E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016

E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016

REGELVERK - HISTORIKK NS 8175 (2005) NS 8175 (2008) NS 8175 (1997) T-1442 (2012) T-8/79 (1979) T-1/86 (1986) T-2/93 (1993) T-1277/99 (1999) T-1442 (2005) NS 8175 (2012) 1979 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 TA-506 (1985) Forskrift om begrensning av forurensning (2005) Forskrift om grenseverdier for støy (2002)

DAGENS LOVERK

STØYKILDER

HVA KARAKTERISERER LYDBØLGER? Hvorfor er lyd forskjellig? Ulike former for lyd har ulik Lydtrykk (Pa) Lydhastighet (m/s) Lydtrykk vil si endringer i trykk fra en middelverdi Frekvens er antall svingninger pr. sekund. Jo flere svingninger jo høyere frekvens Frekvens (Hz) Bølgelende (m)

HVA BETYR DET AT LYD HAR FORSKJELLIG FREKVENS? Mennesket kan høre lyd som har mellom 20 til 20 000 svingninger i sekundet (20 Hz 20 khz) Lydhastighet i luft ved 20 grader er ca 340 m/s Sammenhengen mellom bølgelengde ( ), lydhastighet (c), og frekvens (f) er gitt som c = f Hva er den minste og største bølgelengden som mennesket kan høre? Infralyd og ultralyd Lyd under 20 Hz kalles infralyd. Har lang bølgelengde og går over lange avstander. Elefanter og hvaler bruker infralyd for å kommunisere Lyd over 20 000 Hz kalles ultralyd. Mennesker bruker blant annet ultralyd for å se organer i kroppen. Delfiner og flaggermus bruker ultralyd for å kommunisere og lokalisere byttedyr.

LYDTRYKK OG LYDTRYKKNIVÅ Vi måler forskjellen i trykk som Pascal Verdiene som vi kan høre varierer mellom 20 Pa og 200 Pascal Over 20 Pa blir lydtrykket så høyt at vi ødelegger hørselen Siden det er såpass mange verdier for trykk er det enklere å gi lydstyrken i desibel (db) som gir oss hørbare verdier mellom 0 140 db Når vi måler i desibel kaller vi det lydtrykknivå Lydtrykk (Pa) Lydtrykknivå (db) 200 140 20 120 2 100 0,2 80 0,02 60 0,002 40 0,0002 20 0,00002 0

LYDTRYKK OG LYDTRYKKSNIVÅ 30 db = stille soverom natt 40 db = et stille bibliotek Lydtrykk (Pa) Lydtrykknivå (db) 50 db = et gjennomsnittshjem 60 db = samtale ved 1 m 70 db = støvsuger ved 1 m 80 db = langs trafikkert vei 90 db = 10 m unna lastebil 100 db = 1 m unna diskotekhøyttaler 110 db = 1 m unna motorsag 120 db = grense for ubehag 200 140 20 120 2 100 0,2 80 0,02 60 0,002 40 0,0002 20 0,00002 0 130 db = grense for smerte

LYD ELLER STØY?

STØY FRA VEITRAFIKK

TYPISK STØYBILDE FRA EN VEI L eq,24h (døgnmiddelverdi) Støyen fra en bil teller likt uansett tidspunkt L den (vektet døgnmiddelnivå) Støyen fra en bil om natten teller som 10 om dagen (+10 db) Støyen fra en bil om kvelden teller som 3 om dagen (+5 db)

HVA ER DET SOM BEREGNES? Trafikkstøy er en årsmidlet verdi utrykt ved et enkelt tall Hva er L den? Basert på L day, L evening og L night L day, L evening og L night er lydtrykknivåer i db for henholdsvis dag, kveld og natt gjennom et referanseår. L den legger større vekt på støy på kvelds- og nattestid på henholdsvis 5 og 10 db. L den kan ikke måles Hvordan høres 55 db ut? Svar: Meget forskjellig! Der hvor det er beregnet 55 db kan det være forskjeller på 10 20 db mellom det høyeste og laveste nivået. Noen ganger enda mer når det er pauser i trafikken. En måling er et øyeblikksbilde som kun viser en del av sannheten vi skal måle i meget lang tid for å få med alt Det er ikke mulig å måle en vei som enda ikke er bygd L den = 10 log 1 24 12 10L day 10 + 4 10 L evening +5 10 + 8 10 L night +10 10

HVORDAN BEREGNES STØYSONEKART? Lydutbredelsen fra vei beregnes med hensyn på Andel tunge og lette kjøretøy Gul sone Verdier mellom 55 og 65 db Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold Rød sone 65 db og høyere Absorpsjon og refleksjon fra mark Ender opp med beregnede verdier som kan deles inn i gul og rød støysone

STØYUTREDNING - Fra kartgrunnlag (SOSI/DWG/DXF) - Til trådmodell - Med objekter bygninger - Fullverdig 3D modell med veier

STØYSONEKART

PLAGEGRAD Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnitttlig plagegrad i befolkningen ligge på rundt 15 20 %. L den gir et mål for støysjenanse, og vi vet sammenhengen som eksisterer mellom L den og støysjenanse (og sunnhet).

db HVORDAN OPPLEVES ENDRINGER? Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder 7 6 5 4 3 2 1 0 6,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1,0 25 50 75 100 125 150 200 300 % økning i trafikk Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling 20 db Meget stor endring

OPPLEVD LYDLANDSKAP OG ENDRINGER Når det er snakk om L den eller L eq,24h snakkes det om det akustiske lydlandskapet Det vi til daglig erfarer er det opplevde lydlandskapet Vi lever i et lydlandskap som er preget av variasjon Referansenivå -3 db -6 db -10 db -20 db

EFFEKT AV STØYSKJERM Uten støyskjerm Støyskjerm -6 db Støyskjerm -12 db

STØYSONEKART - TVERRSNITT

FASADEBEREGNINGER

OMRÅDESKJERMING/LOKALE TILTAK

HVA HAR JEG KRAV PÅ VED BYGGING AV NY VEI? Hovedformål: Uteoppholdsarealer ut av gul sone Ingen oppholdsrom over 30 db innendørs Ingen soverom med innendørs maksimalnivå over 45 db Tiltak: Områdeskjerming Lokal støyskjerm ved definert uteoppholdsplass Innglassing av balkonger Fasadetiltak Typiske fasadetiltak: Nye vinduer Skifte av ventiler Balansert ventilasjon Tilleggsisolering av vegger Endring av planløsning

HVA VIL UTLØSE TILTAK? 1. Områdeskjerming 2. Lokal skjerming av uteoppholdsområder 3. Lokale tiltak på fasade Uteoppholdsområder ut av gul sone Ingen oppholdsrom over 30 db

NÅ SITUASJON

PROGNOSESITUASJON UTEN ENDRINGER

PROGNOSESITUASJON NY VEI UTEN SKJERMINGSTILTAK

PROGNOSESITUASJON NY VEI MED SKJERMINGSTILTAK

PROGNOSESITUASJON NY VEI SAMMENLIGNING USKJERMET/SKJERMET

UTREDNING AV LOKAL LUFTKVALITET FOR NY E39 Modell for 2016 Modell for 2042

DAGENS REGELVERK T-1520

EKSEMPEL PÅ LUFTSONEKART

SPØRSMÅL?