Merknader til høringsnotat vedrørende eventuell nedlegging av Litlabø skole fra Aksjonsgruppa for Litlabø skule Vi vil først presentere våre merknader kapittel for kapittel fram til og med kapittel 7. Dernest vil vi kommentere de videre kapitlene under ett. Til slutt et sammendrag med enkelte merknader på ting som mangler i høringsnotatet. Historien om skuleskipnaden på Litlabø I dette kapitelet velger kommuneadministrasjonen ikke å kostnadsberegne investeringsbehov som finnes på Litlabø skole. I denne forbindelsen vil vi minne om det arbeidet kommunen allerede har gjort i denne saken. I redegjørelse fra 2010 vedr. oppvekstsenter går det frem at utbedringene av skolen vil være på ca 5.5 millioner kroner inkl. riving av gamleskolen. Evt. andre kostnader er knyttet til barnehagen og er derfor uinteressante i denne sammenhengen. Det kan også nevnes at gamleskolen er registrert i SEFRAK registeret, inngår i kommunens verneplan og derfor neppe ikke bør rives. Vi vil også peke på at utfordringene som er knyttet til at disse rommene som ikke finnes i dag har vært smidig løst i 25 år! Ungene på det øverste trinnet går en dag hver uke til Nysæter ungdomsskole. Til slutt i dette kapitelet står det at elevtallet ved Litlabø skole de siste årene har vært på ca. 70-80 elever. Dette synes vi er en misvisende generalisering. I 2006 da nedlegging kom opp for førte gang var det ca. 130 elever ved Litlabø skole. Dette er kun fem år siden. 1 FORORD I første avsnitt står følgende: Kommunestyret vedtok i samband med budsjett og økonomiplan 2012-2015 å setja i gang ein prosess med sikte på eventuell nedlegging av Litlabø skule osv.
Slik vi ser det er dette en upresis formulering som skjuler fakta i saken. Vi mener at det her bør stå Kommunestyret vedtok i samband med budsjettet for 2012 å setja i gang en prosess med sikte på osv. Det er ikke i samband med budsjett og økonomiplan for 2013-2015 at Litlabø skule blir vurdert nedlagt. 2 SAMANDRAG I dette kapitelet vil vi kun kommentere utsagnet: elevtallet 2011-2012 og utviklinga fram til 2016 viser ein nedgong i elevtallet i Sagvågsområdet. Her mener vi at dette må tallfestes, å kun skrive at det er en nedgang er for upresist og gir rom for stor individuell tolkning. Dersom vi bruker rapportens egne tall er nedgangen på elever i hele området 28 elever. Vi vil her minne om at generasjonsskiftet i områdene som nevnes i rapporten ikke er medregnet. I tillegg velger man også her ikke å stipulere antall elever ved planlagte utbygginger. 3 BAKGRUNN, PROSESS I dette kapitelet opplyser kommunen om at saksgangen videre. Det at innføring av lokal forskrift behandles i komitè etter at eventuelt nedleggingsvedtak i kommunestyret mener vi er svært beklagelig. Politikerne som skal stemme i kommunestyret må, etter vårt syn, vite hvilken skole ungene skal gå på når de stemmer over en eventuell nedlegging. 4 NÆRSKOLEPRINSIPPET OG SKULEKRINSGRENSER I dette kapittelet står det at dersom Litlabø skule blir nedlagt og lokal forskrift innført,vil uansett elevene som i dag gjennom enkeltvedtak har fått tildelt plass på Sagvåg skole, ikke måtte vike plass for andre elever. Marit Kjelby uttalte også på møtet avholdt av Sagvåg Forum 13.02.12 at dette ikke var aktuelt. Hun begrunnet dette med at det ikke er praksis for dette i Stord kommune. Her er det mange uklarheter. Før det første kan det trolig
diskuteres om ungene på Sagvåg skole har enkeltvedtak, for det andre er det vel selvsagt at det ikke finnes praksis som støtter dette i Stord kommune fra før. Det er tross alt første gang man forsøker å legge ned en skole og ikke har plass til ungene på nærskolen. Det kan se ut som om dette spørsmålet egentlig først vil kunne besvares endelig ved en klage til Fylkesmannen. Slike klager vil det trolig bli mange av. 5 SKULESTORLEIK OG KVALITET Etter å ha lest dette kapitelet ser det ut til at dette med små og store klasser er så omdiskutert at det kan synes umulig å trekke en endelig konklusjon. Vårt inntrykk er likevel at de aller fleste lærere ønsker seg mindre klasser fordi de opplever at elevene da får bedre og mer tilrettelagt undervisning. Videre vil vi tilføre at det tilhører sjeldenhetene å høre at foreldre ønsker at barna deres skal begynne i klasser på 28 elever. Vi vil også minne om at Litlabø i år har gjort det over snittet bra på de nasjonale prøvene og sist, men ikke minst, oppnår svært gode resultater på trivsel. 6 FOLKEHELSEOMSYN Til dette kapittelet vil vi tilføre følgende. Det å dele elevene fra Litlabø i to vil oppleves svært negativt for bygda Litlabø. Det at ungene fra Litlabø skole ikke lenger vil treffes på den mest sentrale møteplassen for ungene vil gjøre at bygdemiljøet på sikt oppløses. Det opplever vi som svært negativt da vi mener at dette oppvekstmiljøet har vært, og er et usedvanlig godt oppvekstmiljø. 7 SKULEN SOM NÆRMILJØSENTER Her står det at skolen kan være viktig for rekruttering av nye familier. Vi er overbevist om at dette er avgjørende. Nyetablerte barnefamilier i området sier at nærhet til skole var avgjørende da de valgte å bosette seg i området. Enkelte sier også nå at de er skuffet og at de ville valgt annerledes dersom de hadde vist hvordan dette utviklet seg. Spesielt de på Kattaneset føler seg
lurt av kommunen, som først selger tomter og deretter går inn for evt. nedlegging. 8 OG 9 - ØKONOMI OG DEMOGRAFI Økonomidelen av denne høringen har blitt diskutert grundig på møter både på Litlabø, Sagvåg og Tjødnalio. Vi finner det påfallende at innsparinger knyttet til nedlegging er ryddig presentert i diagram, mens utgiftene blir gjemt i teksten. Vi mener at utgifter ved omplassering av lærere, eventuelle klassedelinger som følge av klager til Fylkesmannen m.m i større grad må tallfestes. I forbindelse med beregninger om fremtidige elevtall velger kommunen i dette høringsnotatet å bruke 35 elever per 100 nye hus. I kommuneplanen benytter man seg av 70 elever per 100 nye hus. Marit Kjelby sa på tidligere nevnte møte i Sagvåg Forum 13.02.12 at erfaringstall viser at det er mer riktig å bruke fem til åtte elever per klasse per 100 hus. Dette er 35-56 hus per 100 hus. Vi ønsker derfor en begrunnelse på hvorfor dere legger dere på lavest mulig stipulat i denne sammenhengen? Vi vet videre at generasjonsskifte ikke er medregnet. I oppvekstområdet Tjødnalio, Sagvåg og Litlabø finnes det per i dag ca 1300 hus og vi har 473 elever. Dette gir ca 36,4 elever per hundre hus. Når vi da vet at nybygging generer flere skoleelever enn eksisterende hus, gir dette grunn til uro. Antall hus i Sagvåg er ikke eksakt da kommunen ikke har kunnet svare oss på hvor mange hus som finnes i dette området. Det i seg selv synes vi er noe urovekkende. Vi vil også nevne at rapporten fremdeles mangler vurdering av om skoleveien er farlig samt en vurdering av problematikken knyttet til Langeland. Utdanningskommiteen har bedt om en redegjørelse av begge disse forholdene.
SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Vår vurdering av dette dokumentet er i korte trekk at innsparingene er godt dokumentert mens utgiftssiden er lite dokumentert. De økonomiske og sosiale konsekvensene etter klager til Fylkesmannen er ikke redegjort for. Dette mener vi er en klar svakhet da det er helt klart at disse klagene vil komme og det er stor mulighet for at klagesakene vil gå i kommunens disfavør. Videre mener vi at stipulatene vedrørende er folketallsutviklingen er for dårlig. Dette gjelder både generasjonsskifte, tilflytning og nybygging. Den aller styggeste mangelen ved notatet er en begrunnelse for hvorfor nedlegging av Litlabø skole er til barnas beste. Iht Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen i alle saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Det at kommunen ikke redegjør for dette, leser vi dit hen at denne nedleggingen ikke er til barnas beste. Verken for ungene på Litlabø eller Sagvåg. Ungene på Litlabø ønsker å gå på Litlabø skole der de lærer og trives. De ønsker ikke å rives opp fra sitt vante miljø og miste både lærere og venner. Vår konklusjon er at kun alternativ 0 er reelt, da kommunen selv anser alternativ 1 som usikkert og heftet med svært mange ukjente faktorer og alternativ 2 som ulovlig. Vedlegg: 1
Vedlegg: Dersom fylkesmannen gir oss medhold når me klagar,vert det slik: Elevtalet frå hausten 2012 vert då slik ved Sagvåg skule: 1, trinn 33 elevar 2. trinn 28 elevar 3. trinn 31 elevar 4. trinn 29 elevar 5. trinn 35 elevar 6. trinn 38 elevar 7. trinn 39 elevar Totalt 233 elevar Kostnadene vert då: Utbygging ein ekstra parallell kr.650.000 pr.klasse kr. 4.550.000, 2 225 000 for året 2012 Vask nytt bygg kr. 560.000 Straumutgifter nytt bygg kr. 240.000
Drift avdrag på lån ny skule Alle lån må godkjennast av Fylkesmannen kr. 2.500.000 Planarb.ny skule kr. 500.000 Drifting tom skule (Litlabø) kr. 100.000 Skuleskyss kr. 50.000 Totalt kr. 8.500.000 I tillegg kjem rundkjøring for bilar kr.500.000 på Sagvåg, tilbetaling av tippemidlar 200 000 for ballbingen på Litlabø Ein må òg ta med utgifter til midlertidige brakkeløysingar fram til ein er ferdige med byggetrinn 2 på Sagvåg Dersom fylkesmannen ikkje godtar klagen vår, det ikkje kjem nye elevar i løpet av dei 7 åra elevane går på skulen (Dei som gjekk i 7. på Sagvåg i fjor auka med 6 elevar frå 1.trinn til 7.), ein ikkje tar omsyn til generasjonsskifte, samt tar med kun eit absolutt minimum av utbygging(kommuneplanen legg opp til ei årleg bustadbygging på 150 einingar, Utgreiinga legg opp til ei bustadbygging aukande til 90 einingar per år i området.), lar vera å ta med alle byggefelta, brukar minimumstal på ungar i nye hus, kan ein KANSKJE unngå utbygging av Sagvåg skule eit par år, men ikkje lenger. (i Bladet Sunhordland står det i dag om 190 nye boligar i Rukjen. Dei vil utløysa mellom 70 og 140 nye elevar til Sagvåg skule,som allereie er full, dersom ein ikkje har Litlabø skule. Likevel, med det nye framtidskartet som kommunen sjølv har laga, vil Sagvåg skule få meir enn 28 elevar på minst 3 av trinna. Det utgjer ca ein million kroner for eit halvt år med ekstra lærarressurs (Då har eg ikkje tatt med auka spesialundervisnings-ressurs, grunna store klassar, og utbygging). Då er det så langt i reknestykket i beste fall 2 millionar igjen av innsparinga igjen. Det kan òg hende at berre nokre av elevane som klagar får medhald, eller at det kjem elevar flyttande inn i området som etter det nye framtidskartet har krav på å gå på Sagvåg. Innsparinga er då for 2012: 320 000 kr mindre for kvar klasse som må delast. Når ein ikkje har noko buffer, må ein rekna med at det fort kan bli enda ein klassedeling eller 2, dvs 640 000 mindre spart berre for hausten 2012. Då er innsparinga nede i Kr 1 360 000. Dersom Tjødnalio får mesteparten av elevane, må den opprustast for meir
enn 3,3 millionar. I tillegg framskundar det behovet for å fiksa den smale og farlege vegen opp til skulen og barnhagen. Ergo er heile innsparinga for 2012 vekke, og vell så det, for dette må jo sjølvsagt stå klart til elevane kjem, hvis ikkje, er det ikkje plass/ oppstår det enda farlegare situasjonar enn det har gjort (Ingen dødsulykke så langt, men det har det vore i eit av gangfelta som borna evt må nytta). Nye skulebøker/læremiddel 160 000.-, inventar 92 500,- Bygningsmessige tiltak 52 000,- (sjå rapporten) Ca. 300 000 ekstra utgifter. Då er innsparing ned i ca. ein million, med den er veldig mange usikre faktorar som må klaffa." Avvikling av Litlabø skule vil medføra at 15 tilsette må omplasserast til andre stillingar i kommunen. Mogelege utgifter kan vera lønskostnadar i ein overgangsperiode før alle har fått nye stillingar. Det er i budsjettvedtaket som inneber nedlegging av Litlabø skule, ikkje teke høgde for uforutsette kostnadar". Dersom fleire av desse ikkje blir omplasserte, går det fort ein halv million i ekstra utgifter. Då er me nede i ein halv million... Ein kan fort enda opp med å spara seg til fant! Nedlegging av Litlabø kan, i følgje kommuneplan og rapportane om evt nedlegging, føra til at ein må flytta elevar frå Tjødnalio til Heiane. "Ved full utbygging av Almås 1,2 og 3, Nes og Sagvåg (Podlen), vil det likevel vera trong for å justera krinsgrensene mot dagens Langeland-krins, alternativt utvida kapasiteten ved Tjødnalio skule" punkt 11.4 i rapporten og "Nye utbyggingsområde i kommuneplanen som gjeld Langeland krins er ikkje med i vurderinga. Det er ei utvikling som ein må koma attende til i ny skulebruksplan, som skal utarbeidast i 2012. Dette kan få konsekvensar for kapasiteten for Tjødnalio skule". Dette bør òg inn i reknestykket. Ein ny skule til td 100 000 000 vil utgjera ca 5 mill i renter og avdrag. Ein vil få fleire klassedelingar enn om ungane vart verande på Langeland og Tjødnalio, og dermed vil ein bruka fleire lærarstillingar enn strengt tatt nødvendig, må ha rektor, inspektør/assisterande rektor, kontordama, sosiallærar, drift av bygg osb. Me vil inn i skulebruksplanen, dette ber preg av TENK PÅ EIT TAL! Har forresten snakka med rektor på Langeland. Han fortalte at det var 17
klassar på Langeland skule. Det vil seie at dei etter SAMME utrekningsmodell som i Sagvåg-litlabøområdet har 111 ledige plassar. Likevel er det mange som meiner at det er så lite at ein bør bygga ein ny skule til deler av elevmassen. I rapporten om Litlabø står det at det vil vera 130 ledige elevplassear i heile Sagvågs og Litlabø-området. Stiller meg undrande til at ein då på eine skulen seier at ein må ha ny skule, medan i Bydelen Sagvåg og Litlabø meiner at det er kjempegod kapasitet.