nygaardsvolds regjering presenteres utenfor Slottet i Oslo 1935.

Pensjonsreformen Pensjonsordningen som ble innført i 1967, har etter hvert fått en sterk sosial profil...den enkeltes inntektsnivå i yrkesaktiv alder har fått redusert betydning for pensjonsnivået. [med underregulering av pensjonen] forlates prinsippet fra folketrygdloven av 1966 om at pensjonistene fullt ut skulle bli delaktige i den alminnelige velferdsøkningen i samfunnet. Asbjørn Kjønstad, (Jussens Venner nr. 2, 2012)

For vanskelig Det er innført en rekke nye begreper og formuleringer med tilhørende lovbestemmelser som det er vanskelig å forstå og tilegne seg. - det er en stor fare for rettsikkerheten når lovgiveren ikke engang bestreber seg på å gjøre systemet mest mulig enkelt. (Jussens Venner nr. 2, 2012) Asbjørn Kjønstad (1943-2015). Professor i trygderett ved Universitetet i Oslo (Foto: UiO)

Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning om at trygd er vanskelig Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)

For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene.., hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)

rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til??? Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN

«Får folk til å jobbe lenger» Andelen av befolkningen i registrert arbeid, etter alder (NAV/SSB)

Utstøting 55-66 år (LKU 2006/NOA) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Arbeidsufør Alders- eller førtidspensjonist Hjemmearbeidende Arbeidsledig

OBS!!! Lysarket foran er fra 2006, poenget kommer fram: Det er stor forskjell på hvor mange som er ute av arbeidslivet i de forskjellige yrkesgruppene. Tallene gjelder nåværende og tidligere yrkesaktive blant dem mellom 55 og 66 i befolkningen i 2006. Den tomme (hvite) enden av søylene er dem som fortsatt er i arbeid. (Søylen er kuttet ved 50 prosent pga plassmangel) Jeg viste dere tallene fra 2013 (etter reformen) og hovedmønsteret er det samme, men jeg vil gjerne at SSB skal offentligegjøre disse og 2009-tallene selv. De er jo svært relevante for evaluering av reformen. Jobber med saken.

Dagens Næringsliv 7. januar 2016 Forsker ved SSB, Astrid Syse skriver blant annet: Både pensjonsreformen, diskusjonen rundt heving av aldersgrenser og generelle oppfordringer fra myndighetene legger opp til at eldre arbeidstagere skal stå lengst mulig i jobb. Dette underbygges med påstander om at vi lever lenger, og derfor vil ha flere år med god helse sammenlignet med tidligere. Nyere forskning tyder på at det ikke er sikkert at alle de økte leveårene vil være friske leveår Våre resultater tyder (dermed) på at pensjonering kan være gunstig for helsen for et flertall av eldre arbeidstagere. Å forlenge eldres arbeidsdeltagelse er et ledd i mange velferdsstaters strategi for å redusere ressursbruk og kostnader knyttet til en aldrende befolkning. Dersom det å stå lenger i arbeid bidrar til helseforverring som senere fordrer medisinsk behandling eller pleie og omsorg, kan kortsiktige samfunnsmessige positive effekter av forlenget arbeidsdeltagelse gi uheldige samfunnsmessige konsekvenser på lang sikt. Mer forskning på hvordan helsen påvirkes av pensjonering og/eller fortsatt arbeid for ulike undergrupper av eldre arbeidstagere er dermed viktig for å kunne forebygge fremtidige helsetap ved lenger arbeidsliv. Å sikre en fortsatt fleksibilitet i tidspunkt for pensjonering kan være viktig for å forebygge fremtidige helseplager hos yngre eldre. Slike helseplager kan bli kostbare på sikt, og vi etterspør derfor kost-nytte analyser av om tiden i eldre år er best brukt i arbeid versus det å ta vare på egen helse.

Bedre helse som pensjonist enn som Forsker Astri Syse ved SSB. Foto: Privat. arbeidstaker Pensjonistene hadde bedre psykisk helse, opplevde i mindre grad enn de som fortsatt var yrkesaktive svekkelse av mental helse, var mer fysisk aktive og hadde gått ned i vekt. Hvis de som gikk av i 2007 fikk bedre tid til å ta vare på seg selv, er det ingen grunn til å tro at dette vil være noe annerledes i 2016, mener Syse. (Dagens medisin 16.1.2016)

Andel menn (%) som anga dårlig helse før og etter pensjonsalder 55 år (Frankrike) Dårlige arbeidsforhold Ideelle arbeidsforhold 55 år Westerlund et al. Lancet 2009; 374: 1889 96

Befolkningen i Norge i yrkesaktiv alder AFP AAP Ny «fleksibel» alderspensjon Pensjonsreformen straffer alle eldre som ikke kan eller vil være i midten av pølsa (arbeid). Det strammes inn (klemmes) på AFP, uførepensjon, dagpenger, sosialhjelp og AAP. Fra 62 år tyter de i stedet ut på «ny, fleksibel alderspensjon» som gir mye dårligere pensjon resten av livet. De som ikke har nok pensjonspoeng, må bare jobbe på. Politikerne bak reformen kaller dette å «stimulere til arbeid».

Klasseforskjeller i forventet levealder= Klasseforskjeller i helse

De som trenger helsegevinsten mest, får den ikke Det er først og fremst kvinner i yrkesgruppene med dårligst helse (lavest forventet levealder) som tar ut minstepensjon ved 67 år. Ganske mange (mest kvinner) slutter før 67 år selv om de ikke kan ta ut pensjon enda. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/levealderog-uttak-av-tidligpensjon-i-ulike-yrker

En reform for de friske og høytlønte Industri Energi Utgave 5 2010. Tekst: Martin Steen Vaskeriansatt og Industri Energimedlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den brutale beskjeden fra NAV- kontoret. Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år. Hun er født for sent og tjener for lite. -Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen.

Oppsummert: En reform for friske, høytlønte menn Nesten halvparten av oss slutter fortsatt i arbeid før 67 år Reformen straffer med dårligere pensjon resten av livet («insitament til arbeid») Pensjonering gir helsegevinst, utsatt pensjon går på helsa løs. Reformen tvinger mange med jobber de ikke har helse til (mest kvinner) til å utsette pensjonen, fordi de har tjent for lite

Levealdersjustering Dersom levealderen for din aldersgruppe øker, må du jobbe lengre for å få full pensjon. 1960- kullet 1970- kullet 1975- kullet 1980- kullet 1985- kullet 1990- kullet FT 69 år 69 år og 10 mnd 70 år og 3 mnd 70 år og 8 mnd 71 år og 1 mnd 71 år og 6 mnd

Også her vil det være klasseforskjeller.(ew) Et lengre liv er ikke nødvendigvis et lengre liv med god helse. Tre mulige lengre livsløp: Flere år med god helse og fungering, problemene samles i de siste leveårene Flere år med dårlig helse fordi vi oftere overlever alvorlige sykdommer Flere år med nokså god helse, færre med dårlig helse

LO kongressen 2005: Levealderjustering og et inkluderende arbeidsliv

Advarer mot fattigfelle for de korttenkte og uinformerte - En som går av med garantipensjon ved 62 års alder i 2050 vil på grunn av levealdersjusteringen av pensjonen få en inntekt langt under EUs fattigdomsgrense på 60% av medianinntekten. Axel West Pedersen til Dagens Næringsliv 17.2.2013

Økt økonomisk ulikhet blant eldre - Har du en fysisk krevende jobb, opplever du oftere at helsen skranter og du må pensjoneres tidligere. I et pensjonssystem som klart belønner dem som jobber lengst, bidrar det til store ulikheter. De med hardest arbeid og dårligst helse, får minst, sier Markussen. Simen Markussen leder forskningsprosjektet som kan gi oss mer kunnskap om hva Pensjonsreformen får å si for den enkelte alderspensjonist. (Foto: Privat) http://www.forskningsradet.no/prognettevapen/nyheter/norge_et_laboratorium_for_eldrebolgen/1254020299570?l ang=no

De med hardest arbeid og dårligst helse, får minst, sier Markussen. Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN

Neste generasjon.. Betaler mindre (?) for fellesskapets pensjonsutgifter over skatteseddelen, men. må stå i jobb lenger, spare til egen pensjon og kjempe for brukbar, egen tjenestepensjon

Med Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg i spissen var dette [reformen] noe som lyktes, takket være mye godt politisk håndverk, konkluderer et annet forskningsprosjekt som har deltatt i evalueringen av Pensjonsreformen. http://www.forskningsradet.no/prognettevapen/nyheter/norge_et_laboratorium_for_eldrebolgen/1254020299570?lang=no

Bård Amundsen, frilansjournalist Norges forskningsråd Det politiske spillet om pensjonen vår Hvordan klarte Jens Stoltenberg å lose gjennom en pensjonsreform som vil føre til at store deler av befolkningen får mye lavere pensjoner? Mirakelmannen Jens Stoltenberg la i desember 2004 fram hovedpunktene i forslaget til pensjonsreform i Norge. Politikernes målbevissthet og omfattende bruk av "kreativ tvetydighet" er viktige forklaringer på hvordan det i 2011 ble mulig å lande den store Pensjonsreformen i Norge. (Foto: Cornelius Poppe/ Scanpix) http://forskning.no/penger-okonomi-samfunnsokonomivelferdsstat/2014/12/pensjonsmirakelet-i-norge

Det politiske spillet forts. AFP-ordningen ble en slags supplerende tjenestepensjonsordning en ordning som respekterer et av de sentrale prinsippene i pensjonsreformen: At den enkelte arbeidstaker selv skal betale for sitt valg av avgangstidspunkt. Levealderjusteringen. Fortsetter vi å leve stadig lenger, justeres pensjonene våre ned. Slik kan man si at risikoen er flyttet over fra fellesskapet til den enkelte.

«Ny forskning»: Motreaksjon sannsynlig Det faktum at reformen etter vår mening ble solgt med bagatellisering av de faktiske negative sidene ved den, øker sannsynligheten for en motreaksjon, og betyr at kommunikasjonen med publikum fortsatt vil være viktig i årene som kommer Den paradoksale suksessen.betyr derfor etter vårt syn ikke at kampen er over en gang for alle Rune Ervik& Tord S Lindén. «It happened here». Working paper 1, 2014 Rokkansenteret, Bergen.

Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN

Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN

Var det dette politikerne ønsket? EN REFORM FOR FRISKE, HØYTLØNTE MENN