Rapportskriving fra Lab arbeid

Rapportskriving fra Lab arbeid Forberedelse til lab Laboratoriearbeid med journalskriving/protokoll. Rapport fra arbeidet med bakgrunn i journalen/protokoll. 11/10/2016 Versjon 2016.02 1

Skriving av lab rapport. Påstand: En god labrapport blir det neppe uten en god journal 11/10/2016 Versjon 2016.02 2

Journal/protokoll Journal/protokoll føres under labarbeidet og må være tilstrekkelig til at en rapport kan skrives minst en måned senere! Hvorfor? Instrumentliste med id nummer. Toleranser på måleinstrumenter, komponenter. Koblingskjemaer, måleresultater, vurderinger, spørsmål. 11/10/2016 Versjon 2016.02 3

Skriving av rapport Resonnerende stil Gjøre rede for, Kommentere, Vurdere, Drøfte/diskutere Ikke personlig, men Objektiv Helhetlig sammenhengende tekst Utviklet språk, Velformulert, Fullstendige setninger God disposisjon Kort og konsis med klar begynnelse og slutt (innledning, hoveddel, konklusjon) God problemformulering Bruk av relevante metoder

IMRAD Introduction Literature Review Theory Methods Results And/Analysis Discussion/ Conclusion https://en.wikipedia.org/wiki/imrad (Materials and Methods) Metodene varierer mye fra problemstilling til problemstilling, fra rene litteraturstudier, via teoretiske beregninger (simuleringer) til tidligere erfaringer og praktiske eksperiment. Prøv å tenke ganske praktisk og konkret. Hva og hvordan har du gjort? Beskriv det! (Prøv eventuelt å diskutere ulike metoder og argumenter for at ditt metodevalg motsvarer din problemformulering.) Utrustning/material. Ikke overdriv! Få balanse i rapporten! Ikke skriv et langt kapittel om metoder bare for at det skal gjøres hvis det ikke er viktig. Ofte kan det gjøres kort og konsist.

Oversikt Forside (Tittel, forfatter, etc.) Sammendrag (eller Sammenfatning) (Abstract) For større rapporter og tidsskrift artikler etc. er det vanlig med en sammenfatning direkte etter tittelen (første side etter forsiden). Dette skal kunne leses helt uavhengig av selve rapporten. Behøves ikke for lab rapporter. Forord (eventuelt) Innhold (Innholdsfortegnelse) Liste over figurer (ved behov, større rapporter) Liste over tabeller (ved behov, større rapporter) Kap. 1 Innledning Kap. 2... Kap.? Konklusjon Referanser Vedlegg

Innhold (eksempel) Side Sammendrag ii (annen nummerering for innledende sider) Forord (eventuelt) iii 1 Innledning (eller Introduksjon) 1 (alltid kapitel nr. 1, og side nr. 1) 2 Teori 2 2.1 Ohms lov 2 (innrykk for under kapitel) 2.2 Kirchhoffs lover 3 (bruk helst beskrivende overskrifter) 3 Resultat 5 3.1 Beregning av... 5 3.2 Feilkilder 11 (høyre stilt tabulator for sidenummer) 4 Konklusjon 13 (siste nummererte kapitel skal være med!) Referanser 14 (uten kapitel nummer) Vedlegg 1. Datablad for... 15 Vedlegg 2. Utledning av ligning... 17 Bruk helst kort form "Innhold" istedenfor "innholdsfortegnelse" Bruk innrykk for under kapitel (for bedre oversikt) Eventuelt ekstra linjeskift før nytt hovedkapittel (for bedre oversikt) Alle nummererte overskrifter skal stå under "Innhold".

Innledning, Disposisjon Innledning (alltid kapitel nummer 1) I innledningen beskriver du situasjonen når du begynner arbeidet og hva du skal gjøre. Her er det vanlig med referanser til det andre har gjort tidligere. På den bakgrunn beskriver du kort hva du skal gjøre (bruk formen Futurum), og hva som er målet for ditt arbeid. For lab rapporter kan dette gjøres ganske kort. Disposisjon Tenk etter hvordan stoffet kan presenteres på en enkel og oversiktlig måte. Gjør bevisste valg avhengig av hvem som skal lese rapporten. Prøv å tenke deg inn i situasjonen til en leser som ikke på forhånd vet hva du har gjort. Rapporten skal være kortest mulig, men samtidig tilstrekkelig. (Å minimere den tid som må brukes er meget viktig for de fleste.) Hvordan skal du disponere stoffet eller hva bør du skrive eller ikke skrive for at leseren enklest og raskest mulig skal forstå hva du vil formidle? Beskrivende overskrifter kan være til stor hjelp. Maksimum 3 nummererte nivåer. (Eventuelt et ekstra nivå med små unummererte overskrifter.) Oftest nok med 2 nummererte nivåer på en liten lab rapport.

Samme prinsipper gjennom hele rapporten Kapittel overskrifter Varier font størrelsen på overskriftene slik at det er lett å se disposisjonen. (Størst font for hovedkapittel.) Bestemt av valg av stil (design) for dokumentet i Word (formatering kan forandres) (Bestemt av valg av mal i LaTex.) Bruk samme prinsipper gjennom hele rapporten Samme størrelse/font etc. for alle overskrifter på samme nivå. Samme avstand ved overskrifter (på samme nivå), rundt figurer, ligninger etc. Samme størrelse/font etc. for alle figurtekster (tabelltekster). Metode I mange sammenhenger er beskrivelse/diskusjon av metode viktig! I enkel lab rapport kan det gjøres kort og konsist.

Figurer, Tabeller, Formler Figurer og Tabeller Bruk én nummer serie for figurer og én serie for tabeller (bilder, diagram etc. er alltid definert som figurer). Figurnummer og figurtekst skal stå under figuren. Tabellnummer og tabelltekst skal stå over tabellen. Bruk størrelse og font (og plassering) slik at figur og tabelltekst ikke oppfattes som del av den løpende teksten. Figurer med diagram skal ha tallverdier og benevning på aksene. Ligninger / Formler Alle viktige ligninger skal nummereres. Om det er en utledning i flere steg nummereres resultatet. Små matematiske uttrykk kan skrives som del av løpende tekst. Bruk vanlige parenteser, f.eks. (2.1), plassert til høyre for ligningen, ved samme tabulatorstopp (eller ved høyre marginal) for alle ligninger. Nummereringen (2.1) angir at det er første ligning i kapitel 2. Bruk vanlige parenteser også når du henviser til ligninger i teksten, som ovenfor. Da er det lett å se forskjell til referanser som (oftest) har klamme parenteser, [x]. U R I (2.1)

Prinsipper for nummerering Figurer, tabeller og ligninger nummereres separat (ulike serier). Det er to ulike prinsipper (bruk samme prinsipp både for figurer, tabeller og ligninger): Fortløpende: 1, 2, 3,... en serie gjennom hele rapporten. En serie for hvert hovedkapittel: Figur 2.1, Figur 2.2, Figur 2.3... (for kapittel 2) Figur 3.1, Figur 3.2, Figur 3.3... (for kapittel 3), etc. Husk sidenummer, (i "header" eller "footer") Tittelside pagineres ikke. Bruk f.eks. romertall for innledende sider; arabiske tall fra og med kapittel 1 (se under "Innhold").

Referanser, Vedlegg Konklusjon (Skal alltid være med som siste nummererte kapittel.) Referanser (ikke kapitel nummer foran her!) Her skal det finnes nok informasjon til at leseren kan finne hvilken bok, tidsskriftartikkel etc. som du har referert til i rapporten. Vancouver systemet er vanlig innom elektroområdet. (Se tidligere informasjon for detaljer.) Vedlegg Ikke kapitel nummer foran, men f.eks.: Vedlegg A Beskrivende overskrift for vedlegget Vedlegg B Beskrivende overskrift for vedlegget Figurer, tabeller og ligninger i vedlegg nummereres etter samme prinsipper som i rapporten, f.eks. figur A.1 for første figur i vedlegg A, eller ligning (B.2) for andre ligning i vedlegg B. (Unntak når en større del er fra annen kilde, f.eks. datablad.)

Diverse Det skal gå klart fram hva som f.eks. er teori, simuleringer og målinger. Viktig med argumentasjon. Om du har figurer, ligninger etc., så bruk sammenbindende og forklarende tekst slik at det er mulig å følge tankegangen. Alle figurer, tabeller og ligninger skal kommenteres/henvises til i teksten. (Figurene er ikke illustrasjoner som "lever sitt eget liv" uavhengig av teksten!) Henvis direkte til figur/tabell/lignings nummer, f.eks. figur 3.2 eller ligning (2.4) slik at det ikke kan misforståes. [Henvis IKKE til "figuren under" etc.] Normalt plasseres figurer etc. i nærheten av der de omtales i teksten. Ofte er det viktig med liste over anvendt utstyr, slik at det er mulig å rekonstruere måleoppstillingen. Dette er vanlig i lab rapporter (ofte med egen nummerert overskrift slik at det er lett å finne). Et viktig krav til faglig fremstilling er å skille mellom presentasjon og diskusjon. Det objektive må skilles fra det subjektive. Tenk på at dere nå skal trene på å skrive for å lære selv (og ikke for at læreren skal bli "fornøyd" det er i det store perspektivet bare en bisak).

Bruk av kilder, Plagiering https://www.ntnu.no/viko/oppgave/brukekilder En stor del av det du skriver vil være basert på andre forfatteres: ideer / argumenter / resonnement / teorier / innsamlet data / etc. Når du bruker andre forfatteres arbeid i ditt eget, må du alltid oppgi hvor du har hentet denne informasjonen fra. Korrekt bruk av kilder viser at du ("ærer den som æres bør"): anerkjenner andre forfatteres arbeider har lest litteratur om emnet setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheng Korrekt bruk av kilder medfører også at leseren kan: identifiserer og gjenfinne de kildene du har brukt identifisere dine avsnitt, tanker og konklusjoner Feil eller manglende bruk av kilder kalles plagiering. Plagiering medfører at du stryker på oppgaven, og at du kan miste retten til å ta eksamen. "Ephorus" plagieringskontroll er integrert i Fronter.

Referanser En referanse består av to elementer: referanse i løpende tekst oppføring i referanseliste Innom ELEKTRO (IEEE) brukes oftest Vancouver stil med hakeparenteser: [3, s. 125]. Vanlige parenteser brukes for nummerering av ligninger/formler. Henvisninger i teksten Løpenummeret skrives i parentes umiddelbart etter (sitatet). Referansene nummereres i den rekkefølge de kommer i teksten. Referanse må angis også når forfatterens navn står i setningen. Hvis du refererer til et verk mer enn en gang, skal du bruke samme nummer som første gang referansen ble brukt. Hvis du henviser til flere kilder i en setning, kan disse oppgis slik (med hakeparenteser): [2 4] og [2 4,8]

Vancouver stil, referanseliste Merk at referanselisten alltid begynner på en ny side. Informasjon for Bok: [1] Etternavn Initial(er). Tittel på bok. Utgave hvis tilgjengelig. Utgivelsessted: Utgiver; År. Informasjon for Tidsskriftartikkel: [2] Etternavn Initial(er). Tittel på artikkel. Tittel på tidsskrift/eller forkortelse. År; volum(nummer): sidetall. Informasjon for Konferansepaper: [3] Etternavn forfatter, Initial(er). Tittel på paper. Tittel på konferanse. Utgivelsessted: Utgiver; År. sidetall. Informasjon for web sider: [4] Forfatter. Tittel [Internett]. Sted: Utgiver; Utgivelsesdato [oppdatert dato; sitert dato]. Tilgjengelig fra: http://... (Ikke all informasjon er relevant alltid. Bruk samme prinsipper i hele rapporten.)

Instrumentliste med id nummer. Hvorfor id nummer? Tabelltekst over tabellen Anvendte Kan i ettertid vise seg å være feil ved instrumentet. 11/10/2016 Versjon 2016.02 17

Figurer Figur og tabelltekster skal være fulle setninger som selvstendig gir menning med figuren eller tabellen uten at man må lese i rapporten. Det skal ikke være stikkord med mindre det gir full forståelse av figuren eller tabellen for leseren. Bruk gjerne et par setninger for å få fram innholdet! (4.1) Figurtekst under figuren Formelnummerering er for lettere å kunne referere til formkelen i selve rapportteksten. 11/10/2016 Versjon 2016.02 18

Toleranser på måleinstrumentene, komponenter? Hvorfor? Hvis toleranser ikke er viktige så bør man skrive det i oppgaven. Studentoppgavene i elektriske kretser krever ikke så store målenøyaktigheter, men i laboratoriearbeid ellers er dette ofte svært viktig. Før var ofte målenøyaktighet merket på instrumentet. I dag må man gjerne inn i manualer og datablad for å finne dette. I tillegg kan f.eks temp, trykk, fuktighet i laboratoriet ha betydning for måleresultater. (Eks: Bensinpumpe toleransekrav, kalibrering kontroll ) Norsk Justervesen http://www.justervesenet.no/ 11/10/2016 Versjon 2016.02 19

FAQ 1. Hvem skriver jeg for /til? 2. Må jeg følge en mal? 3. Kan jeg samarbeide/levere felles rapport med andre? 4. Hva kan jeg kopiere fra nett/bøker andre etc? 5. Hva skiller en labrapport fra en prosjektoppgave? 11/10/2016 Versjon 2016.02 20

1.Hvem skriver jeg for /til? Til medstudent på samme faglig nivå som du er kommet i studiet. Andre labrapporter kan rette seg til spesiell målgrupper/oppdragsgivere. I den forbindelse må fagspråket vurderes ut fra målgruppen. 11/10/2016 Versjon 2016.02 21

2. Må jeg følge en mal? Bedrifter/laboratorier har gjerne utviklet maler på rutine tester (de man gjentar relativ ofte). Det effektiviserer arbeid og man vet hvor i rapportene man finner bestemte data man er på jakt etter. Hvis det ikke er oppgitt at man skal/må følge en mal er den først og fremst et hjelpemiddel/huskeliste. Du kan avvike denne hvis du får en bedre formidling/oppbygning av rapporten. I studentrapporter er malen først og fremst et hjelpemiddel og ikke en tvangstrøye. Tenk alltid over hva som gir den ryddigste og mest naturlige fremstillingen av det du skal formidle. 11/10/2016 Versjon 2016.02 22

3.Kan jeg samarbeide/levere felles rapport med andre? I labrapporter skal hver student levere selvstendige rapporter. Grunnen til det er at det gir en nødvendig trening for å bli god til dette. Man må gjerne hjelpe hverandre om hvordan man skal utforme rapporter og lese og gi tips til hverandre, men man skal formulere med egen tekst. 11/10/2016 Versjon 2016.02 23

Sitater og referanser. Bruker man andres stoff må man referere til dem etter Vancouver metoden eller Havard. Sitater skrives etter gitte regler. Se referanser: https://www.ntnu.no/viko/oppg ave/harvardliste https://www.ntnu.no/viko/oppg ave/vancouverliste Litteraturliste legges bak. 11/10/2016 Versjon 2016.02 24

Sitat: «A comparator, a variant of the op amp, is designed to compare the noninverting and inverting input voltages.» [1] Ved sitat av flere enn tre setninger gjøres det innrykk i teksten fra venstre marg uten kursiv A comparator, a variant of the op amp, is designed to compare the noninverting and inverting input voltages. As shown in fig.... voltage as far as possible. (1) Litteraturliste: [1] J.David Irwin, Robert M.Nelms Engineering circuit analysis. 10utg. Asia:John Wiley&Sons, Inc; 2011. s.172 11/10/2016 Versjon 2016.02 25

Hva skiller en labrapport fra en prosjektoppgave? De ligner, men en kan si at labrapport er en spesialvariant av prosjektrapport. 11/10/2016 Versjon 2016.02 26

Sjekkliste: Har jeg forstått formålet/læringsmålet med oppgaven/rapporten? Har jeg instrumentliste med id_nummer? Har jeg notert tolleranseverdier på komponenter, instrumenter etc.? Har jeg tekst og nummerering på alle figurer og tabeller, formler etc.? Har jeg husket benevning på akser, etc i figurer. Er laboppgaven etterprøvbar ut fra det som står i rapporten?(uten oppgavetekst) Er resultatene tolket mot teori og forventinger? Er avvik innenfor akseptable grenser? Kan de forklares? 11/10/2016 Versjon 2016.02 27

Lab 5 Komparator Formålet/Læringsmål. Lære hva en komparator er og hvordan den brukes til noen eksempelkretser. I eksempelkretsene brukes både opamp og komparator som komparator. Det vil være naturlig i skrive om komparatoren i teoridelen og peke på forskjeller i opamp og komparator hvis man kan finne dette. Se på student Espen Severinsen sin labrapport. Dette er en rapport av god kvalitet. Les den, men vurder samtidig om det er momenter som kan forbedres. 11/10/2016 Versjon 2016.02 28