Årsrapport Oslo Røde Kors Ressurssentrene for ungdom

Årsrapport Oslo Røde Kors Ressurssentrene for ungdom

Forord: Side 1: Forord Side 2: Aktiviteter Side 4: Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø Side 9: 2010 i korte trekk Side 13: Møteplass Side 15: Leksehjelp Side 21: Om de frivillige Side 26: Samarbeidspartnere Et ressurssenter skal være et positivt bidrag i en ungdoms hverdag. Et sted man kan føle seg trygg. Et sted som oppleves forutsigbart. Et sted der alle er velkommen. Et sted man blir hørt. Et sted man kan komme med, og uten, utfordringer. Et sted der man kan være seg selv. Et sted der vi alltid forsøker å hjelpe ungdom etter beste evne - ledet av Røde Kors sine syv prinsipper. Nok et spennende år er lagt bak oss. En formidabel innsats fra frivillige og ansatte har igjen ført til at vi har kunnet bety litt for mange barn og unge i Oslo. Dette gleder meg. Fokuset vårt skal være på dem vi er til for, og hvordan vi på en mest mulig effektiv måte kan bruke våre ressurser til å gjøre en forskjell i byen vår. Vårt mål er å bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Dette gjør vi ved å tilby åpne møteplasser med frivillige som voksne rollemodeller, og gjennom våre mange aktiviteter. Hver uke tilbyr ressurssentrene samlet sett 220 timer med aktiviteter. Vi driver forebyggende arbeid mot vold, intoleranse, rasisme og rus. Det legges vekt på et aktivt integreringsarbeid rettet mot uorganisert ungdom, med særlig fokus på de med minoritetsbakgrunn. Ressurssentrene er strategisk plassert fire steder i Oslo; på Grorud, Mortensrud, Majorstuen og Grønland. ORKIS Ressurssenter (ORKIS) på Grønland og Café Condio på Majorstuen er byomfattende tiltak, mens Groruddalen Røde Kors Ressurssenter (GRKR) og Mortensrud Røde Kors Ressurssenter (MRKR) er tiltak ment for ungdom i nærområdet. Det er snart 10 år siden vårt første senter åpnet. Veien har vært lang fra da en håndfull frivillige, én sivilarbeider og én ansatt åpnet dørene for ungdom i Groruddalen. Vi hadde noen PC-er, et bordtennisbord og en kaffetrakter å tilby. I dag har vi fire sentre, 20 ansatte og over 700 frivillige. Hvert år har vi over 80 000 besøk. Dette kan vi være stolte av. Røde Kors skal legge til rette for de som ønsker å yte en innsats for sine medmennesker. Det er de frivillige som gir vår organisasjon mulighet til å handle. Uten dem ville Røde Kors bare ha vært en idé og et ønske om å gjøre noe for mennesker i nød. Her i Oslo Røde Kors (ORK) er vi privilegerte, for til tross for en generell nedgang av frivillig deltagelse ellers i samfunnet, øker antallet frivillige hos oss år for år 2010 har vært et rekordår. 2010 står igjen som et år der utvikling og kvalitetssikring av det frivillige systemet har stått sentralt, men vi har gjort så mye mer. Vi har gitt ungdom gode opplevelser gjennom turer i feriene. Vi har gjort mattestykker lettere å forstå. Vi har lagt til rette for nye møter mellom mennesker. Vi har holdt åpent når andre har stengt. Vi har gitt ungdom et tilbud om gode aktiviteter etter skoletid. Vi har gitt ungdom konkrete verktøy til å håndtere konflikter i hverdagen. Vi har gitt ungdom muligheten til å bli sett og hørt i samfunnet. Vi har gjort Oslo til en bedre by å vokse opp i. Andres Rafael Diaz Avdelingsleder Avdeling for ressurssentrene 1

Aktiviteter: Møteplass Musikkaktiviteter Idrettsaktiviteter Guttegruppe En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, Xbox eller andre spill. Man kan også høre på musikk, surfe på internett, se film eller bare være sammen med andre. På ressurssenteret på Majorstuen er det studio og øvingslokale for band. Café Condio Fotball og basket er populære tilbud gjennom ORKIS Idrett på Grønland. ORKIS Formålet er å skape en arena hvor guttene blir utfordret både fysisk og mentalt i form av aktivitet og dialog. GRKR og Café Condio Alle ressurssentre Engelskklubb Engelskgruppe for de som ønsker å styrke sine muntlige og skriftlige ferdigheter. MRKR Alle tilbud er gratis. Ta kontakt for mer informasjon om aktivitetene. ORKIS Ressurssenter Aldersgrense 15-22 år Åpent mandag til fredag kl 15-22 (20) Christian Krohgs gate 15 Postboks 3 Grønland 0133 Oslo Jentekveld En kveld i uken er Møteplass for ungdom åpen bare for jenter. De frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltagerne. Leksehjelp Frivillige er tilstede og kan hjelpe til innenfor fagområder i ungdomskolen og videregående skole. Alle ressurssentre Gatemegling Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte. Alle ressurssentre Tur I skoleferiene får ungdommene tilbud om å reise på tur. For noen er dette det første møtet med norsk natur og friluftsliv. Alle ressurssentre Groruddalen Røde Kors Ressurssenter (GRKR) Aldersgrense 13-25 år Åpent mandag til torsdag kl 15-22 Bergensveien 4A 0963 OSLO GRKR og MRKR Matteklubb For de som ønsker å jobbe litt ekstra med matte. GRKR Sisterhood of Oslo En aktivitet som bidrar til å styrke unge jenters identitet. Jentene binder seg til å delta over et lengre tidsrom. Alle ressurssentre Jobbtrening Det er mulig å få baristaopplæring i kaffebaren på ressurssenteret på Majorstuen. Café Condio Fokus på egen fremtid På Groruddalen Ressurssenter kan ungdom få hjelp til å søke jobb, velge utdannelse eller finne bolig. GRKR Mortensrud Røde Kors Ressurssenter (MRKR) Aldersgrense 13-25 år Åpent mandag til torsdag kl 1430-2145 (21) Mortensrud Gård Enebakkveien 806 Postboks 109 Mortensrud 1215 OSLO Café Condio Aldersgrense 15-25 år Åpent mandag til fredag kl 15-22 Fridtjof Nansens vei 2 0369 OSLO 2 3

Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø: Hverdagen på ressurssentrene er svært varierende med tanke på hvilke utfordringer ungdom har, og hva slags hjelp de ønsker. Det strekker seg fra mindre konflikter på skolen til langt mer alvorlige ting, som at noen vil bli forsøkt tvangsgiftet i sommerferien. Å oppsummere alle de ulike episodene vi må forholde oss til i løpet av et år kan være vanskelig i en rapport, men vi ser at det er noen temaer som går igjen med større hyppighet. Ett av disse temaene er ensomhet, som er svært utbredt blant ungdom i Oslo. Mange av de som kommer til oss kom alene første gang. Heldigvis går det ikke lang tid før de blir gitt muligheten til å opprette bekjentskap med andre deltagere, og våre frivillige jobber aktivt med å koble nye ungdom sammen på sentrene. Et annet tilbakevendende tema er rus. De sentrumsnære ressurssentrene har registrert et mer synlig salg og bruk av rusmidler i nærmiljøet. Det er få eller ingen tilfeller av at slikt skjer på sentrene, men hvis tilgjengeligheten øker så frykter vi at slikt kan inntreffe. Dette er urovekkende, og er en bekymring vi deler med andre samarbeidspartnere innenfor fagfeltet. Integreringsarbeid har alltid vært prioritetert ved ressurssentrene. Vi tror på at sentrene bør ha en balansert gruppe av ungdommer og frivillige, både når det gjelder kulturell bakgrunn og kjønn, for at det skal være en ideell integreringsarena. Dette har det vært vanskelig å oppnå. Det er til tider store grupper med lik kulturell bakgrunn på sentrene, og det har vært stor overvekt av gutter noen steder. I Norge ser vi at fattigdom og sosial eksklusjon utfordrer menneskers livsgrunnlag. Barn fra familier med svak økonomi er mer utsatt for utestengning fra ulike sosiale arenaer enn barn fra familier med høyere inntekt. Ressurssentrene skal være et samlingssted hvor ungdom kan delta på like premisser, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. I de tilfeller der dette ikke oppnås, kan det være stigmatiserende, og føre til mye frustrasjon hos den enkelte. Våre ungdommer er opptatt av populærkultur på lik linje med andre og ressurssentrene skal fortsette å strekke seg etter å ha en moderne og appellerende profil. Som eksempler på dette tilbyr vi en oppdatert PC-park med gode maskiner og raskt bredbånd til en hver tid på sentrene og det arrangeres konsertkvelder med kjente artister av høy kvalitet. Det er viktig å huske at Røde Kors primært skal bidra med frivillige, og ikke med profesjoner i møte med ungdom. Vi skal være rollemodeller og medmennesker, og hjelpe etter beste evne. Det er de frivillige som gjennom aktivitetene møter ungdommene, og som ofte må bistå i situasjoner der og da. I andre rekke finnes det ansatte, som kan følge opp og ta over utfordrende saker som krever mer tid. De frivillige tilbys egne kurs og får kompetanse fra de ansatte, slik at de innehar en viss basiskunnskap til å takle ulike situasjoner; det være seg konfliktdempende kommunikasjon eller førstehjelp. ORKIS, en onsdag i januar. Designeren av årsrapporten er innom Møteplassen for å samle inn materiale som får frem stemmen til de frivillige og ungdommene som bruker senteret. Senterlederen rekrutterer ungdom som han tror kan tenke seg å være med. Senterleder: Sånn, nå blir han også med. Designer: Kult, da er vi snart nok da. Raiza: Men du, jeg klarer ikke snakke asså, jeg klarer bare skrive. D: Vi skal bare skrive, det tar ikke så lang tid heller. Det er litt sånn tullespørsmål, og litt ordentlige spørsmål. Det er bare å skrive korte svar, liksom. Hamid: Jeg liker egentlig bedre å prate, jeg. D: Okei Fire ungdommer og én frivillig setter seg på et rom på Møteplassen. Designeren har med et skjema på fire sider som hun vil at de skal fylle ut, og går gjennom alle spørsmålene. Designer: Har alle dette arket her først? Og så kommer dette med smiley på, og så det med husene på. R: Der det står S, T, K. D: Ja, der det står «stk». Og så kan vi gå gjennom spørsmålene, i tilfelle det er noe dere lurte på. Okei, «Hvor ofte er du på ressurssenteret?». Da skriver dere hvor mange ganger i uka dere er her. Om det er én, to, tre, fire, fem, seks eller sju. Og «Hvor godt liker du deg på senteret, på en skala fra 1 til 10»? Da, H: Ja, vi kan lese da. Det går bra, hehe. D: Okei, kanskje dere kan si hvilke spørsmål dere lurer på underveis i stedet, da. Eller vet dere hva vi gjør, vi Frivillig: Er 1 eller 10 best her? D: Eh, 10 er best. R: Hvarfor har du disse boblene her? Chris: For at du kan skrive inn, liksom, sånn hva som er ditt beste minne fra i fjor, ikke sant. R: Ah, tegne inni liksom. «Tegn 4 bestekompisen din», haha, du 5 Gjennom årene har ressurssentrene utviklet et godt samarbeid med ulike aktører over hele byen. Først og fremst har det vært kjente aktører, som for eksempel politi og barnevernet, men i den senere tid har det vokst fram nye og kreative samarbeid med lokalt næringsliv og andre organisasjoner. Vi opplever at det tverrfaglige klimaet er svært godt på de arenaer vi beveger oss, og at det er økt samarbeidsvilje mellom de ulike instanser i byen. Dette ser vi på som en stor styrke som vil komme ungdommene til gode. Prognoser forteller oss at vi vil få en relativt stor befolkningsøkning i Oslo de neste tyve årene. Byens befolkning ventes å øke til rundt 780.000 personer innen 2030; - en vekst på 33 % fra dagens nivå på 600.000. I tillegg har Oslo kommune allerede begynt å merke effekten av den kommende «yngrebølgen». Det er anslått at antall barn i Oslo mellom 6 og 15 år vil øke med om lag 45 % i samme tidsperiode som nevnt over. Forebyggende ungdoms- og integreringsarbeid vil derfor etter all sannsynlighet være viktig framover. Det er av den grunn svært bekymringsverdig at vi ved årsskiftet hører om at flere ungdomstiltak i Oslo er på vei til å bli lagt ned. Ringvirkningene av dette kan også bety en økt pågang på ressurssentrene, som allerede er godt besøkt i store deler av året. ORK skal være et supplement til det offentliges tilbud til ungdom i byen, men denne rollen kan bli utfordrende dersom tendensen til nedprioritering av offentlige forebyggende tiltak får fortsette. Groruddalen Hver fjerde Oslo-borger bor i Groruddalen. Beboerne kommer fra ca. 170 ulike land, og noen av boligområdene har høyest andel personer med ikkevestlig bakgrunn i Oslo. Det siste året har Groruddalen vært i medienes fokus på bakgrunn av forskning som har belyst levekårsproblematikk og den høye andelen av befolkningen med migrasjonsbakgrunn i området. Negative tendenser har blitt viet mest oppmerksomhet, og mediene har tidvis tegnet et dystert bilde. Det ble blant annet problematisert at Groruddalen har Oslos eldste befolkning med norsk bakgrunn, og yngste befolkning med migrasjonsbakgrunn. På senteret ser vi en annen side av saken. Blant annet ser vi daglig spennende møter mellom eldre innbyggere med norsk bakgrunn og lokal ungdom med annen kulturell bakgrunn. Vi har en frivillig stab med et stort aldersspenn og mangfold, som kommer ungdommene til gode. Vi får også et bilde av hvordan det er å vokse opp i Groruddalen, og kan møte ungdommene med en god lokal forståelse. Vi er en viktig arena for integrering gjennom aktivitetene. GRKR har bidratt i kartleggingen av levekår i Groruddalen gjennom deltagelse i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sitt levekårsutvalg. Senteret har hatt en viktig rolle i det tverrfaglige ungdomsarbeidet i Groruddalen gjennom SaLTo-utvalget, hvor politi, barnevern, skoler, skolehelsetjeneste og kommunale fritidstilbud er til stede. Utfordringene vi ser i ungdoms- kommer ikke til å få plass her du, he he! H: Hvem er det du skal tegne a? R: Han er den beste kompisen. H: Er han den beste? R: Nei nei, men han er den beste jeg kjenner her. H: Ja tegn han da. R: Vi har kjent hverandre veldig lenge, før jeg kjente deg også. H: Å, da har jeg mista en venn allerede. C: Er du sjalu nå? Er du sjalu? H: Skikkelig óg. R: Han kaller meg for Bin Laden. Pass deg nå! C: Hva er dette her? Så skriver jeg bare 4 år D: Veldig bra F: På «aktivitet», tenker du på ungdomsgruppe leksehjelp da eller tenker du på C: Skriver vi etternavn og? D: Da kan du skriver «tur» for eksempel. Ja, det kan du godt gjøre, skrive etternavn. H: Etternavn og? D: Ja, hvis dere vil. H: Jeg skriver kallenavnet jeg er kjent for her, da. R: Og på senter? D: Senteret er ORKIS, det finnes jo fire forskjellige. C: Visste ikke du det? R: «Best»? Det jeg pleier å gjøre, eller? D: Ja det dere pleier å gå på da. Kanskje dere pleier å gå på flere, ikke sant. C: Ja, da er det ungdomsgruppa, da, jeg likte ikke leksehjelpen.

Hva gjorde du sist for å hjelpe en annen? H: Jeg likte ikke leksehjelpen, men jeg likte FIFA. R: Hva er det forskjellige man kan velge mellom på aktivitet? Er det biljard eller er det sånn leksehjelpen? C: Det er PC til biljard, ikke sant. D: Du kan skrive...overordnet er det jo ungdomsgruppa her, men så kan du jo skrive hva du liker best her, da. Navn: Karwan Assad Alder:16 år Senter: ORKIS Aktivitet: Leksehjelp Hvor mange gode gjerninger har du gjort i det siste? Hvor mange prosent bedre har du blitt på skolen det siste året? Beskriv deg selv med 5 ord Hvor mange ganger i uka kommer du til ORKIS? Hvor hjemme føler du deg på ORKIS? Hvor mange prosent voksnere har du blitt det siste året? miljøet er komplekse og sammensatte, og kan sees i sammenheng med ulikhetene mellom bydeler og områder i Groruddalen. Mortensrud MRKR åpnet i 2003, og beliggenheten ble valgt fordi det er et område som ligner Groruddalen på vesentlige punkter. De siste 20 årene har også Søndre Nordstrand fått en stadig mer mangfoldig befolkning. Andelen med migrasjonsbakgrunn i bydelen er i dag omtrent 40 %. Også her er det stor variasjon mellom ulike boligområder, hvor noen har en stor overvekt av norsk bakgrunn, mens andre har flest innbyggere med migrasjonsbakgrunn. På tross av enkelte eksempler på etnisk basert konflikt, som Benjamin-drapet, så har denne utviklingen i det store og det hele gått bra. Vi som jobber i Søndre Nordstrand i dag opplever at mangfoldet er en del av bydelens identitet og en kilde til stolthet. Det mangler imidlertid felles møteplasser, og særlig mangler det steder som er felles for hele bydelen. Dette skyldes til dels at de forskjellige områdene er geografisk svært adskilt, med begrenset kollektivtilbud imellom. Søndre Nordstrand har også likheter med Groruddalen med hensyn til levekår, med lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå og inntekt enn Oslo som helhet. Andelen elever som dropper ut av skolen er også relativt høyt. Slike levekårsproblemer vil som oftest gjenspeile seg i bruk av det offentlige hjelpeapparatet. Andelen av befolkningen på sosial stønad er enda høyere enn bydelene i Groruddalen, og det offentlige hjelpeapparatet er tungt inne direkte overfor barn og unge. Andelen unge med tiltak i barnevernet er hele 5,5 %, mot 3,1 % for hele Oslo. R: Ja, okei. H: Hvor mange..jeg er her alle dagene Røde Kors er åpen nesten. Så er det tre dager da, i uka, de er åpent tre dager. For i helgen er det ikke åpent. C: Hva om man ikke er her hver uke og sånn, liksom? D: Da kan du skrive «ca», da. C: Hvordan skriver man «ca», liksom, da kan jeg skrive «én» da. Eller to. I: Ja én til to kan du skrive da. C: 10 er best eller 1 er best? Siden det er femte julen min? H: Den pennen her var litt usynlig da, ha ha Alle: Ha ha D: Da burde du kanskje bruke en annen farge, he he. R: Det her, er det her ressurssenter? D: Ja. Hvor mange nye venner fikk du i fjor på senteret? Hvilke språk snakkes det blant dine venner på senteret? Hvor mange timer om dagen er du på internett? Majorstuen og Oslo vest Oslo vest er muligens ikke kjent for sine vanskelige oppvekstforhold, men vårt arbeid på Café Condio på Majorstuen har vist oss at bildet er mer nyansert. Vi ser at rus, mobbing og vold er gjengangere blant ungdommene som ferdes i området, og er tilknyttet de vestlige bydeler. Andre ungdomstiltak som vi samarbeider med i Oslo vest bekrefter vårt inntrykk. Vi ser også at mange har problemer knyttet til ensomhet og psykisk helse. I denne situasjonen betyr Café Condio mye, ved å være et sted der man kan komme sammen med andre ungdommer. Samtidig er det voksne til stede der, hvis ungdommen ønsker å snakke med noen om det som oppleves vanskelig. Café Condio etterstreber til en hver tid å forstå kulturen og trendene i de ulike ungdomsmiljøene. Vi må snakke ungdommens språk og holde nysgjerrigheten vår i live. Helt fra dag én har vi tilpasset vår image og profil til tiden, og dette mener vi også er en av våre suksessfaktorer. I årene som kommer forventer vi at utfordringsbildet i Oslo vest kan endres, blant annet på grunn av endret befolkningssammensetting og befolkningsvekst. Vi er derfor glad for å ha etablerte samarbeidsarenaer R: Ok D: Hva tenker du at det heter da? R: Ungdomsklubb. D: Ja det er jo det da, men hele senteret kalles liksom ressurssenter. C: Ærlig? O: Jeg er ikke så flink til å tegne. H: Jeg skal tegne Izzad, jeg. S: Hvem er det da? H: Broren hans. ha ha C: Ærlig? Da trives du, ass. He he. Herlig, det er fint det da. R: Bare legg den her hvis du vil. 7 C: Nei, det går bra.

med de ulike ungdomstiltakene i området, og ikke minst for at vi har mange flotte frivillige som er klare til å ta i mot de utfordringene som måtte komme. Grønland og Oslo sentrum Oslo sentrum har lenge vært et sted hvor ungdommer fra hele byen kommer for å søke spenning og anonymitet. Vi mener imidlertid å se at området i det siste har tiltrukket flere ungdommer som er bosatt utenfor Oslo. Samtidig ser vi at ungdomsmiljøet i sentrum har blitt hardere, med flere uheldige klikkdannelser og mer hatvold. Dette gjelder blant annet området rundt Oslo S, som tiltrekker seg flere ungdommer enn før. De fleste av disse er fredelige, men det finnes noen få som uttrykker betydelig aggressivitet. Disse får ofte med seg andre, og påvirker hele miljøet på en negativ måte. Vi ser også flere ungdommer enn tidligere som er marginalisert grunnet lite skolebakgrunn, dårlige sjanser på arbeidsmarkedet, og som opplever ekskludering over tid. Dette resulterer i mindre tillit til det offentlige apparatet og opposisjon til voksensamfunnet. Omsetning av narkotika er også et stadig problem i sentrum. H: Hvor mange venner fikk jeg i fjor? Jeg vet ikke, jeg kan ikke huske en eneste nå fordi jeg kjente alle før de kom hit, og noen kom Jeg bare sier alle, jeg har vært her så mange år at jeg ikke husker. Så da krysser jeg alle kryssene da, så blir det litt positivt også. Det er bra. Det er kult. Hm Det er lenge siden jeg har gjort lekser, da. Mmm. Å, tegner du han? Det er lett å tegne ham, da. Raiza, det er bare å lage smil, nese, øye og svart hår. Ferdig så har du Raiza. Men, da trenger jeg svart penn. R: Nei nei nei, den er best. H: Okei, gi meg lilla da. Ja, den er svart. Og så har han skikkelig krøllete hår da. Og så har han litt store lepper Det er positivt. Og så har han sånn skikkelig krøllete hår. Kult. C: What, what, what R: Do you want, you re my lady, he he. C: ORKIS, er det bare her? H: Det er her, ja, dette er ORKIS. C: Leksehjelpen óg henger litt sammen med ORKIS. D: Ja, for det er jo andre sentre på Mortensrud og Grorud, og Men pleier dere å gå på andre steder óg eller? H: Jeg pleier det når jeg var liten. C: Men jeg har ikke fått noen venner her. H: Du har fått meg! Og han! C: Jaaa Jo, jada H: Da har du to. Og kanskje han? R: Ja, men ikke sant, at vi kjenner ikke ham fra i fjor, vi kjenner hverandre fra barndommen. H: Men du kjenner meg fra nå da! C: Ja ja, fra nå av Ja ja, fuck det. H: Du må ikke være vennen min, altså, jeg tvinger deg ikke. Sånn, da er jeg ferdig. 2010 i korte trekk: Antall besøk og registrerte deltagere Besøkstallene har nok et år vist at alle sentrene er attraktive fritidstilbud for ungdom i Oslo. Vi har i 2010 hatt en minimal nedgang i besøkstallene på 2,5 % sammenlignet med 2009. Samtidig ser vi at antall registrerte deltagere har økt med 2,6 %. Dette tror vi handler om de organisatoriske forandringene på sentrene i forbindelse med implementeringen av frivillige gruppeledere og et økt fokus på frivillig styring. MRKR er dette året det eneste av sentrene som øker antallet besøk, og det med 22,5 % sammenlignet med foregående år. Se statistikk på motsatt side. Både aktiviteten leksehjelp og møteplass har hatt noe høyere besøkstall enn fjoråret, men her har antall deltagere sunket noe. Den godt kjente leksehjelpsaktiviteten på ORKIS (inkludert leksehjelp Moské) hadde alene 17 296 besøk i år, mens de tre søstersentrene hadde 7492 besøk til sammen. ORKIS forsetter som byens flaggskip når det gjelder leksehjelp i regi av andre aktører enn skolen. Når vi ser på møteplassaktiviteten så er det sentrumsnære Condio og ORKIS som i år igjen har flest besøk og flest registrerte deltagere. Se statistikk på motsatt side. Kjønnsfordeling Fordelingen mellom gutter og jenter varierer noe fra senter til senter og fra aktivitet til aktivitet, men vi ser fortsatt at andelen gutter er størst totalt sett, som ved tidligere år. Jentene er sterkt representert på leksehjelp på sentrene, men er lite representert på møteplassaktiviteten hos enkelte sentre, spesielt ORKIS. Det har blitt gjort konkrete og målbare tiltak underveis i høst som har hjulpet på jenteandelen. Condio og GRKR har startet egne guttegrupper i 2010. GRKR har en overvekt av jenter på leksehjelp, mens møteplassen er mer guttedominert. H: Den her skjønte jeg ikke da. D: Ja, assa «hvor mange prosent voksnere har du blitt siste året»? R: Prosent voksen? D: Ja, føler du at du har blitt mer voksen i det siste? R: Jeg går bakover jeg, ha ha. H: Jeg ble jo skikkelig voksen en dag jeg fikk til å jobbe her. Hvorfor ler du? Jeg hadde kastet deg ut om du hadde kommet den dagen, he he. D: Hvis man ikke synes at man har blitt voksnere så er det null, hvis du synes du har blitt dobbelt så voksen så er det 100%. H: Jeg ville bli lege, jeg. C: He he, sorry, alltid når noen Sorry, jeg ler ikke av deg. Unnskyld. Hallo, jeg mener det, det er bare meg, jeg er litt rar. H: Jeg går ikke på skole, da. R: Vi skal skrive oppi disse her også, ikke sant? J: Hva vil det si «Hvem er din helt»? I: Det betyr hvem er det du ser opp til, hvem er ditt idol. R: Idol, ja. D: Supert, tusen takk. C: Hei, den pennen, få låne! R: Du har mange andre penner du kan bruke, ta en blyant, der ligger en blyant. 8 C: Neeei, jeg vil ha rosa. 9 D: Hvem er den kuleste du vet? Er det en fotballspiller eller en skuespiller Eller det kan være en i familien som du ser veldig opp til. H: Dagen er 24 timer mens 8 timer er jeg på internett. Da blir det 16 om dagen. Sover 8 timer. Resten er jeg på PC. Jeg har ikke noe annet å gjøre.

Hvor skal jeg krysse her da? R: Jeg husker ikke mitt beste minne fra i fjor. Hvor mye bedre har du blitt i jobben din det siste året? D: Du kan svare på det etterpå, kanskje du kommer på det underveis. Kulturell bakgrunn Når en ungdom for første gang besøker et av våre ressurssentre, oppfordrer vi vedkommende til å registrere seg hos oss. Noen av opplysningene vi ber om står ungdommen fritt til å svare på, blant annet foreldrenes fødeland. Dette kan føre til at statistikk på dette området kan være noe upresis. Likevel svarer mange nok til at opplysningene gir oss et godt grunnlag for å tegne et bilde av deltagergruppens kulturelle bakgrunn. Vi har valgt å kategorisere i to grupper på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fra registreringsskjemaene; norsk bakgrunn (NB) og minoritetsbakgrunn (MB). Det ressurssenteret som dette året igjen skiller seg ut er Condio med sine 46,8 % av ungdom med norsk bakgrunn. De andre ressurssentrene har en vesentlig større prosentandel av ungdom med minoritetsbakgrunn. Generelt sett så består gruppen med minoritetsbakgrunn av ungdom med mange ulike nasjonaliteter, men de nasjonalitetene som går hyppigst igjen er somalisk, pakistansk, afghansk og polsk. R: Fordi jeg har ikke vært på noen aktiviteter eller noe. D: Kanskje det er et bra minne at du vant i biljard her en kveld, behøver ikke være noe større enn det. R: Nei, jeg har aldri merka no sånt C: Unnskyld, jeg lurte på noe. Det varierer veldig hvor mye jeg er på nett, ikke sant, men en dag kommer jeg sikkert til å sitte her to timer, andre dager jeg ikke er ute eller noe sånt sitter jeg sikkert 4-5 timer, sjukt lenge. D: Okei, denne her, når dere kommer til den. Se på denne her, hvordan han har fylt det ut. Han har hatt det veldig kult her i januar og så verre og verre utover året. Er det det du mener? Jonathan: Ja, ja. Navn: Kjetil Thorvik Brun Alder: 30 år Leder for samfunnsansvar i Microsoft Norge Støtter Leksehjelp, Digital Leksehjelp, Kvinnekaféen og generell støtte Beskriv deg selv med 5 ord Hva er det beste med å samarbeide med ORK? Hvor mange gode gjerninger har du gjort i det siste? I hvor mange år har Microsoft samarbeidet med Røde Kors Ressurssentre? Hvor mange prosent voksnere har du blitt det siste året? H: Oj oj oj..og så var det i november og bare Sånn, puh He he, det var fint Rett opp igjen, da var det jul. Og så blir jeg snart ungdomsarbeider her, da. Jeg venter bare på at det skal forberedes. D: Hvor mange gode gjerninger har du gjort i det siste? Andre besøkende Hvert år har ressurssentrene mange besøk som faller utenfor primærmålgruppen. Dette dreier seg bl.a. om skoleklasser, samarbeidspartnere, deltagere fra andre Røde Kors aktiviteter som får låne lokaler, besøk ved arrangement og lignende. Vi hadde i 2010 til sammen 4891 besøk fra denne gruppen av besøkende. Disse personene blir da ikke registrert som deltagere, men blir kun telt som besøk. C: Gjerninger? H: Ja, gjerninger som Hva heter det Mekla mellom en jentegjeng. Og så har jeg hjulpet Røde Kors-folka to ganger, sist i desember. Da var jeg gatemegler da, med han. D: Å, så dere er på gatemegling også? H: Ja, vi er gatemeglere, vi er meglere.trenger du hjelp så er det bare å ringe oss, ha ha. Hvor mange timer om dagen er du på internett? Nevn de tre mest utfordrende aspektene ved å velge hvem man skal samarbeide med Hvor mange venner har du fått gjennom samarbeidet? D: Det skal jeg huske på. Betraktninger Ressurssentrene bærer mange likhetstrekk, men har også sine særegenheter. Sentrumsbaserte ORKIS og Condio benyttes av unge fra bydeler lengre unna som har begynt å bruke Oslo sentrum som en fritidsarena, men også ungdom som bor i sentrenes nærområder. Deltagerne på ORKIS og Condio har høyere snittalder enn GRKR og MRKR, og sentrene har derfor R: Han er mester, da. H: Jeg er mester. Og så var det en konsert da, for alle på Røde Kors. Så var jeg en av de som passet på da, med gatemeglingkidsa. D: Åja, ble det noe bråk da? Gikk du selv på ungdomsklubb da du var yngre? 10 H: Nei. For vi gjorde en god jobb, da. Skriv det! Jeg er ferdig nå tror jeg.

ulike utfordringer i møte med de ulike brukergruppene. Det har derfor vært nødvendig å spisse og tilpasse innholdet i aktivitetene. GRKR og MRKR tilstreber å tilby aktiviteter som er så gode at ungdom fra Grorud og Mortensrud velger å bruke senteret i sitt lokalmiljø fremfor å lete etter fristende tilbud i Oslo sentrum. MRKR og GRKR har stadig flere frivillige som veksler mellom å være på møteplassen og leksehjelpen. Dette merker vi har to klare fordeler. For det første er frivillige til stede der det er behov til en hver tid, og vi blir mindre sårbare for svingninger i besøkstall. I tillegg merker vi at flere leksehjelpere blir dyktige på grensesetting, noe som kommer godt med når støynivået blir for høyt. ORKIS og GRKR har i løpet av året vært praksissted for en rekke studenter, og ansatte på sentrene har stilt som veiledere for praksisstudentene. Vi har hatt studenter fra barnevern-, sosionom- og velferdsstudiet ved Høyskolen i Oslo og fra Politihøyskolen i Oslo. GRKR har i tillegg hatt praksisstudenter fra STOLT-prosjektet fra bydel Alna og Grorud. Studentene har hatt viktige roller og har vært en synlig del av staben på sentrene. Vi har med glede sett at flere av studentene har gått over i et engasjement som frivillig etter at praksistiden er over. På flere sentre har eksterne samarbeidspartnere bidratt med frivillige og personalressurser i aktivitetene. Ansatte i Coca-Cola stilte opp og arrangerte jobbintervjutrening for deltagerne i aktiviteten Fokus på egen framtid ved GRKR. Denne aktiviteten har hatt et tilrettelagt program for ungdommer med behov for bistand og inspirasjon til jobbsøking, finne bolig og kartlegging av utdanningsmuligheter. Bedriftsbesøk, jobbsøkerkurs, temakvelder med diskusjons- og problemløsningsgrupper har også vært ingredienser i denne aktiviteten. Sammen med ansatte fra L Oréal arrangerte Condio karrieredag, kurs i CV-skriving og intervjuteknikk samt makeup- og stylingkveld. Tilbakemeldingene fra ungdommene har vært positive i forhold til slike arrangementer. Samtlige ressurssentre har hatt Gatemegling (GM) som en sentral aktivitet der vi har utdannet både ungdom og frivillige som meglere og GM-instruktører. MRKR startet i februar å planlegge et samarbeid med skolemeglingen på Bjørnholt skole og Gatemegling. Resultatet ble at senteret kunne tilby GM-kurs til Bjørnholts elever i forbindelse med et skoleprosjekt de gjennomførte. Flere av disse har fortsatt sin gatemeglingsutdannelse i ettertid. MRKR er også i samtaler med Klemetsrud Idrettslag om å tilby meglerutdanning til deres trenere og spillere. C: Er ikke matte ditt verste fag? Hæ? R: Hva ville du bli når du var liten Jeg ville bli Supermann. Jeg er ikke stor enda. H: Jeg hører navnet mitt der ute, hører du? Hm, de baksnakker meg sikkert. Skal jeg beskrive meg selv? Fem ord er for lite for meg. Jeg har så bra selvtillit, vet du. Jeg kan skrive en hel bok om meg, bare positiv. D: Ta de fem viktigste da. H: Alt er viktig, det blir vanskelig. Jeg er intelligent, jeg er smart C: Det går for det samme, gjør det ikke? H: Okei, jeg er intelligent da, det høres bedre ut. Jeg er hjelpsom Snill og ærlig. Rettferdighet. Jeg er egentlig Følsom Jeg skal ikke skrive det. Det er litt sånn unødvendig. D: Nei, er det det? Det er vel fint å være i kontakt med følelsene. H: Hvis jeg At jeg er følsom, da sliter du. Du, da tråkker de på deg. C: Neeeei H: Jo, jeg har opplevd det selv. Ikke avbryt meg! Hvis en jente Ok greit - jeg var litt for streng der, unnskyld da. C: Unnskyld du óg. H: Nei, men hvis du viser jenter for mye følelser da er det lissom, ja han liker deg godt. På skikkelig. Da er det sånn da skal han leke overlegen For jenter liker å bestemme over gutten sin. C: Det trenger egentlig ikke å være sånn, da. H: Da må du aldri si til jenta di at du er følsom, du må heller late som du er sterk. C: Men selv om du er følsom behøver jo ikke bety.. H: Jenter er følsomme. Nei, alle mennesker har følelser selvfølgelig, men jenter har skikkelig følelser... Man blir såret. R: Men Det er ikke noen som er veldig følsomme det er bare noen som er veldig flinke til å vise 12 følelsene. 13 Møteplass: Møteplassen inkluderer internettkafé og er den største aktiviteten på sentrene når det gjelder antall besøk. Innholdet i en møteplass varier noe fra senter til senter, men møteplassen skal være en inkluderingsarena som gir ungdom mulighet til å bygge nettverk. I dette arbeidet har frivillige en viktig rolle med å koble ungdom sammen, og legge til rette for gode møter mellom mennesker. De skal sørge for at alle får en mulighet til å delta, og skal strekke seg langt for å imøtekomme ungdommenes egne ønsker og behov. Sentret skal være deltageren sitt sted, og vi skal i den grad det er mulig, utvikle sentrene i tråd med deres ønsker, spesielt med tanke på aktivitetstilbudet. Ressurssentrene skal være et lavterskelstilbud, derfor er møteplassen en svært viktig aktivitet. Hvis du er ny hos oss, skal du føle deg velkommen uten nødvendigvis å delta i en konkret aktivitet med en gang. Møteplassen på sentrene består av trivelige oppholdsrom og TV-stuer med biljard, bordtennis eller en sofakrok der du kan hygge deg med brettspill og en vennskaplig samtale. Voksentettheten på møteplassen bidrar til at besøkende alltid vil bli sett og møtt med en vennlig tone. Noen av ungdommene som bruker møteplassen er av det svært utadvendte slaget, og har lett for å omgås andre. Vi ser også at en del ikke har store sosiale nettverk, og oppsøker denne arenaen for å få kontakt med andre, både voksne og jevnaldrende. Mange vil nok påstå at dette er den mest krevende aktiviteten for frivillige å delta på. Oppgavene de frivillige får på møteplassen kan være svært varierte sammenlignet med for eksempel leksehjelpsaktiviteten. Som frivillig på møteplass vil du en kveld bli utfordret i spill og lek av ungdommer, mens en annen kveld må du hjelpe til når ungdommer trenger hjelp til internettbruk, eller råd og veiledning i forhold til mer eller mindre C: Det var bra sagt. H: Nei, det er ikke noe om å vise følelser det her handler om. R: Jo, jeg har like mange følelser og jeg bestemmer over om jeg vil vise det til deg! H: Nei nei nei. Bare lat som om jeg er jenta og du er typen min nå R: Nei, det går ikke! Æsj. H: Og så er vi sammen og vi sier begge at vi er glad i hverandre. Og så har du tenkt at dette her funker ikke, jeg har litt for mye å gjøre Jeg må bare være ærlig mot ham og si: «Stopp, jeg gir meg. Det er liksom, jeg har ikke tid til det». R: Da sier jeg at det ikke funker og sånn. H: Ja, og da kommer du til meg så sier du Jeg har følelser for deg, jeg kan godt vise følelsene mine hjemme om det er noen som ikke tåler det... Og så blir det sånn, «Å nei, hva har jeg gjort», man angriper seg selv R: Nei, for H: Man bare, «Hva er det som gikk gærent nå, det kan ikke bare være slutt det går ikke». R: Jeg hører ikke på hva du sier, for du lar meg ikke snakke. Du lar meg ikke snakke. H: Ok snakk nå da. R: Nå har jeg glemt hva jeg skal si, jeg. C: Var du på den konserten da? R: Ja, det var bra. Med Samsaia og dem. Det var koselig, det var liksom bra. H: Hva var det de fem jeg sa igjen, jeg var intelligent, hjelpsom..og så var det følsom...ha ha C: Unnskyld, spørsmålet hvor mange prosent voksnere har du blitt dette året? D: Hvis du tenker på hvordan du var i fjor rett etter jul. C: Shit, da har jeg blitt sånn 100 % voksnere, dobbelt så voksen. Jeg var helt drittunge. R: Hvor mye mer hjemme føler du deg i Norge etter siste år? C: Hvor mange prosent voksnere har

du blitt, he he, 0,2 % ha ha. H: Ok, skal jeg streke meg fullt hus da, jeg føler meg fullt hus. Jeg bor jo her, skal aldri flytte ut av dette landet. Hva ler dere av? alvorlige temaer. Du skal jobbe med et levende miljø og ta tak i ulike situasjoner som oppstår. Det betyr at du må observere svært aktivt, bygge relasjoner med ungdommene og jobbe tett sammen med de andre frivillige i miljøet. Det kan til tider være uforutsigbart og krevende, men samtidig ser de fleste på dette som meget lærerikt og spennende. Vi har gjennom året opplevd utfordringer med å rekruttere nok frivillige til denne aktiviteten. De frivillige på møteplassen har svært variert bakgrunn både kulturelt og faglig, noe som gir et unikt utgangspunkt i møte med ungdommene. De representerer en bredde slik at deltagerne treffer et spennende galleri av engasjerte frivillige, som alle har noe eget å tilføre miljøet på senteret. Alt fra unge studenter til erfarne voksne og pensjonister skaper et levende og fargerikt lappeteppe av menneskelige ressurser. I 2010 startet sentrene et viktig utviklings- og kvalitetssikringsarbeid av møteplassaktiviteten. Frivillige og ansatte har sett på mulighetene for å putte inn nye ingredienser i denne brede aktiviteten. Ansatte har hatt idémøter på tvers av sentrene, mens frivillige har i større grad tatt styring på egenhånd og gjort noe mer ut av møteplassen. Organiserte spillkonkurranser, tankeleker og rebuser, diskusjonsgrupper, quizer, baking og matlaging er noen begivenheter som har blitt flettet inn i aktiviteten. Vi har sett at møteplassen har et potensial for å videreutvikles og dette spennende arbeidet vil fortsette i 2011. Noen av sentrene har vært vitne til konflikter i lokalmiljøet, noen av dem har forårsaket stor mobilisering av ungdommer og vi ser at alvorlighetsgraden i konflikten kan eskalere raskt. På møteplassen har vi flere ganger fått signaler om dette og lagt til rette for megling og dialog, og slik forhindret større konflikter. Sentrene har vært en nøytral arena hvor ungdom har løst konflikter på en fredelig måte. Dette har vi klart blant annet ved å understreke vår organisasjons grunnprinsipper og at de frivillige synliggjør seg som Røde Kors-aktører i miljøet. Sikkerhet står høyt i fokus hos oss og det kreves av våre frivillige at man har kjennskap til sentrenes sikkerhetsrutiner og vår skreddersydde beredskapsplan. er somalisk, pakistansk, afghansk og polsk. Leksehjelp: ORK har drevet leksehjelp for elever i ungdomsskolen og i den videregående skolen siden 1992. Aktiviteten har siden den gang vokst fra ett senter med et titalls frivillige og 100 elever, til å omfatte fire sentre, 460 frivillige og flere enn 2000 elever. Vi jobber stadig med å nå flere elever og nye elevgrupper, og digital Leksehjelp er neste trinn i denne prosessen. Hensikten med leksehjelp er å forebygge sosial ekskludering i dagens utdanningssamfunn. Dette skal oppnås ved å sørge for at alle elever kan få hjelp med skolearbeid; uavhengig av foreldrenes økonomi, sosiale kapital og utdannelse. Aktiviteten får svært gode tilbakemeldinger fra våre deltagere, og mange har sagt at leksehjelpen har vært avgjørende for deres mestring av skolehverdagen. Leksehjelp er et av tilbudene ORK er best kjent for, og har fra begynnelsen av vært en av kjerneaktivitetene ved ressurssentrene. Aktiviteten tilbys ved alle sentrene. I tillegg driver ORKIS Ressurssenter en egen leksehjelp i samarbeid med moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, i deres lokaler på Grønland. Det har siden 2009 foreligget en intensjonsavtale mellom ORK og Utdanningsetaten i Oslo. Avtalen sier at ORK sine leksehjelpaktiviteter er en del av det offisielle tilbudet til elevene i byen. Det som skiller vår leksehjelp fra de offentlige tilbudene er i all hovedsak prinsippet om frivillighet. Hos oss er det frivillige, og ikke profesjonelle, som hjelper. Mange ungdommer sier at det oppleves positivt å komme til en annen arena enn skolen. En arena der de møter personer som bruker fritiden til å hjelpe. Ettersom leksehjelp stort sett arrangeres under samme tak som ressurssentrenes andre aktiviteter, gir det elevene en unik mulighet til å delta på andre aktiviteter etter at skolearbeidet er unnagjort. Rekrutteringen av ungdom skjer kontinuerlig, og oftest ved at elever C: Eh, ikke noe. R: Det er sånn, he he, kebab og sånn, da. Favorittmaten. Döner. C: Nei Det er ikke döner. R: He he, nei, ikke lyv nå, neida Nei, det er ikke favorittmaten, jeg har ikke spist kebab på et halvt år jeg Men sushi er godt, fy søren. H: Sushi? R: det er digg ass H: Jeg sliter med de pinnene, dama mi hater det. R: Nei det er lett det. På gatemeglingen, så var det sånt møte, jeg tok med meg sushi i matpausen og alle bare H: Det er ekkelt, jeg tør ikke å se at andre spiser det, det var en jente også som hata det, hva heter hun, hun hater også sushi. R: Nei, hun hater ikke sushi, hun liker sushi. H: Hvem var det som sa «Nei æsj, sushi»? R: Nei ingen, hun sa det i begynnelsen, men hun fikk smake, og etterpå hun synes det var godt. Hun fikk smaken. H: Jeg husker bare at hun sa at sushi, det var rå fisk. R: «Hvem er din helt?» Min helt, det er F: Jeg fyller opp huset jeg, fyller opp med kjærlighet, he he Med hjemlengsel også, he he. H: Kjælighet, kjærlighet. De skuespillerne i Bollywood mener de er skikkelig flinke til å skuespille kjærlighet. F: Ja der er det masse drama H: Ja ikke bare mye, de har gått over grensen, ha ha. Alle: Ha ha 14 15 H: Det er ikke ekte ting som skjer, det går ikke, ingen jente kan plutselig bli forelska i en mann, sånt skjer ikke i

den virkelige verden. C: Det skjedde med en kamerat til meg, jeg mener det. Det kan skje. Det mener jeg, det har jeg opplevd gjennom kameraten min. H: Jeg tror ikke på det, kjærlighet ved første blikk forteller venner om tilbudet. I tillegg rekrutterer ressurssentrene aktivt elever fra skolene i nærområdet ved semesterstart. Leksehjelptilbudene får besøk av alle elever på alle ferdighetsnivå, både de som strever for å få ståkarakter og de som jobber for toppkarakter i alle fag. Felles for alle er et ønske om å gjøre det bra på skolen. Mange bruker leksehjelptilbudene som sin viktigste sosiale arena etter skoletid. Det blir et sted der de kan være med venner, samtidig som de jobber med lekser og møter frivillige. Besøkstallene for leksehjelpen øker på alle ressurssentrene i 2010. Alle tilbudene har overvekt av elever med minoritetsbakgrunn, og om lag 60 prosent av de registrerte ungdommene er jenter. Sammenlignet med andre aktiviteter i ORK er det relativt enkelt å rekruttere frivillige til leksehjelp. Hovedårsaken til dette er at det er et verv der den frivillige kan bruke sin utdannelse, i tillegg til at oppgaven for leksehjelperne er veldig konkret; hjelp med skolearbeid. Videre er leksehjelp en populær aktivitet fordi du hjelper elever til å få et godt utgangspunkt for å lykkes senere i livet. Alle som ønsker å bli frivillige leksehjelpere må være i gang, eller ferdig med, en høyere utdanning. Våre frivillige er fra 20 til 80 år gamle, og det er om lag like mange menn som kvinner. I år har vi fått flere nye frivillige som tidligere har kommet til leksehjelpen som elever. Vi har også fått flere eldre leksehjelpere. Dette er endringer vi ser som svært positive. C: Det skjedde med en kameraten min. En venn av meg, vi var i byen ikke sant og vi så en fin jente, vi tulla. Og de kom etter oss, ikke sant, plutselig snakket vi med dem og de ble forelska. Det skjedde. Det varte ikke så lenge da, det varte noen uker, men det skjedde. Det kan skje. H: Ja, men hvis du kontakter den personen, det er ikke sikkert at det er verdt å bruke tid på, ikke sant F: Det er ikke alle som opplever det, vet du. H: Ja, men plutselig du går på gata og ser en skikkelig fin jente, og så dagen etter går du bort og snakker, og så den tredje dagen så er du forelska. Og da er det sånn at jenta skal lage drama og det skal være sånn og sånn og bare løpe fram og tilbake. Skal jeg si til deg hvem drømmedama er? Det er Megan Fox. C: Megan Fox? H: She is my dream girl, she is the best. Etter hun så er det Beyoncé. Navn: Sinthujaa Mohananathan Alder: 17 år Senter: ORKIS og GRKR Aktivitet: Leksehjelp Tegn din beste kompis på senteret Hvor mange prosent bedre har du blitt på skolen det siste året? Hvem er din helt? Hva gjorde du sist for å hjelpe en annen? Hvor mange prosent voksnere har du blitt det siste året? Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Vi opplever et økende behov for leksehjelp blant ungdom i Groruddalen og det er en svært godt besøkt aktivitet på GRKR. Blant den store andelen av befolkningen i området med migrasjonsbakgrunn er det ikke alle barn som har mulighet til å få den hjelp og støtte de trenger fra foreldrene, som ofte mangler de samme grunnkunnskapene om fagene i den norske skolen. På ressurssenteret har vi imidlertid hatt en utfordring i forhold til plass på leksehjelpen på grunn av kraftig pågang. Det er også et økende behov for lån av PC til leksearbeid i takt med skolenes satsning på digitale læringsverktøyer. Behov for hjelp til realfaglekser har vært tydelig og matteklubben på Grorud har vært populær både i vårsemesteret og ved oppstart i høst. Vi har fått henvendelser fra flere skoler i nærheten som ønsker å henvise elever til oss for leksehjelp. C: Drømmedama mi Hun bor rett ved siden av meg Neida, ha ha. Men det hadde vært litt morsomt. H: Okei, Triana? Hadde hun kommet til meg hadde jeg gitt henne alt jeg har, bare hun godtar meg. Triana, jeg hadde gjort alt for å få henne ass. Og det er ikke bare utseende, hun er en smart dame. Hun forstår det livet som skjer i 2011 nå. Og hun derre Tone som synger. Hun er litt sånn R: Kom du hit for å diskutere damer..? C: Har du konsentrasjonsproblemer? Beskriv deg selv med 5 ord Hvor hjemme føler du deg på ORKIS? Hvor mange nye ord har du lært i det siste? Mortensrud Røde Kors Ressurssenter 2010 er vårt mest besøkte år noensinne, med i overkant 3300 besøk. Vi tror at dette kan gjenspeile en generell holdningsendring i forhold til leksehjelp blant våre ungdommer. Mens dette tidligere ble ansett som et tilbud for «strebere» eller de som trengte ekstra hjelp, ser det i dag ut til å ha blitt noe alle ungdommer deltar på. Dette merker vi også på miljøet hos oss. Tidligere var det svært få av våre deltagere på leksehjelpen som ble igjen på 16 R: Neida, det behøver ikke være helt stille, men det er sånn, du snakker helt for deg selv: Bare hun er grei Hun er rar Det er litt sånn... rart Ha ha. H: Det er sånn dere må tåle, hjemme mamma må også tåle det. Det er ikke sånn at jeg skal presse dere til å høre på meg da, jeg liker at dere avbryter meg, for jeg kommer aldri til å slutte før dere avbryter meg. Folk tror at jeg hater å bli avbrutt, men jeg liker det Hvor mange språk snakkes det blant dine venner på senteret? Hvor mange ganger i uka kommer du til ORKIS? Hvor mange gode gjerninger har du gjort i det siste?

for da vet jeg at nå skal jeg stoppe. R: Du, når man skal si sånn at du kan stole på meg, men det er et annet ord Det er sånn stole på S: For jeg tenkte sånn her; vi skal ta ti gram delt på molærmassen til det, og da får vi stoffmengden x moule, og da ganget jeg med eh den energien nei, hvor står det D: Pålitelig? F: Det du finner ut her? R: Ja, det er det. Pålitelig. Digital leksehjelp:, så tenkte jeg å gange med energi, men vi har ikke noe energi. møteplassen når de var ferdige med leksene. I dag er deltagerne på leksehjelp og møteplass i stor grad de samme. Vi ser dette som en svært positiv utvikling, ikke bare fordi deltagerne på Leksehjelpen i større grad er en del av det sosiale miljøet på ressurssenteret, men også fordi flere ungdommer tenker på leskehjelp som en naturlig del av et besøk hos oss. På den måten når vi ungdommer som vi ikke har nådd før. Café Condio Vi valgte å utvide leksehjelptilbudet i 2010, fra to til fire åpningsdager. Etter en langvarig utfordring med å rekruttere ungdom til denne aktiviteten så var tanken at vi ved en utvidelse av tilbudet ville resultere i flere deltagere. Selv om vi ser at antallet besøk har fordoblet seg, så er vi fortsatt ikke der vi skulle ønske at vi var. Det er fra tidligere av få eller ingen som i stor grad har lyktes med å drive et leksehjelptilbud i Oslo vest for eldre ungdom. Vi mener uansett at aktiviteten er såpass viktig at vi vil, fortsette et leksehjelpstilbud ved Café Condio. ORKIS Ressurssenter Leksehjelpen i Chr. Krohgs hadde våren 2010 flere registrerte elever enn våren 2009, mens vi denne høsten har hatt nøyaktig like mange registrerte elver som i fjor høst. Det jobbes aktivt for å få til full frivillig ledelse av aktiviteten i åpningstiden. Ordningen med to frivillige gruppeledere på hver åpningsdag ser ut til å være det ideelle. De har en meget positiv holdning som smitter over på elevene, og det er observert bedret arbeidsro. De frivillige ledernes tilstedeværelse tror vi bidrar til dette. Vi vil derfor fortsette systematisk med spissrekruttering av ledere i 2011 i samarbeid med Senter for frivillighet i ORK. Leksehjelp Moské (Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat) Aktiviteten, Leksehjelp Moské, er et samarbeid med moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og har nå blitt drevet i tre år i regi av ORK. 2010 har ført med seg en økning i besøkstall i forhold til året før. Antall frivillige i aktivitet på moskeen er også høyere enn noen sinne, noe som gjør oss godt rustet for det nye året. Tilgangen på gruppeledere dette året har vært noe utfordrende, men det har ikke hatt en betydelig effekt på resultatene. H: For mye selvtillit, det er ikke bra. D: Nå begynner vi å bli ferdige, skal vi prøve å få inn noen andre hit? H: Du, du hører at de er utenfor og skriker og har det bra. De kommer hit for å leke, ikke sant, ikke for å skrive. Istad hadde vi en lek her inne, og de ble spurt om å skrive, og de bare nei. Men det er bare et tips, da. R: Det her er jo helt sjukt, har du tegna favorittmiddagen din? C: Ja, jeg har det. R: Skal jeg tegne sushi, da. H: Snart skal jeg jobbe med ungdommer. Men da må jeg snakke med dem, ikke sant, ikke banke dem. Jeg er både gatemegler og konfliktmegler, så jeg bruker ikke vold. Jeg har aldri slått noen. På Leksehjelpen en mandag. Det jobbes med fysikklekser. Frivillig: Hvor mye energi er brukt når ten ti gram okey excellent, ti gram. Energi per moule, husker du? Student: Ja F: Du har H pluss to vann. Ti gram, hvor mange moule er det? S: Å, så man skal regne F: Ja, for vi er her. For hvis det er kilo per moule og du har så mye moule så kan du finne ut denne reaksjonen. Ved å bruke tabellen. Digital Leksehjelp ble lansert i 2010 og er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten i Oslo (UDE), Microsoft Norge, Lier kommune og ORK. UDE er oppdragsgiver for prosjektet, og ORK har fått ansvaret for å utføre oppdraget. Det innebærer prosjektledelse, rekruttering og opplæring av frivillige, og markedsføring av tilbudet til målgruppen. Microsoft Norge er representert i styrings- og prosjektgruppen, og bidrar med teknisk support knyttet til leksehjelpportalen og Windows Live Messenger. Lier Kommune drifter leksehjelpportalen; en SharePoint-løsning, da de har god erfaring og kompetanse på området. Vår målgruppe er elever i ungdoms- og videregående skole i Oslo og Lier, samt privatister som ikke har fylt 24 år (rettighetselever). Dette er også et tilbud for elever som av ulike årsaker ikke kan komme til ORK sitt ordinære leksehjelptilbud. Digital Leksehjelp benytter en leksehjelpportal som legger til rette for kommunikasjon og veiledning i form av chat og lydsamtaler, fildeling og fjernhjelp fra frivillige. ORK er opptatt av å finne nye måter å nå målgruppene våre på. Vi har som mål å bruke teknologien som ungdom allerede bruker i et stort omfang på nye måter. Siden lanseringen 18. oktober har Digital Leksehjelp mottatt 106 forespørsler om leksehjelp; ca. fire forespørsler i gjennomsnitt pr. åpningsdag. Kapasitetsmessig har leksehjelperne ingen problemer med å betjene dobbelt så mange forespørsler, men målet med en begrenset markedsføring i 2010 var å hindre at for stor pågang gikk utover kvaliteten på tilbudet. 90 % av brukerne som har svart på vår spørreundersøkelse rangerer hjelpen de har fått som bra eller meget bra. Videre er det et mål at prosjektet, etter sluttevaluering i juli 2011, skal bli et permanent leksehjelptilbud, og at det kan vurderes om et slikt tilbud bør introduseres for andre distrikter. Hovedutfordringen i 2011 blir å intensivere markedsføringen av tilbudet, slik at fler i målgruppen ønsker å benytte Digital Leksehjelp, samtidig som vi sørger for å ha tilstrekkelig med kompetente frivillige, slik at kvaliteten på leksehjelpen som gis opprettholdes. F: Jeg tror du må finne ut den fra tabellen, den her. Den du gjorde. Hva det er per moule. F: Mhm. Og så du finner ut hvor mange gram hvor mange moule du får per ti gram. Vi sier, okei, vi har ti gram per moule på to, det er x y kilojoule, fordi x er den. Okei, én moule gir x, nei S: Hehe F: Eh, du må lage her, fra tabellene, så får vi moule, kilojoule per moule, men har vi per moule, nei S: Nei, det var ti. F: Da er det tilsvarende S: Så jeg skal gjøre det om til moule? F: Ja F: Men, okei da får du x kilo per moule basert på tabellen. På vanlig måte, som du fant ut her. S: Og så skal jeg gange dét med dét F: Eh, let me see, eh Vi har moule gange den, yes F: Men vi har S: To moule. 18 F: Ja 19 S: Okei, og så var det denne oppgaven. F: Etanol. Det er etanol og det er bensin. Det er masse etanol, det

er en kilogram. Okei, her er bensin Hvis du ikke brukte tid på ORKIS, hva ville du gjort istedet? S: Okei F: Og her har du Eh, vi kan finne hvilket antall moule en kilo er Navn: Kine Mello Alder: 23 år Senter: ORKIS Aktivitet: Frivillig på leksehjelpen I hvor mange år har du vært frivillig her? Hvor mange ganger i uka kommer du til ORKIS? Hvor hjemme føler du deg på ORKIS? Om de frivillige: Ressurssentrene har hatt god tilstrømning av frivillige siden starten. Ettersom etablerte aktiviteter har vokst og nye har kommet til så har behovet for frivillige vært økende. 2010 har vært et glitrende år med tanke på antall frivillige som har vært hos oss. Tallene fra desember viser en økning på 28 % sammenlignet med i fjor og i løpet av 2010 har 752 frivillige vært i aktivitet. Samlet antall timer frivillige har tilbakelagt var 60 177 timer, noe som igjen utgjør 30,9 årsverk. F: Okei, dette her blir Du kan konvertere det tilbake til moule slik at du har den, her har du to moule. Ja, jeg vet ikke om de mener liksom S: Det første jeg kan gjøre, det er liksom, jeg må jo skrive oppgaven, jeg tenkte at jeg kan ta tusen gram delt på molærmassen, og da finner jeg antall moule. F: Yes! S: C8CH18, og da får jeg x moule. F: Ja, men for den, om dette er for to av den S: Da må jeg kanskje dele på to? F: Ja, that s what i don t know, for den er, om du vil ha for to moule, jeg vet ikke akkurat hvordan den blir beregnet. Har du fasit på den? Hvor mange nye venner fikk du i fjor på senteret? Hvor mange prosent voksnere har du blitt det siste året? Hva er ditt beste minne fra senteret i fjor? Hva er det beste med å være frivillig? Hvor godt trives du på senteret fra 1-10? Hvor mange timer om dagen er du på internett? Statistikken viser også at de frivilliges fartstid i snitt er 1,5 år på ressurssentrene. Dette er et noe lavere snitt sammenlignet med andre aktiviteter i ORK. Det kan til dels forklares med at det var mange som startet opp hos oss inneværende år. Vi har som mål å øke fartstiden for frivillige i løpet av de neste årene og vårt fokus framover bør ligge på å bygge opp under de frivillige sin lojalitet til aktiviteten. Vi ønsker å tilby ungdommene våre forutsigbarhet gjennom at de over tid får muligheten til å etablere gode relasjoner til enkelte frivillige. Gjennomsnittsalderen for en frivillig på ressurssentrene er 32 år og 60 % av våre frivillige er kvinner. Ressurssentrene har i 2010 utført rekrutteringstiltak som stand på høyskole og universitet, bedriftsbesøk, lokalmedia og felles informasjonsmøter i ORK sin regi. Ett av målene våre for i år har vært å gjøre oss mer synlige på nye arenaer. I 2008 fikk vi et økt fokus på frivillig ledelse hos ressurssentrene, innad i organisasjonen kalt gruppelederordningen, som handlet om å gi de frivillige økt ansvar. Aktivitetene ledes nå av frivillige gruppeledere. Ansvarsområdet til en gruppeleder avhenger av hvilken aktivitet vedkommende leder, men generelt sett har en gruppeleder ansvar for å følge opp andre frivillige i tilhørende aktivitet, deltagerne ved aktiviteten, foreta intervjuer med potensielle frivillige og videreformidle informasjon til frivillige og F: Okei, for du kan sjekke da om du skal dele med to eller ikke. For det er det samme som her. Du finner antall moule, og det er kilojoule per Du kan dele i to, kilokoule per moule og da får du kilojoule, det er massen, og det er energi. F: Så får du hvor mye energi en kilo bensin har. Og da kan du finne ut hvor mye av den du trenger for å få like mye energi. S: Jeg F: Du må finne ut hvor mye energi en kilo er., okei. F: Du finner det svaret her ved å gange hvor mange moule en kilo er F: Og så, da vet du at når du har like mye energi med etanol, hva er massen du trenger? S: Så det der skal jeg gange med den der, og da får jeg ett svar? 21 F: Ja, nettopp, Det er hvertfall sånn jeg forstår det

ansatte. Gruppelederne får egne kurs- og samlinger og deltar på møter i aktiviteten for å kunne utføre sin lederoppgave. Vi har fortsatt arbeidet med gruppelederordningen i år og det vil være en prioritet også i 2011. Undersøkelser gjort blant våre frivillige viser tydelig at de frivillige ønsker å bli gitt mer ansvar og bli utfordret med flere oppgaver helt i tråd med ORK sine mål for frivilligheten. Vi mener at eierskapet til organisasjonen og aktivitetene forankres sterkest nettopp på denne måten. Nye aktiviteter på sentrene og økt behov for frivillige ledere har gjort at behovet for frivillige har økt på alle sentrene i 2010. Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Senteret har vært gjennom et år preget av utvikling og omstrukturering. De siste årene har vi jobbet aktivt med å styrke frivilligheten. Dette har blitt gjort gjennom å øke andelen frivillige med fokus på gruppelederordningen. I løpet av de to siste årene har senteret opplevd en fordobling i antallet frivillige. De fleste aktivitetene har blitt drevet selvstendig av frivillige og deres gruppeledere i store deler av året; en svært positiv og gledelig utvikling for ressurssenteret. Mortensrud Røde Kors Ressurssenter MRKR har lagt ned mye ressurser i rekruttering og opplæring av gruppeledere, slik at de kan ha kveldsansvar. Nå er det åtte dyktige og engasjerte gruppeledere som bidrar svært mye i det daglige arbeid. Generelt er det vanskelig å rekruttere frivillige gjennom tradisjonelle rekrutteringstiltak til Mortensrud på grunn av beliggenheten. I høstsemesteret var det en del frafall blant de frivillige. Gruppelederne tok stort ansvar i denne situasjonen, og har fortalt om MRKR til venner, kolleger og studiekamerater. S: Og det svaret er det samme som den? F: Det er den du skal bruke som utgangspunkt. Du sier; etanol som gir like mye energi. Her har du funnet ut hvor mye energi en kilo bensin gir deg. F: Jeg tror du må sammenligne den du har her med den her, og da finner 22 du ut hvor mye mer det er. 23 F: Like mye energi, det antallet energi du bruker når du brenner etanol. Vi vet ikke hvor mye energi vi trenger. S: Nei F: Det er det vi lurer på. Hvis du skal lage så mye energi, regn ut massen du trenger for å få like mye energi som en kilo bensin. S: Hva er det jeg må gjøre da? F: Da har du denne her, den er per én moule, skal vi se, den reaksjonen er per moule, og du må finne ut, da må du sammenligne den med den energien du fant her F: Kanskje dele den, du må se hva forholdet er mellom dem for å se hvor mye mer det er her, og da må du øke da finner du, det er tre ganger mer og da må jeg gange det med det. Det er sikkert mye mer energi, du ser det; minus 10.000 F: Så for å få en kilo, okei, du finner ut hvor mye energi du har. Si det er liksom 50.000. Da sier du, basert på den reaksjonen her, hvor mange moule av den her trenger jeg for å få den til å gå opp i 50.000? Hvordan gjør du det? S: Åja, da må jeg kanskje F: Det er dét jeg tenker du må gjøre. Jeg vil tenke at 50.000 delt på 12, 35, er ett eller annet faktor F: Som da så mange S: X er F: Ja, hundre ganger mer enn den. da må jeg gange alt med hundre, da har jeg hundre av de Dette har ført til at vi har knyttet til oss flere nye, dyktige frivillige. Mer enn tidligere merket vi i 2010 at våre frivillige kjenner et eierskap til aktivitetene de driver. Dette ser vi på måten de jobber, med større spontanitet og uavhengighet. De arrangerer leker og konkurranser på eget initiativ, de tar ansvar for sosiale sammenkomster, og de har til og med arrangert en konsert for ungdommene. De gir overskudd til å gjøre morsomme ting, og vi tror dette er mye av grunnen til at vi har sett en økning i besøkstall på bortimot alle aktiviteter i år. Selv om vi fortsatt må jobbe med rekruttering, så mener vi at dette lover godt for vår frivillige drift i fremtiden. Café Condio Condio har videreført arbeidet fra i fjor med gruppelederordningen, men har i 2010 satt ekstra fokus på å motivere og engasjere alle frivillige i deres respektive aktiviteter. Etter sommeren så vi resultater av dette arbeidet. De frivillige ble tryggere i sine roller, og er komfortable i møte med ungdom samt i situasjoner som krever grensesetting. Sammen med de frivillige fokuserte vi på den gode atmosfæren vi ønsker at alle ungdommer skal oppleve ved senteret. Hele det frivillige apparatet jobbet samlet for å grensesette ungdom med uønsket adferd, samtidig opplevde øvrige besøkende ungdom en tryggere og mer tilstedeværende voksenkontakt. De frivillige har også vært engasjerte i å rekruttere nye ungdommer fra lokalområdet. Vi har vært på skolebesøk, snakket med ungdom i nærområdet, delte ut flyers til forbipasserende, samt gjennomført ulike rekrutteringskampanjer og konkurranser. Som et resultat av disse tiltakene opplevde vi denne høsten rekordmange nye besøkende ved senteret. ORKIS Ressurssenter ORKIS er senteret med høyest antall frivillige og deltakere. Senteret sine særegenheter gjør den frivillige innsatsen på møteplasstilbudet og leksehjelptilbudet svært ulike. Leksehjelpen på ORKIS har et høyt kompetansenivå og over 80 % av de frivillige har mastergrad eller mer. De frivillige er unge profesjonelle som gjerne er bosatt i sentrum. Det har vært mangel på noe spesifikk fagkompetanse, men rekrutteringen til leksehjelpen generelt har vært god. På leksehjelp i moské har vi hatt utfordringer knyttet til uro. Det er i høst blitt innført rutiner for orden og grensesetting som har gitt resultater, men målet er at frivillige selv eier løsningene for dette på sikt. På møteplassen er det nå en engasjert gjeng frivillige som aktivt har gjort en innsats for å skape et bedre ungdomsmiljø. I løpet av høsten har vi hatt fokus på å få opp jenteandelen på møteplassen. De frivillige har engasjert seg i dette arbeidet. Det har vært interessant fordi det virker som frivillige trives mer med å bli utfordret på konkrete mål og gir dermed mer av seg selv., men hva skal jeg gjøre med den her, da? F: Da ganger du den med etanol, tenker jeg. S: Molærmassen F: Nei, det er hundre ganger mer, så da må du gange hele ligningen med hundre. Hundre, to hundre, tre hundre S: Åja, for forholdet F: Ja, men her er vi bare interessert i etanol, det er sånn jeg tenker. Så jeg ville da tenkt okei, hvis jeg trenger hundre ganger mer av den - hundre mol - hva er antall gram? S: det blir for mye F: Da bare regner du tilbake F: Hvis du tenker helt logisk; like mye energi, og du skal finne antall energi. Du konverterer til moule, og den ganger du med den. Ja den, for om det er delt på to eller ikke, det vet ikke jeg. F: Men to moule gir deg den, så jeg tenker du må dele på to. Antall moule ganger med jeg kan prøve Hehe, men kan jeg spørre deg - det var den jeg ikke skjønte også. Ved nullpunkt, for at i boka så stod det at, ehm, minst uorden er den perp minst uorden? F: Ja, så minst utopi. S: Det vil si at ingenting beveger seg? F: Nei, det er minst uorden, det er t=0 Kelvin. Her er t=273 Kelvin. Da har du, det er en blanding av is. F: Ved null Celsius, da har du en blanding av Det er sånn på fortauet når det er vanskelig å gå. F: Okei, så vi sier at den er en blanding av den. Det tar varme fra, det smelter, så vi sier at det tar varme fra en iskrystall S: Hva da, ved null grader?

F: Ja S: Er det Hva er ditt beste minne fra senteret i fjor? F: For vann; det smelter ved null grader, eller det fryser ved null grader? Det er hvordan du ser på det, det. S: Åja F: Begge to foregår, like mye. S: Okei, så det er likevekt. Vi går inn i et nytt år med mye god energi blant de frivillige. Likevel er det behov for økt innsats for rekruttering av egnede gruppeledere for senteret i 2011. F: Ja, likevekt. Og det er lik null. Ehm, men vi tilsetter salt, og temperaturen synker. fordi saltet tar varmen fra isen til seg. Eller skal vi kalle is for x og så si at den gir energi Temperaturen synker, nei, du blander det med is, med den reaksjonen, sånn er det! Og da blir saltet kaldt, men da gir Nei Navn: Osamah Khan Alder:16 år Senter: ORKIS Aktivitet: Biljard, bordtennis og foosball Hvor mange gode gjerninger har du gjort i det siste? Hvor godt trives du på senteret, fra 1-10? F: Da blir hele greia kald. Og saltet, det er fast stoff, det trenger enda mer energi til å smelte også. Du har to faste stoffer; du har salt og du har is. F: Saltet, det smelter i vann., det gjør det Hvor mange prosent bedre har du blitt på skolen det siste året? Hvor mange timer om dagen er du på internett? F: Og den kommer til å styre den her, for den stjeler varme. what am i doing, Hva ville du bli da du var liten? S: Du kan ta bort den, hehe F: Du får en kuldeblanding. Nå prøver jeg å forklare hva som skjer; saltet skal smelte, og isen smelter også. Saltet gir fra seg varme når det løser seg opp i vann, men isen vil absorbere det S: Varmen? Slik at det smelter? F: Ja S: Og da er det F: Og da kjennes det kaldere. Hvor mange ganger i uka kommer du til ORKIS? I hvor mange år har du gått her? Hvor mange nye ord har du lært i det siste? S: På saltet? F: Nei, i begeret. S: Siden den tar varme til seg selv mens overflaten blir kald. F: Ja, fordi den varmen saltet slipper ut, ikke er gitt til omgivelsene, den er gitt til isen. S: Eh, si det igjen, hehe. Tegn din favorittmiddag 24 F: Jo, når saltet skal smelte så gir det fra seg varme

Samarbeidspartnere: Takk! ORK vet at vi ikke vil kunne klare å løse de utfordringene vi ser i samfunnet alene det må være et felles dugnadsarbeid. Vi er helt avhengige av et godt samspill mellom det offentlige, andre organisasjoner, næringslivet og det sivile samfunn for å lykkes. Verdenssamfunnet med FN og EU i spissen fokuserer i stadig større grad på næringslivets forpliktelser til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Både på nasjonalt og lokalt plan her i Norge har næringslivet tatt ansvar og sett verdien i samarbeid med vår organisasjon. ORK sine ressurssenter har helt siden oppstart vært privilegerte med gode langsiktige samarbeid og vi vil derfor benytte anledningen til å takke de ulike aktørene. 15. desember 2010 arrangerte ORK konsert for ungdommene i samarbeid med GjensidigeStiftelsen. Erik & Kriss spilte på konserten Vinni med ungdom på scenen Bjørn Sjong (frivillig fra Lions Club Oslo) med deltaker på Café Condio Sven Mollekleiv (Norges Røde Kors), Andres R. Diaz (ORK) og Laurent Rioublanc (L Oréal Norge) Hartners Fond Røde Kors Ungdom Rusmiddeletaten Gatemegling i Oslo (ORK) Oslo Kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Røde Kors-telefonen om Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse Kors på halsen - et dialogtilbud for barn og unge (ORK) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Sisterhood of Oslo Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Øvrige kommunale og private fritidstilbud for unge i Oslo Ungdoms- og videregående skoler i Oslo Barnevernet og Barnevernets ungdomsteam (BUT) Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Forebyggende politi i Oslo Andre lokale ressurser gjennom SaLTo-arbeidsutvalg Høyskolen i Oslo og Politihøyskolen om praksis for studenter STOLT-prosjektet (bydel Alna og Grorud) Justis og Politidepartementet VOKT/Siviltjenesteadministrasjonen Dillingøy FRIGO Helsestasjon for ungdom Lier Kommune Vogtsgate og Brenneriveien Statlig mottak for asylsøkere Oslo Voksenopplæring Rosenhof NAV Uteseksjonen Deichmanske bibliotek NHO (Norges Handelsorganisasjon) Enhet for Mangfold og Integrering (bydel Grünerløkka) Kriminalomsorg i frihet Stavanger Røde Kors Ungdomsbølgen Oslo Kommune, Utdanningsetaten Bydel Søndre Nordstrand, Grorud, Frogner, Stovner, Alna, Ullern, Vestre Aker, Grünerløkka og Gamle Oslo Helse- og Velferdsetaten Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet Coca-Cola Enterprises Norge AS OBOS Microsoft Norge L Oréal Norge House of Coffee AS UPS Telenor Storebrand GjensidigeStiftelsen Scheiblers Legat Sigvald Bergersen og hustru Nankis Almennyttige Stiftelse Boye Schlytters legat Lions Club Oslo Reidar og Gunnar Holsts legat Kiwanis Club Oslo Scandinavian Urban Studies, Universitetet i Oslo Maridalen Rotary Klubb Sparebankstiftelsen Helse og Rehabilitering ExtraStiftelsen Oslo Røde Kors Vestre Oslo Røde Kors Barnehjelpen Norges Røde Kors, Humanitært fond 26 27

Hvordan var ditt 2010? Hvor mange prosent voksnere har du blitt det siste året? Hvem er din helt? % Hvor mange nye venner fikk du i fjor? Hvor mange prosent bedre har du blitt på jobben det siste året? % Hva er ditt beste minne fra i fjor? Beskriv deg selv med 5 ord Hvor mange nye ord har du lært i det siste? Kontakt: Andres Rafael Diaz, Avdelingsleder Avdeling for ressurssentrene Oslo Røde Kors Postboks 3, Grønland 0133 OSLO Hva gjorde du sist for å hjelpe en annen? Hvor godt trives du med deg selv? Tlf: 22 05 40 00 E-post: andres.diaz@redcross.no 100 % Hva ville du bli da du var liten? 50 % 0 % Tegn din favorittmiddag Lag en kurve over hvordan du hadde det i 2010 Veldig bra Sånn passe Redaktør: Andres R. Diaz Grafisk utforming: Ingvil Marstein og Sofia Østerhus Tekst: Jørn Sibeko, Andreas Boon-Grønseth, Yasir Islam, Håvard Ellingsen, Christopher Molstad og Andres R. Diaz Foto: Erica Zahl Pedersen og Therese Borge Bidragsytere: Ane Sunde, Thomas Grønli og Sanneke Duijf Ikke så bra jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des 28

Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og ett av 19 distrikter innenfor Norges Røde Kors. Vårt oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Innenfor rammen av et felles handlingsprogram og de behov som en storby har, utfører Oslo Røde Kors mange forskjellige oppgaver. Røde Kors-prinsippene: Humanitet Upartiskhet Nøytralitet Uavhengighet Frivillighet Enhet Universalitet