Fagdagene i Bergen - mandag 26. og tirsdag 27. mai 2014 Av rådgiver Ingve Kindervaag, NHV Rogaland Med undertittelen: «Fra rødgrønt til blåblått - helse- og velferdsnorge i endring?», gikk Norsk Helse- og Velferdsforum (NHV) sine fagdager i 2014 av stabelen i Bergen, nærmere bestemt på Scandic Hotell Bergen City. Arrangør for årets fagdager var NHV Hordaland. Et vakkert Bergen i vårskrud dannet en nydelig ramme for fagdagene med nærmere 100 deltakere fra norske kommuner fjern og nær. Gode velferdstjenester er grunnleggende for vårt samfunn, og bidrar til å gi mennesker som trenger det en ny sjanse og nye muligheter. Gode helse- og omsorgstjenester når behovet oppstår skaper trygghet. Mange venter unødvendig lenge, eller får et for dårlig omsorgstilbud. Dette gjør at sykdom forverrer seg, folk blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet, og det skaper utrygghet. Regjeringen vil derfor gjennomføre flere reformer i helsevesenet. Pasientenes rettigheter skal styrkes og den enkelte skal få rett til fritt behandlingsvalg. Det vil sikre at pasienter slipper å stå i kø når det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører. Regjeringen vil gi den enkelte mulighet til å mestre livet også med sykdom. Derfor vil regjeringen etablere en opptrappingsplan for rehabilitering som skal sikre brukerne nødvendig kapasitet og kompetanse. Regjeringen vil løfte frem dem som sitter nederst ved bordet i helse- og omsorgstjenesten; rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Helseregionene skal pålegges å prioritere disse pasientgruppene høyere. Tilbudet skal forbedres, fra lavterskeltilbud til et bedre ettervern. Våre eldre og pleietrengende fortjener et bedre helse- og omsorgstilbud. Staten må ta et større ansvar for å få til en utbygging av kapasiteten i omsorgen. Regjeringen vil utvikle en omsorgssektor som i større grad preges av kvalitet og aktivitet. De siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for eldre som rammes av demens og andre lidelser. Etter dette holdt viseadministrerende direktør i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad et foredrag om «Oppgavefordeling mellom kommune og sykehus». Status for samarbeidet 1 Etter at forsamlingen var blitt ønsket velkommen av leder for NHV, Kari Skive Stuvøy og konferanseleder Per Jon Odèen satte det hele i gang på sin lett humoristiske og engasjerte måte, var det tid for en gjennomgang av «regjeringens reformtanker» fremover ved statssekretær Lisbeth Norman.
mellom Helse Bergen HF og kommunene i Hordaland er at samarbeidet er godt, preget av gode dialoger og god struktur. Hva har så samarbeidet ført til? Tallet på utskrivningsklare pasienter som får et videre behandlingstilbud lokalt i kommunene er økt. Kompetansen i kommunene til å tilby behandling som alternativ til sykehusinnleggelse er bedret og det er i gang mange spennende samarbeidsprosjekter. De videre satsingsområdene for samarbeidet er som følger: Felles aktivitet- og styringsdata Større grad av forutsigbarhet Sterkere styring og mulighetene for et felles styringsdokument Fastlegenes rolle og kommunens ansvar Finansieringsordning som understøtter gode pasientforløp Tillit til kommunale tilbud Kritiske suksessfaktorer for god oppgavedeling og samarbeid er at vi vil hverandre vel «framsnakker» hverandre, tar felles ansvar og ikke skyver dette unna. Så var det tid for et av konferansens hovedforedrag, «Velferdsstatens utfordringer i et verdiperspektiv» ved Geir Lippestad, advokat og partner i advokatfirmaet Lippestad. Kjernepunktet i gjennomgangen til Lippestad var viktigheten av å ta vare på den enkelte sin rett til lik og rettferdig behandling i rettsoppgjør i en velferdsstat, uavhengig av hva vedkommende måtte ha gjort. Verdigrunnlaget er viktig for fellesskapet sin måte å håndtere og takle større kriser og rettsoppgjør både følelsesmessig, mellommenneskelig og i forhold til likebehandling. Konklusjonen etter saken 22. juli, må sies å kunne være at landet bestod prøven med glans på grunnlag av verdiene som ligger i befolkningen som viste seg fram på en så enestående og flott måte. At saken ble behandlet slik som den ble var ikke minst takket være viktige aktører som Lippestad sin opptreden og innsikt. Verdiene er det også viktig å legge til grunn på andre områder i velferdsstaten. Prinsippet må være at alle skal ha like rettigheter også når det gjelder helse, omsorg og velferd. Lippestad viste til eksempel på områder som kan komme i konflikt med disse verdiene, deriblant muligheten nyere vitenskap gir til å velge hvem som skal ha rett til et liv med en fare for å 2 Det var svært interessant og sterkt å få direkte innblikk i et av norgeshistoriens mest opprivende rettsoppgjør fra en av de mest sentrale aktørene i saken etter 22. juli 2011. Som forsvarsadvokat i rettsoppgjøret, fortale Lippestad på en åpen og likefrem måte om hvordan han opplevde det å bli spurt om å påta seg oppgaven som forsvarsadvokat for tiltalte tvil og vanskelige verdivalg i forbindelse med dette og i løpet av sakens gang.
havne i det såkalte «utvelgelsessamfunnet». Det kan også oppstå slike dilemmaer i forbindelse med ulike former for behandling av sykdom som innebærer store kostnader. Skal den enkelte sin økonomi avgjøre hvem som får tilgang til slik, ofte livreddende behandling? «Inspirasjon for fremtiden» ble gitt av «Ny Giv», Karin Fevaag Larsen, person- og organisasjonsutvikler i Ny Giv AS under mottoet: «Vi burde alle være opptatt av fremtiden det er der vi skal tilbringe resten av våre liv» Forsamling fikk et feiende frisk og treffende foredrag om viktigheten av å ta vare på seg selv i en travel hverdag, hvordan ens egne holdninger og væremåte påvirker andre og kan skape gode arbeidsmiljø og trivsel for oss selv og de som er rundt oss. Da blir fremtiden god! Om kvelden var det båttur i solnedgangen på fjorden med sjømat, drikke, musikk og dans. Mat og drikke smakte fortreffelig, musikken var super og alt ble ledet av en konferanseleder i storform som også tok ansvar og ledet an på dansegolvet. Dette ble etter hvert fylt av danseglade konferansedeltakere. Det ble en flott opplevelse av Bergen og øyene omkring sett fra sjøen. Hovedforedrag på dag to var «Hvor går velferdsstaten med ny regjering?" ved valgforsker Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, valgforsker og statsviter. Det er fengslende å høre Aarebrot øse av sin kunnskap og lange erfaring med analyser av samfunnsforhold på sin veltalende måte. Aarebrot tok for seg lokaldemokratiet og uttrykte bekymring for det han opplever som en uthuling av dette som har pågått over flere år med ulike regjeringer. Aarebrot tok utgangspunkt i eksempler på det han oppfatter som uthuling av lokaldemokratiet. Fra kommunereform og sammenslåing av kommuner, til sykehusreform og statens sentralstyring i form av øremerking av midler og ulike styringsdokument på flere saksområder ikke minst innenfor helse- og omsorg. Aareflot mente at lokalpolitikeres innflytelse over politikken og utformingen av tjenester og velferdstilbud i egen kommune blir stadig mindre. Aareflot slo et slag for at lokaldemokratiet får sin renessanse og oppfordret kommunale administrasjoner (konferansens deltakere) til å hjelpe lokale politikere med å oppnå dette. 3
Etter dette tok Anne Turid Wikdahl, fagsjef arbeidsliv i arbeidsgiverforeningen Spekter, for seg «De største og aktuelle arbeidsgiverutfordringene både i og mellom kommune og sykehus». Et forhold som gjør det vanskelig å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden er organiseringen av det norske arbeidslivet og i hvilken grad individuelle rettigheter er ivaretatt. Wikdahl sin påstand var at om nordmenn arbeidet like mange timer i uken som svenskene gjør, ville det være tilstrekkelig til å bringe offentlige budsjetter i balanse frem mot 2060. Det er også behov for endring når det gjelder kompetansen. I følge Wikdahl er det særlig tre felter der en styrket kompetanse vil ha positiv innvirkning på den videre utviklingen. Disse tre feltene er: Samhandlingskompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Kommunikasjonskompetanse I følge Wikdahl vil det være viktig at den enkelte virksomhet i tiden som kommer løser utfordringer i fellesskap, setter tydelige mål om innovasjon og endring og har en heltidskultur som fremmer innovasjon. En brannfakkel som Wikdahl tok opp er om behovet for innovasjon, nytenkning og risikovillighet fortrenges av krav om rapportering og kontroll? Det kan jo være et spørsmål til sentrale myndigheter. «Velferdsstatens utfordringer sett fra et økonomisk perspektiv» ble gjennomgått av Victor Norman, forsker og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Norman to utgangspunkt i tre spørsmålstillinger om velferdsstaten: 1. Har den noen verdi? 2. Hva koster den? 3. Er den verdt prisen? Wikdahl skisserte en utvikling som viser at det blir stadig færre personer i yrkesaktiv alder til å ta seg av framtidens pensjonister som utgjør en stadig større del av befolkningen. Det er også et underskudd når det gjelder plasser i utdanning innen helse- og omsorg i fremtiden som vil kreve en sterkere prioritering av de kortere helse- og omsorgsutdanningene som helsefag og sykepleieutdanning. 4
Velferdsstaten har en åpenbar verdi for den enkelte i form av inntektssikring, garanti for likeverd og trygghet for å bli tatt vare på. Pensjoner, trygder, utdannelse og helse utgjør 66 % av de samlende offentlige utgifter. Kostnadsutviklingen er urovekkende og nærmer seg en dobling fram mot 2040. Eller i overført betydning to tsunamier eller kanskje tre! Det norske samfunnet har tradisjonelt bestått av to grupper: Yrkesaktive med høy tidskostnad og barn, syke og eldre med lav tidskostnad. De første har formet samfunnet de siste 50 årene. De andre vil trolig bli samfunnsformerne framover. De nye pensjonistene vil altså ta stor plass uansett hva vi politisk sett velger å gjøre. Vil velferdsstaten overleve denne utviklingen? Den kan bare bestå dersom tilbudene blir bedre enn i dag, at man finner mer kostnadseffektive måter å organisere tilbudene på, samt at brukerne og skattebetalerne er villige til å betale kostnadene. Skal velferdsstaten bestå vil dette kreve mange ulike tiltak som rask og kraftig utbygging av tilbudene, åpning for konkurranseutsetting, OPS, relasjonskontrakter og alle andre kreative løsninger. Det må til et oppgjør med profesjonsinteresser, innføres brukeravgifter og økte skatter. Det blir spennende å se om politikere og myndigheter vil være modige nok til å ta de nødvendige beslutninger. Siste foredrag i konferansen var Astrid Nøklebye Heiberg, psykiater og statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet med tittelen: «Hva er helse?». Heiberg er selv senior som gjennom sin lange erfaring som yrkesaktiv har en bred kunnskaps- og erfaringsbakgrunn å øse av. Sentralt i hennes arbeid er en styrket folkehelse og «en aktiv alderdom». Regjeringen ønsker å støtte den enkelte sin evne og mulighet for å ta vare på egen helse så lenge som råd. Betydning av å holde seg i aktivitet både fysisk og mentalt skal danne grunnlag for tilbud innenfor aktivisering og tilrettelegging av yrkesaktiv og frivillig innsats for eldre. I tillegg til økt livskvalitet for den enkelte, vil denne arbeidsressursen ha betydning for både inntekter og kostnader i kommende helsebudsjetter ved at det forebygger redusert helse og kostnader forbundet med dette og i stedet vil kunne bidra med økt arbeidsinnsats. 5
Konferansen ble avsluttet med gave til styret for NHV Hordaland som takk for strålende innsats med planlegging og gjennomføring av årets fagdager i Bergen. Stafettpinnen ble levert videre til NHV Møre og Romsdal som har påtatt seg ansvaret for fagdagene i 2015. Disse går av stabelen i Ålesund 1. og 2. juni. Alle er velkommen dit! Styret for NHV Hordaland Konferanseleder Per Jon Odèen og leder for NHV Hordaland Line Barmen 6