Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - 2015-2019 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 26.11.2015 Tid: 18:30 Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt,tlf.: 37119750, eller som e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Fra Høyre har Rune Hagestrand og Morten Sverre Presthagen meldt forfall. I deres sted er hhv. Kjell Arild Grønås og Randi Skorstøl Madsen innkalt til å møte. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Bård Nylund Medlem AP Håkon Sundsli Medlem AP Knut Hagelia Medlem AP Albert Nævestad Medlem AP Kjell Trygve Grunnsvoll Medlem SP Marie Bakka Medlem SP Gro C. Eskeland Medlem SP Kåre Dalane Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H Steinar Pedersen Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H Morten Sverre Presthagen Medlem H Eddny Øybekk Medlem KRF Halvard Skaaland Medlem FRP
Saksliste Saksnr PS 15/9 PS 15/10 RS 15/1 RS 15/2 RS 15/3 RS 15/4 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra SU ved Fiane skole den 12. oktober-2015 (deles ut i møtet) Skolemiljøutvalget ved Fiane skole: Referat fra møte 12. oktober-2015 (blir delt ut i møtet) RS 15/5 Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte 19. 10. 2015 (deles ut i møtet) RS 15/6 RS 15/7 KS: Nyhetsbrev nr. 10/2015 (kan lastes her: http://ks.no/fagomrader/om-ks/kommunikasjon/nyhetsbrev/) KS: Nyhetsbrev nr. 11/2015 (kan lastes ned fra KS.no) RS 15/8 Østre Agder: Strategisk næringsplan for Østre Agder for 2015-2020 (Deles ut i møtet) RS 15/9 RS 15/10 RS 15/11 RS 15/12 RS 15/13 PS 15/11 PS 15/12 PS 15/13 Møteplan for 2016 Kunnskapsministeren: Videreutdanning og kompetanse for kvalitet (ligger vedlagt) Disktriksrådet i HV 08: Informasjon om virkninger i forslaget til statsbudsjett (deles ut i møtet) Rådmannen: Svar på tilsyn etter introduksjonsloven om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på full tid i Gjerstad kommune Fylkesmannen i Aust-Agder: Tilbakemelding tilsyn - kommunens tjenester til rusmiddelavhengige Mattilsynet: tilsynsrapport - etter tilsyn med servering av mat og drikke - Visedal barnehage Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøksordning med statlig finansiering Møte- og talerett i kommunestyret - råd for mennesker med nedsatt funksjonevne PS 15/14 Rammevedtak for bosetting av flyktninger i Gjerstad 2016 19 PS 15/15 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2015-2019 PS 15/16 Eventuelt:
PS15/9Godkjenningavprotokollfraforrigemçte
PS15/10Referatsaker RS15/1Ordfçreren:Gjçremålmv.sidenforrigemçte RS15/2Rådmannen:Orienteringerfraadministrasjonen RS15/3ReferatfraSUvedFianeskoleden12.oktober-2015(delesuti mçtet) RS15/4SkolemiljçutvalgetvedFianeskole:Referatframçte12.oktober-2015 (blirdeltutimçtet) RS15/5Gjerstadskole:Referatfrasamarbeidsutvalgsmçte19.10.2015 (delesutimçtet) RS15/6KS:Nyhetsbrevnr.10/2015(kanlastesher: http://ks.no/fagomrader/om-ks/kommunikasjon/nyhetsbrev/) RS15/7KS:Nyhetsbrevnr.11/2015(kanlastesnedfraKS.no) RS15/8ØstreAgder:StrategisknæringsplanforØstreAgderfor2015-2020 (Delesutimçtet) RS15/9Kunnskapsministeren:Videreutdanningogkompetanseforkvalitet (liggervedlagt) RS15/10DisktriksrådetiHV08:Informasjonomvirkningeriforslagettil statsbudsjett(delesutimçtet) RS15/11Rådmannen:Svarpåtilsynetterintroduksjonsloven omdeltakerne fåretintroduksjonsprogramsomerhelårligogpåfulltidigjerstadkommune RS15/12FylkesmanneniAust-Agder:Tilbakemeldingtilsyn-kommunens tjenestertilrusmiddelavhengige RS15/13Mattilsynet:tilsynsrapport-ettertilsynmedserveringavmatog drikke-visedalbarnehage
Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: 18.11.2015 2015/1620-1 / Torill Neset 37119731 torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 15/11 Kommunestyret - 2015-2019 26.11.2015 Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøksordning med statlig finansiering Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune søker om deltagelse i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endelig vurdering om Gjerstad kommune vil delta i forsøksordningen dersom kommunen får tilbud om deltagelse. Det er opplyst fra Helsedirektoratet at tilbud om deltagelse til utvalgte kommuner sendes ut 15.01.16 og at fristen for aksept av tilbudet er 01.02.16. Vedlegg: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Vedlegg til invitasjonsbrev - Helsedirektoratet Kriterier for tildeling av omsorgstjenester Finansieringsmodell for omsorgstjenester Saksdokumenter: Saksopplysninger: På vegne av regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å prøve ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper uavhengig av alder. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med 01.05.16.
To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de kommer til å delta i. Kommunene som velges ut til å delta i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Uavhengig av hvilke modell som eventuelt velges opprettholdes kommunens plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Følgende kriterier stilles for deltagelse i prosjektet: Kommunestyret må ha behandlet saken og vedtatt deltagelse i forsøksordningen. Vedtak fra kommunestyrebehandling vedlegges søknaden. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må kunne tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Rådmannens vurdering/merknader: Regjeringens overordnede målsetting med forsøksordningen med statlig finansiert omsorgstjeneste er økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning for brukerne. KS mener forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene bryter med forslag og pågående prosess om overføring av flere oppgaver til kommunene og svekker det lokalpolitiske handlingsrommet. KS frykter at modellen vil føre til mindre rom for lokale tilpasninger av helse- og omsorgstjenester. Rådmannen mener at fordelene med deltagelse i forsøksordningen er det årlige inntektspåslaget på 4 % og mange nyttige erfaringer som man vil høste gjennom prosjektdeltagelsen. Inntektspåslaget vil være øremerket til omsorgstjenester.
Forsøksordningen vil omfatte tjenester som i Gjerstad kommune ytes både fra Enhet for pleie og omsorg og fra Familiehuset. Rådmannen har vurdert om Gjerstad fyller kriteriene for deltagelse i prosjektet og om Gjerstad kommune har kompetanse til å delta i prosjektet. Under følger en kort vurdering av om Gjerstad kommune fyller kriteriene for deltagelse i prosjektet Gjerstad kommune har ikke pr i dag oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, men har sett på muligheten å etablere et tjenestekontor etter en «bestiller/utfører-modell». Rådmann og enhetsleder Pleie og omsorg har vært i Nissedal kommune for å studere hvordan man der driver tjenestekontoret. Enhetsleder Familiehuset er også positiv til en slik modell hvor tildeling av helse- og omsorgstjenester er atskilt fra tjenesteproduksjonen. Dette betyr at selve saksbehandlingen vil være samlet på antagelig to personer i Gjerstad, og ikke være spredd rundt i virksomhetene i PLO og Familiehuset. Saksbehandlerne kan være administrativt underlagt en leder i en tjenestevirksomhet, og de kan ha delt stilling mellom saksbehandling og tjenesteutøvelse.
På spørsmål om tjenestekontor må være etablert på søknadstidspunktet har vi fått til svar fra Helsedirektoratet at det ikke er et krav, men at vedtakskontor/tjenestekontor må være etablert innen oppstartstidspunktet 1.5.16. Etablering av tjenestekontor er aktuelt uavhengig av om Gjerstad kommune blir med i denne forsøksordningen. Det vil være helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå i tjenestekontoret. Kommunen kan omdisponere ressurser for å kunne løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen kjøper tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv eller det er hensiktsmessig fra brukerperspektiv, dette skjer blant annet fra Uloba, fra Risør kommune og fra Farm In Action. Gjerstad kommune er klar over at vi må kunne inngå i tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet dersom vi blir utvalgt til deltagelse og takker ja. Økonomiske konsekvenser: Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra Rammetilskuddet tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året før forsøksperioden. Grunnlaget for uttrekket vil være regnskap 2015, med tillegg av forventet lønns- og prisvekst og realvekst fra 2015 til 2016. Kommunen vil få et inntektspåslag på 4 % av beløpet som staten trekker ut. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Eksempel: Gjerstad kommune hadde i 2014 en netto kostnad på ca 41 millioner til pleie og omsorg, i 2015 vil dette tallet være ca. 47 millioner For å illustrere uttrekket i rammen som vil være grunnlaget for inntektspåslaget til kommunen, vil 4 % av uttrekket gi et påslag på ca 1,9 millioner kroner. I tillegg kommer 4 % av den delen av familiehusets ramme som gjelder de berørte tjenestene. Dette kan fritt brukes av kommunen, men er øremerket til omsorgstjenesten. Etter forsøksperioden på 3 år vil inntektspåslaget trappes ned over 2 år. Ved mindreforbruk i forsøksperioden, skal dette settes på fond som øremerkede midler. Merforbruk før, under og etter forsøksperioden må dekkes av kommunen. Kommuner som deltar i prosjektet tildeles midlene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell. I forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester vil staten ved Helsedirektoratet fastsette årlig budsjettramme for kommunens omsorgstjenester. Den løpende finansiering av tjenestene i året vil skje gjennom utbetaling av tilskudd til kommunen. Budsjettrammen er inndelt i en retningsgivende budsjettramme og en fast budsjettramme. Forsøkskommunen får en retningsgivende budsjettramme for de tjenester tildelingsenheten gjør vedtak om gjennom budsjettåret. Den retningsgivende budsjettrammen er ment å kunne finansiere tjenester kommunen tildeler kommunenes innbyggere gjennom enkeltvedtak. Bruk av midler utover den retningsgivende budsjettrammen vil i forsøksperioden dekkes av overslagsbevilgningen (staten). Før og etter forsøksperioden må kommunen finansiere et slikt merforbruk med egne midler. For øvrige omsorgstjenester, det vil si tjenester som tildelingsenheten ikke fatter vedtak om, eller forvaltningstjenester slik som drift av tildelingsenheten, får forsøkskommunen en fast budsjettramme som kommunen må holde seg innenfor. Den faste del av rammen blir utbetalt fra direktoratet som et rundsumtilskudd. Forsøkskommunen kan selv velge å øke den faste
budsjettrammen, men kommunen må da finansiere økningen med egne midler. Kommunen kan omdisponere den faste budsjettrammen innenfor de formål rammen skal dekke, men ikke redusere rammen for bruk til andre formål enn omsorg. Utbetalinger fra direktoratet til kommunen gjennom forsøksordningen, kan kun nyttes til omsorgstjenester. Midlene kan ikke brukes til finansiering av andre kommunale tjenester. I modell A skal inntektspåslaget på 4 % gå til tjenesteproduksjon. Inntil kr 500 000 per kommune per år kan dekke utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunen. Modell B: Øremerket tilskudd. Det øremerkede rundsumtilskuddet til forsøkskommunen vil bli finansiert ved at et tilsvarende beløp trekkes ut av kommunens rammetilskudd. Kommunenes rammetilskudd vil dermed bli vesentlig redusert i forsøksperioden. Grunnlaget for uttrekk av rammetilskudd er kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester i 2015. KOSTRA-funksjonene som omfattes er: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. I modell B gis inntektspåslaget på 4 % som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. Etter rådmannens vurdering er det knyttet en del usikkerhet til de økonomiske konsekvensene for Gjerstad kommune. Både «uttrekk rammetilskudd» og «inntektspåslag» i begge modeller vil være usikre tallstørrelser. Dette skyldes at tilskudd og uttrekk skal baseres på endelig regnskap for 2015. Helsedirektoratet inviterte kommunen til informasjonsmøte 27. oktober hvor blant annet prismodell ble gjennomgått. Enhetsleder Pleie og omsorg deltok på dette møtet. Etter rådmannens vurdering fyller Gjerstad kommune kriteriene for deltagelse i forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester. Rådmannen mener Gjerstad kommune har kompetanse til å delta i forsøksordningen med statlig finansiert omsorgstjeneste. Etter en samlet vurdering finner rådmannen å anbefale at Gjerstad kommune søker om deltagelse i forsøksordningen innen fristen 1.12.15. Videre anbefales at rådmannen gis fullmakt til å foreta den endelige beslutning om deltagelse innen akseptfristen 1.2.16 dersom Gjerstad kommune blir blant de kommunene som får tilbud om deltagelse. Hvilken modell (A eller B) kommunen eventuelt blir tilbudt deltagelse innen og mer dyptgående informasjon enn det som foreligger nå om ordningene som vil være klar på beslutningstidspunktet vil være avgjørende for om kommunen til syvende og sist vil takke ja til et eventuelt tilbud om deltagelse. Melding om vedtak sendes til:
v2.2-18.03.2013 Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/10386-29 Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: 30.06.2015 Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med 01.05.16. Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: 24163188 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Org.nr.: 983 544 622 postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. - 2 -
Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se www.helsedir.no/sio Søknadsfrist er 1. desember 2015. Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016. Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: + 47 810 20 050, eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -
«Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386
Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket... 2 1.1 Målsetting og rammer for modell A... 2 1.2 Målsetting og rammer for modell B... 3 2 Økonomiske rammer... 3 2.1 Inntektspåslag... 4 3 Finansiering - modell A... 5 3.1 Prismodell... 5 4 Finansiering - modell B... 6 5 Kriterier for tjenestetildeling modell A... 6 5.1 Rutiner for arbeidsprosess... 7 5.2 Tjenestekriterier... 8 6 Roller og ansvar i forsøksordningen... 9 6.1 Forberedelse av forsøket i kommunen... 9 6.2 Avtale - modell A... 9 6.3 Avtale modell B... 11 7 Rapportering... 12 8 Evaluering... 12 9 Søknadsprosess... 12 1
1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart 01.05.16. Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til www.helsedir.no/sio for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio innen utgangen av oktober 2015. 1.1 MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2
Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel 8. 1.2 MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3
tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering 15.3.2016, og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4
kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i 2019. Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil 500 000 kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5
for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider www.helsedir.no/sio i løpet av oktober 2015. 4 FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6
hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7
tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten 2015. Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8
Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober 2015. 6 ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen 01.03.16 ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. 9
Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen 10
o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio 11
7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest 1.3.2016. Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se www.helsedir.no/sio Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. 12
Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016. 13
Rapport IS - 2391 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Kriterier for tildeling av omsorgstjenester - Arbeidsprosess, rutiner og verktøy - Tjenestekriterier
Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Kriterier for tildeling av omsorgstjenester - - Arbeidsprosess, rutiner og verktøy - - Tjenestekriterier Utgitt: 10/2015 Bestillingsnummer: IS - 2391 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS - 2391 2
INNHOLD FORORD FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. INNHOLD 2 INNLEDNING 4 1.1 OM FORSØKSORDNINGEN 4 1.2 LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING 5 1.3 NASJONALE FØRINGER 6 1.4 LEON-PRINSIPPET OG TJENESTETILDELING 7 2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER 9 2.1 BRUKERMEDVIRKNING 10 2.2 SAMHANDLING 10 2.3 KOMPETANSE 12 2.4 RUTINER OG BRUK AV VERKTØY 12 3. OMSORGSTJENESTER 14 3.1 TJENESTER SOM INNGÅR I FORSØKET 14 3.2 TJENESTER DER DET ER UTARBEIDET TJENESTEKRITERIER 16 2
INNHOLD 4. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 18 4.1 HELSETJENESTER I HJEMMET 18 4.2 HABILITERING OG REHABILITERING UTENFOR INSTITUSJON 20 4.3 PERSONLIG ASSISTANSE 22 4.3.1 Praktisk bistand - daglige gjøremål 22 4.3.2 Praktisk bistand - opplæring 24 4.3.3 Støttekontakt 25 4.3.4 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 25 4.4 DAG- OG AKTIVITETSTILBUD 28 4.5 OMSORGSLØNN 30 4.6 AVLASTNING 31 5. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 33 5.1 INSTITUSJONSTJENETER 33 5.1.1 Tidsbegrenset opphold avlastning 34 5.1.2 Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering 35 5.1.3 Tidsbegrenset opphold annet korttidsopphold 37 5.1.4 Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass 39 5.1.5 Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass 41 5.1.6 Langtidsplass i institusjon forsterket plass 43 3
INNLEDNING 1.1 OM FORSØKSORDNINGEN Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner og vare i 3 år med oppstart 01.05.16. Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Med de begrensninger som følger pasienters og brukeres rett til nødvendige og forsvarlige tjenester, individuell rett til BPA og det generelle kravet til brukermedvirkning og likebehandling, står kommunen etter loven fritt til selv å bestemme hva den skal tilby og hvordan den skal organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov. Nasjonale kriterier for tildeling er tenkt å regulere dette skjønnsrommet slik at tildelingen blir likere over kommunegrensene og gir bedre behovsdekning. Forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester omfatter to modeller: Modell A: Tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Kommunen fraskriver seg gjennom avtale med Helsedirektoratet den frihet den er gitt gjennom kommuneloven og helse- og omsorgstjenesteloven til å innrette tjenestene slik det synes mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Modell B: Midler til sektoren øremerkes. Kommunens egne tildelingskriterier benyttes. I begge modeller vil kommunen fortsatt være ansvarlig for enkeltvedtak som fattes, og klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Kommunens plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift opprettholdes i forsøksperioden. 4
INNLEDNING 1.2 LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING Overordnet målsetting er å prøve ut om en modell med statlige kriterier og finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggerne/brukere av tjenestene. Det er gjennomført en prosess for operasjonalisering av disse målene der både brukerorganisasjoner, ansatte i tjenesten, ledere og fagorganisasjoner har deltatt. I prosessen kom det fram at det å se individet og om hvordan man møter individet er viktig for å kunne vurdere hva som er riktige tjenester for den enkelte og at dette er viktig for å få «likhet» i tjenestetildelingen. Følgende kjennetegn ved likhet og riktig behovsdekning er utgangspunkt for kriteriene som skal benyttes i forsøket: Likhet handler om å se individet og om hvordan man møter individet. Grunnleggende holdninger og verdier er av betydning for møtet mellom tjenestemottaker og tjenesteleverandør. Likhet kan defineres som: «Å ha samme status, kår og rettigheter som andre» 1. Likhet handler blant annet om individtilpasning og skreddersøm trygghet og tillit medmenneskelighet og kvalitet i møte med brukeren hjelp til selvhjelp og mestring Riktig behovsdekning handler om hvordan man skal jobbe. Også her står individperspektivet sentralt, men da satt sammen med systemiske forhold som for eksempel informasjon kompetanse og innhold. Riktig behovsdekning handler blant annet om individtilpasning mestring og verdighet tidlig forebygging nye tjenester 1 Store Norske Leksikon. https://snl.no/.search?query=likhet&x=0&y=0 (01.06.15) 5
INNLEDNING På bakgrunn av dette er følgende mål definert: Brukers behov i sentrum o Det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov o Brukermedvirkning er satt i system Lik tildelingsprosess o Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen o Likt arbeidsverktøy er benyttet i arbeidsprosessen 1.3 NASJONALE FØRINGER De siste årene er det lagt frem en rekke viktige stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse og omsorgstjenester. Det er her valgt å trekke fram noen sentrale føringer fra disse som vil ha betydning for hvordan man innretter en forsøksordning. Det legges spesielt vekt på brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samt helhetlige og koordinerte tjenester og samhandling. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre. Det skal legges til rette for at velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Samhandlingsreformen gir helse og omsorgstjenestene ny retning. Det skal forebygges framfor å reparere og det skal gis tidlig innsats framfor sen innsats. Erfaringer så langt viser at pasienter 6
INNLEDNING og brukere er sterke endringsagenter i helsetjenesten. Det er derfor avgjørende for tillit til reformen at pasienter/brukere integreres i prosesser både sentralt og lokalt. Primærhelsemeldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Det beskrives tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet og kompetanse. Nye løsninger skal sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten, og at brukerne får et likeverdig tilbud. Regjeringen ønsker å legge vekt på at tjenestene skal utformes på en slik måte at det blir tatt hensyn til det enkelte individs behov med respekt for egenverdi og livsførsel. Det vises her til «Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene - Veileder til forskrift om kvalitet i pleieog omsorgstjenestene». Formålet med forskriften er å supplere og utdype allerede eksisterende regelverk, med vekt på grunnleggende behov og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» kommer i ny utgave høsten 2015 fra Helsedirektoratet. For informasjon om rettslige rammer for saksbehandling vises til denne veilederen. All tjenestetildeling i forsøksordningen skal bygge på anbefalinger som fremkommer i veilederen. 1.4 LEON-PRINSIPPET OG TJENESTETILDELING Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. 7
INNLEDNING Et viktig prinsipp for all tildeling av tjenester vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og om mulig også forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal hjemmetjenester i stort omfang ha vært forsøkt/vurdert før langtids institusjonsplass innvilges. LEON betyr Laveste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. 8
2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER Det er utarbeidet rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene som skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I tillegg til felles rutiner for arbeidsprosessen er det utarbeidet beskrivelser og vurderingskriterier for de fleste tjenenestene det skal fattes vedtak om. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og som er tilpasset den enkeltes behov for tjenester. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Innsatsområder for å sikre måloppnåelsen om brukers behov i sentrum og lik tildelingspraksis: Brukermedvirkning Samhandling Kompetanse Rutiner og bruk av verktøy ARBEIDSPROSESSKRITERIER 9
2.1 BRUKERMEDVIRKNING Målsetting: Brukermedvirkning skal styrkes og synliggjøres i forsøket og brukers behov skal settes i sentrum ved at det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov brukermedvirkning er satt i system Bakgrunn: Nasjonale føringer gir tydelige signaler om at tjenestene skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Tiltaksområder: 1. Tildelingskontorene skal ha fokus på brukers situasjon og hva som er viktig for brukeren. Spørsmålet «Hva er viktig for deg» skal stilles ved alle konsultasjoner 2. Brukers situasjon og hva som er viktig for bruker skal komme tydelig fram i kartleggingen og dette skal dokumenteres 3. Det skal benyttes nytt kartleggings- og søknadskjema som tydeliggjør brukers situasjon og behov. 4. Pårørende/verge skal involveres etter gjeldende regelverk. 2.2 SAMHANDLING Formål: God samhandling skal bidra til helhetlige pasient/brukerforløp og sikre at tjenestene er koordinerte. Samhandling er en forutsetting for å nå målet om likhet i tildelingsprosessen og at riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen gode arbeidsverktøy er tilgjengelig i arbeidsprosessen Bakgrunn: God samhandling mellom ulike aktører er en forutsetning i all saksbehandling og tildeling av omsorgstjenester. I tillegg til samhandling med bruker er samhandling med de som skal utføre tjenestene, med fastlegene og med spesialisthelsetjenesten av avgjørende betydning. 10 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester
Figur 2: Illustrasjon av mangfoldet og kompleksiteten i arbeidsprosessen ved tildeling av omsorgstjenester. Tiltaksområder: 1. Avklaring av ansvar og roller: Tildelingskontoret har ansvaret for at tildeling av tjenester er forsvarlige og at saksutredningen er av god kvalitet. Utfører har ansvar for at utførelsen av tjenestene er faglig forsvarlige og av god kvalitet. 2. Et felles rammeverk for samarbeid og arbeidsflyt mellom tildelingskontoret og utfører legges til grunn. Innhold: Tildelingsprosess Evaluering og revurdering Klagehåndtering Dokumentasjon Samarbeidsformer Arbeidsflyten tilpasses lokalt nivå for hver kommune som deltar i forsøket. 3. Tverrfaglig vurdering: Tverrfaglig tilnærming vektlegges i tildelingsprosessen Spørsmålet «Trenger denne brukeren habilitering eller rehabilitering?» bør alltid stilles ved konsultasjoner og møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gjelder både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Medisinskfaglige opplysninger innhentes ved behov i henhold til tjenestekriteriene ARBEIDSPROSESSKRITERIER 11