NOTAT Bistand til utredninger om tilgjengelighet (TEK 10 blokk 2012) ARK-001 Emne Utredninger Dato 14.04.2014 Fra John Glazebrook Kontrollert 11.04.2014 Initialer jg Revisjon 001 04.06.2014 Initialer jg Sendes til Firma Person Fag Epost DIBK Tone Rønnevig Kopi til Firma Person Fag Epost Oscars gate 20 03522 Oslo 22 96 02 00 4b.no
NOTAT 0 Bakgrunn 4B Arkitekter AS har i 2012 levert skisser til AS Bygganalyse e i forbindelse med kostnadsberegning av en typisk boligblokk tegnet iht. TEK 07 og TEK 10 for DIBK. Nåværende oppdrag gjelder bistand til utredninger om tilgjengelighet i de minste leiligheter i TEK 100 blokka. Utredninger behandles konfidensielt. Skissene ble opprinnelige utviklet som et helhetlig prosjekt med 2-roms leiligheter illustrert med både vanlig soverom og «Laila» løsning innenfor det sammee leilighetsarealet. Nåværende utredningerr vurderer også disse to varianter parallelt, men uavhengige u av blokken og til dels uavhengigee av hverandre. Det vanlige soverommet var i utgangspunkt tegnet med en lengde på 4,2 m, som er det kritiske målet for en «Laila» løsning under TEK 10. Settt uavhengig av dette vil lengden på det vanlige soverommett kunne reduseres til 3,855 m for alle eksempler, som gir en arealreduksjon i leiligheten på ca. 1,2 m2. 1 Redusert snusirkel Figur 1.1 viser reduksjon av snusirkell til Ø 1,4 m. For begge varianter gir dette en arealreduksjon i gang og bad. Reduksjon i gangen err avhengig av at inngangsdøren er utadslående, slik at sideplassen er ikke en begrensende faktor. Planløsning i bad må justeres for å opprettholdee avstandskrav mellom dusjhode og vaskemaskin. Dette gir en konflikt mellom dørenee til bad og stue. Gitt at stueroms-døs ør nesten alltid vil bli stående åpen, er denne konflikten likevel akseptabel. Prosjektet er basert på plass-støpte betongkonstruksjoner med prefabrikkerte badekabiner. Plassering av overkantarmering forhindrer at dusjen plasseres på motsatt vegg, ved siden av vasken, som ellers girr en bedre løsning. Laila-løsning viser også arealreduksjoner i både stue og soverommet, som igjen gir en større arealreduksjon i hele leiligheten. Denn vanlige soveroms-løsning har i utgangspunkt et mindre stueareal, med en noe trangere møblering uten tilsvarende muligheter m for å redusere bredde eller lengde. Figur 1.2 viser reduksjon av snusirkel til Ø 1,3 m. Dette gir ingen ytterligger arealreduksjoner. Ved bad og gang er det sideplass ved døren som er dimensjonerende. I stue e er det møblering av stue som er dimensjonerende. Ved Laila-soverommet leiligheterr vil dette likevel gi en arealreduksjonn i gangen forutsatt at det er ingen innadslående dører i gangens endevegger. (I mindre leiligheter slår døren mellom gangg og stue ofte inn i gangen.) er det sideplass ved skyvedøren som er dimensjonerende. I større 2 Krav om sideplass til dør fjernes, unntatt inngangsdør Figur 2 viser at fjerning av sidekrav kan gi arealreduksjoner, spesielt når det gjelder plassering av fast innredning ved siden av døren, som illustrert her med kjøkkeninnredning plassert tettere mot dør til gangen. Løsningen gir ingen arealreduksjon på badet, der snusirkel er dimensjonerende. Dette understrekker forholdet mellom snusirkel og sideplasss ved døren. 3 4 Krav om sideplass til dør endres til 300 mm på hver side Figur 3.1 viser at endring av sideplass til 300 mmm på hver side gir ingen arealreduksjon, men kan gi en fleksibilitet i planlegging f.eks. når inngangsdøren er innadslående ogg det er sjaktt eller fast innredning som garderobeskap som står ved siden av døren. Illustrasjonen viser også praksis av plassering snusirkel utenom dørslaget til en dør om gangen,, og ikke allee dører samtidig. Dette begrunnes i faktisk bruk av en kun en dør om gangen. Dørbetjeningsareal endres til 900 x 1200 mm Figur 4.1 viser at en rektangulær dørbetjeningsareal utenom dørslaget gir ingen fordeler for de minste leiligheter fra TEK 10 blokka.. Dette gir likevel en veldig stor fordel for planlegging av mindre soverom i store leiligheter (der døren er plassert i kortveggen). Figur 4.2 viser at løsningen
NOTAT gir fordelen med at døren kan slå inn i det minste soverommet, i stedet for ut i gangen. Dette gjelder spesielt for soverom med bredde på ca. 2,1 m. Alternativet er å planlegge slike soverom med en minste bredde på 2,4 m (900 seng + 1500 snusirkel). Gitt at fasadelengde er den mest verdifulle ressurs i boligplanlegging, vil et rektangulært betjeningsareal gi stor uttelling for økt boligkvalitet. 5 Areal reduksjoner uten tilgjengelighetskrav Uten tilgjengelighetskrav vil leilighetsareal til de minste leiligheter kunnee reduseres, som illustrert i figur 5. Dører til bad og inngang krever likevel noe sideplasss for lysbrytere og porttelefon, og krav om 900 mmm avstand som minsteavstand til møblering kan ikke reduseres når det gjelder avstand til kjøkken. 6 Vurdering av møbleringsmoduler En vurdering av møbleringsmodulerr henger nødvendigvis sammen med markedet og vil derfor variere over tid. Basert kun på egnee erfaringer, kan følgendee moduler være et akseptabelt utgangspunkt, uten å være definitivt: Seng: Vanlig madrasstørrelse er på 80 x 200 cm. Størrelse i TEK 10 på 90 x 210 cm gir mulighet for større madrass eller et noe begrenset utvalg av senger med m ramme. Mulighet forr å benytte 160 x 210 cm i forbindelse med prosjektering av snusirkel virker fornuftig. Garderobeskap: Garderobeskap produseres i dag med modulbredde på 50 cm og standard dybde på 60 cm. Med utgangspunkt i 1 m skapplass pr sengeplass gir dette også en enkel mulighet for å tilpasse krav til snuplasss i soverommet (150 + 50 cm ). Skyvedørsskap krever ca. 70 cm i dybde, og er lett å øke i dybde til 80 cm, slik at det også til dels kan fungere som bod under dagens regelverk. Noe særlig mindre enn 1 m skapplass per seng virker vanskelig. Garderobeplass ved inngang kan være langtt mer fleksibel og likevel være funksjonell. Planleggingg av et lite kjøkken tar utgangspunkt i 60 cm moduler til vask, stekeovn/stekeplate, oppvask og kjøleskap. I tillegg er minstemål på 50 cm for gryteskap og 40 cm for bestikkskuff vanligvis lagt til grunn. Dette gir til sammen et forkantmål på 3,3 m plusss ev. 10 cm sideplass s ved kjøleskap, avhengig av løsningen. l Påå et lite kjøkken som dette vil det også være riktig å få med så mye overskap som mulig. Det finnes i dag også en del standard løsninger som er plassbesparendee og kan være aktuelt for mindre leiligheter, særlig til en person. Oppvaskmaskiner kan leveres i 45 cm bredde. Stekeovn kan leveres i kompaktversjon med 45 cm høyde, eller erstattes av a mikrobølgeovn i overskap, som gir oppbevaring av gryter under en 60 cm platetopp. Mens disse løsningerr kan være mer kostbare, er tilleggskostnaden likevel mindre en markedspriss for det besparte arealet. Spisestuemøbler planlegges som regel med 60 cm per sitteplass, og med et minimum av en et lite bord på 80 x 120 cm, som gir plass til fire. En barløsning kombinert medd kjøkken kan være akseptabeltt som et mindre alternativ. Det bør alltid være spiseplass til minst to personer, selv om leiligheten kun er til en person. Stuemøblering er ekstremt variabeltt i størrelse, og i en liten leilighet vil det være rimelig å velge bort de største varianter på markedet. Sofaer og lenestoler med en dybde på ca. 85 cm og en bredde på 70 -- 85 cm pr plass virker akseptabelt. (Lenestoler og mindree sofaer har den største bredde pr plass, store sofaer har den minste bredde pr plass.) Stuebordd er svært varierende i størrelse og det er vanskelig å settee noe konkret mål på. Dagens flatskjermer monteres enkelt på veggen, men det kan likevel være fornuftig med stuebenk til oppbevaring med 30 -- - 40 cm dybde. Generelt er det vanskelig å fastsettee noen anbefalinger til stuemøblering, men et minimum av tre sitteplasser kunne være aktuelt for mindre leiligheter.
NOTAT Bad bør ha plass til minst 80 cm dusj, 50 cm servant, 80 cmm bredde til WC og 60 cm vaskemaskin. Det er vanlig praksis i dag at skillevegger til dusjen er hengslet, slik at snusirkel på badet og sideplass ved WC oppnås når skilleveggene er plassert inn mot m veggen. EL regler gir også en del føringer for planleggingg av bad, spesielt krav til 1,25 m mellom dusjhodee og vaskemaskin. 7 8 Minste størrelse på bad Generelt vil størrelse på bad (og soverom) være minst når døren d er plassert på langveggen. I leilighetsbygg basert på oppgangerr med en variert sammensetning av leilighetsstørrelser, kan hensyn til planlegging av sjakter, total plandybde osv. forhindre bruk av v et minst mulig bad i de minste leiligheter, slik som ble illustrert i TEK 10 blokka. Figur 9 viser enn badekabin med innebygget rørskap på 4,1 m2. Det vises også en vesentlig bedre b løsningg med minimal økning i arealet til 4,,25 m2. Dersom bad er helt uten krav til tilgjengelighet vil baderom kunne reduseres til ca. 3,3 m2 for søyleløsning og 3,75 m2 for benkeløsning, somm illustrert. En slik løsning vil i praksis heller ikke tilfredsstille krav til tilgjengelighet under TEK07, da ombygging av bad err vanskelig å kombinere med badekabiner, som er en typisk løsning. Minste størrelse på boenhet for 1 person / 2 personer Leilighetsstørrelsen vil alltid være avhengig av den konkretee løsning, ogg er dermed vanskelig å anslå som et absolutt minimum. På samme måte, vil oppnåelse av et minst arealkrav ikke gi noe garanti for en minste boligkvalitet. Forskjellen mellom en minimumsleil ighet for 1 eller 2 personer blir ofte relatert kun til størrelse på soverommet. Adkomst til soverommet vil sannsynligvis være fra stue. Netto mål på et minimums soverom kan være: 2 senger, dør plassert innerst i leiligheten: 3,85 x 3,0 m = 11,55 m2. 2 senger, dør plassert mot fasaden: 3,85 x 2,7 m = 10,40 m2 2 senger, Laila-løsning: 4,0 x 2,15 m = 8, 6 m2 1 seng, dør plassert på langveggen 3,1 x 2,15 m = 6,67 m2 (= 7,0 m2 iht. minimumskrav) Stue vil sannsynligvis være kombinert med kjøkken og spisestue. Avhengig av planløsning og utforming av kjøkken og spiseplass vil en grensee rundt 19 m2 være akseptabelt. Dett kan være mulig å få til en akseptabel løsning ned til nesten 18 m2, mens 20 m2 girr langt flere muligheter i planleggingen. Bad kan være utformet under TEK 10 ned til ca. 4,0 m2. En grense på 4,1 m2 gir en mer generell utforming. Minste inngang med innadslående dør til bad og stue samt utadslående u inngangsdør vil ta et minimum av ca. 2,3 x 1,5 m = 3,45 m2. Et minimum av 1 m skapplass gir 0,6 m2 i tillegg. Det bør også i leiligheten i det minste være skap plass til støvsuger, som tar ca. 0,24 m2. Til sammen blir dette 4.29 m2. Økt krav til energieffektivitet på balansert ventilasjon resulterer i større sjaktplass. Vedlagte skisser viser en netto sjaktbehov på ca. 1,0 m2. Dette vil selvfølgeligg varierer noe etter valgtt løsning, antall etasjer osv. Likeledes vil areal til interne vegger variere etter valg av veggtype, baderomsløsning, bæresystem osv. Vedlagte skisser viser veggareal innenfor leiligheten på ca. 1,81 m2. Samlet gir dette et minimumsareal på ca. 37,2 m2 for en person, og ca. 40,2 m2 for to personer, med vanlig soverom med dør plassert mot fasaden. (38,4 m2 for Laila-løsning, 41,4 m2 for soverom med dør plassert innerst i leiligheten.) Tallene er igjen noe teoretisk og boligkvaliteten helt avhengig av den konkrete løsning.
NOTAT 9 Kvalitetsmessige konsekvenser avv endrede dimensjoneringsmål Utgangspunktet for ovennevnte vurderinger er foreslåtte endringer til dimensjoneringsmål for tilgjengelighet. Vår kommentarer om dette er begrenset til generelle g boligkvalitetsmessige endringer disse ev. endringer vil gi. Vi kommenterer ikke kvalitetsmessige endringerr mht. tilgjengelighet, da vi anser at slike vurderinger har vært grunnleggende for å kunne foreslå disse ev. endringer. Den største gevinst kommer i reduksjon av snusirkel fra Ø 1, 5 m til Ø 1,4 m. Dette harmoniserer med sidekrav på typiske 9M leilighetsdører, samt med inngangsdør når den er utadslående. En videre reduksjon til Ø 1,3 m kan gi arealgevinst for enkelte bad- og soveroms-løsninger, men vil være mest effektivt kombinert med en tilsvarende reduksjonn av sideplass ved døren. Boligplanlegging er ofte basert på kritiske målkjeder, og en 10 eller 20 cm reduksjon i gangbredde kan gi forholdsvis store arealbesparelser. Gangene har ofte mange dører og har derfor begrenset muligheter for ekstra møblering. Daa vil en reduksjon av gangbredde være av lite konsekvens for den generelle boligkvalitet. Reduksjon av sideplass ved interne dører i leiligheten vil ellers ha størstee betydning ved dør mellom gang og stue. Veggplass till fast kjøkkeninnredning er viktig, og begrenses i en liten leilighet av dørens sideplass. Et annet alternativ kan være muligheten m å fjerne dennee døren generelt. Rektangulært betjeningsareal utenom dørsvingen er en verdifull løsningg i utforming av mindre soverom i større leiligheter. Gjeldene TEK 10 krav har ofte resultert i utadslående dører på slike soverom, som i virkeligheten er en frustrasjon for de fleste. Reduksjon av dørens sideplass til 300 mm vil kun ha begrenset effekt, og hovedsakelig i forbindelse med inngangsdøren. Når det gjelder vurdering av minimumskrav for møblering og romstørrelse, er det vanskelig å sikre boligkvalitet kvantitativt. Boligplanlegging gjelder hva man kan klare å få ut av et begrenset areal, og ikke arealet i seg selv. Dårlig planlegging vil forringe boligkvaliteten uansett størrelse. Likevel vil store begrensninger i arealbruk også gi store utfordringer for planleggingen, og tilsvarende t mindre sjanser for å lykkes. Fleksibilitet i planlegging kan enklere oppnås ved å stille krav til møblering i stede for romstørrelse. Dette gjelder spesielt i stue, s der antall sitteplasser gir en enkel begrensing som kan utformes på forskjellige måter.