MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16
MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere økonomisk belastning Kompensasjon Erstatning
Oversikt MRSA hos gris 2013-2016 2013 Drammen: 12 besetninger (Obduksjon av syk gris) 2013 Jæren: 11 besetninger (Røkter innlagt på sykehus) 2014 Eina: 3 besetninger (OK-program) 2015 Trøndelag: 16 besetninger (Testing av folk) 2015 Haugalandet: 9 besetninger (OK-program) 2015 Hadeland: 1 besetning (Testing av folk) 2015 Jæren: 7 besetninger. Knyttet til Jæren 2013. (OKprogram) 2016 Trøndelag: 4 besetninger. Knyttet til Trøndelag 2015 (OK-program) 2016 Nord-Rogaland: 3 besetninger. (OK-program)
Oversikt MRSA hos gris 2013-2016 Totalt 66 besetninger Alt tyder på 7 primærintroduksjoner Med folk som har blitt smittet i utlandet Videre spredning til 59 besetninger Livdyrhandel omtrent alle Folk og transportmiddel svært få
MRSA oppklaring Én positiv slaktegrisbesetning
MRSA oppklaring Én positiv slaktegrisbesetning 14 leverandører siste 12 mnd
MRSA oppklaring Én positiv slaktegrisbesetning 14 leverandører siste 12 mnd Én av leverandørene hadde 6 mottakere
Sykdomsspredning worst case Afrikansk svinepest PRRS Mykoplasma..
Økonomi to forskrifter Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon (fra 2004) Generell forskrift som gjelder både dyr og planter og «alle» typer sykdommer/ smittestoffer Erstatning for dyr som slaktes - standardsatser Dekning av kostnader til vask og desinfeksjon Ny forskrift juni 2016 Dekker ca. 80 % av de reelle kostnadene Dekker ikke utgifter ved tomt hus!! Forskrift om kompensasjon for produksjonstap ved nedslakting som følge av MRSA (ny i 2015) Gjelder kun nedslakting ved påvisning av MRSA i svinebesetninger Økonomisk kompensasjon for å dekke produksjonstapet Standard sats på kr 3.300,- pr purke over 18 ukers alder ca 10-20% av det reelle tapet Denne forskriften ønsker Norsvin skal dekke hele bondens tap basert på siste tre års driftsregnskap
Politisk jobbing 2015 Kontakt med profesjonelle kommunikasjonslobbyister Største enkeltsak noen gang for Norsvin som interesseorganisasjon Møter med: Embetsverket i LMD Høyre (næring og helse) Venstre (næring og helse) Kristelig Folkeparti (næring og helse) Arbeiderpartiet (næring) Deltok i høringer om Statsbudsjettet 2016 i Næringskomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Sammen med NB om Statsbudsjettet 2017
Vi gir oss aldri MRSA hos gris påvirker ikke grisen og fører ikke til produksjonstap Bekjempelsen gjøres for å redusere antall MRSA-tilfeller i den norske befolkningen Myndighetene, ikke en enkelt gruppe selvstendig næringsdrivende, må betale kostnadene ved å forebygge MRSA i befolkningen. Jobben svinebøndene gjør må verdsettes av myndighetene. Grisene blir smittet av folk som har blitt smittet i utlandet Folkehelsemyndighetene må snart komme på banen Myndighetene må være etterrettelige i sin kommunikasjon: «Kompensasjon frå staten for produksjonstap vil komme til frådrag i utbetalinga frå forsikringsselskapet. Ein auka offentleg kompensasjon vil difor gi redusert forsikringsutbetaling, men normalt ikkje bidra til ei større kostnadsdekking for den enkelte produsenten.» Dette er feil!
Takk for meg Det gjelder å ta sine forhåndsregler mot alle farer
Husdyrassosiert MRSA Hva er gjort og hva har vi oppnådd? Sanering i praksis og resultater Fagsjef Gris Odd Magne Karlsen
Disposisjon Resultater så langt Egenskaper hos besetninger som er sanert Saneringstiltak i de første saneringene Saneringstiltak i dag Veien videre
Status i dag Norge har som eneste land en bekjempelsesstrategi i forhold til MRSA i svinebesetninger Det er sanert 65 besetninger 47 Slaktegrisbesetninger 18 Purkebesetninger 90-95 % vellykkede førstegangs saneringer 15
Egenskaper hos besetninger som er sanert Bruksbesetninger og avlsbesetninger Økologiske og konvensjonelle produksjoner Små og store besetninger Smågrisprodusenter, kombinertprodusenter og slaktegrisprodusenter Gamle og nye driftsbygninger Stor variasjon i smittebeskyttelse Mer eller mindre intakte fjøs 16
Egenskaper hos besetninger som er sanert Mye vakumutgjødsling Naturlig ventilasjon og undertrykksventilasjon Pustende himling, veggventiler, takventiler og utett bygg Våtfôring og tørrfôring Besetninger med andre husdyr og MRSA-positive husdyr Besetninger med smittede personer og ikke smittede personer 17
Saneringstiltak i de første saneringene Tiltak utendørs De fleste har ryddet rundt bygningene Noen har skiftet grus rundt bygningene Variabel grad av desinfeksjon av utendørsarealer Noen har kastet alle løse gjenstander andre har kastet svært lite, men vasket godt Variasjon i skifte av faste installasjoner De fleste har satt inn tiltak mot gnagere Stor variasjon i bygningsmessige utbedringer 18
Saneringstiltak i de første saneringene Varierende bruk av kaldt og varmt vann ved bløtleging, vasking og skylling Alle bruker såpe Alle bruker overflatedesinfeksjon og tåkedesinfeksjon. Varierende opptørking og tomtid Varierende rengjøring av vannrør og fôrrør Varierende vask av gjødselkanaler og rister Lite vask og desinfeksjon av gjødselkjellere Varierende grad av nedmolding av utkjørt gjødsel Spredning av gjødsel på eng og beite 19
Take home message saneringstiltak Vask godt og nøye. Inspeksjon Vask godt og nøye Inspeksjon Vask godt og nøye Inspeksjon Overflatedesinfeksjon og tåkedesinfeksjon med Virocid. 20
Saneringstiltak i dag Større bygningsmessige utbedringer Skifte av innredning Skifte av himling og vegger Fornying av gulv Nye fjøs Regionale forskjeller i håndtering og saneringspraksis 21
Veien videre for å holde norsk gris fri for MRSA? Unngå nye introduksjoner til norske svinebesetninger Testing av folk for MRSA Test deg selv og dine ansatte etter anbefalingene Mer orden i livdyrhandel 22
Takk for meg! Odd Magne Karlsen Fagsjef Gris i Nortura