ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 4 februar 2009 20 byggmillioner 2009 blir magert når det gjelder investeringer på ST. ST må anskaffe en ny MR og dekke utstyrshavarier som oppstår.ellers blir det lite til å skifte ut medisinsk-teknisk utstyr som begynner å dra på årene. Lyspunktet er Regjeringens sysselsettingsmidler:her får ST 19.7 millioner. Det kan brukes til ny ambulansestasjon og bla en utbygging av Akuttmottaket som må til for å innføre TRIAGE. STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Satser i Akuttmottak Økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen er vant til å holde seg til budsjettvedtak -og han vet hva knappe rammer er. Men når ST går ned fra 52 millioner ifjor til 28.7 millioner i år, må det prioriteres strengt. Ekstramidlene er derfor kjærkomne. De skal bl.a hindre forfall på fasadene og rehabilitere to psykiatribygninger i Skien. ST må unngå brann Drikker kjøpevann Endelig har Akuttmottaket fått en erfaren medisinsk overlege:side 3. Roger Hallgren jobber for at ST skal unngå en brannkatastrofe: Fokustema. Ansatte kjøper drikkevann etter at ST startet med legionellarensing: Side 2.
Bekymret for drikkevannet Mange kjøper flaskevann på jobb- fordi de frykter at tilsetningene for å unngå legionella, er skadelig.-vi ligger godt under WHOs grenser. Du kan drikke vannet hver dag i 70 år uten å ta skade av det, svarer Einar Ramsli. Han lover likevel å sjekke vannkvaliteten i forhold til at vannet gir misfarging. Bygg-og eiendomssjefen skjønner at ansatte lurer når f. eks vasker blir brunfarget. Likevel mener han de trygt kan drikke vannet uten å bekymre seg for sølv-og-kobbertilsetningene.assisterende enhetsleder Trude Fjellet på Medisin 3 i Skien har ansatte som ikke drikker tappevann av frykt for at de får i seg helseskadelig sølv. Ett er pasientene som er innom her noen dager. Men hva med oss som er på jobb hver dag. Det er for galt at mange nå kjøper flaskevann på jobb. Hvor skadelig er disse tilsetningene? Kan vi få en redegjørelse for hvordan de virker på oss, spør Fjellet. Medisin 3 er ikke alene om å være urolig over at at ørsmå menger sølv og kobber tilsettes vannet for å unngå legionella. Hovedverneombudet har fått to-tre henvendelser fra ansatte. De er bekymret når de ser at f.eks porselenet i toalettskåla I 2006 ble det store medioppslag da en eldre og svært syk pasient på ST døde av den farlige varianten av legionella som spres via vann. Med ujevne mellomrom slår den lumske bakterien som trives i alt vann til og fører til frykt og medioppslag. Men bakterien er først og fremst farlig for de eldste og sykeste pasientene. Derfor er det en gladnyhet for den pasientgruppa bygg-og eiendomssjefen nå kan presentere: - Før vi innstallerte det nye rensenlegget undersøkte vi om det var legionella på 32 steder rundt om på sykehuset der vi mistenkte at vi villle finne noe. I 14 Trude Fjellet (t.v) ansatte drikker fl askevann fordi de ikke tør drikke fra krana blir brunfarget av vannet: -Dette er et nasjonalt pionerprosjekt som så langt har lovende resultater, sier Yngve Reis. Basert på målingene, er han ikke bekymret for tilsetningene av sølv og kobber som ligger under grensene:-det eneste som fremdeles ikke er på plass, er misfarging på operasjonsutstyr og utfelling av stoffer som gir et svart belegg i toaletter og servanter. Men dette er drikkevann og da er det ikke holdbart over tid, sier Reis. Han forstår at ansatte vil ha avklaring på om de kan drikke trygt av vann som gir misfarging i servanter: Langt under WHO-normene Einar Ramsli utdyper gjerne: -WHOs retningslinjer for drikkevann har satt grenser for hvor mye sølv og kobber som kan være i drikkevannet. De bygger på at du trygt skal kunne drikke vannet hver dag i 70 år innenfor grenseverdiene. Sølv har Et nytt renseanlegg som ST og en badepark i Østfold er først ute i Norge med, ser ut til å gi resultater. Den farlige varianten av legionellabakterien er borte etter at det nye renseanlegget ble satt i drift for et år siden... 2 av prøvene fant vi legionella fra ganske høge til lavere verdier. Etter at vi fikk anlegget på plass i mars i fjor har vi målt de samme 14 stedene hver måned - uten å finne noe av den farlige legionellavarianten, påpeker Einar Ramsli. Rapporterer til Folkehelsa Teknologien med sølv- og kopperrensing er amerikansk. Men det er et hollandsk firma som har levert anlegg til et 70-talls sykehus, hoteller og fengsler i Nederland som står bak anlegget ST nå har satset på. - Vi rapporterer jevnlig resultatene våre en grense på 100 my-gram sølv, mens vi i dag ligger på rundt 20-30 mygram. Kobber har en grense på 2000 mygram- mens målingene på ST viser ca 600. Jeg er ikke medisiner- men vi ligger altså langt under de grensene som ekspertene har satt for slike stoffer. Tester fra 14 målepunkt omkring i sykehuset viser at legionellarensesystemet vårt fungerer slik det skal. Såpeleverandøren jobber med å finne løsninger som etter hvert skal få bukt med misfarging av de kirurgiske instrumentene, håper Ramsli. - Kan vi drikke av vannet når det fortsatt gir brunfarging av utslagsvasker? - Leverandøren sier at misfargingen skyldes utfelling av biofilm i en periode som normalt gir seg etter hvert. Men jeg kan ikke si om det er skadelig eller ikke.for sikkerhets skyld vil jeg be Skien kommune om å analysere vannet vårt, svarer Ramsli. Nytt renseanlegg fjerner farlig legionella til Folkehelsa, understreker Ramsli. Det tok tid før ST fikk avklaring på hvilken myndighet som hadde ansvar for å godkjenne den nye renseteknologien. STs nye legionellarenseanlegg
Satser på å få ned ventetida I år satser ST mer enn noen gang for å få ned ventetida i Akuttmottaket. Innføringen av TRIAGE og ansettelse av en medisinsk overlege er blant de tyngste tiltakene for å få gjort noe med et område ST har jobbet med i mange år uten å lykkes. Overlege Nicole Ludolph ble ønsket velkommen med kake da hun begynte rett før jul.- Jeg har fått et veldig godt samarbeid med sykepleierne her, konstaterer overlegen. Hun er opptatt av å bidra til god kvalitet på pasientbehandlingen. -Det at vi nå har fått en erfaren medisiner i mottaket er noe av det viktigste som har skjedd i arbeidet med å få ned ventetida konstaterer Marit Storteigenhetsleder i Akuttmottaket.I fjor jobbet Vibeke Hegge med å måle ventetid, analysere årsaker og sette inn tiltak for å nå ST-ledelsens mål: At 95 prosent av pasientene skal få igangsatt diagnostikk eller behandling innen en time. I mange år har ventetida i Akuttmottaket vært altfor lang. En serie tiltak har vært utprøvd uten at problemet er løst.men i fjor høst konstaterte prosjektlederen at ventetida var gått betydelig ned for de kirurgiske pasientene. Men den var fortsatt lang for de medisinske:da ledergruppa behandlet ventetidsprosjektet før jul, fikk Hegge støtte for prosjektgruppas forslag: Blir alle tiltakene gjennomført, har jeg god tro på at vi kan nærme oss målet i løpet av 2009, sier Hegge. Nicole Ludolph har den viktige jobben med å veilede turnusog assistentlegene i tillegg til at hun behandler pasienter. -Noe av det viktigste i min jobb er å sikre god kvalitet på behandlingen og bidra til å sette igang riktige undersøkelser og behandling, understreker overlegen. Nå jobbes det med å frigjøre en ortoped som turnuslegene skal kunne rådføre seg med- når det trengs. Men det tiltaket var fremdeles ikke på plass i slutten av februar. Det samme var tilfelle med forslaget om å sikre legene i Akuttmottaket tilgang på bildegranskning fra Radiologisk døgnet rundt og mulighet til ultralyd fram til klokka 18. Ønsker seg en ortoped Marit Storteig er glad for at en medisiner nå er på plass. Men tilgang på en ortoped må til for veilede turnuslegene på kirurgisk side for å få ned ventetida på akuttpoliklinikken, mener enhetslederen. Nicole Ludolph veileder turnuslegene. Det er Marit H. Storteig glad for... Ventetidsprosjektet tar for seg øyeblikkelig-hjelp-innleggelser. Men ventetid/oppholdstid på akuttpoliklinikken er også svært lang.der har de flest ortopediske pasienter:- Hvert halvår får vi nye turnusleger. Nybegynnere trenger tid, opplæring og veiledning for å tilegne seg nødvendig kompetanse og bli trygge. Derfor tror jeg en ortoped ville bety mye både for opplæringen av turnuslegene, behandlingskvaliteten og for å få unna køene, påpeker Marit Storteig. 200 krevende brystrekonstruksjoner På et punkt - brystrekonstruksjon -har plastikk-kirurgien på ST ligget faglig i front: 7-8 fagfolk bruker 6-7 timer for å bygge opp et nytt bryst med vev fra andre deler av kroppen. Nylig ble inngrep nr. 200 feiret med en blomst til kvinnen som passerte den faglige milepælen.. Andre var først- men i år 2000 ble ST det første sykehuset med regelmessige DIEP-lap-operasjoner på programmet. Anadi Begic - en av STs mest erfarne plastikk-kirurger var en av ildsjelene. Den gang stod de på opptil 12 timer for å klare det kunststykke å hente fettvev fra bukveggen for å rekonstruere bryster som er fjernet etter brystkreft. Det er en særdeles krevende operasjon. Men nå klarer vi det ofte på bare 6-7 timer. Kvaliteten er like god som ved norske universitstessykehus og andre sykehus rundt om i verden. Vi er det eneste av tidligere sentralsykehus som utfører denne operasjonen, konstaterer Begic. En operasjon som faglig er i 1.divisjonen virker rekrutterende og sikrer ST de plastikkkirurgene som trengs for å beholde kompetansen, tror Begic.Etterspørselen etter plastikk-kirurger som bl.a har et privat helsemarked å gå til er stor. Holder god faglig kvalitet - Vi følger med på kvaliteten på disse operasjonene - både komplikasjonsraten og sluttresultatet. En indikasjon på et akseptabelt faglig nivå er at vi får henvist pasienter fra hele Norge og ikke minst fra de store plastikk-kirurgiske sentrene i, konstaterer Begic.Sju kirurger er opplært i operasjonen på åtte år. Ingen andre sykehus kan si det samme. I dag utfører to plastikk-kirurger på ST diep-lap.fire leger, tre operasjonssykepleiere og en anestesisykepleier må til under maratoninngrepet. Etter en dag med diep-lapoperasjon, er du ganske sliten, forsikrer Begic som beklager at drg-satsene bare dekker en brøkdel av kostnadene: -Vi har gitt for tidlig opp i kampen om bedre refusjon. Den må vi ta på ny hvis vi vil beholde den høyspesialiserte rekonstruktive kirurgien i det offentlige helse- Norge, sier Begic. Den kampen handler om kvinnene som mister hele eller deler av ett bryst etter et kreftinngrep. To undersøkelser høsten 2006 og 2008 viste at henholdsvis 94 og 96 prosent av pasientene var fornøyd med Anadi Begic: ST har nå utført 200 av de krevende brystoperasjonene 3
FOKUS PÅ: Brannvern på Sykehuset Telemark Unngå brannmarerittet Tre-til fem minutter tar det: Fra det tar fyr i sengeteppet til en smugrøykende pasient til hele rommet er overtent, minner brannvernleder Roger Hallgren om. Han jobber på heltid med å hindre at ST skal oppleve det marerittet som brann på en sengepost raskt kan utvikle seg til: Full av sengeliggende pasienter som ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd... Ting skjer skremmende fort når det først begynner å brenne. Og når ilden først har fått tak, er det lett å bli overmanna av røyken og heten konstaterer sjefen for brannvernet på ST. 4 ST må bli bedre på brannsikkerhet... -Sykehuset Telemark er neppe dårligst på brannsikkerhet- men det er helt opplagt at vi både kan og må bli mye bedre enn vi er i dag, fastslår 35-åringen som tar sin oppgave særdeles alvorlig.bygningsingeniøren har sikkerhetstenkning med seg fra sin forrige jobb i Oslo. Nå brenner han for å gjøre sykehuset sikrere for ansatte- og ikke minst pasientene.han kan holde lange foredrag om hvor eksplosivt og dødelig flammer og røyk kan utvikle seg hvis det slurves med de enkle brannsikkerhetsforebyggende tiltak- Brannvernleder Roger Hallgren ene på et sykehus:hans jobb består blant annet i å bråvekke alle ledere og ansatte som måtte sveve i den villfarelse at «sånt skjer ikke på min avdeling». Hallgren banker gjerne fjorårets brannstatistikk i bordet for å legge fakta bak: Ti branntilløp ifjor - I fjor hadde vi ti branntilløp- og to av dem var ganske dramatiske, oppsummer han. Et tilfelle handlet om en hybelkomfyr plassert på et kjøkken. Avstanden mellom kokeplaten og overskapet var på bare 20 centimeter - i strid med alle brannvernregler. En kjele med smør tok fyr- men brannen ble oppdaget før det var for seint. Et annet tilfelle handlet om en psykiatrisk pasient som haded klart å tenne på en CD-spiller inne på rommet. Flammene tok tak i gardinene og spredte Fra en brannøvelse på ST seg opp til taket. Heldigvis fikk de ansatte slokket brannen med et skumapparat før treverket i taket tok fyr. - Det kunne gått galt likevel, konstaterer Hallgren. - Hva er det du vil advare mot her? Slutt med vannkokere rundt om... - Vi må få slutt på at det utplasseres f. eks vannkokere, kaffetraktere, brødristere eller kjøleskap i arealer som ikke er godkjent for slikt utstyr. Denne typen utstyr skal kun plasseres på godkjente minikjøkken og anretninger- og ikke i for eksempel kontorer og lagerrom. Branntragedien ved Sveio omsorgsenter i 2007 som endte med at to pasienter døde, staret ved en teknisk feil i et nyinnkjøpt kjøleskap som var plassert inne på et lintøyrom, minner brannvernsjefen om. Jakter på brudd på brannforskriftene På sine inspeksjonsturer rundt om i sykehuset har brannvernlederen allerede rukket å påpeke mye som ikke har vært forskriftsmessig: -Det er viktig at ansatte varsler meg eller melder avvik på TQM når de oppdager noe som bryter brannforskriftene, sier Roger Hallgren. Da han begynte sine inspeksjonsrunder som nyansatt sommeren 2007 legger han ikke skjul på at han fikk hakeslepp mer enn en gang: -Det er mange som har orden og som følger opp.men det er også enkelte avdelinger som er for dårlig på brannsikkerhet, konstaterer brannvernelderen nådeløst. -Alle må bidra til å holde orden rundt seg. Lederne har ansvar for opplæring av ansatte, men ellers må alle bidra til at det ikke hoper seg opp i korridorer og trappeganger. Ikke frist pyromanene... -Ikke la esker eller brennbart materiale stå og slenge utendørs. Det kan friste en pyroman til å tenne på, advarer Hallgren. Han har også avdekket utallige lagerrom rundt om på sykehuset som er fyllt med mye skrot og søppel helt tilbake til krigens dager.- Vi kunne sikkert fristilt mye areal ved å kaste det som ingen lenger har bruk for... Her er ett av mange branntilløp på ST som ble slukket før- det var for seint...
FOKUS PÅ: Brannvern på Sykehuset Telemark Ti branntilløp på ST ifjor Alle 3000 ST-ansatte må vite hva de skal gjøre når brannalarmen går: Da handler det om å vite hvor nødutgangen og brann-slukningsutstyret er- og ikke minst: Hvordan det brukes: -Altfor mange sier: Det brenner ikke her. Men det har de ingen garanti for, konstaterer Roger Hallgren. Hans jobb er å vekke oss alle fra nettopp den tornerosesøvnen: Jo- det kan skje- nettopp der du jobber.ifjor var det ti branntilløp bare på Sykehuset Telemark.. Hvilket bygg og hvilken etasje jobber du i? Hvor er nødutgangene? Hvor er slokkeutstyret? Hvor er de manuelle melderne? Slike nøkkelspørsmål bør lederne rundt om jobbe for at ansatte har drillet inn - helst før ilden er løs... Nyansatte skal dessuten gå gjennom en opplæringspakke f. eks i forbindelse med bli kjent runden.-jeg opplever at mange syke-og hjelpepleiere er opptatt av det ansvaret de har dersom det skulle oppstå et branntilløp på sengeposten. Illustrasjonsbilder: Når det brenner må du ligge lavt i terrenget for å klare deg... Men det er fremdeles mange både ledere og ansatte som ikke tar det ansvaret alvorlig nok dessverre, konstaterer brannvernlederen.han har forståelse for at det er mer enn travelt for mange grupper på et sykehus. Men det er likevel ingen unnskyldning for å ignorere brannsikkerheten, mener han: Minutter om å gjøre Det tar bare 3-5 minutter fra en brann oppstår på et pasientrom til rommet er helt overtent. Og selv om branndøra er forskiftsmessig lukket, tar det bare 30 minutter før brannen sprer seg videre... -Det er grunnen til forskriftene om at f. eks dørene til pasientrom skal holdes stengt og at det ikke skal stå kiler under dørene i korridoren. Også korridorsenger er fy-fy-ifølge brannforskriftene. Det er dessuten strengt forbudt å sette fra seg sykler, barnevogner eller for den saks skyld kopimaskiner i trapperom, korridorer eller kulverter. Dette er rømningsveger som fort blir brannfeller hvis mange skal ut samtidig,minner Hallgren om. Paniske mennesker som snubler over stabler med esker i en trang mørklagt korridor kan være oppskriften på en katastrofe.. 93 brannvernansvarlige på sykehuset ST har 93 brannvernansvarlige. De gjør en veldig bra jobb, mener Roger Hallgren. ST har en jobb å gjøre før alt er på stell på brannvernsida. Men mye fungerer: Uansett er brannvernlederen helt avhengig av sitt korps av brannvernsansvarlige for å sikre at f. eks brannslukningsutstyr og andre ting fungerer på ST. Teknikere, snekkere og elektrikere i Sykehusservice reparerer branndører, sjekker ledninger og får nødlys som har sluknet i korridorene i stand igjen. -Vi har utarbeidet fem ulike opplæringspakker innen brannvern som skal rulleres og som lederne har plikt til å gjennomføre. Ansatte med ansvar for pasienter skal f. eks gjennom to opplæringsrunder i året. Historisk har enkelte avdelinger vært alt for slappe med dette. Men nå beveger vi oss i riktig retning. Mange ledere har tatt tak i situasjonen, og opplæringsprosenten er på vei opp i de fleste seksjoner.noen henger fortsatt etter, påpeker Hallgren. Han vil ha slutt på at ansatte kan jobbe mange år, uten å ha vært på brannkurs. Sykehus er i høyriskoklassen Alle ansatte skal gjennom opplæring - ikke minst fordi sykehus er i den høyeste risikoklassen. Brannvernkunnskap trengs for å unngå at en brann bryter ut. Skjer det likevel må alle vite hva de skal gjøre. Her er imidlertid brannvernlederen avhengig av at enhets- og seksjonslederne følger opp sin del av ansvaret. Hallgren kjører brannvernkurs for nyansatte to ganger i året i tillegg til foredrag og øvelser rundt om på avdelingene. Ekstern ekspertise står for praktiske kurs der ansatte får prøve slokkeutstyr og evakuere mennesker fra et røykfylt rom. Men det er lederne som har ansvar for å sørge for at de fem opplæringspakkene blir fulgt opp og som må registrere den kompetansen i GAT. Hallgren sender gjerne informasjonsmateriell til enheter som ønsker det. Ellers er det bare å klikke seg inn i brannpermen via Servicekontorets hjemmesider: Der kan de lære mer om brannvernarbeidet på ST. 5
Her er STs nye rusteam En undersøkelse ved Akuttpsykiatrien på ST for få år siden avdekket at mer enn halvparten av pasientene der slet med rusproblemer. Nå er et eget rusteam på plass for å kurse og veilede mange av fagfolkene i psykiatrisk klinikk. Fv:Kari Beth Bjørnstad, Tevje Revheim, Tone Larsen Hoel, Gitte Slåtta og Gro Ruud. -Mitt inntrykk er at det er mye kompetanse i Psykiatrisk klinikk som er relevant for rusproblematikken hos pasientene, sier prosjektleder Tevje Revheim. Psykologen har bl.a erfaring fra rusbehandling. Med seg har han et tverrfaglig team med erfaring fra bla. Borgestadklinikken, fengselsvesenet og ST-psykiatrien. I sum har de mye kompetanse på rusutfordringen som myndighetene lenge har ment psykiatrien må bli bedre på. Tanken bak er at pasienter skal slippe å falle mellom behandlingsstolene- rusog psykiatri.i øyeblikket holder teamet til i den rosa legebrakka. Men til våren skal de inn i nyoppussa Bygg 7 som da skal være friskmeldt etter muggsoppangrepet som førte til at bygningen måtte stenges i fjor høst.-fra slutten av mars vil vi gå ut med en kursmeny. Her vil vi kunne gi veiledning i temaer som: Hva er integrert rusbehandling, kjønnsperspektiv i rusbehandling, tegn og symptomer på rusmisbruk, svarer Revheim. Han tilbyr også opplæring i motiverende intervju og kognitiv terapi rettet mot dem som sliter med alvorlige rusproblemer. - Hvorfor må vi bli bedre på rus? Kan gi mer virksom behandling -Det gir mer effektiv behandling av psykiatriske pasienter som har alvorlige rusproblemer. Dessuten vil det føre til mindre av dette-er ikke-mitt-bord-holdninger, konstaterer Revheim. Han viser at sammenhengene ofte er sirkulære: En kvinne som drikker mye for å glemme alt det vonde og vanskelige, kommer opp i situasjoner der hun skammer seg så mye over egne nederlag at det igjen fører til selvskading. Hva kom først? Rusen - eller selvskadingen? Slike sammenhenger er ofte sirkulære, forklarer Revheim. Han har inntrykk av at mange fagfolk på ST er nysgjerrig på å lære mer om nettopp rusproblematikken. -Rus handler ofte om en livsstil eller dårlige vaner som må brytes. Da kan en terapeut gjennom en motivasjonssamtale få fram hva som kan få en pasient til å bryte mønsteret, antyder Kari Beth Bjørnstad.- Målet er at det blir naturlig for terapeutene å snakke om rusproblemer med pasientene. Rus bør være en del av kartleggingssamtalen, mener sosionom Gro Ruud. Vi kan kanskje bistå i spørsmål knyttet til rus og enkelte pasienter, tilbyr Tone Larsen Hoel. Pulsen- STs nye nytteorienterte intranett 2. mars kan alle ST-ansatte klikke seg inn på Pulsen- STs nye intranett. -Overskriften for det nye intranettet er fra informasjonskilde til arbeidsverktøy, sier webredaktør Marit Hansen. Hun håper ansatte vil ha nytte av det nye intranettet. Men hun er tydelig på at det bare får nytteverdi dersom ansatte virkelig tar det i bruk i hverdagen.kk, BUK og Sykehusservice har allerede testet det nye intranettet i en utprøvingsfase for å rydde bort alle feil. Fra 2. mars kan alle ansatte følge instruksjonen i et informasjonsskriv som er lagt inn i ST-nytt, men som også er lagt ut som link på det gamle intranettet. Der står det trinn for trinn hva som skal til for å få opp Pulsen og ta den i bruk. Men det er viktig å være klar over at all informasjon ikke er flytta over fra det gamle intranettet ennå. Begge intranettene vil eksistere side om side helt fram til 2. juni. Da slettes det gamle Intranettet, 6 minner webredaktøren om. -Hva er nytt for ansatte på Pulsen? Alle ansatte kan legge ut nytt -Noe av det nye er at alle ansatte får lov til å legge ut beskjeder om hendelser i kalenderen om f. eks sosiale aktiviteter eller kurs.hver eneste enhet på ST får dessuten tildelt et eget arbeidsområde der de kan legge ut arbeidsdokumenter som flere kan ha nytte eller interesse av. Som f. eks et møtereferat. Det er også et menyvalg på Pulsen der ansatte som deltar f. eks i et prosjekt kan opprette et eget arbeidsområde for det prosjektet, påpeker Hansen. Hun tror også muligheten til å søke på en ST-ansatt og få fram de nøkkelopplysningene som ligger i personalportalen kan være av nytte for mange. Også muligheten for å finne fram til informasjon via søkeverktøyet blir betydelig forbedret i det nye intranettet. Alle redaktører og ledere vil få tilbud om kurs, mens ansatte blir invitert på informasjonsmøter om det nye intranettet til ST.
Lite til investeringer 2009 blir et tøft år når det gjelder investeringer på ST - spesielt på medisinsk-teknisk side, innrømmer Ståle Langvik Christiansen. Lyspunktet er snaut 19.7 millioner ekstramidler på byggsida som kom gjennom Regjeringens sysselsettingspakke Økonomidirektøren er vant til å holde seg til budsjettvedtak. Og han vet hva knappe rammer er. Men han legger ikke skjul på at investeringsbudsjettet for 2009 er særdeles mager kost: I fjor hadde ST 52 millioner- mens det i år bare er tildelt 28.7 millioner kroner. Det er nesten en halvering. Og allerede i februar var investeringsrammen for året brukt opp: Det har lenge vært klart at ST ikke kan drive uten å investere i en ny MR-maskin i Skien. Den skal avløse den gamle maskinen som ble innkjøpt da Vestfløyen åpnet i 1997. Her ligger en stor utfordring for ST: Mye av det viktige medisinsk-tekniske utstyret som var nytt i 1997 er for lengst modent for utskifting. ST fikk 19.7 millioner fra Regjeringens krisepakke. Den er kjærkommen men er øremerket byggeprosjekter som gir flere hender i arbeid- og kan derfor ikke brukes til medisinsk-teknisk utstyr som er det mest prekære problemet for ST. De 28.7 millionene til investeringer er allerede disponert. 9.8 millioner er bundet opp til nødvendig oppussing av en medisinsk sengepost i Kragerø, mens 5 millioner går til lån til ny MR og nedbetaling på Moflata-lånet. Må ha penger til havarier -Vi har til sammen 5 millioner i havarier og overskridelser på investeringer fra 2008 som vi må dekke av rammen for 2009. I tillegg har vi fått havari på to endoscoper i Skien og en laser ved Kvinneklinikken i Porsgrunn. Der ryker 1.3 millioner. Det betyr at vi må ha hyppige møter i ledergruppa utover for å vurdere hvordan vi skal dekke utstyrshavarier på områder som vi ikke kan utsette til vi får mer penger, understreker Langvik Christiansen.ST har bare 7.6 millioner til investeringer ut året. Det skal dekke både Arkivbilde fra MR i Skien. ST kjøper nå en ny- men har lite å investere for til nettopp medisinsk-teknisk utstyr. havarier, lån til MR og et nytt overvåkingsanlegg som man ikke vet hvor mye vil koste på inneværende års investeringsbudsjettet, understreker økonomidirektøren. Ideelt sett skulle ST sette av 100 millioner årlig bare med tanke på å skifte ut på utstyrssida og holde bygningsmassen oppe. Men nå handler alt om å ta det som allerviktigst for å holde sykehusdriften i gang ST fikk 20 millioner til bygg- og vedlikehold De 19.7 sysselsettingsmillionene fra Regjeringen er kjærkomne. De åpner bl.a for å bygge ut Akuttmottaket for å innføre TRIAGE. Ekstramidlene kan også brukes til f. eks en ny ambulansestasjon i Skien. 3.3 millioner går til overtrykksventilasjon i Fertilitetsklinikken. Nye EU-krav betyr at behandlingsrommet får nesten samme hygienestandard som en operasjonsstue. 1.5 million kroner går til å utbedre forfall på fasader både i Skien og i Porsgrunn. Pusser opp i Skienspsykiatrien 1.75 millioner går til sanering av muggsopp i bygg 7 på psykiatrisida i Skien sammen med tilpasninger for å få kontorer til det nye rusteamet. En million går til å pusse opp bygg 10 på Hakastein. Her bidrar også psykiatrisk klinikk med betydelige midler. Like kjærkomment er det at det blir satt av 3.5 millioner til å bygge om den tidligere hjelpemiddelsentralen på nedsida av Ulefossvegen til ny ambulansestasjon i Skien. Det er allerede satt av to millioner fra før. I sum kan det bidra til nye garasjer for ambulansene og gode oppholdsrom for ambulansepersonellet. Det har lenge vært jobbet for å finne nye løsninger for ambulansestasjonen: I dag har ambulansefolket i Skien kummerlige oppholdsrom mens garasjene er blitt for lave i forhold til høgden på de nye bilene: Vurderer høgdelageret - Høgdelageret ser ut til å være et realistisk alternativ. Men vi må kontrollregne på kostnadene, før vi setter i gang, understrer Bygg og eiendomssjef Einar Ramsli.1.7 millioner går til ombygning i Ulefossveien i forbindelse med flytting av aktivitetene fra Stigertun, mens 2.5 millioner settes av til å skifte ut tekniske anlegg som bla strømfordelingstavler i Porsgrunn som ST er pålagt å utbedre. 3.2 millioner går til ombygninger i forbindelse med at Akuttmottaket i Skien skal innføre prioriteringssystemet TRIAGE: - Akuttmottaket må bygges ut med ca 100 kvadratmeter. Det er nødvendig for at helsepersonellet skal ha mulighet til å gruppere pasientene som venter i tre separate rom. TRIAGE handler om å prioritere pasientene slik at de det haster mest med blir tatt først, forklarer Ramsli. (Se innfelt nedenfor) Høydelageret kan bli ny ambulansestasjon med ekstramidler fra Regjeringen.
Jorda rundt for narrativ terapi... Det er lenge siden Freuds psykoanalyse var det eneste rette. I dag fins et vell av terapier som forsøker å hjelpe mennesker som sliter psykisk. Ifjor langpendlet Gina Evensen som student til andre sida av kloden- til Australia. Og nå er hun en av seks i Norge med internasjonal godkjenning som narrativ terapeut. ST-nytt innleder med dette en serie med fokus på ulike behandlingsmåter. Etter tre år med narrative kurs på R-BUP, investerte familieterapeuten 130.000 kroner av egen lomme. Så tent var Gina på den nye behandlingen.før jul ifjor hadde hun bak seg ett år med skriftlige refleksjoner annenhver uke knyttet til litteraturstudier og praksis. Tilbakemeldingene kom like ofte fra veilederen i Sydney - pr e-post. Slik ble en terapeut ved DPS Porsgrunn en del av et fellesskap med fagfolk fra alle verdenshjørner. Tilbakemeldingene og fagsamlingene i Australia og Hong Kong, ga motivasjon til å klare studiene ved siden av jobb og familieliv. Gina har også satt stor pris på støtten fra Anne Britt Sorger - leder for poliklinikken og ikke minst fra positive kolleger som har vært nysgjerrige på denne måten å jobbe på. -Hva består terapien i? Ikke ekspert på lidelse -Narrativ terapi er en videreutvikling av mange ulike fagtradisjoner som legger stor vekt på pasientens kunnskap, erfaring og historier om seg selv. Som narrativ terapeut er jeg ikke først og fremst ekspert på lidelse, men på samtale og endringsprosesser i samarbeid med pasienten, forklarer Gina Evensen engasjert. - Narrativ terapi bidrar til å å finne fram til mer av hva folk håper og ønsker for eget liv. Det er lett å oppleve at vi kommer til kort i egne liv. Ikke minst fordi vi dømmer oss selv i forhold til standarder og normer som vi ikke har tatt stilling til om vi foretrekker. Vi lever i en kultur hvor det er utallige muligheter for å mislykkes og feile. En viktig bit i narrativ tilnærming er språket. Det blir lagt vekt på bl.a fordi enkelte ord låser tilstander og sykdom fast mens andre bidrar til beveglse. Språket skal bidra til å bringe frem muligheter til å påvirke eget liv- ikke begrense. - Men hva er kjernen her? Nye historier former selvbildet -Det handler om identitet og hvem vi er i relasjon til andre. Historien som vi forteller om oss selv, og som andre forteller om oss, former vår forståelse av hvem vi er. Historiene om vårt liv har virkelig effekt på hvordan vår oppfatning av oss selv blir. Vi trekker konklusjoner om vår identitet basert på våre historier. Men våre livserfaringer er alltid rikere enn historiene om dem. Skattkammeret finnes der hvor søkelyset ikke har vært. Dette står ikke i motsetning til den vonde eller triste historien som folk kommer til terapi med. De må heller sees som en utvidelse og et tillegg til det som er vondt og vanskelig. Alt til sin tid, svarer STs nyutdannede narrative terapeut og utdyper: -Pasientens og terapeutens utforsking av pasientens historier og erfaringer blir avgjørende for å få til endring. Terapeutens rolle består ikke i å fortelle pasienten hva som skal til for å få et godt liv. Pasientens erfaringer, kunnskap og ønsker for framtida blir sentrale og bidrar til et bedre selvbilde og en følelse av verdighet. Jeg foretrekker å jobbe slik, understreker Gina Evensen. Imponert over Laboratorieseksjonen på ST Seksjon for laboratoriemedisin klarte å trekke mer enn 100 travle fastleger og deres medarbeidere til STs konferansesenter 5. februar... Det imponerte foredragsholder Erwin Mûller som mener det å trekke så mange fastleger er en bragd i seg selv. - Min erfaring er at de som jobber i SLM jobber svært hardt samtidig som de er faglig dyktige. Og på toppen av det hele er de beskjedne på egne vegne. sier sykehusets spesialist Narrativ terapi skal få fram pasientens historie i blodsykdommer. Kurset for fastlegene hadde en serie tunge fagtemaer som f. eks: Tunge fagtemaer Genetiske undersøkelser i forbindelse med blodsykdommer, prinsipper ved akutt leukemibehandling, jernstoffskifte og prognose og behandling av lymfomer. Temaene som lokket så mange ble belyst av fagfolk fra SLMs rekker og Noklus Telemark var medarrangør. -Det var Har du et tips til ST-Nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Gina Evensen er narrativ terapeut.hun er først ut i en faglig artikkelserie. svært hyggelig at vi fikk folk fra legekontor over hele Telemark.De var svært positive til seminaret, supplerer seksjonsleder Hilde Brugård. Fagkonferansen fikk forøvrig god skår på evalueringen. Ansvarlig utgiver Direktør Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas