Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008
Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger 2.Innsatsfaktorene må være bærekraftige (eks: fôr) 3.Dyrevelferdsmessige hensyn må være ivaretatt på en akseptabel måte
Tonn pr år Global fangst og akvakultur (Fisk, krepsdyr og mollusker) 100 000 000 90 000 000 Fangst Akvakultur 92.8 mill tonn i 2005 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 47.9 mill tonn i 2005 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 År FAO, 2007
Akvakultur internasjonalt Økende betydning i forhold til fiskerier spesielt til konsum Ulike former; Intensiv (eks: fisk) og ekstensiv (eks: skjell, havbeite) Herbivorer og carnivorer Carnviorer; utfordring med klassiske marine fôrressurser alternative fôrkilder? Er det rett å bruke fisk som fôr til fisk?
Akvakultur i Norge 2007 Art Høstet 2007 (Tonn) Laks 723 200 Regnbueørret 71 600 Torsk 11 500 Kveite 2 000 Blåskjell 1 000 Kamskjell Under oppbygging/havbeite Kyst og havbruksrapport 2008
Fiskeoppdrett i Norge Antall matfiskkonsesjoner Laks og regnbueørret 2006 2000 Andre Laks og marine regnbueørret Torsk fiskearter Andre marine fiskearter Fylke Finnmark 70 10 1 72 4 Troms 85 8 4 74 10 Nordland 152 41 29 135 52 NordTrøndelag 67 6 4 57 5 SørTrøndelag 83 5 2 76 4 Møre og Romsdal 112 49 11 103 22 Sogn og Fjordane 81 24 0 76 21 Hordaland 158 19 8 149 49 Rogaland 68 49 4 57 25 Øvrige fylker 1) 33 3 3 18 8 Totalt/Total 909 214 66 817 200 Kilde: Fiskeridirektoratet
Bærekraft: Utvikling av stående biomasse av laks pr 31.12 500000 Total stående biomasse av laks i Norge (tonn) 450000 400000 350000 300000 250000 200000 Total 150000 100000 50000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 44% økning fra 2000 Kilde: Fiskeridirektoratet
Fylkesmessig fordeling av stående biomasse i 2006 (tonn) Fylke Laks Regnbueørret Totalt Finnmark 19 434 2 980 22 414 Troms 51 542 1 375 52 917 Nordland 97 138 7 349 104 487 NordTrøndelag 45 649 0 45 649 SørTrøndelag 60 126 1 341 61 467 Møre og Romsdal 47 132 6 289 53 421 Sogn og Fjordane 39 901 8 902 48 803 Hordaland 69 554 17 604 87 158 Rogaland 33 498 127 33 625 Øvrige fylker 8 255 12 8 267 Totalt/Total 472 229 45 979 518 208 Kilde: Fiskeridirektoratet
Smoltutsett pr fylke Smolt (x1000) 2006 2006 2000 Fylke Laks Ørret Totalt Økning Laks Ørret Totalt Finnmark 6 130 1 032 7 162 33 10 502 260 10 762 Troms 17 817 989 18 806 49 11 704 952 12 657 Nordland 34 001 4 564 38 565 51 22 655 2 924 25 579 NordTrøndelag 16 286 0 16 286 68 9 349 324 9 672 SørTrøndelag 21 518 317 21 835 45 12 023 3 033 15 056 Møre og Romsdal 24 950 6 089 31 039 37 15 777 6 814 22 592 Sogn og Fjordane 15 765 4 223 19 988 11 12 680 5 359 18 040 Hordaland 32 526 10 249 42 775 35 23 996 7 694 31 690 Rogaland 15 083 82 15 165 42 9 127 1 528 10 655 Øvrige fylker 2 638 127 2 765 5 2 922 0 2 922 Totalt/Total 186 714 27 672 214 386 34 130 736 28 888 159 624 Kilde: Fiskeridirektoratet
Miljøvirkninger av fiskeoppdrett Mulige effekter på ville bestander og økosystem (lokale og regionale): Spredning av sykdomsfremkallende organismer Genetisk påvirkning Organisk belastning (lokal; MOM) Næringssalter Kjemikalier og farmaka (eks: lusemidler) Annen økologisk påvirkning
REGIONAL BÆREEVNE produksjon vs miljøpåvirkning hos laks Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus (også i forhold til annet oppdrett) Algevekst Produksjon (biomasse) Korteste tønnestav begrenser produksjonen
Hvordan sette standard for akseptabel miljøeffekt? Må helst ha kunnskap om utgangssituasjon ( upåvirket tilstand) Kunne måle effekt av utslipp på miljø (eks: overvåkningsprogram av lusepåslag eller genetisk endring i ville stammer knytte miljøeffekt til utslipp ) Sette grense for akseptabel effekt (eks: antall lus på villsmolt, grad av innkrysning i ville bestander, grad av eutrofiering )
REGIONAL BÆREEVNE, eks: lakselus som begrensende faktor Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus Produksjon/biomasse Algevekst
Overvåking av lakseluspåslag; Hardangerfjorden 2 1 Snitt H1 H11,2,3 5 16 6 3 Snitt H3 H31,2,3 Snitt H4 4 H41,2,3,4 H3 Snitt H2 H21,2,3,4 15 9 H1 7 Snitt H6 H61,2,3 8 H2 Snitt H5 H51,2,3,4,5 Snitt H7 H71,2,3 14 13 10 11 12 Snitt H8 H81,2,3,4
Gj.snitt antall lus/smolt Påslag av lakselus i Hardanger 10 9 8 7 6 5 4 3 2004 2005 2006 2007 2 1 0 Plassering (fra innerst til ytterst) K. Boxaspen og medarbeidere
Effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan være negativ for villaksen (mulig tap av biodiversitet) Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer (eks: Skaala et al 2006) Hvor stor innkrysning er akseptabel? Hvilke stammer/områder trenger spesiell beskyttelse? Tegning dr. Stein Mortensen
Sammenligning av genfrekvenser i laks ved bruk av historiske skjellprøver Vosso (1980 vs 2003) Opo (1971/73 vs 2000) Eio (1987/95 vs 2001) Namsen Granvin (1990/96 vs 2000) Namsen (1977 vs 2000) Etne (1983 vs1998) Håelva (1986/89 vs 1999/00) Vosso Granvinselva Eio Opo Etneelva Håelva Skaala, Wennevik og Glover 2006
Signifikante endringer i genfrekvens i forhold til utgangsverdi basert på historiske skjellprøver* ELV: Fst verdi Vosso (1980 vs 2003) 0.0115* Opo (1971/73 vs 2000) 0.0180* Eio (1987/95 vs 2001) 0.0114* Granvin (1990/96 vs 2000) 0.0082 Namsen (1977 vs 2000) 0.0054 Etne (1983 vs1998) 0.0002 Håelva (1986/89 vs 1999/00) 0.0003
Andel (%) rømt oppdrettslaks i de studerte elvene Elv/år 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 Vosso 19 23 46 75 61 71 59 65 73 71 Opo 25 18 H H 100 Eio 8 0 25 44 60 67 25 Granvin >50 100 >55 Namsen 56 47 22 34 10 29 59 28 45 28 15 10 Etne 74 79 76 65 44 65 55 61 31 Håelva H: høyt innslag Skaala, Wennevik og Glover 2006
Hva med torskeoppdrett? Tidlig kjønnsmodning et hovedproblem både for produksjon og bærekraft; Høy rømningsandel i forhold til laks Gyter i merd trenger ikke å rømme Smittespredning; mangler naturlige smittebariærer Kan skaffe baselinjedata før oppdrett blir omfattende!
Prøvetaking torsk 20022007 Stasjoner : 148 Lokaliteter: 106 Individer : 10600 Genotyping Stamfisk Jørstad et al in prep
Gmo 132 Jørstad et al in prep
PAN 1 Jørstad et al in prep
Jørstad et al., 2007 Gyting i merd genetisk merket torsk; frekvens i torskelarver/yngel fanget inn 1000 stamfisk i merd, snitt 3kg 3000 stamfisk i merd, snitt 3.2 kg
Villtorsk: Nord til Sogn og Fjordane Oppdrettet torsk: Nord til Nordland Reservoar: Villtorsk Skagerak/Nordsjøen Oppformering i oppdrett? Forsterkes av varmt klima? Smittespredning; Francisella piscicida Bergh og medarbeidere
Spredning av Francisella piscicida Naturlig reservoar: Kattegat Skagerak kysten nord til Sogn og Fjordane? Forekomst nord for Stad begrenset til oppdrett (så langt) Trenger mer dokumentasjon på villfisk
Miljøpåvirkning Bæreevne 2 Bæreevne 1 Kunnskap Føre var prinsippet Produksjon (biomasse/fôrforbruk) Regulering i forhold til bæreevne en forutsetning for videre ekspansjon i havbruk
Alt. Forbedrede produksjonsmetoder Miljøpåvirkning Bæreevne 1 Bæreevne 2 Forbedret produksjonsmetode: Eks: redusert antall lus/laks Produksjon (biomasse/fôrforbruk)
Konklusjoner 1 Det er sammenheng mellom produksjon (biomasse/individer) og miljøpåvirkning Manglede kunnskap og dokumentasjon hindrer videre økning i oppdrett av laksefisk og torsk ( føre var tilnærming) I en del områder tyder klare faresignaler når det gjelder lus og rømt fisk på at videre vekst innen lakseoppdrett bør avvente bedre kunnskap og forbedrede produksjonsmetoder/reduserte utslipp Torskeoppdrett reiser tilsvarende problemstillinger knyttet til genetikk, smitte etc som må håndteres på et tidlig tidspunkt, eks. ved regionalisering av oppdrett og/eller bruk av steril torsk
Vi trenger: Konklusjoner 2 1. Baselinjedata på førtilstand (mulig å gå inn i historiske prøver som skjell og otolitter) 2. Overvåkningsprogram for å måle de mest sentrale miljøvirkningene (avvik fra førtilstand) 3. Bedre kunnskap om årsakssammenheng mellom utslipp og miljøpåvirkning 4. Definerte grenser for akseptabel miljøpåvirkning (eks: %innkrysning av oppdrettslaks i utvalgte elvestammer, antall lus på villfisk, grad av eutrofiering) 5. Effektive tiltak for å redusere påvirkning (eks: bedre tiltak mot lus, steril fisk eller annen modningskontroll )
Takk til Terje Svåsand, Øystein Skaala, Knut Jørstad, Karin Boxaspen og Øyvind Berg for data og figurer Les mer på www.imr.no
Genetiske forskjeller hos torsk Område Gen markør Fst (global) Fst (parvis) Norskekysten (totalt) protein 0,0252 0.0005 0.2300 DNA 0,0274 0.0000 0.2290 Finnmark protein 0,0005 0,0003 0,0070 DNA 0,0015 0.0000 0.0032 Troms protein 0,0050 0,0002 0,0331 DNA 0,0078 0.0000 0.0279 Lofoten / Vestfjorden / Nordprotein 0,0157 0,0006 0,1279 DNA 0.0563 0.0006 0.1941 Helgeland protein 0,0060 0,0006 0,0577 DNA 0,0027 0.0005 0.0162 Møre / Trondheimsfjorden protein 0,0020 0,0060 0,0253 DNA Vestlandet protein 0,0118 0,0070 0,0605 DNA 0,0019 0.0005 0.0076 Sørlandet protein 0,0029 0,0000 0,0145 DNA 0,0084 0.0001 0.0232 Jørstad et al., 2007
Jørstad et al., 2007