andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Like dokumenter
Kvalitet og industri

Totalutnyttelse av oppdrettsfisk

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Totalutnyttelse av marint restråstoff - Utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk til konsum

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Rapport nr Status for utnyttelse av restråstoff fra torskeoppdrett

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

styring av salteprosessen

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

Kvantesprang for hysalevendelevering

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Mikroflora i oppdrettstorsk

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Fl S I(E RI DI RE I(TORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

BEVARES DE POSITIVE HELSEEFFEKTENE VED BEARBEIDING AV PELAGISK FISK

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Smak, lukt og konsistens på klippfisk - Effekter av ulike typer råstoff og saltmodningstemperaturer Et ledd i markedsdrevet produktutvikling

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Akvafakta. Prisutvikling

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Landing av usløyd fisk for utnyttelse av biproduktene

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere

Utfordringer på markedssiden

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining

Separasjon og tørking av lakseblod

Strategi Riktig Laks!

FISKERID 1RE:KTORATET BERGEN, Mai 198 3

Preferanse for klippfisk i Lisboa, Portugal

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Fl S KE RI DIR EI( TO RA TET S KJE MI S I(-TE I(N IS I(E FORS I(N I NGSINSTITUTT

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

HØYVERDIGE PROTEIN FRA BIPRODUKT

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens

Akvafakta. Prisutvikling

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 ( ) Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Barometer på fiskeindustrien

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

Akvafakta. Prisutvikling

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger

Resultater fra sortsforsøk 2012

Strategi Riktig Laks

MA Grete Hansen Aas, Trygg Barnung, Margareth Kjerstad og Wenche E. Larssen OPTIMAL KVALITET PÅ HERMETISK MAKRELL

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Rapport nr. 419/82 UTNYTTELSE AV BIPRODUKTER OMBORD I ELDBORGTRÅL Forprosjekt

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad

Transkript:

Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens

Mager Kun 1 aktør som utnytter torskemager industrielt Råstoffet: skviset magesekk 110 tonn mager per år Mest råstoff fra villtorsk 10% økt utbytte tt ved råstoff fra oppdrett Videre utvikling se på pankreasenzymer i tarm

Resultater fra forsøk med biråstoff fra oppdrettstorsk Markedsundersøkelse (2007/2009/2010) Lever Mage Melke Fettsyresammensetning t vill/oppdrett (2006) Frysing/tining av lever (2008) Kjølelagring av lever til konsum (2009) Hermetisering av lever (2007/2009)

Innledende markedsundersøkelse Respondenter Telefonintervju Slakteri/foredling Eksportør Oppdretter Oljeprodusenter (gjenstår)

Bedrifter som omsetter biråstoff: 14 12 12 Antall 10 8 6 6 4 3 2 0 1 1 Hoder Melke Oppdrettslever Villever Mager

Kriterier for lever: Størrelse Farge Tekstur Ferskhet Transporttid Annet

Kvalitetsparametre for lever 12 10 8 10 9 6 4 4 2 0 farge konsistens ferskhet

Forekomst av grønn lever vinter vår sommer høst 24 % 24 % 24 % 28 %

Aktuell emballasje til lever 12 10 10 8 6 6 4 2 3 2 0 5 kg 10 kg 20 kg kar

Marked for lever ll som lev verer Anta 8 7 6 5 4 3 2 1 0 7 6 4 4 Norge Russland Latvia Litauen Marked

Forsøk 2008: 2008: sammenligning mellom tint og fryst lever Vurdert dag 1, 3, 4, 5, 7 Kjemiske analyser Sensoriske analyser Råstoff: Økologisk k produsert torsk

Forsøk 2009: 2009: lagring i 10 dager Vurdert dag 0,1, 2, 3, 4, 7,10 Kjemiske analyser Sensorisk vurdering Råstoff: 2,85 kg rundvekt, 12 % lever (7.4% topp kvalitet)

Hermetisering av samme råstoff etter 6 timer og dag 1, 2, 3, 4 og 8

Holdbarhetsforsøk Råstoff i 2009 (F2) Lever fra oppdrettstorsk (342 g) Fôret på Biomar Størrelse: 2,85 kg rund Leverindeks, ca 12 %, pakket 7,4% av leveren til Latvia, Råstoff i 2008 (F1) Lever fra økologisk produsert torsk Stor torsk Pakket og lagret på is med logging av temperatur

Oljeavrenning i %, målt etter lagring 20 18 16 14 % av totalvekt 12 10 8 6 4 2 0 Fersk Tint Sjokkfryst Lever

Dag 1 Dag 3 Dag 4 Tekstur Lukt Bløt, går i oppløsing. Fingeravtrykk går ikke ut igjen Emmen og kvalmende Bløt, begynner å gå i oppløsning Begynner å lukte råttent Bløt, kornete, Går i oppløsning Kvalmende, syrlig og råtten Fasong Holdt fasongen til vi Holder ikke fasongen Når den berøres går håndterte den den i oppløsning og den har ikke tydelige grenser Olje-avrenning Noe avrenning Det blir mer utskillelse Betydelig men av olje når leveren lagres leveren går i oppløsing og lever og olje blandes så det er vanskelig å skille dem

Aktuelle harskningsanalyser Enzymatisk hydrolyse FFA Oksidasjon Peroksydtall Anisidintall Tbars Sensorisk vurdering Lukt Konsistens

Sensorisk vurdering av lever Farge Lukt Olje Tekstur Fasong Blod Rensing

Poeng 9-7 Poeng 6-4 Poeng 3-1 Farge Lukt Generelt lys, fin farge Litt grønnfarge Gjennomgående på leveren grønnfarge g Svak, frisk lukt, nøytral Svak harsk lukt Harsk lukt Fasthet Normal fast, ikke For bløt Delvis oppløst, bløt holder fingeravtrykk ikke sammen Fasong, blod Brei, stor. Normal, Avvikende, litt blod, litt Oppløst, mye blod, rester og rensing kun fin lever rester av pylorussekker av innmat

Holdbarhetsforsøk lever Dag 1 Dag 7

FFA ved lagring g av lever 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 F1 2008 fersk F1 2008 tint F2 2009 Dager

Anisidintall ved lagring av lever 2 1,6 1,2 F1 fersk 0,8 F1 tint F2 2009 0,4 0 0 5 10 15 Dager

Totox ved lagring av lever 8 7 6 5 4 F1 fersk 3 2 F1 tint F2 2009 1 0 0 2 4 6 8 10 12 Dager

Effekt av lagring (dag) Parameter P verdi Signifikans Forskjeller (Bonferroni) Frie Fettsyrer 0,0000 *** Dag 10 og resten Anisidintall 0,000 *** Dag 10 og resten Peroksydtall 0,000 *** Dag 10 og resten Totox 0,0000 *** Dag 10 og resten Lukt 0,0000 *** Forskjell etter dag 3 Tekstur 0,000 *** Forskjell etter dag 3 Avrenning 0,007 *** Forskjeller mellom dag 4 og 7 Farge 0,0851 * Ikke signifikante forskjeller

Korrelasjoner mellom parametre FFA peroksid anisidin totox farge 0.14 0.15 0.2 0.2 lukt 0.86 0.79 0.72 0.91 tekstur 0.85 0.76 0.74 0.92 blod 0.25 0.18 0.13 0.31 rensing 0.11 0.13 0.07 0.15 avrenning 0.7 0.51 0.37 0.48

Sensorisk vurdering av lever ved lagring 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 5 10 15 Dager Farge Lukt Tekstur

Oksidasjon (totox) og sensorikk 10 9 8 7 6 F1 fersk 5 F1 tint 4 F2 2009 2009 3 Konsistens F2 2 Lukt F2 1 0 0 5 10 15 Dager

Fettsyresammensetning i lever 60,0 50,0 40,00 30,0 20,0 10,0 F2009 I F2009 II F2006 II F2006 II F2006 Vill 0,0 Total SFA Total 16:1 Total 18:1 Total 20:1 Total 22:1 Total MUFA Total n 3 PUFA Total n 6 PUFA n 3/n 6

Ja, det er forskjeller! Ferskhet Konsum Prosessering Holdbarhet Tilgang Størrelse Kvalitet Kjemisk sammensetning

Videre planer Gjentak av holdbarhetsforsøk med lever, med fokus på tidlig og seint prøveuttak Sammenligne med villtorsk Videre produksjonsforsøk mot bedrifter innen olje eller konsum

Arbeidet er gjennomført av: Grete Hansen Aas Trygg Barnung Margareth Kjerstad Marianne Staurnes Studenter og ansatte ved Høgskolen i Ålesund Arbeidet er finansiert av: Rubin, Møre og Romsdal Fylke, VRI Praktiske bidrag fra: Romsdal Processing AS Brødrene Larsen AS Torskeoppdrettere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane