Mestring som mulighet. Fylkesmannens konferanse Kirsti Aune

Like dokumenter
BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Psykososiale problemer i ungdomstida:

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Barn som pårørende fra lov til praksis

Når barn er pårørende

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når foreldre strever Barn som pårørende

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Dalane seminaret

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

Til deg som er barn. Navn:...

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Ung på godt og vondt

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Erfaring og forsking

50-60 barn/unge er kommet i gang med en fritidsaktivitet siden august -17.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Tidlige tegn på skolevegring:

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

KONTROLLUTVALGET

En guide for samtaler med pårørende

UNGDATA Averøy kommune 2015

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Endringer i lovverk gjeldende fra

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Pårørende som ressurs

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Innspill elevråd/ungdomsråd

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

- 1 - Foreldreversjon

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Miljøarbeid i bofellesskap

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Fransiskushjelpen. «Hjelpe, lindre og være tilstede» Grunnlagt i 1956 Alle tjenester i Fransiskushjelpen er gratis og åpne for alle

Samlingen vil fokusere på

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Pårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

F I R F O T M O D E L L E N

2. Skolesamling etter Utøya

Omsorg ved livets slutt

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

År: Lønn koordinator Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet. 2) Samarbeid. 3) Bo- og nærmiljø Ny oppvekstplan

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Bakgrunn og målsetting

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Veileder til Startsamtale

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

TELEMARKSMODELLEN. FRAMBU 28.august Habiliteringstjenesten for barn og unge Sykehuset Telemark HF

Transkript:

Mestring som mulighet Fylkesmannens konferanse 051016 Kirsti Aune

Erfaringsbasert foredrag 16 år som oppsøkende helsesøster i ungdomsmiljøet i bydelen, dagtid og kveldstid Aktivitetsgruppa barn med psykisk syke foreldre Del av Barne- og familietjenesten i 18 år Erfaring fra arbeid med barn, ungdom og familier i strev, i vanskelige situasjoner, i kriser Diverse tilleggsutdanninger

Sårbare barn og unge Truffet veldig mange sårbare barn, i risiko for skjevutvikling. Mange årsaker til sårbarhet; vanskelige situasjoner knyttet til hjem, barnehage/skole og fritid Ofte emosjonelle, atferdsmessige og/eller psykiske reaksjoner i vanskelige situasjoner Mange normale reaksjoner på vanskelige situasjoner kan medføre problemer i hverdagen.

Normale reaksjoner Hvordan takles normale reaksjoner på vanskelige situasjoner? Når barn er sinte, triste, sorgfulle, urolige, ukonsentrerte, trette, slitne, redde, bekymret, har smerter som hodepine, magevondt, stressnakke, har søvnvansker, dårlig matlyst? Er det rom for reaksjoner i hverdagen hjemme, på skolen i fritiden? Henger de med i krav, i det sosiale, i aktiviteter?

Barn med psykisk syke foreldre Eksempel på sårbare barn, i risiko for skjevutvikling. Kan utsettes for vanskelige situasjoner Friske barn, normale reaksjoner. Problematisk uttrykk Binder opp mye energi for å mestre hverdagen. Kan slite med å innkluderes, eller ekskluderer seg selv KUN et eksempel, men overførbart til andre barn/unge. Tenk på minst et barn/en ungdom dere jobber med! Sikker på at dere finner et navn, et ansikt fra egen hverdag

Hvorfor skal vi se barna, eks; BPS: Gjelder veldig mange barn, i hver klasse, hver barnehage Risiko for skjevutvikling. 1 av 3 til 50% Ofte mange risikofaktorer Ofte færre beskyttelsesfaktorer enn jevnaldrende med psykisk friske foreldre Lovmessig rett til å bli sett, og plikt til å se. Samarbeid som beskyttelsesfaktor

Aktivitetsgruppa Barn av psykisk syke Drift siden 2003, ukentlig tilbud gjennom et helt skoleår. Samarbeid mellom voksentjenesten, BFT og Kulturenhet Aldersgruppe 6-12 år. 200 barn til nå. Er sammen barna 220-250 timer, ukentlig kontakt med foreldre Hjemmebesøk, kjører/henter, mat, tema, aktiviteter, ferietur Friske barn, mange reaksjoner

Psykisk helse Hjem Skole Fritid

Psykiske reaksjoner Fokus på hvordan foreldre har det, prøver å tilpasse seg Bekymrer seg Må skjule? Lojalitet til det sagte og det usagte Opplevelse av unormalitet, ensomhet i sin situasjon Sette egne utviklingsoppgaver til side Må kjenne på ulike reaksjoner, kan oppleves truende, skumle, vanskelige. Emosjonsregulering? Binder mye energi og fokus, manglende mestring i spriket mellom krav og energi!

Psykisk reaksjoner på vanskelig situasjon. Binder energi Sprik mellom krav og energi Hjem Sprik mellom krav og energi Skole Sprik mellom krav og energi Fritid Fokus på sprik mellom krav og energi er problemfokus, og gir manglende mestring hos barnet

Hjem Forelder som svinger i form, over år. Må passe på, tilpasse seg. Foreldre kan slite i å binde sammen arenaer barnet oppholder seg Lite forutsigbarhet, kan medføre uttrygghet Ofte lite nettverk, ofte skilte foreldre Mange opplever bekymringer knyttet til økonomi, mat, formen til den voksne Ofte lite verbalt språk om situasjonen, og om reaksjoner på situasjonen

Mestring på hjemmearenaen Forstå reaksjoner Forutsigbar hverdag, barnet skal vite hva som skjer hjemme Bedre verbal uttrykksform Foreldre ta større ansvar for barnets reaksjoner, hindre skyld og skam, emosjonsregulering Bidra til å redusere bekymringstanker, positivt fokus La barn være barn

Skole Kan komme på skolen sliten Tenker mye på dem hjemme, på situasjonen Blir ukonsentrert, dårlig oppmerksomhet og hukommelse Sliter med å få unna skolearbeid, til å få til kravsituasjoner Orker ikke forholde seg til store grupper, bråk med mer. Trekker seg unna sosialt, eller overkompenserer sosialt? Kjenner best på forholdet mellom energi og krav, hva den ikke mestrer

Mestring på skolearenaen Viktig å tilpasse krav på skolen til den energien barnet har. Hva er barnets 100% kapasitet til enhver tid? Husk at situasjonen svinger Bidra til å justere sosial aktivitet på skolen til barnets situasjon. Noen ganger trenger barnet hjelp til dette, Bli møtt med forståelse for situasjonen, ikke på reaksjonene det uttrykker Tenk integrering, selv om reaksjoner virker som ekskluderende

Fritid Sosial og kulturell fattigdom Får ikke til stabilitet i organisert aktivitet Kan ha lite energi til å være med venner Kan ikke ta med venner hjem? Må passe på forelderen? Mindre erfaring med normale referanseaktiviteter for alderen

Mestring på fritidsarenaen Vi trenger organisert aktivitet/tilrettelagt aktivitet som tar høyde for økonomisk og kulturell fattigdom. Nav? BFT? Idrettskrets? Fritidsarenaen som viktig beskyttelsesfaktor. Barn skal være seg selv, få være barn. Lek med jevnaldrende, normale referanseaktiviteter Bidra til forutsigbarhet i den sosiale kontakten

Mestring som mulighet: Små grep for å tette spriket mellom energi og krav på alle arenaer. Skape mestring hjem, skole og fritid. Skape forutsigbarhet Normalisere reaksjoner, gi enkle grep/verktøy for mestring. Egenomsorg. Gi barn opplevelse av å være velkommen på alle arenaer, med den sårbarheten de har, med de reaksjonene de viser. Få være seg selv!

Oppsummering Hvordan HAR barnet det?hvordan TAR barnet det? Hvordan støttes barnet til mestringsfokus, heller enn problemfokus Normalisere reaksjoner, ikke sykdomsfokusere Erfaringer er at mange barn og unge sliter med energi som bindes i vanskelige perioder, uansett årsak. Overførbart til barn/unge med andre årsaker enn foreldrenes psykiske vansker. Viktig å tilpasse krav og aktivitet til barnet i vanskelige perioder.noen har evnen til dette selv: Avslutte med en liten historie