Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Like dokumenter
VASSDRAGSSEMINARET 2009 Fornybardirektivet og grønne sertifikater. Torodd Jensen, Energiavdelingen, NVE

Nytt forslag til direktiv om å fremme fornybar energi i EU

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Forseminar - PTK-2012 Elsertifikatordningen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Vår dato: Vår ref.: NVE er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/

EUs politiske rammer for fornybar energiutvikling. Kort om rammer for fornybar energi i EU. Etterspørselspolitikk, tilbudspolitikk, kobling

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

ZERO Maridalsveien Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Fornybardirektivet et viktig redskap

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Energi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar. Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Olje- og energidepartementet

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

NOR/310D0409.sd OJ L 189/10, p

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fra Brüssel til Brynseng

Jo Halvard Halleraker

Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Høring om EUs ren energipakke (Clean Energy for all Europeans)

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 47 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EF-ORGANER

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 21 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-komiteen EFTA-ORGANER

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Kan det norske energisystemet i større grad benyttes til å levere fleksibilitet til Europa? Et mulig og fremtidsrettet satsingsområde?

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Forslagene som er på høring utgjør sentrale elementer i reguleringen av energimarkedet i EØS-området fra 2020, og er viktige for fornybarnæringen.

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Rammenotat om direktiv 2001/77/EC av om fremme av elektrisitet produsert fra fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet

Høringsuttalelse Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi

Klimamål og distribusjonstariffer

Elsertifikatmarkedet 1 år går utviklingen etter planen?

(12) Translation of european patent specification

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå.

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Etatsstyringen på rett vei? Noen refleksjoner og kommentarer. Carlo Thomsen, FAD

Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv *

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

VEDTAK Nr. 1/2013AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

(12) Translation of european patent specification

europeisk patentskrift

(12) Translation of european patent specification

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Transkript:

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE

Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for Norge Hvordan nå ambisiøse mål Fleksible mekanismer Rapporteringer Implementering Opprinnelsesgarantier 2

Bakgrunn og mål Viktig del av EUs klimapakke som ble lansert i januar 2008, og som fikk politisk flertall i desember 2008 Direktivet inneholder flere bindende mål: Andelen fornybar energi i EUs totale energiforbruk skal økes fra 8,5% til 20% i 2020. Hvert medlemsland har fått et eget bindende mål 10% av energiforbruket i transportsektoren skal komme fra fornybare energikilder i 2020 i alle medlemsland 3

Endring fra direktiv 2001/77/EC Direktivet fra 2001 hadde et mål om at 21 % av elektrisitetsforbruket skulle komme fra fornybare energikilder i 2010. Det nye direktivet omfatter i tillegg til elektrisitet også varme/kjøling og transport. Målene for medlemslandene er bindende og ikke bare veiledende Eget mål for transportsektoren Strenge bærekraftskriterier for bruk av biodrivstoff 4

Fornybarandel i 2005 (art 5) Beregnet andel fornybar 2005: El produsert fra fornybare energikilder (normalisert - pumpekraft) + Varme/kjøling produsert fra fornybar energi + Forbruk av fornybar energi i transportsektoren = Forbruk av fornybar energi (134 TWh) netto innenlands sluttforbruk + forbruk i energisektoren + distribusjonstap = Sluttforbruk av energi (233 TWh) Andel for Norge: 134/233 = ca 58 % 5

Fornybarandel i 2020 Prinsipp for byrdefordeling i EU Fordeling av 11.5% økning mellom medlemsland blir lagt til 2005 andelen for hvert medlemsland Den resterende del av målet er vektet ved en BNP/capita index og multiplisert med befolkningstørrelse Summen av disse to elementene utgjør fornybarandelen av totalt energibruk som hvert land skal oppnå i 2020 En cap på 50% er introdusert,slik at ingen land får et mål på mer enn 50%. 6

EU-27 efforts in Renewables: early starter adjustment & cap BE BG CZ DK DE EE IE EL ES FR IT CY LV LT LU HU MT NL AT PL PT RO SI SK FI SE UK 2.2% 3.1% 2.9% 0.9% 0% 2.4% 1.3% 7 EU-27 6.1% 5.8% 5.2% 4.3% 6.9% 7.2% 6.7% 9.4% 8.7% 5.3% 1.5 2.6% 10.3% 4.6% 4.5% 4.6% 3.2% 17.0% 15% 6.1% 7.4% 2.3% 16% 1.8 % 8.2% 1.1% 6.3% 6.7% 18% 5.6% 17.8% 5.8% 20.5% 1.5 2.4% 7.2% 2.5% 23.3% 0.7 2% 3.5% 7.5% 9.1% 28.5% 5% 34.9% 5.2% 4% 39.8% 1.6% 5.6% 4.7% RES share in 2005 Flat rate increase of Additional effort based on GDP per capita Figures adjusted by early starter bonus and cap

Fornybarmål for Norge Basert på direktivets prinsipp for beregning 5,5% likt for alle Vektet BNP/Capita gir ca 8,5 % økning Totalt ca14 % Økning fra ca 58% - 72% innen 2020 Uendret forbruk krever ca 32 TWh ny produksjon 1% økt energibruk i året krever ca 57 TWh ny produksjon Ingen ny produksjon krever 45 TWh i redusert energibruk Norge skal forhandle med EU om mål klart i 2010? 8

Hvordan nå målet? Potensialer for ny fornybar energi i 2020 30 TWh vind- og vannkraft - teknisk mulig Ca 14 TWh bioenergi (varme) Potensialer for redusert energibruk og fossil energi Energieffektivisering i alle sektorer Utfasing av fossil energi til oppvarming Økt bruk av el i transport- og andre sektorer Økt bruk av varmepumper, fjernvarme Høyt krav til Norge vil kreve helt ny energipolitikk 9

Fleksible mekanismer Handel med statistikk mellom land (noen restriksjoner) Felles prosjekter mellom land fornybar gevinst fordeles Felles støtteordning mellom land med klar fordeling av fornybar gevinst - f. eks norsk-svensk sertifikatordning. 10

Rapporteringer Nasjonale handlingsplaner; Sendes innen 30 juni 2010! Kommisjonen skal legge frem formatet til disse handlingsplanene innen 30. juni 2009 Krav om prognose for anvendelse av fleksibilitetsmekanismer mellom land innen utgangen av 2009 vil gi et bilde på omfanget Skal Norge følge EUs tidplan må arbeidet med nasjonal handlingsplan starte straks! 11

Implementering EØS relevant Direktivet sendt på høring i Norge frist 11. mars Juridisk linguistisk gjennomgang i EU, offisiell tekst forventet april 2009 (EUs Official Journal) endelig vedtak! Direktivet trer i kraft 20 dager etter publisering i OJ Implementering 18 mnd etter OJ (okt 2010) Implementering i Norge? 12

Opprinnelsesgarantier Opprinnelig forslag om at OG skulle benyttes til måloppnåelse forkastet - Ingen endring i dagens forskrift Status pr 31.12.2008 Ca 500 anlegg er godkjent (80 anlegg i 2008) Utstedt OG er tilsvarende 111 TWh Eksportert 50 TWh Innløst ca 30 TWh Nasjonal varedeklarasjon for Norge klar i mars 13

Takk for oppmerksomheten! Mari Hegg Gundersen mhg@nve.no 14