TOLGA KOMMUNE Møtested: MaImplassen Gjestegård Møtedato: 18.12.2014 Tid: kl. 10.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Informasjon: Flerbrukshus/kulturhus presentasjon av forprosjektet signaler og diskusjon om veien videre v/atle Berg Arkitektene Berg og Østvang AS og Eivind Moen virksomhetsleder samfunnsutvikling Tolga kommune Presentasjon av strategisk plan/strategisk næringsplan v/regionkonsulent Fjellregionen Rune Jergensen SAKLISTE Saksnr. 84/14 85/14 86/14 87/14 88/14 89/14 90/14 91/14 Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG BUDSJETTREVIDERING INVESTERINGER 2014 FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2015-2018 GANG OG SYKKELVEI ERLIA SALG AV BOLIG RULLERING STRATEGISK PLAN/STRATEGISK NÆRINGSPLAN - HØRINGSUTTALELSE - TOLGA KOMMUNE
92/14 93/14 94/14 95/14 96/14 97/14 98/14 99/14 FORVALTNINGSRAPPORT - SELVKOSTPRINSIPPET INNENFOR AVLØP, RENOVASJON OG SEPTIKRENOVASJON KONTROLLUTVALGETS MØTEBOK SAK 30/2014 MØTEPLANER 2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION SVAR PÅ HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - REV1DERT FRAMDRIFTS- OG MEDVIRKNINGSPLAN KOMMUNAL PLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV I TOLGA KOMMUNE. RULLERING AV HANDL1NGSPLAN 2015-2018. SØKNADER OM TILSKUDD AV SPILLEMIDLENE TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR 2015 FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 - TOLGA KOMMUNES MEST ATTRAKTIVE FRILUFTSOMRÅDE Tolga, 09.desember 2014 Ragnhild Aashaug, ordfører
Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 49 65 00. Varamedlemmer møter etter nænnere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.
Sak 84/14 Sak 84/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1206 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 18.12.2014 Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste 09.12.2014 godkjennes. Side 4 av 56
Sak 85/14 Sak 85/14 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1207 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/14 Kommunestyret 18.12.2014 Side 5 av 56
Sak 86/14 Sak 86/14 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG Arkiv: SO2 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1153 May Irene Løseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 71/14 Formannskapet 04.12.2014 86/14 Kommunestyret 18.12.2014 Utskrift sendes til: Folldal kommune, 2580 Folldal Alvdal kommtme, 2560 Alvdal Rendalen kommune, 2485 Rendalen Vedlegg: Prosjektplan datert 30.10.2014, Energisparing i kommunale bygg Andre dokumenter i saken: Energi og klimaplan for Tolga kommune 2010-2020 (finnes på Tolga kommunes hjemmesider) Saksopplysninger: Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner har samarbeidet om et felles prosjekt der det er utarbeidet enkle ENØK-analyser med forslag til energisparetiltak og energimerking av kommunale bygninger. 10 av Tolga kommunes bygninger har gjennomgått slik kartlegging, og prosjektet ble avsluttet i 2014. For å kunne nå målene satt i Tolga kommunes energi og klimaplan, er det behov for gjennomføring av konkrete energieffektiviserings- og konverteringstiltak. Styringsgruppa for energimerkeprosjektet anbefalte derfor at arbeidet videreføres og konkretiseres ytterligere. Alle de involverte kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og energikonvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. Gjennomføring av et energispareprosjekt er derfor en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Side 6 av 56
Sak 86/14 Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] 4 700 000 1 175 000 Årlig besparelse [kr] 3 800 000 950 000 Investering Investering tiltak [kr] 20 200 000 5 050 000 Enovastøtte [kr] 2 000 000 500 000 Egenfinansiering [kr] 18 200 000 4 550 000 Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] 18 900 000 4 725 000 Nåverdikvote 1,0 1,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmal Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs, tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gjennomfiring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at en energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: I. Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud Konkurranse med eller uten forhandling Side 7 av 56
Sak 86/14 Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca. 1800 konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn knn ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): S de 8 av 56
Sak 86/14 Alt. 1 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15000 45 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 SUM 640 000 85 000 85 000 0 0 810 000 Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca. 1800 timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt. 2 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15000 15000 45 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Konsulent prosjektledelse 230 000 800 000 800 000 1 830 000 SUM 870 000 885 000 885 000 0 0 2 640 000 Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt. 3 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 EPC-konsulent 130 000 50 000 50 000 230 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling 520 000 520 000 520 000 0 0 1 560 000 Kontorlokaler og drift 40 000 40 000 40 000 120 000 SUM 1 180 000 645 000 645 000 0 0 2 470 000 Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje fordeles likt på alle fire kommuner. er relativt lik i størrelse (m2), vil prosjektkostnadene Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Saksvurdering: Tolga kommune ligger relativt høyt i energiforbruk pr kvm bygg, og det er satt et relativt ambisiøst mål i energi og klimaplanen for Tolga kommune der et av målene er at energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet skal reduseres med 20% i løpet av en 5års planhorisont. Det er også et mål at stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20%. Side 9 av 56
Sak 86/14 Det forventes at det vil komme forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg innen 2020, noe Tolga er godt forberedt på. Det er pr i dag ikke oljefyring som grunnlast i kommunale bygg i Tolga kommune. I Tolga kommunes energi og klimaplan ligger både ENØK-gjennomgang og utredning av alternative energiformer for kommunale bygg inne i handlingsplanen. Det regionale fellesprosjektet er dermed i tråd med kommunens eget planverk. Behandling i Formannskapet 04.12.2014: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som et ledd i å nå målene i klima- og energiplan gir Tolga kommune sin tilslutning til prosjektet Formannskapets innstilling: I. Som et ledd i å nå målene i klima- og energiplan gir Tolga kommune sin tilslutning til prosjektet «Energisparing i kommunale bygg». Det er en forutsetning at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av 30.10.2014 Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr 295 000,- i 2015, kr 161 250,- i 2016 og kr 161 250,- i 2017 (kr 617 500,- totalt). Kommunens egenandel til prosjektledelse fmansieres med låneopptak. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Side 10 av 56
Prosjektplan: Energisparingi kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner 2015-2017 Dato: 30.10.2014
Prosjektplan: Energisparing kornmunale bygg, 30.10.2014 2 Innhold 1 Bakgrunn 3 1.1 Innledning 3 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet7 3 1.2.1 Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner 3 1.2.2 Forbud mot oljefyring 3 1.2.3 Økonomisk lønnsomhet 3 1.2.4 Andre utbytter 3 1.3 Potensiale 4 2 Mål og rammer 5 2.1 Prosjektmål 5 2.1.1 Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse 5 2.1.2 Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse 5 2.2 Avgrensinger/omfang 3 Gjennomføring 6 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer 6 3.2 Forløp og framdrift 6 3.2.1 Forløp 6 3.2.2 Framdrift 7 4 Ressurser 8 4.1 Bemanning og kompetanse 8 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan 9 4.21 Prosjektbudsjett 4.2.2 Finansieringsplan 11 4.3 Investeringer 11 4.3.1 Finansiering 12 5 Organisering 13 5.1 Ansvarsforhold 13 5.2 Oppfølging og rapportering 13 5.2.1 Krav til statusmøter og beslutningspunkter 13 5.2.2 Rapportering 13 6 Oppsummering 14 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene 14 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner il Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer iv Vedlegg D: Prosjektportefølje Vedlegg E: Estimert tidsforbruk med energisparekontrakter vii
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 3 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember 2014. Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltaki i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerldng av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? 1.2.1 Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og Idimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og - konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner2. 1.2.2 Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S (2011-2012)). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast. 1.2.3 Økonomisk lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. 1.2.4 Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klirnaplaner
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 4 1.3 Potensiale Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca.70.000 m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ea. 240 kwhim2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelserog lønnsombet se slik ut: TotaltPer kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 %28 % Årlig besparelse [kwh]4 700 000 1 175 000 Årlig besparelse [kr]3 800 000950 000 Investering Investering tiltak [krj 20 200 0005 050 000 Enovastøtte [kr]2 000 000500 000 Egenfinansiering [kr]18 200 0004 550 000 Lønnsomhet Inntjeningstid [år]5,85,8 Internrente20 %20 % Nåverdi (krj18 900 000 4 725 000 Nåverdikvote1,01,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inndeningstid.når inntjeningstiden er ferdig, begynnerden faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sap representerer nåverdienhele den «akkumulerteinntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedleggc for nærmere forklaring av begreper knyttet ti/ lønnsomheti investeringer
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 5 2 Mål og rammer 2.1 Prosjektmål 2.1.1 Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % Innen 2020 Folldal 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen 15 % innen 2020 fra 2007-nivå Tolga 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid. 2.1.2 Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det sti1les ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektets. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/m2) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.
Prosjektplan: Energisparing kommunale bygg, 30.10.2014 6 3 Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantifasen,mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak slik det i hovedsak gjøresmed konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkeittiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planleggingog gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanleggmed en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift 3.2. 1 Forløp Energisparekontrakter 1. Konkurransefase:Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 7 besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantifase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. Konvensjonelle kontrakter Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomføringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. 5. Oppfølging sfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking. 3.2.2 Framdrift Konkurransefase Energisparekontrakter Analysefase(4-7 mncl) I Gjennomføringsfase(1-2 år) IGarantifase(5-10 år) Gjennomføringsfase Oppfølgingsfase Konkurransefase Analysefase Konkurransefase Konvensjonelle kontrakter
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 8 4 Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse bådeinnen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Selv om kommunen kun forholder seg til én kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosjektet6. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomfort lignendeprosjekter understotter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca. 1800 konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn lain ved bruk av konsulentbistand. Styringsgnzppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjort seg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktigog formell i viktige faser 6 Se vedlegge for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 9 Grunnlagsdataskjemafor hvert bygg må fylles ut nøyaktig KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette alternativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan 4.2.1 Prosjektbudsjett Energisparekontrakter Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyserer en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingentør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt. 1 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Driftsutgifter 35 000 35 000 35 000 0 0 105 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Konsulentutgifter 150 000 50 000 50 000 0 0 250 000 Fase 1 EPC: Energlanalyser 455 000 455 000 Fase 1 EPC:Energianalyser 455 000 0 0 0 0 455 000 SUM 640 000 85 000 85 000 0 0 810 000 Alternativ 2 innebærerbruk av innleid konsulenthjelp (ca. 1800 timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt. 2 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Driftsutgifter 35 000 35 000 35 000 0 0 105 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Konsulent prosjektledelse 230 000 800 000 800 000 1 830 000
10 Prosjektplan: Energisparmg kommunale bygg, 30.10.2014 Konsulentutgifter 380 000 850 000 850 000 0 0 2080 000 Fase 1 EPC:Energianalyser 455 000 455 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 0 0 0 0 455000 SUM 870 000 885 000 885 OOD 0 0 2 640 000 Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektlederi 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt. 3 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Engasjementer 80% 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Premie KLP (20%) 80 000 80 000 80 000 240 000 Arbeidsgiveravgift (10%) 40 000 40 000 40 000 120 000 tenn og sosiale kostnacier ros'ektleder 520 000 520 000 520 000 0 0 1 560080 Kontorlokaler og drift 40 000 40 000 40 000 120 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Driftsutgifter 75 000 75 000 75 000 0 0 225 000 EPC-konsulent 130 000 50 000 50 000 230 000 Konsulentutgitter 130 000 50 000 50 000 0 0 230 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 0 0 0 0 455 000 SUM 1 180000 645 000 645 000 0 0 2 470 000 Konvensjonelle kontrakter 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Engasjementer 100% 500 000 $00 000 500 000 500 000 500 000 2 500 000 Premie KLP (20%) 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 500 000 Arbeidsgiveravgift (10%) 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 250 000 Lønn og sosiale kostnader prosjektleder 650 000 650 000 650 000 650 000 650000 3 250 000 Kontorloka ler og drift 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 200 000 Materiell 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 25 000 Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 100 000 Møter, bevertning 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 25 000 Driftsutgifter 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 350 000 Anatyser tekniske installasjoner Prosjektering -detalj, mengdebeskrivelse, Utlysning Byggeledelse Opplæring driftspersonell utførelse 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 1 150 0001 150 000 Konsulentutgifter 1 200 000 600 000 600 000 0 1 1500003 550 000 SUM 1 920 0001 320 0001 320 000 7200001 870 0007 150 000
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 11 4.2.2 Finansieringsplan Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m2), vil kostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Energisparekontrakter Alt. 1 Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM 2015 160 000 160 000 160 000 160 000 640 000 2016 21 250 21 250 21 250 21 250 85 000 2017 21 250 21 250 21 250 21 250 85 000 2018 0 2019 0 (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator i hver kommune). SUM 202 500 202 500 202 500 202 500 810 000 Alt. 2 Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM 2015 217 500 217 500 217 500 217 500 870 000 2016 221 250 221 250 221 250 221 250 885 000 2017 221 250 221 250 221 250 221 250 885 000 (Bruk av innleid konsulenthjelp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%). 2018 0 2019 SUM 660 000 660 000 660 000 660 000 0 2 640 000 Alt. 3201520162017 2018 2019 SUM Alvdal kommune295 000161 250161 250 617 500 Folldal kommune295 000161 250161 250 617 500 Rendalen kommune295 000161 250161 250 617 500 Tolga kommune295 000161 250161 250 617 500 SUM1 180 000645 000645 000 0 0 2 470 000 (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Konvensjonelle kontrakter 201520162017 2018 2019 SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM 480 000 480 000 480 000 480 000 1 920 000 330 000 330 000 330 000 330 000 1 320 000 330 000 330 000 330 000 330 000 1 320 000 180 000 180 000 180 000 180 000 720 000 467 500 467 500 467 500 467 500 1 870 000 1 787 500 1 787 500 1 787 500 1 787 500 7 150 000 4.3 Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 12 Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Energisparekontrakter 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Folldal kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Rendalen kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Tolga kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 SUM 0 10 100000 10 100 000 0 0 20 200 000 Konvensjonelle kontrakter 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Folldal kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Rendalen kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Tolga kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 SUM 0 0 0 10 100 000 10 100 000 20 200 000 4.3.1 Finansiering En energisparekontrakt kan fmansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. KommunalbankenNorge (KBN) gir lån med «grønn rente» til fmansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntteningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 13 5 Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Hvem Ansvar Prosjekteier Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Prosjekta nsvar Rendalen kommune Prosjektleder (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Styringsgruppe Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering 5.2.1 Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal 5.2.2 Rapportering Lopende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova
Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 14 6 Oppsummering 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter vs. konvensjonelle kontrakter Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter Energientreprenør gir garanti for energibesparelse tn kontraktspartner Effektiv gjennomføring - Ingen garanti for energibesparelse Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen Ingen belastning på investeringsbudsjettet + ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunene8 Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektlecier vs. bruk av kun konsulentbistand: Prosjektleder Konsulentbistand Større fleksibilitet til å tilpasse ressursbruk til arbeidsmengde Tidsforbruket hver kommunes prosjektkoordinator må sette av til prosjektstyring er minimalt Kommunens prosjektkoordinator vil ha et betydelig tidsforbruk knyttet til prosjektstyring Garantert framdrift, god oppfølging og helhetlig prosess Bruk av EPC-konsulent anbefales.ks har utarbeida maler for gjennomføring av energisparekontrakter og det er utarbeidet en Norsk Standard.
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjerne brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av vannegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller fiere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og konvertering.gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 il Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. KommuneMålsetning Tiltak AlvdalVi vil erstatte fossilt brensel 2010-2020 (fyringsolje/parafin) og elektrisitet til oppvarmingi bygg med nye fornybare energikilder Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 innen 2020 Folldal Klimagassutslipp fra stasjonær 2012-2022 forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen Energiforbruket i kommunale bygg 2010-2020 skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Utfasing av fyringsolje/ parafin ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig personmed tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og hnplementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fornybare energikildertil fornybareinnen2020. Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Kommune Målsetning Tolga Et minimumsmål for arbeidet med 2010-2020 energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20% Tiltak Internkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Underpresenteres noen sentmle begreperi forhold til lønnsomheti investeringer. Nlåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årligeenergibesparelser årligevedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente).er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. Investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV B1 B2 (1 r)i + r)2 B3 B4 B5 (1 + r)3 (1 + r)4 (1 + r)5 Diskontert Diskontert Diskontert Diskontert Diskontert besparelse år 1 besporelse år 2 besparelse år 3 besparelse år 4 besparelse år 5 Investerng i Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendringog skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Vedlegg D: Prosjektportefølje Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektporteføljen i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved prosjektslutt desember 2014. KommuneBygning Areal [m2] Energiforbruk Energiforbruk [kwh][kwh/m2] AlvdalAlvdal kommunehus Nyborg 2 315 544 488 235,2 Alvdal Samfunnshus og kommunale bad 2 325 724 576 311,6 Alvdal U-skole 2 720 439 236 161,5 Dalseggen kontorbygg 440 124 120 282,1 Plassen barnehage 291 91 981 316,1 Plassen skole 1 731 351 554 203,1 Solsida 3 867 1 448 152 374,5 (Steigen skole) 1 585 354 933 223,9 Øwretun barnehage avd. Tron og Steigen 540 122 280 226,4 Øwretun barnehage, avd. MUller og Brenna Totalt 15 814 4 201 320 265,7 Folldal Aldersbolig (4 leiligheter) Brakke 19 Verket (4 leiligheter) Dalen skole 980 322 000 328,6 Foildal barnehage 1 567 282 700 180,4 Folldal bo- og servicesenter 2 480 1 415 100 570,6 Folldal skole og flerbrukshus 4 021 1 027 700 255,6 Follvang 802 232 800 290,3 Kommunehuset Nyberg og Helsetun 2 852 607 850 213,1 Norøbygget 940 273 000 290,4 (Verket skole) 2 267 271 400 119,7 Totalt 15 909 4 432 550 278,6 Rendalen Adm. bygg Otnes 1 075 481 114 447,5 Alderspensjonat og legekontor 924 275 170 297,8 BAS 1 064 166 318 156,3 Berger skole 2 416 526 091 217,8 Bergset barnehage 291 72 720 249,9 Fagertun skole 4 021 940 971 234,0 Rendalen kommunehus 2 387 338 599 141,9 Rendalen sykehjem 3 925 1 295 559 330,1 Ungdommens hus 296 81 071 273,9 Akrestrømmen barnehage Totalt 16 399 4 177 613 254,7
Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 vi KommuneBygning Areal [m21 Energiforbruk Energiforbruk [kwhlikwh/m21 rolgagymbyggethysammehall 1 080 329 840 305,4 Helsesenteret 1 020 240 706 236,0 Knutshauåen barnehage 520 127 700 245,6 Lyngbo barnehage 172 47 600 276,7 Tolga kommunehus 2 070 287 593 138,9 Tolga Omsorgstun 4 030 968 760 240,4 Tolga Renseanlegg Tolga skole 4 520 558 060 123,5 Vidarheim 1 660 575 540 346,7 Vingelen skole og barnehage 1 440 278 778 193,6 Totalt 16 512 3 414 577 206,8
yaseemkrivelse OPOtava/aldIvilet PL Afr lldsforbruk [timer3 1 Alt 2Alt 3 DtXPLDLKPLDL Fase- konkurransef aseutarbeidelse konkurransegrunnlag Utvelgelse av bygninger 90i8 9086030 Innhenting av gnmnlagsdata 900 0 64 Utarbeldelse av anbudsdokumenter 3 Tilbudsutlysning og forhandling Utlysning på Doffin 23 0i 15 Tilbudsbefaring 1-2 testbygg 15 ISI EvaluerIng av filbud I 90I 90I 6015 Forhandlingsmøte med e ntre pre norer 15I 15 15 I Evaluering av reviderte tilbud j I.2254_ 3015 Sluttforhandlinmed valentre renør 15 Kantmhenn Sennom an kontraktsdokumenter 90 90 6030 Politisk behandling Skrive saksframlegg 45; 45 Komm.s re 15I 15is Sum fase 0(6 mnd) Timer 0. 533 86 0 420 1 154350390 Dager 01 7111 o SJII411 1 12 ndelårsverk 0,00 ra-, 610,19 0,00 0,460,160,910,10 Tinier perkommune 133 105 Dagerper kommune 18 14 3I Andel årsverk erkommune 0,15 0,110,03 Fase 1 - analysefasendatainnsamling InnsamlIng av tegninger og annet gnmnlagsdata 2250 oi150150 Bbefahn er 150 150150 Vurdering og analyse Statusmøter 38: 20 38 203838 Valav tiltaks akke 135 32 135 329030 Politisk behandling Skrive saksfrarnlegg.1. 45_ 45i15 Komrn.sre I15 is15 Kontraherin G ennomn kontrakesdokumenter 90 90'86030 Enovastøtte Skrive søknad Enova 45ID 01630 Sum fase 416 mnd) Dmer 074360 0 4.2346 54898 Dager 0 99II 0 63 307313 Andel årsverk 0,00 0.650.07 0,00 0,540,1604530,11 Tirner per kommune 186 11$14 Dagerper kommune 23 16I3 Andel årsverk er kommune 0 1 0 0 3 Fase 2 - investeringsfasen Offentlitillatelser Søknad til arbeldstils net osv. 180 150120 Alle faser Glennomføring av Illtak Byggemøter 18096 _ 180 I96160,60 Oppfølging gjennomføring, framdrift og koordinering 2 92510 890 11 5652 250, Overtakelsesforretnm 150 150 150150 Enoyastøtte SluttraortednEnova 450 01230 Sumfase 2124mnd) 17rner 0 3 4801,6 o 1 400 1673730210 Dager 0 46411 0 18712336428 Andelånverk 0,00 0,990,03 0,00 0,40,0,430,780,06 Titner per kommune 870 350 I 53 Dagerperkommune 116 4,7 Andelinveik.rlsominune b K 8 2 dager per kornrnune 2 dager pet kommune 3 I da er kornmune 115 11 0,10 0,5 dag Per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 0,5 dag per kommune 1 dag per kornmune 0 da er kommune 2 da er er kommune dag per kommune 0 da er kommune 0,5 dag per bygg 05 da erb BYPolefiet/tldsferbrel 20 2-3 møter per kommune 16 3 da er er kommune 0,5 dag per kommune 0 da er kornmune 8 lda er er kommune 44 6 0,05 1 da er kommune 4 da er er kommune 96 2 tywiterper mnd, 2 år (48 møter) 96 13 0,03 60 tlitak, krever 5 dager pertiltak,totalt 300 05 da erh 1da er kommune