NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. Totalt omfatter undersøkelsen 908 bruk i 2015. Denne meldingen omtaler resultatene fra 111 bruk i Nord-Norge, fordelt med 62 fra Nordland, 37 fra Troms og 12 fra Finnmark. 19 prosent økning i lønnsomheten for gårdsbruk i Nord-Norge i 2015. Hovedårsaker: økte produktpriser økte tilskudd større produksjon mindre renteutgifter Som mål på økonomisk resultat i jordbruket og totaløkonomi brukes her 4 resultatmål: Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus kostnader. Det er den godtgjørelsen familien har for eget arbeid og for egen og lånt kapital i næringen. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk forteller hva jordbruket gir i vederlag til eget og leid arbeid, og til avkastning på egenkapital i gårdsdrifta. Rentekostnad på lånt kapital i jordbruksnæringen er da trukket fra. Et årsverk er 1 845 timer. Dette resultatmålet er sentralt under jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndenes organisasjoner. I tillegg presenteres tall for brukerfamiliens nettoinntekt. Dette er familiens (bruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år) samlede inntekter fra jordbruk, annen næringsvirksomhet, lønn, pensjoner, renter med mer, fratrukket utgifter til renter og kår. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet brukes gjeldsandelen som mål. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med lånt kapital. Effekten av jordbruksfradraget kommer i tillegg, og omtales særskilt mot slutten. Landsdel Tabell 1. Gjennomsnitt for alle bruk. 2015 Endring fra 2014 % endring Driftsoverskudd jordbruket, kr 514 200 + 72 700 16 Vederlag til arb./ e. kapital per årsverk jordbruk kr 337 000 + 54 000 19 Nettoinntekt, kr 773 700 + 63 200 19 Gjeldsandel, prosent 60 0 0 Tabell 1 viser en kraftig økning på alle tre resultatmålene, både i kroner og i prosent. Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge hadde kr 68 700 større driftsoverskudd enn landsgjennomsnittet, mens vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var kr 10 200 større. Derimot var nettoinntekten i Nord-Norge kr 165 000 mindre enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes særlig at bønder i Nord-Norge hadde kr 156 000 mindre i inntekt fra lønnet arbeid utenom gården
enn landsgjennomsnittet. Lønnsinntektene økte med 4 prosent i Nord-Norge mot 6 prosent økning for landsgjennomsnittet. Jordbrukets andel av brukerfamiliens samlende inntekt var 57 prosent i 2015. Dette er 5 prosentpoeng mer enn året før. Samme beregning inkludert skogbruk og tilleggsnæring viser at gårdens andel av samlet inntekt var den 61 prosent i gjennomsnitt. Gjeldsandelen var 60 prosent i Nord-Norge sammenlignet med 47 prosent for landsgjennomsnittet. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert betydelig større andel av eiendelene på gården med lån. Driftsformer Den viktigste driftsformen (produksjonen)i landsdelen er melk- og kjøttproduksjon på storfe. 61 av deltakerbrukene representerer denne produksjonen. To andre viktige produksjoner i landsdelen, sauekjøtt og geitemelk, er representert med henholdsvis 22 og 13 deltakerbruk. I tillegg deltok 15 bruk med andre produksjoner, og kombinasjoner av produksjoner, som har for få observasjoner til å kunne presenteres. De tre viktigste driftsformene hadde ulik størrelse, timeforbruk og økonomisk resultat. Tabell 2. Driftsformer 2015 Kumelk Sauekjøtt Geitemelk Antall deltakerbruk 61 22 13 Jordbruksareal, dekar 427 299 170 Timeforbruk jordbruk 3 699 2 315 2 876 Driftsoverskudd, kr 621 400 265 800 491 800 Vederlag til arb./e. kap. per årsverk, kr 343 100 255 800 376 400 Nettoinntekt, kr 799 100 662 700 685 100 Gjeldsandel, i prosent 60 42 79 Økt lønnsomhet for kumelk I Nord-Norge hadde bruk med melk- og kjøttproduksjon en stor bedring av lønnsomheten i 2015, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Vederlaget på kr 343 100 er kr 51 300 mer enn i 2014. Driftsoverskuddet økte med kr 81 700 til kr 621 400. Nettoinntekten på kr 799 100 er kr 86 000 større enn i 2014. Produksjonen av melk økte dels på grunn av flere kyr, og dels på grunn av høyere produksjon per ku. Sammen med prisøkning på 35 øre per liter førte dette til at inntektene fra melk økte med kr 106 900. Det ble også produsert mer kjøtt til en høyere pris per kg enn året før. I tillegg var det prisøkning på buskapen på kr 13 200. Til sammen førte dette til at inntektene fra husdyrholdet økte med kr. 134 800 inkludert distriktstilskudd. Dette er hovedårsaken til at samlet produksjonsinntekt (omsetning) økte med kr 135 400 til i underkant av 2,1 mill. kr per bruk. De variable kostnadene økte med kr 15 200 (2 prosent), som en følge av økt produksjon og prisstigning. Med kr 375 200 er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med melk og storfekjøttproduksjon. Den utgjør 57 prosent av variable kostnader og 26 prosent av samlet kostnad. Kraftfòrkostnadene økte med kr 10 000. Kostnader til handelsgjødsel minket med kr 900, mens andre variable kostnader økte med kr 6 100. Faste kostnader økte med kr 38 600 (5 prosent). Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr 194 500. Her var det en økning på kr 13 000 (7 prosent). Kostnader til vedlikehold ble derimot litt mindre enn året før. Kostnadene til leie av melkekvote økte 12 prosent. Som et resultat av flere leide timer og høyere timelønn økte kostnadene til leid arbeid med kr 18 500 (13 prosent).
Til sammen økte kostnadene med kr 53 700. Dette gir en positiv differanse mellom produksjonsinntekter og kostnader på kr 81 700 i økt driftsoverskudd. Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, ble redusert med kr 6 700. Dette skyldes at samlet gjeld var tilnærmet uendret, mens gjennomsnittlig rentesats gikk ned med 0,4 prosentpoeng. Gjennomsnittlig rentesats var 4,0 prosent. De andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk endret seg lite. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr 51 300 til kr 343 100. Brukene med melk- og kjøttproduksjon hadde mindre inntekter fra annen næringsvirksomhet og fra lønnet arbeid, mens pensjonsinntektene var litt større enn året før. Renteutgiftene ble kr 11 100 mindre enn året før. Samlet nettoinntekt for brukerfamilien økte med kr 86 000 til kr 799 100. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var på 66 prosent, 3 prosentpoeng mer enn året før. Tabell 3 viser gjennomsnittstall for melk- og kjøttproduksjon for bruk med ulik størrelse på jordbruksarealet. Tabell 3. Melk- og kjøttproduksjon, størrelsesgrupper dekar innmark 200-299 daa 300-499 daa Over 500 daa Antall deltakerbruk 11 28 16 Jordbruksareal, dekar 251 398 699 Årskyr 17,9 24,5 35,9 Timeforbruk jordbruk 3 244 3 767 4 136 Driftsoverskudd, kr 488 200 673 500 746 600 Vederlag til arb./ e. kap. pr årsverk, kr 321 200 372 500 333 200 Nettoinntekt, kr 641 800 910 300 777 100 Gjeldsandel, prosent 57 53 72 Driftsoverskuddet har økt for alle størrelsesgruppene, mest for den mellomste gruppen med kr 125 100 (23 prosent). Økningen for gruppen med de minste brukene var på 21 prosent og for gruppen med de største brukene 11 prosent. Også vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk har økt for alle gruppene, og mest på gruppen med de mellomstore brukene. Her var økningen på kr 87 500. Det er et poeng at, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har de minste brukene nesten samme lønnsomhet som de største brukene som hadde nesten dobbelt så mange årskyr. Nettoinntekten gikk ned for de minste brukene, mens den økte for de andre to størrelsesgruppene. De senere år har det vært mest investeringer på de største brukene, og i den forbindelse har de tatt opp mye lån. Med en gjeldsandel på 72 prosent er de mest utsatt for eventuelle endringer i rentenivået. Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe, noe som gjør gjennomsnittstall for det enkelte år og for utvikling fra år til år sårbar for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og ved utskifting av bruk. Redusert lønnsomhet for sauekjøttproduksjon Brukene med sauekjøttproduksjon fikk redusert både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med henholdsvis kr 3 100 (1 prosent) og kr 9 300 (4 prosent). Dette tross økte inntekter på grunn av økt produksjon, økte produktpriser og mer tilskudd. Til sammen økte produksjonsinntektene med kr 58 300 (7 prosent).
Men kostnadene økte mer. Variable kostnader økte med 12 prosent og faste kostnader med 10 prosent. Brukerfamilien hadde i tillegg mindre inntekter både fra tilleggsnæring på gården, og fra næringsvirksomhet utenom gården. Dette førte til at nettoinntekten gikk ned med kr 49 700 til kr 662 700. Med en gjeldsandel på 42 prosent, og et privat forbruk som er tilpasset inntekten, har brukene med sau fortsatt solid økonomi. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var 37 prosent. Saueholdet i landsdelen drives med ganske forskjellig intensitet fra gård til gård. På en del mindre bruk har saueholdet mer karakter av livsstil og som tilleggsnæring til lønnet arbeid. Mens på andre bruk er saueholdet hovedinntektskilde for familien. Dette vises ved at det er stor spredning i økonomisk resultat fra bruk til bruk. Rovdyrbelastningen, som varierer fra område til område, medvirker også til spredning i resultat fra bruk til bruk. Kraftig økning i lønnsomhet for bruk med geit Tabell 2 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr 491 800. Dette er en kraftig økning på kr 127 600 (35 prosent) fra året før. Også da bedret lønnsomheten seg betydelig. Det er viktig å ta hensyn til at tallene for geit er basert på gjennomsnitt av relativt få bruk, og resultatene er ømfintlig for tilfeldige utslag på enkeltbruk. Økningen i lønnsomhet må sees i sammenheng med at nå har alle geitebruk gjennomført prosjektet «friskere geiter». Dette har resultert i friske dyr som lettere produserer mer, og mindre kostnader på grunn av sykdom. I tillegg medførte gjennomføringen av prosjektet store kostnader, redusert produksjon og mye arbeid. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til lav lønnsomhet for driftsgranskingsbrukene, særlig i 2013, og deretter kraftig bedring i 2014 og 2015. Produksjonsinntektene økte med kr 165 800, blant annet som et resultat av økt melkeproduksjon og økt pris per liter melk. Samtidig hadde brukene med geit en moderat kostnadsøkning på 4 prosent. Variable kostnader var mindre enn året før. Dette skyldes mindre kostnader til kjøp av dyr som et resultat av det som tidligere er nevnt om «friskere geiter». Faste kostnader økte med 10 prosent. Økt driftsoverskudd er hovedårsaken til at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr 108 800 (41 prosent) fra 2014. Som en direkte følge av økt driftsoverskudd i jordbruket, økte nettoinntekten med 23 prosent til kr 685 100. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var 61 prosent mot 53 prosent i 2014. Brukene med geit har forholdsvis mye gjeld. Med en gjeldsandel på 79 prosent er de sårbare ved eventuelle økninger i rentenivået. Jordbruksfradrag En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på selvangivelsen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag var, som året før, kr 166 400. For å få fullt fradrag krevdes det en næringsinntekt fra jordbruket på ca. kr 334 000. Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr 151 300. Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr 39 900 i spart skatt. Dette er kr 1 500 mer enn året før. Omregnet til inntekt utgjør skattereduksjonen kr 64 800 per bruk, forutsatt 38,4 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr 37 700.
Nettoinvestering og leasing Gjennomsnittlig nettoinvestering (som er brutto investering fratrukket avskrivning, investeringstilskudd og frasalg) for de nordnorske brukene var i 2015 kr 67 500. Dette er kr 24 900 mindre enn i 2014, og kr 224 100 mindre enn i 2013 da det var svært store investeringer. Nettoinvesteringen i Nord-Norge i 2015 var kr 60 300 mindre enn landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er det særlig investert i maskiner i 2015. Dette i motsetning til årene før da det særlig ble investert i driftsbygninger på bruk med kumelkproduksjon. I 2015 var det større nettoinvesteringer på bruk i Nordland sammenlignet med Troms og Finnmark. Nettoinvestering viser imidlertid ikke «investeringer» som gjøres via leasing. Leasing i landbruket har økt kraftig de senere årene. Det er særlig populært å lease maskiner og redskap. I regnskapet kommer leasing som kostnad på næringen direkte. Verdien av leaset driftsmiddel vises ikke i balansen. Ved tradisjonell kjøp av driftsmiddel kommer verdien i balansen, og den årlige verdireduksjonen (avskrivning) kommer som kostnad. Hvis investeringen er finansiert med lån, kommer dette med som gjeld, mens renteutgiftene kommer med i beregningen av vederlag til arbeid og egenkapital og beregningen av nettoinntekt. Bønder i Nord Norge har flere år hatt større kostnader til leasing enn andre deler av landet. I 2015 var gjennomsnittskostnaden for leasing av maskiner i Nord Norge kr 78 100. Dette var mer enn dobbelt så mye som landsgjennomsnittet, og kr 9 900 (15 prosent) mer enn året før. Nærmere opplysninger på: http://www.nibio.no Øyvind Hansen NIBIO, Bodø Telefon 90 27 94 50 E-post: oyvind.hansen@nibio.no