Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 100-2013 Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag 2012 Summarisk rapport Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk Jord og Miljø Deler av Vannområdet med Leira og Nitelva, samt Svellet og utløpet av Glomma til Øyeren (foto: Erlend Bjørtvedt). Forfatter, Bioforsk rapport nr. Side 1

Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Vannkvalitet og hydrologi Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 staale.haaland@bioforsk.no Tittel/Title: Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag 2012 Summarisk rapport Forfatter(e)/Author(s): Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 13.03.2012 Åpen - - Rapport nr./report No.: 8(100) 2013 ISBN-nr./ISBN-no: 978-82-17-01123-1 Antall sider/number of pages: 32 Antall vedlegg/number of appendices: 1 Oppdragsgiver/Employer: Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR) Stikkord/Keywords: Vanndirektivet, vannkvalitet Sammendrag: Kontaktperson/Contact person: Svein Roald Hetland og Sigrid Louise Bjørnstad Fagområde/Field of work: Overvåking av vannkjemi Rapporten beskriver vannkvaliteten i 2012 i Leira, Nitelva og andre sentrale vassdrag på Romerike. Overvåkningen er igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). 38 stasjoner har fått en vurdering av tilstand mht de kjemiske støtteparametre tot-p og tot-n, begge sentrale parametre for vurdering opp mot forurensningstypen eutrofiering. I tillegg vurderes vannkvaliteten opp mot en del andre sentrale parametre for å kunne si noe direkte om næringsstoffene (fosfor og nitrogen), samt å forsøke å forstå hvorfor vi måler de næringsstoffkonsentrasjonene vi gjør (erosjon og leire via suspendert stoff, løste ioner via ledningsevne (kond), bakterier fra antropogen aktivitet (TKB), løst karbon fra skog (TOC), osv). Opp mot nøkkelparametrene tot-p og tot-n er vannkvaliteten i Vannområdet om lag som tidligere. Det er som ventet i de nedre deler av vassdraget at utfordringen er størst, både mht fosfor og nitrogen. De fleste stasjonene under marin grense i Leira og Nitelva er sterkt preget av erosjonstilførsler, men de aller fleste lokalitetene har tilførsler av næringsstoff fra flere kilder. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Akershus Fet, Gjerdrum, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker Nedre Romerike Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Per Stålnacke Ståle Haaland 1

Forord Vannområde Leira-Nitelva byr på spesielle utfordringer for implementering av Vanndirektivet, bland annet fordi store deler av nedbørsfeltet er påvirket av leire. Denne summariske rapporten presenterer resultatene fra kjemisk/fysisk overvåkning av vannområdets vannforekomster i 2012. Det har blitt tatt vannprøver ved 38 prøvepunkter i Vannområdet, som favner over kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, Rælingen og Nes (Nes ble prøvetatt tom september 2012 grunnet overføring til Vannområde Øyeren). Rapporteringen tar for seg hovedvassdragene Leira og Nitelva spesielt. Prosjektet er en videreføring av overvåkingen som gjennom en årrekke har vært gjennomført i lokal regi. Bioforsk har hatt prosjektansvaret, med gjennomføring av prøvetaking, analyse og rapportering. Svein Roald Hetland (prosjektleder for Vannområde Leira-Nitelva) og Sigrid Louise Bjørnstad (tidl konstituert prosjektleder), har vært kontaktperson for Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Prøvetaking har blitt utført av Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) avdeling Ask, ved Eli Aasen (Gjerdrum Jeger- og Fiskerforening). NJFF har lang erfaring og innarbeidete rutiner for slike oppdrag. Analysene har blitt utført ved et akkreditert laboratorium - Noranalyse (Nedre Romerike Vannverk, NRV) på Strømmen. Vi takker alle involverte for et godt samarbeid, og håper overvåkingen har gitt nyttige bidrag for videre forvaltning av vannområdets flotte og egenartede vannforekomster. Ståle Haaland og Lars Gjemlestad Ås, mars 2013 2

Innhold 1. Bakgrunn... 4 1.1 Vanntyper og grensesetting mht forurensningstypen eutrofiering... 4 1.2 Prøvetakingsprogram analyser og prøvetaking... 4 2. Tilstand 2012... 7 2.1 Øvre del av Leira... 7 2.2 Nedre del av Leira... 8 2.3 Nitelva... 9 3. Kort oppsummering og veien videre... 10 3.1 Kort oppsummering... 11 3.2 Veien videre... 15 Referanser... 18 Vedlegg 1... 19 3

1. Bakgrunn Norge er delt inn i fler enn 100 Vannområder. Med innføringen av Vanndirektivet, ble Leira valgt ut som ett av 30 norske pilotområder. Vassdraget Leira ble med det med i første planperiode (2009 til 2015), synkronisert med den øvrige implementeringen av EUs vanndirektiv i Europa. Nitelva er med i andre planperiode. 1.1 Vanntyper og grensesetting mht forurensningstypen eutrofiering Nitelva og Leira over marin grense tilhører elvetype RN 5 (tab 1); kalkfattige, klare, små og middelsstore boreale elver på Østlandet (jf Direktoratsgruppa for gjennomføringen av Vanndirektivet 2009; Lindholm mfl 2010; Haaland & Gjemlestad 2012). De samme elvene tilføres mer kalsium når de kommer under marin grense, og grenseverdiene vurderes derfor her ut fra delnedbørfeltenes leirdekningsgrad, der klassifiseringssytemet for leirvassdrag i Lyche Solheim mfl (2008) benyttes. De fleste sidevassdragene som befinner seg over marin grense har et innhold av TOC over 5 mg/l, og tilhører dermed elvetype RN 9 (tab 2); kalkfattige, humøse små og middelsstore boreale elver på Østlandet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Noen av sidevassdragene som befinner seg under marin grense tilhører derimot elvetypen moderat kalkrike, humøse små og middelsstore elver i lavlandet på Østlandet. 1.2 Prøvetakingsprogram analyser og prøvetaking Vi har prøvetatt 38 lokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva (fig 1). Vannprøvene ble samlet inn av Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF), avdeling Akershus (Gjerdrum jeger og fiskeforbund). Vi har benyttet samme laboratorium for samtlige prøver fra kommunene; Noranalyse (Nedre Romerike Vannverk, NRV) på Strømmen. Det har blitt analysert for parametre som er relevante for forurensningstypen eutrofiering i Vanndirektivet; tot-p, tot-n, samt støtteparametrene fosfat, suspendert stoff (SS), ledningsevne, organisk karbon (TOC) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). For de bakteriologiske analyser har sterile flasker blitt benyttet. 4

Tabell 1. Grenseverdier for årsmiddelverdier unntatt målinger tatt under flom og tørkeperioder for totalt fosfor (tot-p; µg/l) og totalt nitrogen (tot-n; mg/l), gitt for elvetype RN5, kalkfattige klare, små og middelsstore boreale elver på Østlandet (Lyche-Solheim mfl 2008). Nitelva og Leira over marin grense tilhører denne typen. Referansetilstand Svært god / god tilstand God / moderat tilstand Moderat / dårlig tilstand Dårlig / svært dårlig tilstand Tot-P 5 8 11 23 45 Tot-N 0,225 0,275 0,325 0,475 0,800 Tabell 2. Grenseverdier for årsmiddelverdier unntatt målinger tatt under flom og tørkeperioder for totalt fosfor (tot-p; µg/l), og totalt nitrogen (tot-n; mg/l), gitt for elvetype RN9 - kalkfattige humøse, små og middels store boreale elver på Østlandet (Lyche-Solheim mfl 2008). De fleste sidevassdrag og mindre elver over marin grense tilhører denne typen. Referansetilstand Svært god / god tilstand God / moderat tilstand Moderat / dårlig tilstand Dårlig / svært dårlig tilstand Tot-P 8 14 20 36 68 Tot-N 0,275 0,350 0,450 0,675 1,1 5

Figur 1. Oversiktskart over stasjonsnettet for fysisk/kjemisk prøvetaking i Vannområde Leira-Nitelva i 2012. Det er kun stasjonene i Leira og Nitelva som vurderes i denne rapporten. 6

2. Tilstand 2012 2.1 Øvre del av Leira I de øvre delene av Leira er vannforekomster preget av barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet. Vannene her er ofte sure med høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale. De tre øverste stasjonene (L12, L9 og Ro) er vurdert etter klassegrensene for vanntype RN5 (jf tab 1; tab 3-4). For de andre er tilstanden og klassegrenser for de vannkjemiske støtteparametrene (tot-p og tot-n) beregnet ut fra estimert leirdekningsgrad ved prøvepunktet. Naturtilstanden i Måsabekken er usikker (jf Lindholm mfl 2010). Analyseresultatene er gitt i vedl 1. Tabell 3. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i øvre deler av Leira i 2012. Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN5 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Skrevemyrene (L12) 8 3 275 210 Kringlerdalen (L9) 8 7 275 340 Rotua (Ro) 8 4 275 250 Måsabekken (Mås2) Usikker 21 Usikker 1050 Måsabekken (Mås3) Usikker 16 Usikker 950 Tabell 4. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i øvre deler av Leira i 2012. Gjelder for stasjoner i øvre deler av Leira der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat/god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Krokfoss (L2) <44 44 11 500-1000 580 Songa/Vikka (Sog) <69 69 31 500-1000 1050 Tveia ved Haga (Tve1) <97 97 305 500-1000 1330 7

2.2 Nedre del av Leira Nedre Leira består, foruten hovedelva, av nedbørfeltet Gjermåa som drenerer til Leira i Gjerdrum, og dessuten Jeksla og Bølerbekken. Etter Vanndirektivet er Gjermåas øvre deler (over marin grense) definert som vanntype RN 9 (jf tab 2; tab 5-6). For resten av lokalitetene, er klassegrensen mellom god/moderat tilstand for tot-p og tot-n gitt ut fra leirdekningsgraden i nedbørfeltet. Grensekonsentrasjon for tot-p i Stilla er usikker (jf Lindholm mfl 2010). Analyseresultatene er gitt i vedl 1. Tabell 5. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i nedre deler av Leira i 2012. Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN9 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Øvre Gjermåa (Gjå) 11 5 350 280 Tabell 6. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i nedre deler av Leira i 2012. Gjelder for stasjoner i øvre deler av Leira der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjo n for moderat/god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Mikkelsbekken (Mik) <52 52 26 500-1000 800 Ulvedalsbekken (Ulv) <68 68 110 500-1000 1500 Gjermåa ved Hexeberg (L11) <54 54 101 500-1000 1230 Jeksla (J14) <81 81 58 500-1000 2710 Bølerbekken (Bøl) <138 138 75 500-1000 1890 Frogner bru (L4) <50 50 69 500-1000 1060 Borgen bru (L5) <52 52 82 500-1000 1170 Stilla (Sti) Usikker Usikker 60 500-1000 590 8

2.3 Nitelva Nitelva overvåkes ved seks stasjoner som strekker seg fra Kongsvang i øvre del (Hakadalselva) og ned til Rud, samt ved Svellet nedstrøms Lillestrøm. I tillegg overvåkes sidevassdraget Fjellhamarelva/Sagelva med 1 stasjon i Sagdalen. De to øverste stasjonene (N1 og N4) er etter Vanndirektivet definert som vanntype RN 5 (tab 1; tab 7). På stasjoner nedenfor Mølledammen er klassegrensen mellom god/moderat beregnet ut fra estimert leirdekningsgrad i nedbørfeltet (tab 8). Tabell 7. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i Nitelva i 2012. Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN5 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Kongsvang (N1) 8 4 275 390 Mølledammen (N4) 8 12 275 590 Tabell 8. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i Nitelva i 2012. Gjelder for stasjoner i Nitelva der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat /god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Åros bru (N11) <34 34 27 500-1000 970 Kjellerholen (N6) <34 34 29 500-1000 1475 Sagelva/Fjellhamarelva (F3) <46 46 41 500-1000 950 Rud i Rælingen (N8) <34 34 35 500-1000 1015 Svellet i Fet (Øy6) <46 46 65 500-1000 1130 9

3. Kort oppsummering og veien videre Opp mot nøkkelparametrene tot-p og tot-n er vannkvaliteten i Vannområdet om lag som tidligere (jf fig 2; Haaland & Gjemlestad 2012). Det er i de nedre deler av vassdraget at utfordringen er størst, både mht fosfor og nitrogen. Figur 2. Tilstand i Leira og Nitelva mht tot-p og tot-n i 2012. Symbolene >, < og = er brukt i tillegg til fargekodene der det er korreksjon for leirdekningsgrad, og klassifiseringen betyr da enten bedre enn (>), dårligere enn (<) eller tilsvarende (=) moderat tilstand. Jf tabell 4, 6 og 8. 10

3.1 Kort oppsummering Vannområdet kan mht næringstilførsler deles inn i tilførsler fra erosjonsprosesser under marin grense, samt lokaliteter som får tilført brorparten av næringsstoffene via andre kilder som kloakk fra spredt bebyggelse og lignende. De fleste stasjonene under marin grense i Leira og Nitelva er sterkt preget av erosjonstilførsler, men de aller fleste har tilførsler av næringsstoff fra flere kilder. Hva som er hovedkilden til næringsstofftilførselen ved lokalitetene kan ofte skilles relativt greit: I de tilfellende der leire er den dominerende kilden til fosfor vil det være gode sammenhenger mellom konsentrasjonen av suspendert stoff (som betyr stoff som ikke er oppløst i vann, men som svever rundt i vannfasen, som for eksempel leirepartikler) og fosfor da fosfor binder seg lett til partikler. Disse lokalitetene kan ha episoder med veldig høye konsentrasjoner av suspendert stoff. Ledningsevnen som måles (som kan sees på som et slags mål på oppløste stoffer, dvs stoffer som ikke er bundet til partikler), vil i disse lokalitetene ofte endres relativt lite gjennom året, men ofte være omvendt proporsjonal med vannføring pga fortynning etter nedbørepisoder eller snøsmelting (dvs når vannføringen øker, synker ledningsevnen pga fortynning). På norsk kan vi oppsummere disse lokalitetene med å si at mye av næringsstoffene for alger og vannplanter (her: fosfor) sitter fast på leirepartikler og her er tilførselen fra erosjon i nedbørfeltet viktigst. Et eksempel på en slik lokalitet er Songa/Vikka, en stasjon som her deles mellom Nannestad og Ullensaker (jf fig 3). Mange andre lokaliteter faller også inn under denne kategorien (stasjonene i Fet, Gjerdrum, Nittedal, en del i Sørum og Ullensaker (for eksempel Hynna, Tveia og Rømua). Så har vi den andre typen av lokaliteter, med kilder til næringsstoffer fra for eksempel fra kloakk fra spredt bebyggelse. Her vil næringsstoffene i større grad være løst i vannfasen, og vi vil derfor ha en god sammenheng mellom ledningsevnen (som nevnt er et indirekte mål på løste stoffer i vann) og næringsstoffer. Eksempler på slike sammenhenger finnes for eksempel i Nes (Sagåa, Drogga og mulig Ua) (jf fig 4; data i vedl 1). Typisk for slike stasjoner er ofte også et høyt bakterietall (TKB). 11

Rømua i Sørum er kanskje et bra eksempel på en lokalitet som er en del påvirket av både fosfortilførsler via erosjon (leirpartikler), men også betydelig av andre kilder. Typisk for en slik stasjon vil være et relativt høyt bakterietall (TKB) fra antropogene kilder, i kombinasjon med tildels høye og varierende konsentrasjoner av suspendert stoff som ikke alltid dominerer vannprøven mht fosforkilde (jf vedl 1). Her vil hovedkildene til fosfor (tot-p) skifte mellom å være erosjon i nedbørfeltet (en til dels naturlig prosess) og utslipp av næringsstoffer via antropogen aktivitet (som kloakkutslipp). En oppsummering som viser vannkvalitet mht innhold av leire (suspendert stoff) og bakterier (TKB) ved prøvepunktene er vist i tab 9. Uansett kilde til næringstoffer ved lokalitetene vil det være gode sammenhenger mellom tot-p og fosfat. Det er også tilsvarende sammenhenger ved lokaliteter lenger opp i nedbørfeltet, som i Leira i Nannestad ved Skrevemyrene, Kringlerdalen og Rotua, men her er det relativt lite suspendert stoff, ledningsevnen er lavere ( tynnere vann) og bakterietallet er også vesentlig lavere. Variasjonen i fosforkonsentrasjonen skyldes her i større grad naturlige klimavariasjoner som via naturlig utvasking av næringsstoffer (inkl TOC, tot-p og tot-n), samt svingning i konsentrasjonen av suspendert stoff (og dermed tot-p og fosfat) via naturlig erosjon i skrinnere jordsmonn. Når det gjelder svingninger i vannkvalitet pga naturlig variasjon av klimavariable (nedbør og avrenning), kan det i fravær av vannføringsdata være greit å benytte medianverdier som middeltall for året, spesielt i slike nedbørfelt der hydrologi vil være i stor grad bestemmende for vannkvaliteten ved en rekke av prøvelokalitetene (som i dette vannområdet mht erosjon og leireutvasking). 12

Figur 3. Sammenhenger mellom parametre i vannprøver fra Songa (Nannestad/Ullensaker) i 2012. Vannkvaliteten ved lokaliteten er preget av mye naturlig erosjon i nedbørfeltet som gir høye konsentrasjoner av suspendert stoff og høye konsentrasjoner av tot-p og fosfat. Skalaen på aksene er justert for å fremheve forskjeller mellom sammenhenger ifht fig 4. Korrelasjonen er fra hele datasettet ved Songa (jf data i vedl 1). 13

Figur 4. Sammenhenger mellom parametre i vannprøver fra Drogga i Nes kommune i 2012. Vannkvaliteten ved lokaliteten preges av moderate konsentrasjoner med suspendert stoff og relativt høye konsentrasjoner av termofile koliforme bakterier (TKB; fra antropogene kilder). I forhold til Songa er næringsstoffene i mindre grad knyttet opp mot suspendert stoff og det er gode korrelasjoner mellom totalt mengde oppløste ioner (målt som ledningsevne) og næringsstoffene, og også mellom tot-p og tot-n (som her foreligger i større grad løst i vannet). Skalaen på aksene er justert for å fremheve forskjeller mellom sammenhenger ifht fig 3. Korrelasjonen er fra hele datasettet ved Drogga (jf data i vedl 1). 14

Tabell 9. Prøvelokaliteter sortert mht innhold av leire (suspendert stoff) og bakterier (TKB). Mye leire kan skyldes sterk naturlig erosjon i nedbørfeltet. Høye bakterietall kan bety næringsstoffutslipp fra antropogene kilder. 15

3.2 Veien videre Det er viktig for Vannområdet å fokusere på tiltak som reduserer konsentrasjonen av næringsstoffer fra antropogen påvirkning. I store deler av Vannområdet preges vannkvaliteten av leirpåvirkning. Det er som nevnt lagt til rette for enkle korreksjoner mht dette i Lyche Solheim mfl (2008). Datagrunnlaget for disse korreksjonene er basert på et relativt tynt datamateriale og det er ikke meningen at naturlig erosjon (som i stor grad styres av naturlig variasjon av klima; nedbør og avrenning fra nedbørfeltet) skal begrenses for å oppnå mål satt av vanndirektivet (derav begrepet referansetilstand eller naturtilstand). Når det gjelder klima så varierer det mye gjennom og mellom år. En kartlegging av omfanget av erosjon er nyttig, med tanke på hva som må gjøres av sanering (dvs målrettede tiltak i nedbørfeltet for å begrense utlekking av næringsstoffer) i delnedbørfeltene. Der det er menneskelig påvirkning, enten via anleggsdrift eller masseflytting som kan gi økte konsentrasjoner av fosfor via erosjon (suspendert stoff), eller utlekking av næringsstoffer fra landbruk eller kloakk, er tiltak greiere å iverksette. Det er også viktig for Vannområdet å holde seg orientert om de biologiske/økologiske indekser som etter hvert kommer og som er det som det i prinsippet skal fokuseres på. De kjemisk/fysiske parametrene som presenteres i denne rapporten er støtteparametere for denne forurensningstypen vi snakker om her (eutrofiering). Utvalget av parametre er gjort med tanke på å si noe direkte om næringsstoffene (fosfor og nitrogen), samt å si noe mer om hvorfor vi måler det vi måler (erosjon og leire via suspendert stoff, løste ioner via ledningsevne (kond), bakterier fra antropogen aktivitet (TKB), løst karbon fra skog (TOC), osv). Forurensningstypen forsuring er i prinsippet aktuell i området (for eksempel øverst i Nitelva), men området kalkes og tas hånd om på denne måten, så analyser på ph og aluminium har blitt tatt ut av programmet. Prøvetakingsprogrammet som benyttes i dag ble laget for å kunne gi mer informasjon om Vannområdet som helhet enn tidligere (samt å opprettholde langtidsseriene fra tidligere). Denne type fokus (prøver og analyser) er viktig mht fokusering og besparelse, inkl det å bruke samme laboratorium for å være mest mulig sikker på at årlige analyser kan sammenliknes (det er ofte av en eller annen grunn en del variasjon på resultater av mål på totalkonsentrasjoner av næringsstoffer mellom (akkrediterte) laboratorier, som jo er viktig her mht forurensningstypen eutrofiering). Fokuset på presise og 16

informative data, i kombinasjon med å forstå hva som faktisk er kravet i Vanndirektivet og hva som for eksempel er naturlige variasjoner i Vannområdet er noen av de viktigste momentene for å lykkes med forvaltningen av vannforekomstene. Mange lokaliteter har per i dag en god vannkvalitet, men ikke alle. Dette er som for de fleste andre Vannområder. Vi ønsker lykke til videre med arbeidet! Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk, mars 2013. 17

Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføringen av Vanndirektivet. 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. 180 s. Haaland, S. & Gjemlestad, L.J. 2012. Vannområdet Leira-Nitelva - Vannkvalitet 2011. Bioforsk Rapport 7(91). 57 s. Lindholm, M., Haaland, S. & Gjemlestad, L. 2011. Overvåking av vassdrag på Romerike 2010 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden 2008-2010. NIVA-rapport 6121-2011. 86 s. Lyche-Solheim, A. & Schartau, A.K. 2004. Revidert typologi for norske elver og innsjøer. Tilleggsrapport til første versjon av typologien for ferskvann. NIVArapport 4888-2004. 17 s. Lyche-Solheim, A., Berge, D., Schartau, A.-K., Hesthagen, T., Kroglund, F. Borch, H., Eggestad, H.O., Engebretsen, A., Skarbøvik, E., Tjomsland, T. & Tryland, I. 2008. Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, og kriterier for egnethet for brukerinteresser. NIVA rapport 5708-2008. 79 s. 18

Vedlegg 1 Fet Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 16.01.2012 BIO-SVELLET- FET 45,1 2100 950 2100 1,9 6,9 120 12.03.2012 BIO-SVELLET- FET 9,3 52 49 98 1,64 3 10 14.05.2012 BIO-SVELLET- FET 11,5 70 60 110 1,39 4,9 1500 11.06.2012 BIO-SVELLET- FET 18,7 10 9 65 1,13 4,1 30 09.07.2012 BIO-SVELLET- FET 16,7 28 33 68 1,7 8,2 590 13.08.2012 BIO-SVELLET- FET 9,5 18 28 54 0,82 7,7 60 10.09.2012 BIO-SVELLET- FET 15,3 11 17 41 0,99 6,2 30 08.10.2012 BIO-SVELLET- FET 13 25 27 46 0,89 7,4 210 13.11.2012 BIO-SVELLET- FET 7,3 25 35 54 0,81 7,4 1400 Nannestad Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 15.03.2012 BIO-KRING-NANN 6,1 12 10 16 0,74 4,9 10 16.04.2012 BIO-KRING-NANN 3,8 2,4 <2 4 0,31 3,9 <10 21.05.2012 BIO-KRING-NANN 3 2,2 <2 5 0,29 4,5 40 18.06.2012 BIO-KRING-NANN 4,3 2,9 3 10 0,91 4,3 270 18.07.2012 BIO-KRING-NANN 2,6 2,9 2 7 0,29 5,4 50 20.08.2012 BIO-KRING-NANN 3 1,3 <2 6 0,27 4,8 55 17.09.2012 BIO-KRING-NANN 3,4 1,2 <2 4 0,34 5,6 90 16.10.2012 BIO-KRING-NANN 3,7 3,2 3 11 0,46 5,5 80 19.11.2012 BIO-KRING-NANN 3 4 4 10 0,41 5,5 <10 16.04.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,7 1,2 <2 3 0,26 4,4 <10 21.05.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,7 <1,0 <2 3 0,24 5 <10 18.06.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,8 1 <2 4 0,23 5 130 18.07.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,6 <1,0 <2 4 0,24 5,7 40 20.08.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,9 1,1 <2 4 0,25 6,1 30 17.09.2012 BIO-ROTUA-NANN 1,8 1 <2 3 0,27 6 10 16.04.2012 BIO-SKREV-NANN 3,2 <1,0 <2 3 0,21 4,1 <10 21.05.2012 BIO-SKREV-NANN 2,4 <1,0 3 3 0,21 4,5 <10 18.06.2012 BIO-SKREV-NANN 2,9 <1,0 <2 3 0,19 3,8 25 18.07.2012 BIO-SKREV-NANN 2,4 1,5 <2 7 0,5 6,4 20 20.08.2012 BIO-SKREV-NANN 2,2 <1,0 <2 3 0,19 4,7 10 17.09.2012 BIO-SKREV-NANN 2,4 2,2 <2 3 0,26 5,4 <10 19

Nannestad/Ullensaker Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 16.01.2012 BIO-LEIRA-NAUL 11,7 4,6 7 7 0,56 4,2 130 12.03.2012 BIO-LEIRA-NAUL 17,6 110 96 130 1,83 3,5 140 11.04.2012 BIO-LEIRA-NAUL 12,3 550 360 530 2,17 5,7 150 14.05.2012 BIO-LEIRA-NAUL 6,3 12 10 18 0,55 5,4 150 11.06.2012 BIO-LEIRA-NAUL 14,9 11 11 21 0,8 5,3 600 09.07.2012 BIO-LEIRA-NAUL 7,6 11 12 24 0,66 2,8 350 13.08.2012 BIO-LEIRA-NAUL 6,2 7,3 6 15 0,45 5,5 50 10.09.2012 BIO-LEIRA-NAUL 11,3 2,2 5 9 0,44 4,6 230 08.10.2012 BIO-LEIRA-NAUL 7,1 5,4 4 12 0,52 6,2 200 13.11.2012 BIO-LEIRA-NAUL 4,4 19 15 27 0,59 6,5 170 27.03.2012 BIO-SOVI-NAUL 32,4 99 56 110 2,22 2,7 35 11.04.2012 BIO-SOVI-NAUL 30,7 240 190 220 2,69 3,1 80 24.04.2012 BIO-SOVI-NAUL 34,3 83 68 120 2,06 2,5 90 07.05.2012 BIO-SOVI-NAUL 37,4 26 22 25 1,17 1,8 90 22.05.2012 BIO-SOVI-NAUL 37 26 20 32 1,02 2 10 04.06.2012 BIO-SOVI-NAUL 37,8 67 28 72 0,88 2 240 18.06.2012 BIO-SOVI-NAUL 36,1 85 47 100 4,16 2,5 140 05.07.2012 BIO-SOVI-NAUL 38,5 38 40 51 0,88 3,9 300 18.07.2012 BIO-SOVI-NAUL 37,5 29 34 47 1,06 5,2 220 02.08.2012 BIO-SOVI-NAUL 38 120 62 140 1,03 7,8 570 13.08.2012 BIO-SOVI-NAUL 39,2 16 23 35 0,89 4,5 370 28.08.2012 BIO-SOVI-NAUL 36,4 21 26 33 0,97 7,2 200 10.09.2012 BIO-SOVI-NAUL 39,2 4,8 15 18 0,8 3,9 230 25.09.2012 BIO-SOVI-NAUL 40,5 7,4 16 19 0,87 4,9 290 08.10.2012 BIO-SOVI-NAUL 36,1 22 23 29 1,14 5,2 340 19.11.2012 BIO-SOVI-NAUL 25,6 310 200 360 2,11 12 30 20

Ullensaker Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 10.01.2012 BIO-HYNNA-ULL 45,4 46 60 76 2,23 5,9 220 07.03.2012 BIO-HYNNA-ULL 65,4 43 64 79 3,5 4,3 60 10.04.2012 BIO-HYNNA-ULL 43,2 510 390 500 2,48 9,6 220 08.05.2012 BIO-HYNNA-ULL 50,3 71 63 91 3,32 5,7 240 05.06.2012 BIO-HYNNA-ULL 68,2 37 34 55 2,08 5,5 370 02.07.2012 BIO-HYNNA-ULL 40,5 140 140 210 6,64 7,7 400 09.08.2012 BIO-HYNNA-ULL 24,8 140 150 200 2,56 14 190 11.09.2012 BIO-HYNNA-ULL 51,2 25 35 57 2,03 8,8 110 02.10.2012 BIO-HYNNA-ULL 26 91 180 250 2,86 12 150 06.11.2012 BIO-HYNNA-ULL 25,4 100 120 190 2,63 12 160 05.12.2012 BIO-HYNNA-ULL 47,4 64 80 100 3,27 12 120 16.01.2012 BIO-MÅS2-ULL 35,2 4 19 19 1,03 5,1 52000 12.03.2012 BIO-MÅS2-ULL 39,2 4,3 35 35 1,21 5,9 1900 11.04.2012 BIO-MÅS2-ULL 28,7 4 10 15 0,71 7,7 120 14.05.2012 BIO-MÅS2-ULL 25,7 7,8 18 27 1,1 5,5 740 11.06.2012 BIO-MÅS2-ULL 36,1 4 27 32 1,12 5,8 7100 09.07.2012 BIO-MÅS2-ULL 16,6 7,6 23 36 0,77 2,5 590 13.08.2012 BIO-MÅS2-ULL 35 2,7 6 7 0,98 6,5 450 10.09.2012 BIO-MÅS2-ULL 36,7 7,6 15 21 1,05 6,1 1700 08.10.2012 BIO-MÅS2-ULL 31,3 3,2 6 8 0,84 7,4 2500 13.11.2012 BIO-MÅS2-ULL 26,9 3,2 11 13 1,09 9,6 1400 12.12.2012 BIO-MÅS2-ULL 38,8 13 25 34 1,28 9,1 2300 16.01.2012 BIO-MÅS3-ULL 32,8 3,2 8 10 0,9 5,1 170 12.03.2012 BIO-MÅS3-ULL 36,2 5,8 32 33 1,07 5,3 220 11.04.2012 BIO-MÅS3-ULL 26,4 6 11 19 0,67 6,3 35 14.05.2012 BIO-MÅS3-ULL 28,7 3,8 9 16 0,99 5,4 350 11.06.2012 BIO-MÅS3-ULL 32,4 2,6 14 19 0,96 5,8 1000 09.07.2012 BIO-MÅS3-ULL 31,2 3,2 10 16 0,95 4,2 11000 13.08.2012 BIO-MÅS3-ULL 33,7 3,6 5 9 0,92 6,8 140 10.09.2012 BIO-MÅS3-ULL 36,8 3,1 7 8 0,91 5,8 1100 08.10.2012 BIO-MÅS3-ULL 30,7 2,4 6 7 0,83 7,4 310 13.11.2012 BIO-MÅS3-ULL 26,4 2,4 7 10 1,14 10 140 12.12.2012 BIO-MÅS3-ULL 38,5 15 11 19 1,23 9,6 400 21

Ullensaker (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 24.01.2012 BIO-RISA-ULL 23,8 1,2 32 32 0,52 1,4 <10 15.03.2012 BIO-RISA-ULL 23,6 <1,0 20 25 0,48 <1,0 <10 16.04.2012 BIO-RISA-ULL 20,4 3,6 2 18 0,27 1,3 <10 21.05.2012 BIO-RISA-ULL 23,5 1,5 <2 16 0,24 1,6 <10 18.06.2012 BIO-RISA-ULL 21,4 4,9 3 17 0,22 1,7 <10 18.07.2012 BIO-RISA-ULL 21,6 2 5 24 0,3 4,3 10 20.08.2012 BIO-RISA-ULL 21,6 1,3 <2 17 0,21 5,1 <10 17.09.2012 BIO-RISA-ULL 23,1 1,6 2 14 0,23 5,7 <10 16.10.2012 BIO-RISA-ULL 23,3 1,6 41 53 0,32 2,7 <10 19.11.2012 BIO-RISA-ULL 23,3 <1,0 39 45 0,4 7,3 <10 10.01.2012 BIO-RØMUA-ULL 16,4 7,2 14 20 1,33 5,4 75 07.03.2012 BIO-RØMUA-ULL 19,3 4,5 11 16 1,51 4,2 40 10.04.2012 BIO-RØMUA-ULL 16,9 140 87 150 1,7 6,2 710 08.05.2012 BIO-RØMUA-ULL 14,6 48 22 45 1,55 6,5 120 05.06.2012 BIO-RØMUA-ULL 22,5 6,4 15 25 1,43 3,5 160 02.07.2012 BIO-RØMUA-ULL 14,9 33 37 79 3,5 9,6 4300 09.08.2012 BIO-RØMUA-ULL 10,9 30 31 62 1,54 15 230 11.09.2012 BIO-RØMUA-ULL 20,4 8,1 17 32 1,58 5,9 730 02.10.2012 BIO-RØMUA-ULL 12,3 22 31 52 1,56 12 240 06.11.2012 BIO-RØMUA-ULL 10,6 27 24 47 1,48 11 150 05.12.2012 BIO-RØMUA-ULL 19,6 13 17 27 1,87 7 360 16.04.2012 BIO-TVEIA-ULL 37,6 410 280 420 1,8 2,8 50 08.05.2012 BIO-TVEIA-ULL 36,2 240 220 270 1,41 19 <10 22.05.2012 BIO-TVEIA-ULL 36 320 260 350 1,25 3 <10 04.06.2012 BIO-TVEIA-ULL 35,9 150 140 170 0,66 2,3 140 18.06.2012 BIO-TVEIA-ULL 34,4 310 250 340 4,41 3,3 160 05.07.2012 BIO-TVEIA-ULL 34,8 170 160 210 1,1 3,2 15 22

Gjerdrum Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 16.04.2012 BIO-GJE-GJERD 10,5 54 61 110 1,13 5,9 790 21.05.2012 BIO-GJE-GJERD 12 11 41 72 1,34 6,5 90 18.06.2012 BIO-GJE-GJERD 7,8 66 48 85 2,09 6,2 340 18.07.2012 BIO-GJE-GJERD 6,7 33 27 54 0,77 9 160 20.08.2012 BIO-GJE-GJERD 11,6 32 51 91 1,17 11 560 17.09.2012 BIO-GJE-GJERD 12,9 1600 900 2700 2,36 24 8600 16.10.2012 BIO-GJE-GJERD 9,6 85 93 160 1,14 11 980 20.11.2012 BIO-GJE-GJERD 9,7 460 310 570 1,29 9,3 500 16.04.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1,3 2 4 0,27 6,1 10 21.05.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1 2 4 0,25 6,2 10 18.06.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,4 1,3 2 6 0,26 7,4 40 18.07.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1,3 2 6 0,29 9 10 20.08.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,3 1,4 2 6 0,32 9,5 10 17.09.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,3 1,3 2 7 0,3 8,7 75 08.10.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,3 1 2 5 0,28 9,4 10 20.11.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1 2 4 0,29 7,5 10 12.12.2012 BIO-GJÅ-GJERD 2,9 1 2 3 0,28 7,5 10 15.03.2012 BIO-MIKK-GJERD 6,1 61 42 76 1,22 6,8 35 16.04.2012 BIO-MIKK-GJERD 6,3 20 24 47 0,8 6 80 21.05.2012 BIO-MIKK-GJERD 7 8,1 15 26 0,88 4,4 30 18.06.2012 BIO-MIKK-GJERD 5,9 7,4 10 19 1,26 8,6 300 18.07.2012 BIO-MIKK-GJERD 4,9 7,5 10 21 0,6 8,9 380 20.08.2012 BIO-MIKK-GJERD 6,9 5,8 12 26 0,75 9,8 450 17.09.2012 BIO-MIKK-GJERD 8,3 350 250 490 1,57 17 9500 08.10.2012 BIO-MIKK-GJERD 4,9 6,9 7 16 0,57 9,6 210 20.11.2012 BIO-MIKK-GJERD 4,2 8,5 11 21 0,52 7,9 90 19.03.2012 BIO-ULV-GJERD 12,4 78 78 110 1,76 5,9 630 16.04.2012 BIO-ULV-GJERD 16,7 56 65 110 1,51 5,7 2900 21.05.2012 BIO-ULV-GJERD 16,5 34 51 160 1,49 6,8 710 18.06.2012 BIO-ULV-GJERD 11,8 80 73 110 2,33 7,8 630 18.07.2012 BIO-ULV-GJERD 14,1 29 38 64 1,16 9,4 300 20.08.2012 BIO-ULV-GJERD 17,3 13 45 73 1,49 12 1100 17.09.2012 BIO-ULV-GJERD 10,5 860 580 920 1,66 16 12000 16.10.2012 BIO-ULV-GJERD 11,7 38 62 120 1,26 11 160 19.11.2012 BIO-ULV-GJERD 8,3 38 54 70 0,86 9,9 390 12.12.2012 BIO-ULV-GJERD 24,4 12 27 40 2,09 9,5 350 23

Nes Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 10.01.2012 BIO-DROGGA-NES 13,5 9 23 37 2,56 17 2200 07.03.2012 BIO-DROGGA-NES 41 7,1 82 110 6,28 16 1700 10.04.2012 BIO-DROGGA-NES 26,4 36 64 110 2,74 9,8 5800 08.05.2012 BIO-DROGGA-NES 21 14 31 39 2,45 10 260 05.06.2012 BIO-DROGGA-NES 68,2 7,4 200 230 14,3 23 5200 02.07.2012 BIO-DROGGA-NES 23,5 32 79 130 5,36 11 2400 09.08.2012 BIO-DROGGA-NES 11,6 37 27 61 1,53 15 850 10.01.2012 BIO-DYSTÅA-NES 4,6 24 30 54 0,59 13 290 07.03.2012 BIO-DYSTÅA-NES 5,4 3,6 15 25 0,74 10 30 10.04.2012 BIO-DYSTÅA-NES 7,5 27 32 62 0,91 9,6 70 08.05.2012 BIO-DYSTÅA-NES 5,8 8,6 11 27 0,94 11 190 05.06.2012 BIO-DYSTÅA-NES 7,3 14 27 120 0,81 13 9 02.07.2012 BIO-DYSTÅA-NES 7,5 17 27 55 2,29 13 830 09.08.2012 BIO-DYSTÅA-NES 6 12 21 59 1,24 22 150 10.01.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,1 3 3 12 0,4 12 30 07.03.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,5 3,3 5 12 0,44 11 <10 10.04.2012 BIO-KAMPÅA-NES 4,2 22 18 41 0,66 9,7 80 08.05.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,2 9,4 4 15 0,47 9,6 50 05.06.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,1 27 8 27 0,35 9,1 35 02.07.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,6 5,4 8 21 0,67 10 110 09.08.2012 BIO-KAMPÅA-NES 3,1 4,6 6 20 0,52 17 30 10.01.2012 BIO-SAG-NES 3,2 4 4 14 0,41 15 65 07.03.2012 BIO-SAG-NES 4,3 3,1 7 18 0,58 14 210 10.04.2012 BIO-SAG-NES 4,2 16 9 27 0,51 11 490 08.05.2012 BIO-SAG-NES 4,5 12 13 27 0,63 11 200 05.06.2012 BIO-SAG-NES 6,1 10 12 37 0,65 11 65 02.07.2012 BIO-SAG-NES 7,3 16 40 61 2,21 15 750 09.08.2012 BIO-SAG-NES 2,9 25 9 40 0,58 23 300 10.01.2012 BIO-UA-NES 2,6 3,2 4 13 0,35 12 10 07.03.2012 BIO-UA-NES 2,7 1,6 6 11 0,42 12 90 10.04.2012 BIO-UA-NES 3,3 5,8 10 22 0,47 9,5 35 08.05.2012 BIO-UA-NES 2,7 5,2 5 14 0,47 11 80 05.06.2012 BIO-UA-NES 2,9 11 8 25 0,38 10 65 02.07.2012 BIO-UA-NES 3,1 3,2 9 22 0,78 14 230 09.08.2012 BIO-UA-NES 2,6 3 7 20 0,55 22 110 24

Nittedal Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 16.04.2012 BIO-KONG-NIT 5,4 <1,0 <2 4 0,39 2,9 <10 22.05.2012 BIO-KONG-NIT 5,6 2,6 <2 4 0,49 3,3 <10 19.06.2012 BIO-KONG-NIT 5,7 3,3 4 7 0,43 3,4 10 19.07.2012 BIO-KONG-NIT 5,8 1,5 <2 4 0,37 4 <10 21.08.2012 BIO-KONG-NIT 5,7 1,1 <2 4 0,33 4,7 <10 18.09.2012 BIO-KONG-NIT 5,6 2,2 <2 5 0,38 4,2 <10 24.01.2012 BIO-MØLL-NIT 6,2 1 3 7 0,81 4,2 5100 15.03.2012 BIO-MØLL-NIT 6,8 4 9 13 0,86 4,4 60 16.04.2012 BIO-MØLL-NIT 5,4 2,4 4 9 0,57 3,2 10 22.05.2012 BIO-MØLL-NIT 5,7 2 2 7 0,56 3,5 10 19.06.2012 BIO-MØLL-NIT 6,7 3 6 12 1,39 4,2 170 19.07.2012 BIO-MØLL-NIT 5,3 2,1 2 9 0,46 4,3 440 21.08.2012 BIO-MØLL-NIT 6 1 <2 11 0,51 4,7 470 18.09.2012 BIO-MØLL-NIT 5,2 6,5 11 23 0,71 7,4 480 16.10.2012 BIO-MØLL-NIT 5,1 5,2 6 19 0,6 5,8 35 20.11.2012 BIO-MØLL-NIT 4,9 11 12 29 0,55 6 10 15.03.2012 BIO-ÅROS-NIT 11,8 12 18 31 1,31 4,6 200 16.04.2012 BIO-ÅROS-NIT 8,2 7,6 16 27 1,04 3,9 10 22.05.2012 BIO-ÅROS-NIT 8,4 7,3 9 21 0,8 3,8 20 19.06.2012 BIO-ÅROS-NIT 10,4 6,6 13 26 2,67 6,4 320 19.07.2012 BIO-ÅROS-NIT 6,6 3 6 18 0,62 4,6 160 21.08.2012 BIO-ÅROS-NIT 9,7 5,4 13 25 0,92 5,6 640 18.09.2012 BIO-ÅROS-NIT 8,1 9,3 18 35 1,01 5,8 760 16.10.2012 BIO-ÅROS-NIT 7,9 19 20 51 0,97 6,4 250 20.11.2012 BIO-ÅROS-NIT 6,9 9 15 29 0,8 6,1 250 25

Skedsmo Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB /100m P røvedato M erking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l l 19.03.2012 BIO-BORGEN-SKED 15,3 170 150 190 2,03 4,9 420 11.04.2012 BIO-BORGEN-SKED 17,4 890 660 900 2,64 5,7 550 23.04.2012 BIO-BORGEN-SKED 13,2 52 58 110 1,87 5 110 07.05.2012 BIO-BORGEN-SKED 9,6 32 33 45 0,85 4,6 450 21.05.2012 BIO-BORGEN-SKED 12,4 43 41 72 1,11 4,9 320 04.06.2012 BIO-BORGEN-SKED 20,3 6,2 11 25 0,85 4,2 <10 18.06.2012 BIO-BORGEN-SKED 19,5 68 64 100 7,08 5,4 1900 03.07.2012 BIO-BORGEN-SKED 15,5 54 63 93 1,95 5,5 1500 16.07.2012 BIO-BORGEN-SKED 7,5 47 44 68 0,84 8,7 480 30.07.2012 BIO-BORGEN-SKED 10,8 97 87 140 1,46 12 1300 13.08.2012 BIO-BORGEN-SKED 10 33 31 48 0,69 6,2 190 29.08.2012 BIO-BORGEN-SKED 14,8 56 56 82 1,11 7,5 670 10.09.2012 BIO-BORGEN-SKED 19,1 20 28 42 1,34 5,6 200 24.09.2012 BIO-BORGEN-SKED 17,3 23 31 45 1,3 6,9 1000 08.10.2012 BIO-BORGEN-SKED 11,5 21 24 37 0,9 7,3 600 06.11.2012 BIO-BORGEN-SKED 7,9 65 48 100 0,94 7,6 300 19.11.2012 BIO-BORGEN-SKED 10,3 94 85 140 1,17 8,6 350 12.03.2012 BIO-BØLER-SKED 49,2 330 250 330 3,93 4,9 1000 11.04.2012 BIO-BØLER-SKED 55,5 230 180 220 2,75 5,3 850 14.05.2012 BIO-BØLER-SKED 76,3 77 70 92 2,57 5 540 11.06.2012 BIO-BØLER-SKED 86,3 22 37 41 1,16 3,6 1600 09.07.2012 BIO-BØLER-SKED 62 270 250 340 2,73 14 270 13.08.2012 BIO-BØLER-SKED 75,7 21 39 43 1,17 6,6 670 10.09.2012 BIO-BØLER-SKED 81 5,9 27 27 0,84 6,4 640 08.10.2012 BIO-BØLER-SKED 64,9 48 49 57 1,2 8,2 180 12.03.2012 BIO-STILLA-SKED 75 33 47 88 1,55 3,5 <10 11.04.2012 BIO-STILLA-SKED 21,3 7,2 6 61 0,61 4,5 <10 14.05.2012 BIO-STILLA-SKED 21,8 6 7 39 0,53 4,2 20 11.06.2012 BIO-STILLA-SKED 24 7,6 38 59 0,59 4,8 150 09.07.2012 BIO-STILLA-SKED 16,8 5,2 39 91 0,86 6,4 <10 13.08.2012 BIO-STILLA-SKED 14,4 2,1 7 30 0,49 6,5 10 10.09.2012 BIO-STILLA-SKED 16,4 14 20 61 0,59 7,3 25 08.10.2012 BIO-STILLA-SKED 14,9 9,4 18 57 0,51 6,8 <10 26

Sørum Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 09.01.2012 BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 5 0,47 4,1 60 16.01.2012 BIO-BINGS-SØR 4,8 <1,0 <2 4 0,46 4,7 30 23.01.2012 BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 3 0,47 3,3 150 30.01.2012 BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 3 0,5 5 140 05.03.2012 BIO-BINGS-SØR 4,6 <1,0 <2 4 0,46 3 60 12.03.2012 BIO-BINGS-SØR 4,8 5,3 8 11 0,54 3 100 19.03.2012 BIO-BINGS-SØR 5 5,9 6 12 0,6 3,4 100 26.03.2012 BIO-BINGS-SØR 4,6 3,4 3 10 0,53 4,3 <10 11.04.2012 BIO-BINGS-SØR 4,4 2,6 <2 9 0,44 3,4 20 16.04.2012 BIO-BINGS-SØR 4,5 3,9 2 8 0,43 3,6 <10 23.04.2012 BIO-BINGS-SØR 4,4 2,1 2 6 0,46 3,9 10 02.05.2012 BIO-BINGS-SØR 3,4 5,8 4 11 0,41 5,4 40 07.05.2012 BIO-BINGS-SØR 3,7 4,7 4 9 0,38 4,5 60 14.05.2012 BIO-BINGS-SØR 3,6 11 6 16 0,44 4,9 50 21.05.2012 BIO-BINGS-SØR 3,5 6,9 3 11 0,35 4,7 120 30.05.2012 BIO-BINGS-SØR 3,3 12 9 16 0,34 3 65 04.06.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 5 4 10 0,39 3,2 60 11.06.2012 BIO-BINGS-SØR 4,5 2,7 <2 7 0,39 2,4 210 18.06.2012 BIO-BINGS-SØR 4,1 4,3 3 9 0,46 2,7 70 25.06.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 5,3 4 9 0,44 3,1 75 03.07.2012 BIO-BINGS-SØR 4,5 2,3 2 5 0,45 3,1 65 09.07.2012 BIO-BINGS-SØR 4,3 5,1 3 9 0,44 3,4 45 16.07.2012 BIO-BINGS-SØR 3,7 5,8 4 11 0,48 5,4 80 23.07.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 5,4 6 11 0,4 4,6 30 30.07.2012 BIO-BINGS-SØR 4 7,3 3 12 0,45 4,7 160 06.08.2012 BIO-BINGS-SØR 3,8 5,6 4 12 0,42 4,9 150 13.08.2012 BIO-BINGS-SØR 3,7 4,5 3 9 0,38 5,1 10 20.08.2012 BIO-BINGS-SØR 4,1 2,7 <2 7 0,39 4 65 29.08.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 3,8 3 10 0,38 5,4 65 03.09.2012 BIO-BINGS-SØR 3,8 2,6 <2 7 0,48 4,6 30 10.09.2012 BIO-BINGS-SØR 4 1,7 <2 6 0,4 3,9 55 17.09.2012 BIO-BINGS-SØR 4,1 2,2 <2 7 0,46 3,4 65 24.09.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 1,8 <2 6 0,45 4,8 55 01.10.2012 BIO-BINGS-SØR 4,5 5,4 6 14 0,48 6,2 100 08.10.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 2 <2 6 0,42 5,6 70 16.10.2012 BIO-BINGS-SØR 3,9 1,7 <2 6 0,41 4,3 80 06.11.2012 BIO-BINGS-SØR 3,7 7,2 5 15 0,51 7,6 220 13.11.2012 BIO-BINGS-SØR 4 6,9 7 13 0,49 6,3 130 19.11.2012 BIO-BINGS-SØR 3,8 7,2 7 17 0,47 7 170 27.11.2012 BIO-BINGS-SØR 3,4 2,6 2 7 0,36 6,1 80 03.12.2012 BIO-BINGS-SØR 4,3 2,6 2 7 0,43 4,6 90 12.12.2012 BIO-BINGS-SØR 4,2 1 <2 5 0,48 4,5 60 27

Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 19.03.2012 BIO-FROGNER-SØR 13 130 100 140 1,8 4,9 320 11.04.2012 BIO-FROGNER-SØR 8,9 150 100 170 1,51 4,9 490 23.04.2012 BIO-FROGNER-SØR 11,7 180 160 200 1,18 4,7 80 07.05.2012 BIO-FROGNER-SØR 8 30 22 39 0,73 4,4 90 21.05.2012 BIO-FROGNER-SØR 10,3 34 26 49 0,9 4,7 210 04.06.2012 BIO-FROGNER-SØR 20,9 20 24 37 1,09 5,8 1000 18.06.2012 BIO-FROGNER-SØR 13,3 78 62 100 3,79 5,3 730 03.07.2012 BIO-FROGNER-SØR 12,4 47 46 69 1,42 5,1 350 16.07.2012 BIO-FROGNER-SØR 7,2 94 80 120 0,86 8,3 1300 30.07.2012 BIO-FROGNER-SØR 8,7 130 120 150 1,01 8,3 1700 13.08.2012 BIO-FROGNER-SØR 9,1 49 27 53 0,67 6 70 29.08.2012 BIO-FROGNER-SØR 13,5 81 62 95 1,06 7,3 300 10.09.2012 BIO-FROGNER-SØR 16,9 18 36 45 1,45 5,5 180 24.09.2012 BIO-FROGNER-SØR 16,6 26 50 66 1,59 6,4 210 08.10.2012 BIO-FROGNER-SØR 10,4 25 43 58 0,91 6,7 140 06.11.2012 BIO-FROGNER-SØR 6,9 61 39 69 0,81 7,1 300 19.11.2012 BIO-FROGNER-SØR 8,5 52 66 79 0,97 7,2 190 09.01.2012 BIO-JEKSLA-SØR 66,7 15 38 41 1,45 6,1 330 23.01.2012 BIO-JEKSLA-SØR 99,6 9,6 36 36 1,74 4,6 420 05.03.2012 BIO-JEKSLA-SØR 71,5 22 54 58 2,99 5,3 5300 19.03.2012 BIO-JEKSLA-SØR 38,1 66 77 100 2,9 5,8 1600 11.04.2012 BIO-JEKSLA-SØR 38,6 160 130 190 3,19 7,2 190 23.04.2012 BIO-JEKSLA-SØR 25,6 1900 1000 2000 3,81 8,8 190 07.05.2012 BIO-JEKSLA-SØR 56,7 28 38 45 2,44 5,7 200 21.05.2012 BIO-JEKSLA-SØR 51,5 34 51 73 2,69 6 510 04.06.2012 BIO-JEKSLA-SØR 94,2 20 44 55 3,12 6 1400 18.06.2012 BIO-JEKSLA-SØR 66,4 27 51 69 9,88 5,5 1100 03.07.2012 BIO-JEKSLA-SØR 58,4 25 53 61 4,3 6,7 1200 16.07.2012 BIO-JEKSLA-SØR 56 16 88 110 2,71 11 1500 30.07.2012 BIO-JEKSLA-SØR 35,1 73 72 110 2,36 15 1900 13.08.2012 BIO-JEKSLA-SØR 66,2 14 43 48 2 8,7 870 29.08.2012 BIO-JEKSLA-SØR 44,6 52 78 100 2,38 9,8 2300 10.09.2012 BIO-JEKSLA-SØR 106 4,4 39 39 2,77 7,4 270 24.09.2012 BIO-JEKSLA-SØR 73,9 6,5 38 38 2,93 8,5 600 08.10.2012 BIO-JEKSLA-SØR 52,6 11 29 33 1,94 9,1 1700 06.11.2012 BIO-JEKSLA-SØR 37,9 28 32 45 2,89 11 470 19.11.2012 BIO-JEKSLA-SØR 30,8 14 63 79 2,52 13 940 03.12.2012 BIO-JEKSLA-SØR 82 16 47 53 2,63 12 160 28

Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 15.03.2012 BIO-KNAUS-SØR 7,4 70 38 80 1,35 8,7 220 17.04.2012 BIO-KNAUS-SØR 11,5 19 29 56 1,86 7,5 500 22.05.2012 BIO-KNAUS-SØR 10,1 27 20 35 1,08 9,3 60 19.06.2012 BIO-KNAUS-SØR 20,1 5,2 22 33 1,86 7,1 290 19.07.2012 BIO-KNAUS-SØR 11,3 31 35 55 1,19 12 290 21.08.2012 BIO-KNAUS-SØR 12,8 12 28 50 1,24 14 1400 18.09.2012 BIO-KNAUS-SØR 13,2 91 48 130 2,22 13 2300 16.10.2012 BIO-KNAUS-SØR 8,9 25 38 64 1,46 13 270 20.11.2012 BIO-KNAUS-SØR 7,6 58 52 110 2,86 14 330 09.01.2012 BIO-RØMUA-SØR 47,1 2,5 41 43 3,46 3,6 1300 23.01.2012 BIO-RØMUA-SØR 47,2 4,8 160 510 6,14 3,7 5100 05.03.2012 BIO-RØMUA-SØR 53,8 8,2 490 520 7,59 6,8 11000 19.03.2012 BIO-RØMUA-SØR 56,1 26 410 440 7,23 5,4 10000 11.04.2012 BIO-RØMUA-SØR 61,7 12 370 380 6,89 6,6 36000 23.04.2012 BIO-RØMUA-SØR 55,5 60 260 360 4,86 12 1300 07.05.2012 BIO-RØMUA-SØR 41,9 34 290 310 5,61 7,1 9400 21.05.2012 BIO-RØMUA-SØR 42,4 31 230 290 4,66 7,1 12000 04.06.2012 BIO-RØMUA-SØR 33,1 9,8 18 38 1,56 6,2 400 18.06.2012 BIO-RØMUA-SØR 27,2 69 81 130 11,8 11 1700 03.07.2012 BIO-RØMUA-SØR 21,8 53 78 120 3,96 11 2000 16.07.2012 BIO-RØMUA-SØR 16,1 45 56 100 2,65 18 520 30.07.2012 BIO-RØMUA-SØR 11,2 97 91 170 2,02 25 3500 13.08.2012 BIO-RØMUA-SØR 17,2 21 43 67 1,65 15 190 29.08.2012 BIO-RØMUA-SØR 17,6 35 56 82 1,83 16 580 10.09.2012 BIO-RØMUA-SØR 45,7 1,7 39 40 3,42 4,6 7800 24.09.2012 BIO-RØMUA-SØR 46,2 3,1 45 47 3,6 6,1 2600 08.10.2012 BIO-RØMUA-SØR 32,8 71 63 110 2,43 9,2 1600 06.11.2012 BIO-RØMUA-SØR 16,7 110 98 140 2,02 12 2200 19.11.2012 BIO-RØMUA-SØR 22 82 91 140 2,3 13 450 03.12.2012 BIO-RØMUA-SØR 42,7 120 200 240 3,53 12 100 29

Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 10.01.2012 BIO-SLORA-SØR 4,3 3,4 7 15 0,47 14 30 24.01.2012 BIO-SLORA-SØR 4,3 3,4 8 16 0,55 14 110 07.03.2012 BIO-SLORA-SØR 5,4 5 9 22 0,79 12 120 15.03.2012 BIO-SLORA-SØR 4,4 20 15 35 0,81 12 30 10.04.2012 BIO-SLORA-SØR 6,9 25 27 60 0,92 9,9 660 17.04.2012 BIO-SLORA-SØR 5 7,5 10 28 0,78 10 140 08.05.2012 BIO-SLORA-SØR 3,9 12 7 24 0,61 12 210 22.05.2012 BIO-SLORA-SØR 3,6 11 7 25 0,54 12 20 05.06.2012 BIO-SLORA-SØR 5,2 9,8 18 44 0,65 11 310 19.06.2012 BIO-SLORA-SØR 6,4 6,6 26 46 0,97 11 1100 02.07.2012 BIO-SLORA-SØR 7,1 18 36 68 1,71 13 660 19.07.2012 BIO-SLORA-SØR 4,1 7,6 10 35 0,62 15 340 09.08.2012 BIO-SLORA-SØR 4 14 7 34 0,68 20 360 21.08.2012 BIO-SLORA-SØR 6,5 7,8 30 61 1,96 17 800 18.09.2012 BIO-SLORA-SØR 11 40 57 110 1,99 15 1500 16.10.2012 BIO-SLORA-SØR 7,1 8,6 15 37 1,17 15 130 20.11.2012 BIO-SLORA-SØR 5,5 22 28 59 1,04 16 210 15.03.2012 BIO-SLORÅA-SØR 5,1 37 28 53 0,98 12 220 17.04.2012 BIO-SLORÅA-SØR 6,6 10 13 32 0,97 9,7 210 22.05.2012 BIO-SLORÅA-SØR 4,4 18 13 36 0,64 12 70 19.06.2012 BIO-SLORÅA-SØR 10,6 51 42 120 2,13 10 1200 19.07.2012 BIO-SLORÅA-SØR 5,4 12 60 77 0,75 15 470 21.08.2012 BIO-SLORÅA-SØR 8,4 12 41 69 1,35 16 2000 18.09.2012 BIO-SLORÅA-SØR 13,1 21 48 92 2,27 14 950 16.10.2012 BIO-SLORÅA-SØR 8,5 13 24 56 1,39 15 230 20.11.2012 BIO-SLORÅA-SØR 6,4 37 43 93 1,19 16 210 24.01.2012 BIO-ÅA-SØR 9,3 6,4 14 20 1,04 11 260 15.03.2012 BIO-ÅA-SØR 7,2 47 38 74 1,35 9,6 450 17.04.2012 BIO-ÅA-SØR 9,4 20 26 56 1,56 8,5 310 22.05.2012 BIO-ÅA-SØR 8,7 11 16 31 1,08 10 10 19.06.2012 BIO-ÅA-SØR 17 11 35 60 3,1 9 400 19.07.2012 BIO-ÅA-SØR 8,1 9,5 20 46 1,03 14 290 21.08.2012 BIO-ÅA-SØR 10,7 56 92 160 1,49 18 800 18.09.2012 BIO-ÅA-SØR 14,6 56 70 140 2,34 14 3000 16.10.2012 BIO-ÅA-SØR 10,1 32 39 89 1,56 13 1000 20.11.2012 BIO-ÅA-SØR 8,1 46 50 110 1,39 12 600 30

Rælingen Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml 04.01.2012 N6 18 <2 34 0,86 3 170 01.02.2012 N6 5 <2 14 1,18 4,6 1600 29.02.2012 N6 4,7 2 13 1,46 3,6 340 28.03.2012 N6 27 4 44 1,07 4,7 490 25.04.2012 N6 13 4 26 0,95 3,8 330 23.05.2012 N6 4,7 <2 16 0,93 3,8 20 20.06.2012 N6 4,7 2 19 1,87 5,1 220 17.07.2012 N6 22 8 53 0,83 4,4 230 14.08.2012 N6 26 5 44 0,7 5,5 1800 11.09.2012 N6 6,2 3 18 0,98 4,5 2100 09.10.2012 N6 26 6 49 0,83 6,4 2400 07.11.2012 N6 19 4 36 0,86 5,8 35 04.12.2012 N6 2,1 <2 10 0,69 5,3 260 04.01.2012 F3 8,8 9 31 0,75 5,4 1200 01.02.2012 F3 2,4 13 23 0,76 5,3 6200 29.02.2012 F3 21 29 59 1,36 4,8 1100 28.03.2012 F3 18 12 48 1,14 4,5 1900 25.04.2012 F3 17 9 43 1,24 4,4 1800 23.05.2012 F3 6,3 6 25 0,84 4,6 1100 20.06.2012 F3 11 12 47 1,81 5 18000 17.07.2012 F3 17 11 58 0,92 5,8 4900 14.08.2012 F3 12 10 37 0,68 6,8 1300 11.09.2012 F3 7,5 19 38 0,72 6,3 2000 09.10.2012 F3 13 11 46 0,66 6,7 8600 07.11.2012 F3 14 13 45 0,81 6,5 1500 04.12.2012 F3 5,9 10 30 0,66 6,3 34000 04.01.2012 N8 11 6 38 1,13 5,4 800 01.02.2012 N8 8,6 3 30 1,86 5,5 55 29.02.2012 N8 3,4 4 17 2,02 4,4 10 28.03.2012 N8 29 5 58 1,34 4,3 40 25.04.2012 N8 7,8 7 31 1,5 3,7 100 23.05.2012 N8 6 39 68 1,31 4 10 20.06.2012 N8 6,3 8 31 3,61 4,6 10 17.07.2012 N8 6,1 29 34 1,02 6,9 50 14.08.2012 N8 4,9 10 30 0,84 6,8 20 11.09.2012 N8 6,9 9 25 1,42 5,2 10 09.10.2012 N8 7 9 34 1,03 6,3 55 07.11.2012 N8 15 6 40 1,13 6,3 55 04.12.2012 N8 5,9 3 20 0,97 6,1 190 31