NO EN Geografi, samlingsbasert Geografi er mer enn byer, land og kart. Det dreier seg om å forstå og bli kjent med verden - sammenhenger i naturen, hvordan landskapet er dannet, hvordan mennesker lever og påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker oss. Geografifaget er tverrfaglig og dreier seg om verdensbildet - om mangfold, variasjon og samspill, det naturgitte og det menneskeskapte samt lokale og globale prosesser på jordoverflaten. Studiet er samlingsbasert. SAMLINGER 2016/2017: 31. aug 2. sept (Steinkjer og Snåsa) 12. 14. okt (Trondheim og Ørland) 11. 13. jan (Trondheim) 19. 21. april (Steinkjer og Flatanger) ÅRSSTUDIUM I GEOGRAFI Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist 15.04.2016 GEIR OLAV KNAPPE Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 74 21 23 12 E-post: geir.o.knappe@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 02 26 14 E-post: anita.sundet@nord.no Side 1 av 14
YRKESMULIGHETER Geografistudiet set fokus på mange interessante tema og gir mange moglegheiter i val av yrke. Studiet kvalifiserer blant anna til:- Undervisning i geografi og samfunnslære i vidaregåande skole- Arbeid innan offentleg forvaltning,... planlegging og næringsutvikling, samt privat næringsliv- Spennande jobbar innan internasjonal bistand og miljøarbeid- Kartfagleg arbeid (krev fordjupning i Kart/GIS som Nord universitet tilbyr som nettbasert studium) VIDERE UTDANNING Studiet omhandler et mangfold av tema og problemstillinger som åpner for videre studier og ulike yrkesvalg. Mange geografer arbeider i forvaltning, offentlig planlegging og i ulike undervisnings- og forskningsmiljø.årsstudiet i g...eografi gir deg undervisningskompetanse i videregående skole og tilsvarer første studieåret i en bachelorgrad i geografi. Studiet er tilpasset nasjonale fagkrav for geografi, og kan inngå som en del av bachelorgradsstudier også ved andre læresteder.har du planer om å ta en master i geografi, må du ta bachelorgraden i geografi først. For mer informasjon om overgangen til bachelor, se studiebeskrivelse for geografi, fordypning eller ta kontakt med studieveileder. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 14
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Naturgeografi GEO111 15 SP Kartografi GEO1041 5 SP Geografiske teorier og dannelser GEO1121 10 SP Vår 2017 Miljø- og ressursgeografi GEO113 15 SP Regional utvikling og globalisering GEO114 15 SP Side 3 av 14
Studieplan ÅRSSTUDIUM I GEOGRAFI Årsstudiet i geografi er et fleksibelt studium som legger til rette for at du både faglig, pedagogisk og praktisk skal kunne studere geografi fra hvor du vil. Studiets "røde tråd" er å forstå sammenhenger mellom mennesker, samfunn og natur. Geografi gir deg muligheter til å bli bedre kjent med vår mangfoldige verden: hvordan jorda er fysisk oppbygd, hvordan mennesker påvirker sine omgivelser og hvordan omgivelsene påvirker oss mennesker. I dag står verden overfor store utfordringer med klimaendringer, fattigdom, og økonomisk ustabilitet. Studiet gir deg muligheten til å forstå disse utfordringene. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Geografifaget kjennetegnes ved store kontaktflater til andre fagdisipliner innen både samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Studiet består av emnene naturgeografi, kartlære, geografiske teorier og begreper, miljø- og ressursgeografi, og regional utvikling og globalisering. Studiet er nettbasert med fire samlinger og kan tas både på hel- og deltid. Studiet er derfor perfekt for lærerer i jobb som ønsker etter- og videreutdanning. Samlingene utgjør en sentral og viktig del av studiet, der vi blant annet er mye ute i "felt" for å studere naturforhold og landskapstyper, i tillegg til besøk hos bedrifter, steder og kommuner. Geografifaget er tverrfaglig og dreier seg om verdensbildet - om mangfold, variasjon og samspill, det naturgitte og det menneskeskapte, lokale og globale prosesser på jordoverflata. Du lærer hvordan landskapet på jorda blir formet av naturkrefter, hvordan en kan lage og bruke kart, hvordan ressurser er fordelt mellom regioner og verdensdeler, om følgene av globalisering og om miljøkonsekvenser av menneskelig atferd. Geografifaget kjennetegnes ved store kontaktflater til andre fagdisipliner innen både samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Studiet består av emnene naturgeografi, kartlære, geografiske teorier og begreper, miljø- og ressursgeografi, og regional utvikling og globalisering. LÆRINGSUTBYTTE I en tid med store samfunnsendringer og globale utfordringer er behovet for helhetlig kunnskap om forholdet menneske, samfunn og natur større enn noen gang. Etter endt studium som geografistudent skal du: ha tilegnet deg bred og oppdatert kunnskap om geografifaget, faghistorien og være i stand til å sette faget inn i en aktuell samfunnssammenheng kunne se viktige sammenhenger mellom menneske, samfunn og natur, og utvikle holdninger basert på helhetlig kunnskap kunne jobbe selvstendig med viktige problemstillinger innenfor geografifaget ha kjennskap til vitenskapelige metoder, samt ferdigheter i å skrive strukturerte vitenskapelige besvarelser kunne bruke geografifaget i en fagdidaktisk sammenheng KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Behov for egen bærbar PC. Alle studenter må betale en egenandel på kr 2000,- for å dekke div felleskostnader. Dette gjelder selv om man bare tar ett emne. Kost og losji kommer i tillegg. Side 4 av 14
Emnebeskrivelser (5) Naturgeografi GEO111 Emnet vektlegger en innføring i geomorfologi, forklaring av landformdannelse. Andre sentrale tema er løsmasser, vegetasjon, vær og klima. Kjennetegnet ved naturgeografi er at det er disiplinoverskridende og opptatt av sammenhenger mellom faktorene i naturmiljøet, i et tid-rom perspektiv. Innhold: Geologi. Geomorfologi. Vær og klima. Vegetasjonsgeografi. Didaktikk og formidling. Semesteravgift. NATURGEOGRAFI GEO111 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne forklare hovedtrekk ved dannelsen av ulike landformer kjenne til prosesser for dannelse og kjennetrekk ved ulike typer løsmasser kunne gi oversikt over globale og nasjonale vegetasjonssoner og kjenne til viktige nasjonale vegetasjonstyper kunne forklare utbredelsen av fem hovedtyper av klima globalt og ulike klimaregioner nasjonalt forstå sammenhenger mellom naturgrunnlag, klima, næringsinnhold og vegetasjon kunne anvende sentrale fagbegrep og vise naturgeografisk forståelse for et selvvalgt og avgrenset område FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 5 av 14
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Dahl, Rolv, Harald Sveian og Morten K. Thoresen (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2 http://www.nb.no/nbsok/nb/c4fce8ff9c8746a2064810b9c84f6711?index=1#0 Denne boka kan erstatte: Ka dokker mein førr stein! Geologi, landskap og ressurser i Troms. ISBN 82-7385-110-9 Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-0249-146-8 Moen, Asbjørn (1998). Vegetasjon. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. ISBN 82-90408-26-9 http://www.nb.no/nbsok/nb/6cb6ce7881b7e83fd165251271eeec03?index=1#0 Engelsk utgave kan også benyttes (også tilgjengelig digitalt) Trømborg, Dagfinn (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo: Landbruksforl.. ISBN 978-82-529-2859-4 Tilleggsinformasjon Materiale delt ut på forelesning regnes også som pensum. Presisering av utvalgte kapitler skjer ved studiestart. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på samlinger og nettundervisning med innleveringsoppgaver og diskusjonsgrupper. Samlingene legger vekt på forelesninger og ekskursjoner. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 høst). Mappe - fordypningsoppgave, 3 Uker. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 6 av 14
Kartografi GEO1041 Emnet gir en innføring i kart som en måte å kommunisere på og som et praktisk redskap. Det gir videre en introduksjon til behandling av geografiske data i geografiske informasjonssystemer (GIS) og andre verktøy, samt grunnleggende statistiske metoder knyttet til slik anvendelse. Leksjonene omfatter: Grunnleggende kartforståelse og kartbruk. Karthistorie. Geografiske data. Topografiske og tematiske kart. Kartprojeksjon og koordinatsystemer. Tabelldata og deskriptiv statistikk. Kartkommunikasjon. Kartetikk. Emnet inngår i bachelorgradsstudiene og årsstudiene i naturforvaltning og utmarksforvaltning, halvårsstudiet i GIS. og årsstudiet i geografi. Semesteravgift. Kostnader må påregnes der emnet inngår i samlingsbaserte studier. Det vil være kostnader knyttet til transport og opphold på samlingene, og studentene må ha datamaskiner hvor GIS programvare (QGIS) kan installeres. Programvare og data til bruk i faget koster ikke noe. KARTOGRAFI GEO1041 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha grunnleggende kompetanse i bruk av kart og kunnskap om kart som kommunikasjonsmedium. kunne bruke kart og andre grafiske framstillingsmåter til å beskrive og visualisere geografiske data. kjenne til etiske problemstillinger knyttet til kart. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 7 av 14
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Rød, Jan Ketil (2009). Verktøy for å beskrive verden: statistikk, kart og bilder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kap. 1-5 og 9-11 ISBN 978-82-5192-410-8 Nilsen, Steinar (2016). Presentasjon. I K. Grinderud & A. C. Haavik-Nilsen (Red.), GIS : geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg., s. 176-203). Bergen: Fagbokforl. ISBN 978-82-450-1995-7 Figur 5.4 inneholder en feil. Kriteriet for at et datamateriale er på intervallnivå er ikke som figuren viser, at det er inndelt i intervaller. Kriteriet er at verdier kan angis på en ekvidistant skala slik at avstand mellom verdiene kan måles. Tilleggsinformasjon Materiale som er delt ut på forelesninger eller lagt ut i Fronter er også pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Utmarks- og naturforvaltningsstudiet: Undervisning ved studiestedet og øvinger. Geografiske informasjonssystemer: Nettbasert undervisning og øvinger, samt en samling i høstsemesteret med forelesning og øving (i sammenheng med samling for emnet Geografisk informasjonsbehandling). Årsstudium i geografi: Nettbasert undervisning og øvinger, samt to samlinger i høstsemesteret med forelesninger og øvinger (inngår i samlingene for årsstudiet i geografi) VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 5 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav - 2 oppgaver, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Det er ikke begrensninger på hjelpemidler, men kart som studentene skal lage skal være kartografisk utformet av studenten selv. OVERLAPPENDE EMNER GEO104 Kartlære - 5 studiepoeng. GEO1101 Kartlære - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 8 av 14
Geografiske teorier og dannelser GEO1121 Emnet gir en innføring i geografifagets historie, sentrale teorier og begreper, samt bruk og forståelse av kart. Semesteravgift. GEOGRAFISKE TEORIER OG DANNELSER GEO1121 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om geografifagets historie, samt sentrale teorier og begreper som region og sted og diffusjon. ha forståelse for geografifagets "røde tråd" - samspillet mellom menneske, samfunn og natur ha grunnleggende forståelse av kart, kartbruk og karthistorie gjennom ekskursjoner og case kunne anvende kunnskapen i en fagdidaktisk sammenheng FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Knox, Paul L. et al. (2014). Human geography : places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. Kap. 1,5 og 7 ISBN 9781292109473 Holt-Jensen, Arild (2007). Hva er geografi. Oslo: Universitetsforl.. ISBN 978-82-15-01088-5 Sætre, Per Jarle og Rolf Mikkelsen (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1, 2, 4, 5, 7 og 10 ISBN 978-82-02-49146-8 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på obligatoriske samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. Side 9 av 14
VURDERINGSORDNING Individuell hjemmeeksamen, 6 Timer (første gang 2016 høst). Arbeidskrav 1 - oppgaver ind. eller grupp, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Arbeidskrav 2 - Deltagelse på samlinger, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER GEO112 Geografiske teorier og begreper - 7.5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 10 av 14
Miljø- og ressursgeografi GEO113 Emnet gir innsikt i utfordringer og konsekvenser knyttet til globale miljøproblemer, ressursknapphet, fordelingsproblematikk og befolkningsvekst. Semesteravgift. MILJØ- OG RESSURSGEOGRAFI GEO113 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne gjøre rede for ressursbegrepet og utfordringer knyttet til ressursknapphet og diskutere dette i sammenheng med befolkningsutvikling, sosiale, økonomiske og politiske forhold kunne vurdere de vanligste typer befolkningsstatistikk, prognoser og teorier, og diskutere dette i sammenheng med matproduksjon og jordas bæreevne kjenne til sentrale miljøkonferanser knyttet til klima, fattigdom og miljø FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER GEO111 Naturgeografi eller tilsvarende. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Benjaminsen, Tor A. og Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi : miljø, mennesker og makt. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01127-1 Smedshaug, Christian Anton (2012). Kan jordbruket fø verden? : jordbruk og kampen om ressursene. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01955-0 Knox, Paul L. et al. (2016). Human geography : places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 9781292109473 West, Jennifer J. & Hovelsrud, Grete K. (2008). Climate change in Northern Norway - Toward an understanding of socio-economic vulnerability of natural resource- dependent sectors and communities. CICERO Report, 4, 1-35. https://brage.bibsys.no/xmlui//bitstream/handle/11250/191956/-1/cicero_report_2008-04.pdf Tilleggsinformasjon I tillegg kommer artikler utdelt på samling Side 11 av 14
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på samlinger og nettundervisning med innleveringsoppgaver og diskusjonsgrupper. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Individuell hjemmeeksamen, 30 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 12 av 14
Regional utvikling og globalisering GEO114 Emnet gir en innføring i regional utvikling, næringsutvikling, bosetting og globalisering i et regionalt og internasjonalt perspektiv. Semesteravgift. REGIONAL UTVIKLING OG GLOBALISERING GEO114 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om globalisering som geografisk fenomen ha kunnskap om sentrale lokaliseringsteorier og næringer kunne analysere prosessene bak ulike bosettingsmønstre ha kunnskap om fattigdom, utviklingsteorier og utviklingsstrategier ha kunnskap og ferdigheter i å anvende, analysere og forstå relevante trekk ved samfunnsutvikling gjennom ekskursjoner kunne anvende kunnskapen i en fagdidaktisk sammenheng FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Isaksen, Arne, Karlsen, Asbjørn og Sæther, Bjørnar (Red.) (2008). Innovasjoner i norske næringer: et geografisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0801-2 Hesselberg, Jan (1996). Fattigdom og utviklingsstrategier. Oslo: Universitetet i Oslo. Willis, Katie (2011). Theories and practices of development. (2nd ed.). London: Routledge. ISBN 978-0-415-59071-6 Knox, Paul L. et al. (2014). Human geography : places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 978-1292109473 Side 13 av 14
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver og diskusjonsgrupper. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Det er ikke begrensninger på hjelpemidler, men kart som studentene skal lage skal være kartografisk utformet av studenten selv. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 14 av 14