Parkeringsseminar AFK. Praktisk bruk av virkemidler i parkeringspolitikken. Gorm Carlsen senior rådgiver.

Transkript

1 Parkeringsseminar AFK Praktisk bruk av virkemidler i parkeringspolitikken Gorm Carlsen senior rådgiver.

2 Tema Kommunens roller i parkering Forvalter Grunneier Drifter Pbl historikk Dagens lov Parkering i planverket Individuell og felles parkering Lokalisering av felles parkeringsanlegg Utbyggingsavtaler, muligheter og begrensninger Frikjøpsordningen praktisering og virkemidler Ny parkeringsforskrift

3 Kommunens roller Kommunen kan innta noen ulike roller i parkeringspolitikken, hvorav noen er obligatoriske: Plan og bygningsmyndighet for både kommunale og private tiltak Dette er kjerneoppgaver, kan ikke overlates til andre, Vegeier, veimyndighet Innebærer myndighet til å regulere bruk av vei/gategrunn til parkering og fastsette parkeringsvilkår på vei. Reguleringer skal følge Vegtrafikklovens målsettinger (sikkerhet, fremkommelighet, og miljø). Vilkårsparkering defineres imidlertid som en tjeneste/næringsvirksomhet. Eier og drifter av parkeringseiendom Innebærer mulighet for å påvirke parkeringsmarkedet i byen/tettstedet. Økonomisk virksomhet i konkurranse med privat næringsvirksomhet Kommunen må ikke organisere seg slik at det kan reises tvil om kommunens uavhengighet som myndighet. Har kommunen inntatt en rolle som eier drifter av parkering må det etableres et organisatorisk skille.

4 Historikk, Plb 69 (1965) og kommunal parkeringspolitikk Bestemmelsens hensikt var å forhindre at parkering gjorde gatene ufremkommelige Nødvendig utstrekning etableres parkeringsplasser på «den ubebygde del av tomten» Bestemmelsen på en effektiv måtte bidratt til at utbyggere har måttet ivareta sin del av samfunnets ansvar for å etablere et transportsystem som står i forhold til det behovet som genereres gjennom utbyggingen. I det store og hele kan man si at 69, plasserte mye av den kommunale parkeringspolitikken inne på den ubebygde del av tomten. Parkering har i liten grad inngått i noen form for samordnet areal og transportpolitikk Den tette koblingen mellom reisemål og reisemiddel som bestemmelsen i 69 sikrer, har bidratt til å gi bilen en formidabel konkurransekraft i forhold til alternative reisemidler. I stor grad blitt akseptert som en premiss. Loven åpnet også for frikjøpsordning og etter hvert utbyggingsavtaler

5 Plb i dag. I dagens lov tar lovgiver standpunkt til at loven skal bidra til klimavennlige transportløsninger Transportbehov skal ikke automatisk oversettes til parkeringsbehov Virkemidlene skal avstemmes mot det man kan oppnå med mer klimavennlige transportløsninger. Virkemiddelet i gammel lov er med, men nye virkemidler er gitt Fra statiske vedtekter til planbestemmelser Sikrer dynamikk i bestemmelsene, følger planrevisjonene Bestemmelsene er gjennomgående for arealformålene Mulighet for å kreve nye typer utredninger Innhold i utbyggingsavtaler, krav om mobilitetsplanlegging Samlet sett en omfattende verktøykasse, det avgjørende er politisk vilje til å ta virkemidlene i bruk

6 Parkering i kommuneplanens arealdel, bestemmelser Bestemmelser for parkering (pbl 11.9 punkt 5) Bestemmelser: Parkeringsnormer (øvre og nedre grense) Bestemmelser om privat eller offentlig parkering (bestemmelser) Frikjøp Hensynssoner med krav om felles planlegging, fordeling av arealverdier og kostnader Krav om utredninger, for eksempel mobilitetsplan Bestemmelse om innhold i utbyggingsavtaler (pbl 11.9 punkt 2) Forutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler.

7 Parkering i kommuneplanens arealdel retningslinjer Eksempel på retningslinjer for parkering (kommuneplan Stavanger) 1. Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Parkeringsanlegg bør i størst mulig grad plasseres slik at gangavstand fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. 2. Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Fellesanleggene bør vurderes lagt under bakken. 3. Utendørs parkeringsareal bør gis en estetisk god utforming gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon. Ramper bør løses i bebyggelsen.

8 Parkering i reguleringsplan Kan ha egen norm Etter 12-7 nr. 7 kan det gis bestemmelser om trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre nedre grense for parkeringsdekning. Fastlegge hva som skal være offentlig I tillegg kan det skilles mellom hva skal være offentlig formål med bestemmelse ( 12-7 nr. 14). Samordning mot annet lovverk I forarbeidende til loven legges det vekt på at det etter 12-7 nr. 7 pekes det på at det må foretas en samordning i forhold til samferdselsmyndighetenes anvendelse av bestemmelsene i vegloven og vegtrafikkloven, politiets myndighet mv. Ot.prp.nr 32 ( )

9 Felles parkeringsanlegg Parkering pr tomt, ulemper: De enkelte utbyggingsprosjektene gir ofte små Fører til etablering av en rekke små med egen adkomst. Gir mange urasjonelle parkeringsanlegg, og adkomsttrafikk i alle gatene. Reduserer kommunens handlingsrom til å regulere trafikk Det blir umulig å vise til og markedsføre det samlede parkeringstilbudet overfor kundene. Muligheten for sambruk av P-plassene reduseres, og antallet parkeringsplasser blir større enn behovet. Et hovedmål med felles parkeringsanlegg er å bidra til at det etableres større, mer attraktive og rasjonelle parkeringsanlegg, og redusere kjøring fra P-plass til P-plass. Gir utbygger muligheten til å utnytte, begrensede tomtearealer til det primære formålet, eksempelvis bolig, handel eller annen næringsvirksomhet. Parkeringsbehovet øker ikke når en ny forretning etableres. Det øker ett sted og reduseres et annet. Parkeringsbehovet øker pga. befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Ved individuellparkering der alle skal dekke sitt antatt maksimalbehov får vi derfor alt for mange P-plasser. Ved fellesløsninger kan man spare mange plasser, og bygge i henhold til etterspørselsveksten ikke etableringsveksten

10 Parkeringstetthet i Bø I Bø sentrum er det 115 daa overflateparkering

11 Lokalisering av parkeringsanlegg Utjevning av konkurranseforholdet bil-kollektiv gangavstand Der ambisjonen er å få høye kollektivandeler bør felles parkeringsanlegg samlokaliseres med kollektivknutepunktet Der det er et svakt kollektivmarked/tilbud, kan parkeringsanleggene lokaliseres i sentrums randsoner.

12 Utbyggingsavtaler En utbyggingsavtale gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Kravet om nødvendighet og forholdsmessighet Kommunen kan ikke bruke endringer i planløsningen som forhandlingsressurs for å få utbygger til å bekoste offentlige parkeringsplasser Ingenting i veien for at utbygger gjennom utbyggingsavtale forskutterer offentlige parkeringsplasser. Utbygger kan gjennom utbyggingsavtalen sikres en tidsbegrenset tilgang til et visst antall offentlige parkeringsplasser. (dispensasjon eller formål i tidsrekkefølge)

13 Frikjøp Frikjøpsordningen muliggjør etablering av felles parkeringsanlegg som erstatning for privat parkering på egen grunn. Frikjøp gir mulighet for en planmessig og koordinert utvikling og mer hensiktsmessig bruk av parkeringstilbudet og veinettet. P-anleggene skal forutsetningsvis være offentlige i den forstand at de er tilgjengelig for allmennheten. En ønsket utvikling i retning av at små private P-anlegg, erstattes av færre og større offentlig tilgjengelige anlegg kan da oppnås. Kommunen kan regulere bruken av P-plassene slik at bruken blir i tråd med parkeringspolitikken og den overordnede transportpolitikken. Eksempelvis å prioritere ned langtidsparkering knyttet til arbeidsreiser, og prioritere opp korttidsparkering for understøttelse av lokale handels og servicevirksomhet. Frikjøpsordningen gir kommunen økonomiske muskler til å etablere fellesanlegg alene eller i samarbeid med andre (f.eks. ved utbyggingsavtaler) Kommune har plikt til å etablere parkeringsplasser, - men tempo og lokalisering kan tilpasses en samordnet politikk.

14 Planverktøy for bruk av frikjøpsordningen Tilbud om frikjøp må være knyttet til en parkeringsnorm, slik at det aldri er tvil om hvilket antall plasser man er forpliktet til å bygge/kjøpe seg fri fra. (minimum, fast, egen frikjøpsnorm) En restriktiv avkjørselspolitikk kan være hensiktsmessig. Dette underbygger bruken av frikjøp fremfor etablering av uønskede utkjørsler fra P-anlegg. Dette kan eksempelvis innarbeides i arealplanens bestemmelser. Planbestemmelser som forbyr etablering av parkeringsanlegg på bakkeplan i bestemte områder, kan være hensiktsmessig for å effektivisere arealbruken og gjøre frikjøp mer attraktivt. Ikke alt behøver å frikjøpes.

15 Frikjkøpsordningen må være økonomisk attraktiv Frikjøp bør være mer attraktiv økonomisk sett for utbygger enn selv å bygge P-plassene, samtidig som kommunens forpliktelse utbyggingsansvar må være finansiert gjennom bruk av ordningen. Frikjøpsbeløpets størrelse På den ene siden, skal beløpet bidra til at kommunen kan etablere og drive parkeringsplasser, uten at det oppstår store driftsunderskudd som i ettertid må dekkes av kommunen. På den andre siden, må beløpets størrelse stå i forhold til de kostnadene utbygger alternativt ville ha, og eiendommens fremtidige bruk av parkeringstilbudet.

16 Parkeringsnormer Parkeringsnormene bør tilpasses tilgjengelighet med kollektiv, sykkel og gange. Vi argumenterer for å ha lik parkeringsnorm for arealformålene i større deler av kommunen. Parkeringsnormen for det enkelte arealformålet tilpasses tilgjengeligheten der man ønsker at den aktuelle typen etableringer skal etableres. Parkeringsnormer egner seg best for arealformål med kjent parkeringsbehov, f.eks. boliger, kontorer og handel. Andre formål bør evt. ha en veiledende norm og krav om utredning av reisebehovet for det konkrete formålet. Normer bør være maksnormer, fastnormer eller en kombinasjon. Arealbruk og arbeidsparkering Arb.pl.pr 100m2 Nærvær Sjåførandel Bilbruksandel 55% Detaljhandel 2,0 50 % 90 % 0,5 Kjøpesenter 2,2 50 % 90 % 0,6 Dagligvarer u/1000 m2 2,8 50 % 90 % 0,8 Arealkr varer 1,3 50 % 90 % 0,3 Kontor 4,0 80 % 90 % 1,7

17 Sambruk Sambruk mellom arealkategorier Ulike arealbruk har sitt maksimale parkeringsbruk til ulik tid på døgnet og uka. Ved samordning i felles parkeringsanlegg kan en derfor ta ut en sambrukesffekt som reduserer behovet for å bygge parkeringsplasser. Samlokalisering bolig handel, synergieffekt Bosatte foretar i gjennomsnitt en handletur pr dag, hvorav 70% er tilknyttet boligen, og 20% arbeidsplass. Vi kan altså anta at parkeringsbehovet allerede ivaretatt for de som bor og jobber i samme bygg, nabobygg eller bygg innenfor umiddelbar gangavstand. De trenger ikke å foreta en biltur for å handle. (TØI-rapport 1080/2010: Handelslokalisering og transport)

18 Sambruk mellom arealkategorier Variasjon over døgnet Aealmiks-korreksjon Samlet behov

19 Mobilitetsplan i tidligfase planlegging I tråd med lovens intensjon, skal mobilitetsplanen redegjøre for hvordan kommuneplanens ønskede reisemiddelfordeling, for eksempel i form av en maksimal bilandel i arbeidsreiser, kan oppnås. Hvis man ikke kan forutsette at tilstrekkelig andel reiser vil skje uten bruk av bil, må planen peke på ulike mulige tiltak, for å oppnå målsettingen. Mobilitetsplanen skal inneholde dokumentasjon på og vurdering av indikatorer som har betydning for omfang og plassering av parkeringsplasser. Analysen/planen skal avdekke svakheter i tilgjengelige nettverk, for kollektiv og G/S, som kommunene og andre myndigheter bør vurdere for å bedre betingelsene for miljøvennlige reiser.

20 Eksempel funn i mobilitetsplan Reiseretning Andel av alle Kollektivandel reiser Nord Hundvåg 6,6% 16% Vest, Madlaveien 8,6% 16% Syd, Fv 44 og E39 29,8% 6% Figur 1 Fordeling kollektivreiser Figur 1 Fordeling alle reiser på bilveinettet

21 Samordning annet lovverk Vegtrafikkloven - Parkeringsforskriften Ny parkeringsforskrift trådte i kraft fra nyttår Gjelder «vilkårsparkering», på og utenfor offentlig veg. Regulerer krav til skilting, håndheving, ivaretakelse av brukerrettigheter osv. Er obligatorisk. Krever at drift ivaretas av godkjent «parkeringsvirksomhet» (kan være avdeling, kommunalt selskap eller privat parkeringsselskap) Kommunen har et enerettsområde på offentlig veg. Politiet og kommunal parkeringsvirksomhet kan håndheve offentlig skilt (skiltforskriften) Godkjente parkeringsvirksomheter kan håndheve skilt etter ny forskrift. Dette får betydning for de fleste kommuner.

22 Takk for oppmerksomheten!