Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Like dokumenter
Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Lokal forvaltning: erfaringer og forventninger. Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Skogforvaltning i Norge

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Sak 8 Verneområder på land og i vann

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Gammelskog - myldrende liv!

Side 1 / 271

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen,

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Naturindeks - kunnskap og politikk

Oppstart marin verneplan

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: 14:00. Side1

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Stortingsmelding om naturmangfold

Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Forvaltningsplan Tiltaksplan. Silje-Karine Reisz, seniorrådgiver, nasjonalparkseksjonen

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Vernefagsamling 2014 Nytt fra Naturarv-seksjonen

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner

1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

En sammenslåing av Direktoratet for Naturforvaltning og Klima og forurensningsdirektoratet

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Vikerfjell naturreservat

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Om økosystemer og økosystemtjenester

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen

Supplerende vern - oversendelse av aktuelle områder fra Fylkesmannen i Trøndelag

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres oktober Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Transkript:

Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6

Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Bildet er fra Gjermundsholmen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et vakkert og egenartet kystlandskap med kalkfuruskog, kalkbergvegetasjon, kalktørrenger og havstrandvegetasjon, med et stort antall kravfulle og sjeldne plante og insektarter. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 2 / 6

Bildet er fra Almedalen i Asker kommune. I 2003 ble Almedalen inkludert i Hagahogget Naturreservat. Her er det et almetre som har falt overende og mose og lav finner gode levekår på den døde stokken. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gammelt setermiljø, med gammel kulturmark og lafta bygninger i Gutulia nasjonalpark, Engerdal, Hedmark. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no TILSTAND 17 prosent av Norges landareal vernet De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. På partsmøtet (COP10) høsten 2010 ble landene enige om nye mål for 2020. Nå er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 17 prosent av arealet på land og i ferskvann og 10 prosent av verdens kyst og havområder. Verneområder i Norge http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 3 / 6

Av de 17 prosent av Norges fastlandsareal som er vernet, dominerer høyfjellsområder i arealomfang. Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp, blant annet er kyst og sjøområder foreløpig dårlig representert. Se tabell for antall og areal vernede områder i Norge Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på totalt 90 000 km², er ca. 2900 km² vernet. I tillegg er ca. 4315 km² sjøareal vernet omkring øya Jan Mayen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord og kystområdene som en knapt finner tilsvarende Demo av andre steder Version i verden. - En ExpertPDF av nasjonalparkene Software omfatter skjærgårdsområder, Components men fjordområder er i liten grad representert. Klikk deg inn på kartet og finn områder som er vernet. Her finner du både nasjonalparker, naturreservater m.m. Verneområder på Svalbard Verneområdene på Svalbard er forankret i Svalbardmiljøloven. Naturvernområdene på Svalbard omfatter til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 87 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil. http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 4 / 6

Vernet natur på Svalbard Totalt 39 800 km2 vernet km2 Naturreservater Nasjonalparker Andre fredningsområder Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Se tabell for antall og areal vernede områder på Svalbard KONSEKVENSER Naturtyper og arter kan forsvinne En fortsatt oppsplitting og nedbygging av naturarealene vil virke negativt inn på det biologiske mangfoldet. Viktige naturtyper står i fare for å forsvinne. Kommende generasjoner vil kunne få dårligere muligheter til bærekraftig bruk og opplevelse av biologisk mangfold enn oss. PÅVIRKNING Økende press på naturen Den generelle samfunnsutviklingen, med drivkrefter som befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på naturområdene øker. Store, inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges. Jord- og skogbruk, turistindustrien og veisektoren er blant de faktorene som endrer arealene mest. TILTAK Økt vern og bedre forvaltning av vernet natur Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å øke og å skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte. Arbeid for vern av natur http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 5 / 6

Gjennomføring av nasjonalparkplanen fører til at vi når målet om et representativt vern av fjellområdene. Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn. Ved utgangen av 2014 var ca. 2,7 prosent av den produktive skogen vernet. Fylkesvise verneplaner for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten er i all hovedsak vedtatt. Det pågår et omfattende arbeid med en marin verneplan. Den skal sikre et representativt nettverk av marine verneområder. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har evaluert vernet i Norge. Evalueringen viser at det fortsatt finnes klare mangler ved vernet i Norge. Mye fjell er vernet, men lite skog. Mer enn halvparten av de 65 naturtypene NINA har vurdert regnes å ha et stort udekket behov for vern. Forskerne mener det er et klart behov for å supplere vernet for naturtyper som ligger i lavlandet og nær kysten. Les rapporten fra NINA (PDF-fil) Mange verneområder er avhengige av skjøtsel for at verneverdiene skal kunne bevares. De siste årene er det bevilget mer midler til å lage forvaltnings og skjøtselsplaner og midler til skjøstelstiltak. Samtidig utvikles også et nytt og samordnet oppfølgingssystem for verneområdene. Vern er viktig, men ikke nok Verneområder er viktige for å bevare en natur med levedyktige bestander av planter og dyr, men er ikke tilstrekkelig alene. Etter gjennomføring av det planlagte vernet vil det fortsatt være naturtyper som i mindre grad er fanget opp. Hovedtyngden av Norges areal vil ikke være vernet. Måten vi behandler og forvalter vår "hverdagsnatur" på vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet. Verneområder > Med verneområder mener vi både områder opprettet etter den gamle naturvernloven og etter naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009. http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 6 / 6