Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Besvar 3 av de 6 oppgavene: 1. Hjerneslag kan gi mange forskjellige typer kognitive forstyrrelser. Vi skiller mellom infarkter og blødninger. Gjør rede for hvilke typer kognitive problemer hjerneslag i høyre hjernehemisfære kan gi. 2. Begge spørsmål skal besvares. a. Hva slags utfordringer kan demens gi når du skal intervjue en person med denne diagnosen? b. Hva er mild kognitiv svikt i relasjon til aldersdemens? 3. Hva er epilepsi? Gi en utgreiing av hva slags type kognitiv svikt som kan assosieres med epilepsi? 4. Kan diabetes gi nevropsykologisk svikt? Og i så fall hvorfor? 5. Hva slags hjerneskader og nevropsykologiske endringer kan man få ved alkoholisme? 6. Kan en nevropsykologisk undersøkelse hjelpe oss til å forstå mer om problemene pasienter med diagnosen schizofreni har? Side 2 av 5
Sensorveiledning PSYPRO4084: Jeg er bedt om å lage en fasit for eksamen i klinisk nevropsykologi. Under er det satt opp momenter som kan være til hjelp for sensor. Det finnes imidlertid mange måter å angripe oppgavene på da de er relativt åpne. Derfor kan det være at studenten finner løsninger som ikke akkurat er overens med fasit, men likevel gir gode svar på oppgaveteksten. 1). Hjerneslag kan gi mange forskjellige typer kognitive forstyrrelser. Vi skiller mellom infarkter og blødninger. Gjør rede for hvilke typer kognitive problemer hjerneslag i høyre hjernehemisfære kan gi. Her forventes det at kandidaten kan gi en fremstilling av de vanligste utfall ved hjerneslag i høyre hemisfære. Større vekt på visuospasiale problemer relativt til språkproblemer, forskjellige neglekt fenomener, vanskeligheter med gjenkjenning av ansikter, og i mange sammenhenger ansognosia. I noen grad kan motoriske vansker kontralateralt trekkes inn. Synsfeltutfall og vanskeligheter med persepsjon. Konsekvensene kan for eksempel være problemer med fortsatt å inneha førerkort. Testmessig kan det mange ganger være problemer med å finne utfall særlig når det brukes tester som i stor grad er mer språklig baserte. 2). A). Hva slags utfordringer kan demens gi når du skal intervjue en person med denne diagnosen? B). Hva er mild kognitiv svikt i relasjon til aldersdemens? Begge spørsmål skal besvares. Mange ganger har pasienter med demens manglende sykdomsinnsikt og store hukommelsesproblemer. Det gjør at de ikke kan gi valide opplysninger om vanskene sine. Andre ganger kan reduserte språkvansker gi problemer med fremstillingen. Derfor kan være nødvendig at pårørende er med til intervju for at anamnesen kan bli best mulig. Imidlertid dette skjer ikke ved all type demens. Det er derfor viktig med gode intervjuer både med pasient og pårørende. Mild kognitiv svikt (mild cognitiveimpairment-mci) somer ikke så alvorlig at den skal diagnostiseres som demens. Her forventes det at kandidaten kan diskutere slike ting som progresjon fra MCI til demens om det er noen sammenheng. Når det gjelder konvertering fra MCI er det svært store variasjoner i tallmaterialet. Det er også forskjellige typer MCI hvorav en er den amnestiskesom kan trekke i retning av Alzheimer type demens. Om det er lite hukommelsesproblemer er det mer sannsynlig at det er andre typer hjerneskader enn hva som ligger til grunn for Alzheimers sykdom. Men igjen, å predikere fra MCI til demens er ikke lett. 3). Hva er epilepsi? Gi en utgreiing av hva slags type kognitiv svikt som kan assosieres med epilepsi? I følge pensum er epilepsi definert som en tilstand med epileptiske anfall. Et epileptisk anfall er en forbigående hendelse med kliniske tegn eller symptomer som kommer av unormal eller overdreven eller synkron nevronal aktivitet i hjernen. Epilepsi kan defineres som en kronisk hjernedysfunksjon karakterisert til å få en vedvarende predisposisjon for å få epileptiske anfall. Det kreves at kandidaten problematiserer noe rundt selve det diagnostiske Side 3 av 5
og kommer med eksempler på forskjellige typer epileptiske anfall. Dersom kandidaten kan komme med spesifikke momenter i forhold til barn er dette et pluss. En vil også forvente at kandidaten sier som om hva slags diagnostiske verktøy som blir brukt i det differensialdiagnostiske arbeidet, spesielt EEG. Om kandidaten her kommer med mønstre av EEG ved forskjellige typer epilepsi er dette et pluss. Når det gjelder kognitiv svikt kan det være greit å si noe om Intelligensvurdering og problematisere noe rundt dette. Det er et pluss om kandidaten klarer å komme inn på slike momenter som for eksempel temporallappsepilepsi og vansker med hukommelsen. Når det gjelder kognitiv svikt er det klart at det er en assosiasjon mellom epilepsi og kognitiv svikt, likeså mellom epilepsi og emosjonelle forhold. Om kandidaten kan si noe om behandling kan hjelpe på kognitive funksjoner er det et pluss, selv om det ikke spesifikt er spurt om det. 4). Kan diabetes gi nevropsykologisk svikt? Og i så fall hvorfor? Det er første gang denne problemstillinger er med i eksamen. Det redegjøres derfor for den ganske grundig. Diabetes, formelt diabetes mellitus, også kalt sukkersyke, er en kronisk sykdom med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Hypoglykemi kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke slapphet, svetting, angst, sultfølse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser noen sukkerbiter, drikker sukkerholdig væske eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft. Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstandenkallesgjernesukkerslag. Tidlig debuterende diabetes (Type-1) har vist en viss sammenheng med redusert kognisjon, muligens pga alvorlig hypoglykemi (SH) i en hjerne under utvikling. Selv om kognitiv svikt synes å være mild til moderat synes det å være vedvarende (Her er det noe divergering i synspunkter og pensum dekker ikke dette godt nok).diabetes kan også forårsake ødeleggelse av blodhjerne-barriere. Det kan også diskuteres diabetes, insulin i hjernen er assosiert med Alzheimers sykdom, depresjon, og svekkede baroresptorer i hjernen (har med boldtrykk å gjøre, kan påvirke hjerteslag og puls, hormoner, kontakter til solitarytrakt og det autonome nervesystem). Insulin i hjernen kan være en vekstfaktor; synapse genese og nervevekst (Nelson et al., 2008). Derfor kan motstand mot insulin, eller rettere sagt dets virke lede til kognitiv svikt (Hoyer, 1998, 2004). Mulig sammenheng mellom beta amyloid og insulin som er sett i mange sammenhenger. Det er også et pluss om kandidaten trekker inn sykelig overvekt og dets sammenheng med diabetes. Sykelig overvekt er klart assosiert med kognitiv svikt. En del av dette stoffet er ikke grundig nok dokumentert i pensum så jeg vil derfor ha en stor frihetsgrad når kandidaten diskuterer stoffet. Det viktige er at diskusjonen gjøres og vedkommende kan drøfte problemstillingene med bakgrunn i litteraturen. Side 4 av 5
5). Hva slags hjerneskader og nevropsykologiske endringer kan man få ved alkoholisme? Ca 10 % av alkoholiserte pasienter har alvorlig kognitiv svikt. Med alkoholindusert amnesi eller alkoholindusert demens. Av de resterende 90% er det mange som selv etter 2-3 uker med avgiftning som har kognitiv svikt. På vanlige IQ tester ser en imidlertid at de fleste gjør det relativt normalt etter avgiftning, men med visse variasjoner for eksempel på WAIS testene. Det legges opp til at kandidaten kan diskutere hva slags utfall som er de oftest sette. (Gjerne i form av svekkede resultater på ny problemløsning, abstrakt resonnering læring og hukommelse visuo-spatiale prøver, på komplekse perseptuelle prøver og finmotorisk kontroll). Hos alkoholikere kan det være både kortikal og subkortikal atrofi. Det er i tillegg sett reduksjon i hvit substans. En kan gjerne diskutere funn fra MR, CT og EEG. Et sentralt tema ved alkoholisk demens er Wernicke-Korsakoffs syndrom med alle de hjerneskadene syndromet kan føre til. 6). Kan en nevropsykologisk undersøkelse hjelpe oss til å forstå mer om problemene pasienter med diagnosen schizofreni har? Pasienter med schizofreni har kognitiv svikt i større eller mindre grad og disse blir betraktet som kjernetrekk ved lidelsen. Lidelsen er assosiert med vansker med ny læring hukommelse, oppmerksomhet og eksekutiv funksjoner. Det synes å være en sammenheng mellom sosial problemløsning og kognitiv funksjon. Det forventes at kandidaten redegjør for hvordan funn ved den nevropsykologiske undersøkelsen kan være en hjelp til å forstå pasientens ofte manglende sosiale funksjon. Om kandidaten klarer å diskutere kognitiv svikt i relasjon til såkalte positive og negative symptomer ved schizofreni er det et pluss. Likeledes om det bringes på banen at schizofreni neppe er en lidelse, men har flere årsaker som kan gjøre at det er store variasjoner i kognitiv fungering. Kognitiv svikt ved schizofreni er ikke patognomiske for lidelsen. Det er og et pluss om kandidaten trekkes inn hvordan medisiner kan påvirke kognitiv funksjon. Side 5 av 5