Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep



Like dokumenter
Parkering! Er det noe å satse på?

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Parkering virkemidler og effekter

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling

Hva koster gratis parkering?

Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel?

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

VELKOMMEN til seminar om parkering

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski,

Innfartsparkering som klimatiltak

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Høringsutgave

Parkeringspolitikk. Er det noe å satse på?

Komite for teknikk, kultur og fritid 3. mai Temaplan parkering

Temaplan parkering TKF 18. januar 2018

Miljøvennlige transportløsninger i kommunene

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

Plan, samferdsel og næringsutvalget 26. april Temaplan for parkering

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus

Vedlegg 1 - Parkering (Planlovens 11-9 punkt 5)

Side 1 av 10. Parkeringsnorm

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Jan Usterud Hanssen TØI rapport 1186/2011. Parkeringspolitikk i Hordaland fylke

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen.

Innfartsparkering for biler

Parkering - virkemidler og effekter

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: L4 &00 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Parkering for Eidsvoll Prinsipper for parkering

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Parkering - virkemidler og effekter

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT /1038

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Bestemmelser for parkering i kommuneplan for Stavanger kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14. mai Temaplan parkering

Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i møte , sak K 18/36 «Parkeringsutredning III».

Ullensaker kommune Plan og næring

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Skårer syd - felt C1 og B2 - dispensasjon fra reguleringsplanens parkeringsnorm.

Parkering mulige virkemidler og effekter. Petter Christiansen, KIT

Handlingsplan for parkering

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Boligparkering i store norske byer - parkeringstilbudets effekt på bilhold og bilbruk

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Krav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel Vedlegg 15

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

- e t s a m a r b e i d m e l l o m k o m m u n e, g å r d e i e r e o g h a n d e l s a k t ø r e r i H ø n e f o s s. 11.

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hva sier reisevanene oss?

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringer

Byrådssak 465/16. Prinsippsak om parkering - i arbeidet med kommuneplanens arealdel ESARK

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer?

461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Parkering i Sarpsborg

Parkeringsseminar AFK. Praktisk bruk av virkemidler i parkeringspolitikken. Gorm Carlsen senior rådgiver.

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Overordnet parkeringsstrategi. for Hammerfest sentrum

Saksnr: Saksbehandler: MEIV Delarkiv: SARK-1122

Byvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev

Høyland forsøksgård, Au

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Vedlegg 1 - Parkering ( Hjemmel: Plan- og bygningslovens 11-9 punkt 5)

Styrket jordvern i RPBA

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune.

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Parkeringspolitikk og parkeringstilbud i Follo-kommunene

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Boligsone-/ beboerparkering

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Transkript:

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1

Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse (basert på observasjoner og min forståelse av det jeg ser) Diskusjon bl.a. av parkering som kostnadsdriver Mulige grep 26.11.2007 Side 2

Antall biler som husholdningen eier eller disponerer etter bosted, prosent. (Kilde RVU 2005, TØI rapport 856/2006) Ingen bil Én bil Minst to biler Sum Alle 13 48 39 Bosted Oslo 32 49 18 Omegn til Oslo 10 45 45 Bergen/Trondheim/Stavanger 21 54 25 Omegn til Brg/Trd/Stv 5 47 48 Resterende seks største byer 11 49 41 Mindre byer 9 50 40 Resten av landet 9 44 47 26.11.2007 Side 3

Antall biler som husholdningen eier eller disponerer etter inntekt, prosent. (kilde: RVU 2005, TØI rapport 856/2006) Ingen bil Én bil Minst to biler Sum Husholdningsinntekt Under kr 150.000 61 35 4 Kr 150.000-299.999 28 63 10 Kr 300.000-449.999 10 65 25 Kr 450.000-599.999 2 50 48 Kr 600.000-749.999 2 43 55 Kr 750.000 og over 2 34 64 26.11.2007 Side 4

Antall biler som husholdningen eier eller disponerer etter familietype, prosent. (kilde: RVU 2005, TØI rapport 856/2006) Ingen bil Én bil Minst to biler Sum Alle 13 48 39 Familietype Enpersonhusholdning 42 53 5 Flerpersonhusholdning m. barn 3 42 54 Flerpersonhusholdning u. barn 12 52 36 26.11.2007 Side 5

Reiser fra eller til boligen = ¾ alle reiser Hovedtransportmiddel Reiser som starter eller ender i hjemmet (prosent) Andre reiser (prosent) Total (prosent) Bilfører 75,8 24,2 Bilpassasjer 74,9 25,1 Annet 78.7 21,3 Totalt 76,7 23,3 26.11.2007 Side 6

Folke- og boligtellingen 2001 46 % av husholdningene i Oslo bor i en bolig som verken har garasje, carport eller egen parkeringsplass I landet ellers dreier det seg om 17 % 26.11.2007 Side 7

Alle bilturer starter eller ender med en parkert bil Bilen er parkert 96% av tiden!! (men i planleggingen fokuserer vi gjerne på den ene timen bilen faktisk er i bruk!) Trafikkutfordringene er ofte en følge av den parkeringen det tilrettelegges for, hvor det skjer og hvordan tilbudet styres 26.11.2007 Side 8

26.11.2007 Side 9

Spørsmål: Er parkeringsformål den beste måten å bruke gatearealer på? Hvor store arealer i en by beslaglegges til parkeringsformål? Sentralt? I ytre byområder? Hva koster parkeringen? Kan overflateparkering ses som et midlertidig beslag av verdifulle arealer 26.11.2007 Side 10

Fordeler med tetthet? Bilholdet synes å være lavere dess tettere folk bor Avstandene mellom og til aktivitetstilbudene minker Kollektivtilbudet blir bedre Det blir enklere å gå og sykle Mao: Det blir enklere å klare seg uten bil (Kanskje det da blir lettere å akseptere et liv uten bil tettheten kan også gjøre det dyrere å ha bil!) 26.11.2007 Side 11

Parkering Areal Transport 26.11.2007 Side 12

Mulige utgangspunkt for parkeringspolitikken Miljøpolitikk? Transportpolitikk? Arealbruk / arealbeslag? Byutvikling? Økonomi? Tilgjengelighet? (til hva? for hvem?) Næringspolitikk? Annet? 26.11.2007 Side 13

Parkering kan utgjøre et virkemiddel på mange politikkområder, men hvilke styringsmuligheter har myndighetene hvis private utbyggere og aktører tar føringen? og ikke minst hvis de har eierskapet til parkeringsplassene? 26.11.2007 Side 14

Parkeringspolitikken (?) hvor finner vi den definert? På nasjonalt nivå? I et regionalt samarbeid? I den enkelte kommune? I den enkelte etat? Hos private aktører f eks utbyggere? Hos organisasjoner, interessegrupper, mv? Hos den enkelte bileier? Blir den klart uttrykt i det hele tatt? 26.11.2007 Side 15

Rammene for parkeringspolitikken gis på nasjonalt nivå Parkeringspolitikken er deretter et kommunalt ansvar, men i praksis er det kanskje utbygger som styrer? Er det da et effektivt virkemiddel? 26.11.2007 Side 16

SD St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 KRD St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken MD St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder 26.11.2007 Side 17

Næring Handel Service Bolig Fritid Annet Blandet arealbruk: alle har behov for parkering men mange plasser står tomme - også i perioder med stor etterspørsel! 26.11.2007 Side 18

Selv om de fleste parkeringsplasser er ledige er de likevel utilgjengelige: De er reserverte Ikke minst gjelder dette boligparkeringen Derfor: Kan sambruk bidra til å redusere behovet for parkeringsplasser? Kanskje kostnadene også kan reduseres? 26.11.2007 Side 19

Parkeringsnormer Minimumsnormer Hvordan finner man frem til disse? Mest aktuelt for boligbygging? Maksimumsnormer Hvilke kriterier skal benyttes? Lokaliseringen? 26.11.2007 Side 20

Parkeringsnorm Bergen 18.09.2006 26.11.2007 Side 21

26.11.2007 Side 22

26.11.2007 Side 23

Tre ulike utfordringer 1. Eksisterende boligbebyggelse 2. Planlegging av nye boligområder og bygninger 3. Gjennomføring og virkelighet Kan disse utfordringene bli sett i sammenheng? 26.11.2007 Side 24

flere spørsmål Hvordan bør parkeringsanlegg lokaliseres i forhold til boligene? Hvilken betalingsvillighet har bileiere for sikker parkering i skjermet anlegg? Hvilke normer og retningslinjer anvendes i byer i andre land? Er det behov for sammenstilling av erfaringer med ulike måter å løse boligparkeringen på? 26.11.2007 Side 25

26.11.2007 Side 26

26.11.2007 Side 27

26.11.2007 Side 28

26.11.2007 Side 29

26.11.2007 Side 30

med mulighet for parkering 26.11.2007 Side 31

P-plasser selges separat for 250.000,- 26.11.2007 Side 32

Pris for kjøp av biloppstillingsplass kr. 300.000,- Begrenset antall plasser 26.11.2007 Side 33

Spørsmål Hvem betaler for parkeringsplassene? Parkering i kjeller/underetasje i nye boligprosjekter. Hvilke erfaringer har man med boligbygging uten parkering? Kan bilholdet og derved parkeringsbehovet i boligområder reduseres? Er frikjøpsordninger fortsatt aktuelt? 26.11.2007 Side 34

Mulig utviklingsretninger Fortsette som nå: ulike løsninger / uklarhet / usikkerhet: hvem eier hva, hvem styrer, hvem betaler Rydde opp litt regelverk / bestemmelser? Finne måter å synliggjøre kostnadene på? Bildeling Droppe parkeringen bilfrie boligområder? Et markedsbasert system? 26.11.2007 Side 35

London Borough of Camden 1997-2004: 2523 bilfrie boliger: - redusert trafikk - satser på sykkelparkering - flere boligenheter - mer plass til grønt og lek - beboere får ikke parkere på gaten 26.11.2007 Side 36

Frikjøp Frivillige frikjøp (høyt minimumskrav kan stimulere interessen) Tvungent frikjøp - forutsetter en minimumsnorm; - stiller store krav til kommunenes oppfølging I begge tilfelle: Hvordan fastsette beløpet? Hvordan få det brukt til øremerket formål? Hvem skal dekke det som mangler? Skal kommunene overta ansvaret for å skaffe folk parkeringsplasser? 26.11.2007 Side 37

Så, hva koster en parkeringsplass? Svar: Nok til at det mange steder tilbys bilfrie boligprosjekter Prisen kan i hovedsak bare antydes. Er utbyggernes salgspris reell? Parkering i underetasje/kjeller har ingen tomtepris Hvis ikke bilene stables eller skjules under bakken, kan vi snakke om tap av miljø, uteareal, estetikk, mv. Boligprosjektets attraktivitet reduseres. Parkeringen har i så fall en verdi utover bygge- og driftskostnaden. 26.11.2007 Side 38

26.11.2007 Side 39

Kanskje svaret er privatisering? Er det dristig å la markedskreftene styre parkeringstilbudet? Hvordan gjør vi det? OPS? 26.11.2007 Side 40

oppsummering Det bør etableres tilstrekkelig antall parkeringsplasser i tilknytning til boligprosjekter (minimumskrav) Det er trolig urasjonelt (dyrt) når hvert prosjekt skal løse sin egen parkering Gjesteparkering er en utfordring Det må være anledning til å slippe å betale for parkeringsplass hvis man ikke har bil Det finnes løsninger som sparer plass (og kanskje er rimeligere enn tradisjonelle anlegg) Parkeringen må ikke konkurrere om plass på tomta Det må synliggjøres hva parkeringen (dvs bilholdet) koster 26.11.2007 Side 41

sluttord: Kan parkeringsplassene tilbys uavhengig av de utbyggingsprosjekter de er knyttet til? Det må tas opp i plan- og beslutningsprosessen og gjelder - finansieringen - driften - fordelingen av rettigheter til bruk Det kan (og bør?) bli mer klarhet når det gjelder eierskap, forvaltning og drift av boligparkeringsanlegg 26.11.2007 Side 42

Fortsetter de å mobbe meg, kjøper jeg pinadø bil, jeg også 26.11.2007 Side 43