«Å bli frarøvet sin livskvalitet»

«Å bli frarøvet sin livskvalitet» Bergen kommune 2016 Ved Kjersti Alsaker dr. polit Høgskolen i Bergen, AHS, Institutt for sosialfag og vernepleie Og Uni Reserach, Helse, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Filmklipp https://www.youtube.com/watch?v=1ssxq8m4ee8 https://vimeo.com/11461124 http://www.youtube.com/watch?v=oaho7 Wx9ceE

Menneskesyn, ideer og holdninger har du tilegnet deg og utviklet gjennom relasjoner med andre. Du har imidlertid et personlig og eksistensielt ansvar. Du anerkjente ikke vår integritet, du maltrakterte den. Mangelen på anerkjennelse er ett av de største overgrep mot oss. Dermed krenket du vår mulighet til kreativ ro. Du forstyrret en viktig forutsetning for livsvekst; du tok livskvaliteten fra oss. Volden ble eksistensiell Mogens Møller fra boka i Fars vold.

EN ETISK REGEL VOLD ER UTØVERENS ANSVAR. VOLD SPRINGER UT FRA UTØVERENS FØLELSER OG BEHOV, DEN VELGES SOM EN AV ET UTALL MULIGE MÅTER Å REAGERE PÅ I EN SITUASJON, OG DEN HJELPER UTØVEREN TIL Å FÅ NOE SOM HAN ELLLER HUN TRGNGER ELLER ØNSKER.

Menneskerettighetserklæringen artikkel 3 Alle har rett til liv, frihet og personlig trygghet

Det spesielle Vold Og Nære relasjoner

Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil (Per Isdal 2000:36).

Vold i nære relasjoner Vold i hjemmet: Partnervold Vold mot barn Vold mot eldre Omskjæring, tvangsgifting Vold i nær relasjon utenfor hjemmet: Seksuelle overgrep (tillitsperson)

Noe av det spesielle med vold i nære relasjoner Tillitsbruddet: Fra å være nær og kjær og trygg til utrygghet og smerte Sorg og krisereaksjoner At det skjer hjemme At det er mange typer vold og/eller vold som gjentas ofte Fra å være den utvalgte til å bli den utsatte i parforhold At farligheten ofte fortsetter selv om en har brutt ut eller meldt fra

Livskvalitet som psykisk velvære «Vi definerer livskvalitet som psykisk velvære, som en opplevelse av å ha det godt» Næss Siri i boka Livskvalitet 2012 side 15

Livskvalitet Næss S,2012 side 18 Livskvalitet Sosiale indikatorer inntekt familie yrke Livskvalitet Helse somatisk helse helserelatert livskvalitet subjektiv helse mental helse Subjektiv velvære Glede, engasjement skyldfølelse, skam Basert på Siri Næss 2012

Partnervold i Norge 75000 til 150000 mennesker utsettes for vold i nære relasjoner årlig ifølge Vista analyses beregninger,2012. Partnervolds samfunnsøkonomiske kostander 4.5 til 6 milliarder årlig (Vista analyse, 2012) 16-27% av kvinner, 17-22% har opplevd vold fra partner en eller flere ganger i livet. (Thoresen og Hjelmdal, NKVTS 2014)OG (Haaland og Schei, 2005). 9% av kvinner har opplevd livstruende vold 2% av mennene (Haaland og Schei, 2005). Populasjonsstudien fra 2014 viser omtrent det samme.

To former for vold i nære relasjoner? Intimterrorisme Episodisk vold M. Johnsen

Forskningsspørsmål Kan seksuell vold være episodisk vold eller er dette en form for vold som er sterkt assosiert med annen vold?

Helse Helse er menneskets evne til å kunne oppfylle vitale mål i hverdagen. Vitale mål viser til de individuelle behov som den enkelte opplever som nødvendige at blir oppfylt for at han/ hun skal oppnå minimal lykke. Lennart Nordenfelt

Figur: Helseeffekter av partnervold mot kvinner (Garcia-Moreno et al., 2013)

Drap Partnerdrap 206 partnerdrap er registret fra 1990 2014 i Norge. 90% av partnerdrapene ble begått av menn. I 71% var det registrert en eller flere partnervold episoder før drapet (Vatnar Bø, 2015) Bildet er fra VG

Følgende faktorer var forbundet med forhøyet risiko for partnerdrap: Tidligere partnervold i 65-80% av partnerdrapene Drapstrusler (57%) Kvelningsforsøk Gjerningspersonens tilgang på- og bruk av skytevåpen Konteksten svangerskap og fødsel Gjerningspersonens kjønn Gjerningspersonens tidligere partnervold Drapsofferets kontakt med hjelpe- og behandlingsapparatet

Forskning og praksis og noen av mine publikasjoner Hovedfagsoppgave «Kvinners opplevelser når de bryter ut av et mishandlingsforhold. En oppfølgende kvalitativ studie» Doktorgradsavhandling «Quality of life among women who have experienced intimate partner violence» A one year follow up study among women at Norwegian women s shelters Postdoc: Arbeid og vold E-læringskurs til allmenn leger om vold i nære relasjoner

Mange typer av vold ofte-et mønster av ulike typer vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Menneskehandel Tvangsekteskap

Psykisk vold Noen resultat fra min forskning Alsaker K, Kristoffersen K, Baste V., Moen B.E. (2011); Threats and Acts of Intimate Partner Violence Reported by Users at Norwegian Women s Shelters Journal of Interpersonal Violence, Volume 26 Number 5 Alsaker, Kjersti; Morken, Tone; Baste, Valborg; Campos-Serna, Javier; Moen, Bente Elisabeth. Sexual assault and other types of violence in intimate partner relationships.. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 2012 ;Volum 91.(3)

Eksempel på emosjonell vold Min partner Kalte meg stygge ting Bante til meg Hylte og skrek til meg aldri sjelden av og til ofte 10.8 6.0 12.0 15.7 55.4 6.0 7.2 19.3 13.3 54.2 8.3 9.5 11.9 15.5 54.8 Behandlet meg mindreverdig 8.3 4.8 26.2 16.7 44.0 svært ofte Sa at mine følelser var irrasjonelle og sprø Klandret meg for sine problem Forsøkte å få meg til å tro at jeg var sprø 14.3 6.0 21.4 16.7 41.7 11.9 3.6 15.5 14.3 54.8 7.1 8.3 16.7 17.9 50.0

Eksempel på dominans /isolasjon Hadde erfart Svært ofte Partner min passet på tiden min og forlangte å vite hvor jeg var Partneren min var sjalu og mistenksom overfor mine venner 95 % 55% 91% 55% Partneren min blandet seg opp i mitt forhold til andre familiemedlemmer 89% 38%

Tilfeldig Hjelpesøken utvalg de voldsutsatt voldsutsatte Psykisk vold ofte og svært ofte Kalte meg stygge ord 77.5 15.9 Bante til meg 72.2 13.6 Hylte og skrek til meg 76.3 12.7 Behandlet meg mindreverdig 78.8 15.9 Passet på tiden min og forlangte å vite hvor jeg var 66.3 12.0 Brukte våre penger eller tok viktige økonomiske beslutninger uten å snakke med meg om det 61.3 12.7 Var sjalu og mistenksom overfor vennene mine 70.5 17.5 Anklaget meg for å være utro 43.2 9.6 Blandet seg opp I mitt forhold til andre familiemedlemmer 67.9 9.5 Forsøkte å få meg fra å gjøre ting som kunne hjelpe meg 55.8 6.4 Begrenset min bruk av telefonen 41.3 6.5 Sa at mine følelser fra irrasjonelle og sprø 76.3 15.2 Anklaget meg forsine problem 76.3 19.4 Forsøkte å få meg til å tro at jeg var sprø 73.8 10.5

«Symptomer» på alvorlig psykisk vold: Isolasjon og Dominans vold (patriarkalsk terrorisme) gir «symptomer» som Ensomhet og usikkerhet, stadig mindre omgang med og eventuelt tap av venner og familie, samt fravær på jobb. Skam og skyldfølelse Konsentrasjonsproblem Isolasjons og dominansvold er assosiert med seksuell vold

«Symptomer» på Verbal og emosjonell psykisk vold Lav selvtillit Opplevelse av å være lite verd Opplevelse av å være dum, stygg, tykk, lite attraktiv, lat, ekkel, dårlig mor- en opplevelse av å være slik de har fått høre jevnlig at de er.

Psykiske helseproblem og vold i nære relasjoner Blant kvinner som søkte akutt psykisk hjelp i London hadde 60% erfaring med partnervold og av disse rapporterte 40% skader Dobbel så stor fare for selvmord (Sørbø, 2014) Mennesker med en psykiatrisk diagnose er også mer utsatt for partnervold

Fysisk vold Utdrag fra min forskning

Hjelpesøkende Tillfedig utvalg voldsutsatte Fysisk vold voldsutsatte Fysisk vold fra partner de siste 12 måneder og /eller noengang før det % % Truet med å skade deg eller andre du er glad i? 81.3 29.0 Truet med å drepe deg? 67.1 17.6 Hindret deg i å bevege deg fritt eller grep hadt tak i deg? 82.3 48.8 Slått deg hardt med flat hånd? 67.1 36.8 Kastet en gjenstand på deg? 57.0 26.4 Slått deg med knyttet nevne eller hard gjenstand eller psrket deg? 68.8 22.6 Tatt kvelertak på deg eller forsøkt å kvele deg? 55.7 16.8 Brukt kniv eller annen form for våpen mot deg? 35.4 6.4 Banket hodet ditt mot en gjenstand,veggen eller gulvet 50.0 10.4 Forsøkte å tvinge deg tilå ha sex 63.6 22.4 Oppstrådde voldsomt mot deg på annen måte? 93.6 53.6 Gjentatte ganger fulgt etter deg, ringt deg eller oppsøkt deg på arbeid så du ble redd? 69.6 16.8

Trussel om drap øker den relative risiko for å bli utsatt for livstruende vold Jo flere ganger en er blitt truet med å bli drept, jo større er den relative risiko for å bli utsatt for alvorlig vold Sammenheng mellom trussel om drap flere ganger og kvelertak. Relativ risk: 2.8 Alsaker et al. Threats and Acts of Intimate Partner Violence Reported by Users at Norwegian Women s Shelters Journal of Interpersonal Violence 28 June, 2010

Bakgrunn Alsaker, K., Moen, B. E., Nortvedt, M. W., & Baste, V. (2006). Low health-related quality of life among abused women. Qual Life Res, 15(6), 959-965.

Hvorfor livskvalitet? Et bærende begrep som inkluderer et helhetlig syn på mennesket; fysiske psykiske sosiale og mentale forhold

Måling av livskvalitet SF- 36 blant lkvinner som nylig er kommet til et krisesenter: Gjennomsnittskår og 95% CI blant kvinner utsatt for menns vold ved krisesentre i Norge sammenlignet med kvinner generelt i samme alder i Norge

Endring i livskvalitet 1 år senere SF-36 SF-36 adjusted score mean range 0 50 Første undersøkelse (n = 87) SD Gjennom snitt opppfølgingsundersøkelse (n = 22) SD 95% confidence interval P Effect size Fysisk helse 40.4 11.2 41.2 10.9-4.9 3.1 0.65 0.1 Rolle fysisk 35.3 8.7 37.2 10.7-6.8 3.0 0.43 0.2 Smerte 38.4 11.5 37.6 14.0-3.0 4.5 0.65-0.1 Generell helse 39.8 12.2 38.4 4.8-4.0 6.8 0.59-0.1 Vitalitet 34.2 9.5 48.4 4.7-19.1-9.3 0.001 1.5 Sosial fungering 27.6 15.7 35.9 3.8-16.2-0.4 0.04 0.5 Rolle emosjonell 29.0 8.3 29.9 10.8-6.7 4.8 0.74 0.1 Mental helse 19.7 10.9 39.1 6.8-24.8-14.1 0.001 1.8

Spørreskjemaundersøkelsen Arbeid, helse og trygghet

Kvinner som søker hjelp på grunn av partnervold er ofte ute av arbeid og utdanning Dette medfører tap av inntekt, pensjon, sosial tilhørighet og opplevelse av verdi Kvinner som søkenormalpopulasjon 40 % 75 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 40 % Kvinner som søker hjelp på grunn av partnervold 75 % Normalpopulasjon

Prosjekt; Arbeid og vold Todelt prosjekt som inkluderte norsk og engelsk språklige. 1. Kvalitative intervju dybdeintervju fokusgruppeintervju Hovedspørsmål; Hvordan har det å ha levd i et vanskelig forhold virket inn på din arbeidssituasjon? 2. Spørreskjemaundersøkelse Utsatte rekruttert ifra ulike steder i landet fra institusjoner som er i kontakt med voldsutsatte kvinner; politi, overgrepsmottak, krisesentre, familievernkontor, Alternativ til vold Normalpopulasjon; Statistisk sentralbyrå trakk et tilfeldig utvalgt av kvinner mellom 18-70 år i Hordaland.

Arbeid og vold, et postdocstudie Todelt prosjekt; A. Kvalitative intervju Hovedspørsmål; Hvordan har det å ha levd i et vanskelig forhold virket inn på din arbeidssituasjon? B. Spørreskjemaundersøkelse; to utvalg 1. Tilfeldig utvalgt populasjon; 1500 (Statistisk sentralbyrå) 2. Voldsutsatte; 3 politidistrikt, 4 overgrepsmottak, 8 krisesentre, 8 familievernkontor, 1 Alternativ til vold

Metode Kvalitative Intervju av 17 kvinner Alsaker, K Moen, Baste V., Morken T.;( 2016) How Has Living with Intimate Partner Violence Affected the Work Situation? A Qualitative Study among Abused Women in Norway. Journal of family Violence ;Volum 31.(4) s. 479-487

Yrker blant deltakerne i den kvalitative studien Hotellansatt, bakeriansatt, adjunkt, flyvertinne, forsker, sjåfør, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, butikkansatte og konsulenter.

Arbeids betydning, et utsagn Men for meg så har det vært så utrolig viktig å være på jobb, for der ute i yrkeslivet så er vi verdt noe, så det er kanskje det som gjorde at jeg overlevde og ikke hoppet ut av verandaen, for jeg fikk så mye bra aksept på jobben.

Skam og tap av selvfølelse Selvfølelsen er så dårlig på en måte så du har liksom ikke, ja til slutt så tror du at det er din skyld og du skammer deg så fælt at du, voksne menneske holdt jeg på å si, er villig til å ha det sånn på en måte, du fortjener omtrent ikke bedre, og det er jo ikke sånn det er, men det ser man først når man kommer litt utav det, sant.

Påført skam Ved å sørge for at kvinnene kom for sent til arbeid, uteble, eller var svært trett etter å ha blitt holdt våken om natten, påførte partneren kvinnene et problem i forhold til arbeidssituasjonen. Videre kunne hyppige telefonkontroller gjøre arbeidsdagen vanskelig. Deltakerne beskrev at de ikke kunne fortelle sannheten fordi de måtte opprettholde fasaden og skjule det skamfulle. Dette økte opplevelsen av skam.

Etikk BEFOLKNINGSUTVALGET: - Anonymisert - Informasjonsbrev på spørreskjemaets første side med telefonnummer til forsker - Mulighet til å delta i loddkonkurranse, navn og bekreftelse i egen konvolutt - Ferdigfrankert svarkonvolutt vedlagt

Etikk Voldsutsatte utvalget: Anonymisert Frivillig deltakelse Mulighet til å fylle ut spørreskjema ved konsultasjon Ferdigfrankert svarkonvolutt Lodd- egen ferdigfrankert konvolutt

Spørreskjemaundersøkelsen Totalt deltok 551 kvinner i denne studien. Svarprosenten var 44% i utvalget med kvinner som søkte hjelp på grunn av vold og 36% i befolkningsutvalget Alsaker, Kjersti; Moen, Bente Elisabeth; Baste, Valborg; Morken, Tone. Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig. Tidsskrift for kjønnsforskning 2014; Volum 38.(3-4) s. 270-286

Inklusjonskriterier 1. Har opplevd partnervold 2. Har erfaring fra lønnet arbeid 3. Kan snakke og forstå norsk eller engelsk.

Analyse Utvalget deles opp i grupper Gruppe 1: Hjelpesøkende voldsutsatte:kvinner rekruttert via hjelpetilbud til utsatte for vold fra partner (politi, krisesenter, ATV, Overgrepsmottak og Familiekontor Tilfeldig utvalg: Kvinner (fra18 til 70 år) fra befolkningsutvalget med volds erfaring fra partner Kvinner (fra18 til 70 år) fra befolkningsutvalget uten volds erfaring fra partner

Deltakere Kvinner som søker hjelp på grunn av partnervold Tilfeldig populasjon som har opplevd partnervold N = 82 N= 127 N= 342 Tilfeldig populasjon som ikke har opplevd partnervold

Partnerproblem som vanskeliggjør lønnsarbeid Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Iblant/ofte/ svært Iblant/ofte/ ofte* svært ofte* (n=127) (n= 342) Iblant/ofte/ svært ofte* (n=82) Har partner eller ekspartner - % % % Nektet deg å se etter jobb eller å gå på jobb ta jobb 46.2 4.9 0 Nektet, truet deg til å ikke gå på arbeid 38.2. 3.3 0 Hindret deg fysisk i å gå på jobb 27.8 2.4 0 Vært mer sjalu når du var på arbeid 67.9 22.0 2.7 Vært mer kritisk til hjemmesituasjonen når du var på arbeid 72.8 18.0 4.2 Ringt til deg på arbeid/ skole 66.2 76.4 76.0 Hindret deg i å delta i sosiale aktiviteter på jobb 68.4 14.8 0.9 Har du - Vært redd for partner/ekspartner på vei til og ifra jobb 49.4 2.5 0.3 Vært redd for at partner/ekspartner vil oppsøke deg på jobb 49.4 4.1 0 Kommet for sent eller gått tidlig pga. partner 67.5 21.3 5.9 Blitt irettesatt på arbeid pga. situasjoner som beskrevet ovenfor 34.2 0.8 0.6 Mistet jobb pga. problemer med partner 29.5 4.1 0 Blitt holdt våken av partner om natten før jobb 81.6 39.3 3.8 Hatt konsentrasjonsproblem på grunn av problemer med partner 91.1 57.4 8.3 Følt skam i forhold til arbeid på grunn av problemer med partner/ekspartner 73.7 18.7 1.2

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Partnerproblem som vanskeliggjør arbeid Iblant/ofte/ svært ofte* (n=82) Iblant/ofte/ svært ofte* (n=127) Forskjell mellom gruppe 1 og 2 Iblant/ofte/ svært ofte* (n= 342) Forskjell mellom gruppe 2 og 3 Har partner eller ekspartner - % % p-verdi % p-verdi Nektet deg å se etter jobb eller å gå på jobb ta jobb 46.2 4.9 <0.001 0 <0.001 Nektet, truet deg til å ikke gå på arbeid 38.2. 3.3 <0.001 0 0.005 Hindret deg fysisk i å gå på jobb 27.8 2.4 <0.001 0 0.019 Vært mer sjalu når du var på arbeid 67.9 22.0 <0.001 2.7 <0.001 Vært mer kritisk til hjemmesituasjonen når du var på arbeid 72.8 18.0 <0.001 4.2 <0.001 Ringt til deg på arbeid/ skole 66.2 76.4 0.112 76.0 0.919 Hindret deg i å delta i sosiale aktiviteter på jobb 68.4 14.8 <0.001 0.9 <0.001 Har du - Vært redd for partner/ekspartner på vei til og ifra jobb 49.4 2.5 <0.001 0.3 0.059 Vært redd for at partner/ekspartner vil oppsøke deg på jobb 49.4 4.1 <0.001 0 0.001 Kommet for sent eller gått tidlig pga. partner 67.5 21.3 <0.001 5.9 <0.001 Blitt irettesatt på arbeid pga. situasjoner som beskrevet ovenfor 34.2 0.8 0.6 1.0 <0.001 Mistet jobb pga. problemer med partner 29.5 4.1 <0.001 0 0.001 Blitt holdt våken av partner om natten før jobb 81.6 39.3 <0.001 3.8 <0.001 Hatt konsentrasjonsproblem på grunn av problemer med 91.1 57.4 8.3 <0.001 partner <0.001 Følt skam i forhold til arbeid på grunn av problemer med partner/ekspartner 73.7 18.7 <0.001 1.2 <0.001

Medforfattere Valborg Baste PhD and statistician Bente. E. Moen Professor and general practitioner Tone Morken PhD physiotherapist

Tre former for anerkjennelse Kjærlighet Den private sfære viser til den hjemlige sfære. Rett Den rettslige sfære viser til lover som forbyr fysisk og psykisk vold og trusler om vold. Verdsetting Den solidariske sfæren viser blant annet til arbeid og skole. Den rettslige og den solidariske krenkelsesform som Honneth beskriver er særlig aktualisert i forhold til arbeid og sosial fungering. s 7-

Dinutvei.no https://dinutvei.no/

Takk for oppmerksomheten Spørsmål? Bildene er laget av Ingri Egeberg