Tverrprofesjonell samarbeidslæring i UH-nett Vest Rapport frå TPS-arbeidsgruppa 20 mars 2015 1
Forord Arbeidsgruppe for Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) vart oppnemnd av Arbeidsgruppe for samarbeid om helse- og sosialfagutdanning innan UH-nett Vest i februar 2014. TPS-arbeidsgruppa legg her fram sin rapport pr. 20. mars 2015. Denne rapporten er eit førebels svar på det mandatet arbeidsgruppa fekk, slik at oppdragsgivar kan gi retning for det vidare arbeidet med TPS i nettverksinstitusjonane. Som del av mandatet tar arbeidsgruppa ansvar for gjennomføring av eit seminar om TPS i april 2015, men ser elles på sitt arbeid som avslutta. Arbeidsgruppa legg fram forslag til nødvendige vedtak i UH-nett Vest for å kunne etablere eit nettbasert fellesopplegg for TPS for dei aktuelle utdanningane innan nettverket + forslag til lokale løysingar for TPS i praksis/yrkesfeltet. Bergen/Stord/Volda/Førde/Stavanger, 20. mars 2015 Gerd Bjørke, gruppeleiar Irene Aasen Andersen Rutt Bengtsson Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Stavanger Sissel Johansson Brenna Anders Bærheim Bente Hasle Høgskolen i Bergen Universitetet i Bergen Høgskolen i Volda 2
Innhaldsoversikt Innleiing side 5 Oppnemning og mandat 5 Arbeidet i første fase 6 Solstrand-seminaret 3.-4. mars 2014 6 HSH-seminar 26. mars 2014 6 Nett-aktivitet 6 Presisering av mandat og endringar i gruppesamansetjing 6 Flesland-seminaret 18.-19. september 2014 7 Skypemøte - Loen-seminaret 11. november 2014 8 Bergensmøte I 9. januar 2015 9 Bergensmøte II 24. februar 2015 9 Solstrandseminar 10.-11. mars 2015 9 Skypemøter, 20. mars 2015 10 Kva er tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) 11 Kva er tverrprofesjonelt samarbeid eller samhandling? 12 Einprofesjonell yrkesutøving, fleirprofesjonelt samarbeid og tverrprofesjonell samhandling 12 Når er det så tverrprofesjonell samhandling er spesielt viktig? 13 Ein-, fleir- eller tverrprofesjonell utdanning 14 Helse- og utdanningspolitiske føringar for satsing på tverrprofesjonell samarbeidslæring 16 Føresetnader for tverrprofesjonell samarbeidslæring 18 Utdanningsportefølje ved utdanningsinstitusjonane i UH-nett Vest 19 Teamarbeid i velferdssektoren i UH-nett Vest sitt nedslagsfelt i dag 20 3
Kartlegging av dagens «TPS-verksemd» innan UH-nett Vest 22 Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved institusjonane i dag 22 Muligheter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudiene 24 FoU-verksemd med fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring 25 Mulige modellar for tverrprofesjonell samarbeidslæring 27 TPS i praksislæringssituasjonar 27 Nettbaserte og IKT-støtta opplegg 29 Arbeidsgruppas forslag 30 Tverrprofesjonell samarbeidslæring for helse- og sosialfagstudentar ved institusjonane i UH-nett Vest 30 1, Nettbasert TPS-opplegg 30 Administrering av opplegget 31 Finansiering 32 Framdriftsplan 32 Følgeforsking 32 2, TPS i praksissituasjonar 33 3, Fokus på teamarbeidsmodellar 33 4, Styrking av TPS-kompetanse 33 Forslag til vedtak 34 Referansar 35 Vedlegg 1. Arbeidsstader som tar i mot helse- og sosialfagstudentar 2. Utkast til brev til kommunar 3. Utkast til brev til helseforetak 4
Innleiing Etter den siste stortingsmeldinga om velferdsutdanningane, Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd; Samspill i praksis, er det gitt sentrale føringar med pålegg om å leggje vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring innan desse utdanningane. Nyutdanna kandidatar skal vere i stand til å gå inn i tverrprofesjonelt samarbeid i sektoren. Dette er bakgrunnen for at UH-nett Vest også har satt tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på dagsorden, og oppnemnde i 2014 ei arbeidsgruppe for å greie ut spørsmålet om kva som finst av TPS i dag og kome med forslag til TPS-styrking ved høgskolane i nettverket. Oppnemning og mandat Arbeidsgruppa for Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i UH-nett Vest vart oppnemnd 2. februar 2014, av Arbeidsgruppe for samarbeid i helse- og sosialfagutdanningane innan UH-nett Vest. I vedtaket (Sak 4/14) heiter det: 1. Det opprettes en TPS-gruppe i UH-nett Vest regi. 2. Hver institusjon spiller inn navn til deltakere. Følgende er oppnevnt: Sissel J. Brenna, HiB, Gerd Bjørke, HSH, Anders Bærheim og Lone Holst (vara Reidun Kjome), UiB, Unni Uren Aasen og Sara Terese Osland, HiSF og Jan Einar Flø, HVO. Det kan være aktuelt å opprette regionale grupper etter hvert. 3. Gruppen bes delta på UH-nett Vest seminaret 3. og 4. mars 2014 for å konstituere seg og starte arbeidet. 4. Gruppen får som foreløpig mandat å kartlegge eksisterende TPS-prosjekt i UH-nett Vest, kartlegge felles praksisplasser og komme med forslag til videre utvikling av TPS-prosjekter i UH-nett Vest. 5. Gruppen inviteres til seminar 26. mars i regi av HSH om TPS 6. Det planlegges et seminar om TPS i UH-nett Vest regi, TPS-gruppen får ansvar for dette. Tid og sted avklares senere. I denne rapporten følgjer oversikt over arbeidet i gruppa og dei utgreiingane gruppa har gjort, med forslag til tiltak. 5
Arbeidsgruppas første fase Her følgjer ei kort oversikt over arbeidet i arbeidsgruppa i løpet av 2014: Solstrand-seminaret 3.-4. mars 2014 Ved UH-nett Vest seminaret på Solstrand 3.-4. mars 2014 møttest følgjande frå gruppa for første gong: Sissel J. Brenna, Høgskolen i Bergen (HiB), Gerd Bjørke, Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Lone Holst, Universitetet i Bergen (UiB), Sara Osland, Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Jan Einar Flø, Høgskolen i Volda (HVO). I tillegg deltok studieleiar Leif-Steinar Alfsvåg, frå HSH, ettersom studieleiargruppa som han skulle vere i ikkje kom i gang. Arbeidsgruppa gjorde seg kjende med kvarandre og lufta litt tankar omkring TPS-aktivitetar ved dei ulike institusjonane, og vedtok i første omgang å starte innsamling av materiale for å kartleggje praksisplassar. Jan-Einar Flø tilbaud seg å opprette eit felles forum i Google-disk for utveksling og samskriving. Det vart ikkje avtalt noko meir arbeids- og ansvarsfordeling for framdrifta. Gruppa antok at deltakarane ville kunne ha kontakt via mail og Skype. HSH-seminar 26. mars 2014 HSH arrangerte 26. mars 2014 ei personalsamling der TPS var tema. Arbeidsgruppa vart invitert til å delta, men ingen utanfor HSH fekk det til å høve slik. Seminaret vart streama og eit par TPSarbeidsgruppe-deltakarar følgde dette. Nett-aktivitet Det vart ingen stor aktivitet i det felles Google-disk-rommet. I slutten av mai tok så Anders Bærheim, som ikkje deltok på Solstrand, initiativ til eit Skype-møte, 1. juni 2014. Her vart eit idénotat frå Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten (TVEPS) drøfta. Gerd Bjørke, HSH, hadde ikkje blitt informert om Skype-møtet, og reagerte i etterkant med ei oppsummering både av forståinga av mandatet for gruppa, statusrapport frå aktiviteten ved HSH og spørsmål om å søkje felles midlar til Norgesuniversitetet for å stimulere til kvalifisering for TPSveiledning av studentar i praksis. Presisering av mandat og gruppesamansetjing Samtidig med dette vart framdrifta i arbeidsgruppa drøfta i styringsgruppa for UH-nett Vest, og Gerd Bjørke vart bedt om å leie TPS-utgreiinga i arbeidsgruppa. Det endelege mandatet vart formulert slik: 1. Kartlegge eksisterende TPS i UH-nett Vest (undervisningsopplegg, forsking og utviklingsprosjekter), kartlegge felles praksisplasser og komme med forslag til videre utvikling av TPS ved velferdsutdanningene i nettverket. 2. Planlegge et seminar om TPS i UH-nett Vest regi medio november 2014. 6
Samansetjinga av arbeidsgruppa var no Sissel J. Brenna, HiB, Irene Aasen Andersen, HiSF, Jan-Einar Flø, HVO, Gerd Bjørke, HSH og Anders Bærheim og Lone Holst, UiB. Jan-Einar Flø starta i september 2014 i instituttleiarstilling og Bente Hasle gjekk så inn i arbeidsgruppa som representant for HVO. Etter at det var klarlagt at Universitetet i Stavanger (UiS) no er tilslutta nettverket, vart det tatt kontakt med Institutt for sosialt arbeid og Institutt for helsefag for å undersøkje om nokon derfrå kunne representere UiS i arbeidsgruppa. I november 2014 fekk vi opplyst at Rutt Bengtsson ville representere Institutt for sosialt arbeid, medan Institutt for helsefag ikkje har meldt tilbake. Utvidinga av arbeidsgruppa vart klarert med koordinator Lene Bakke, UH-nett Vest, likeins at HiSF kan vere representert med ein frå Førde og ein frå Sogndal, pga geografiske avstandar og ulik utdanningsportefølje ved desse to studiestadane. Dette har ikkje blitt følgt opp. Pr. januar 2015 er følgjande personar med i arbeidsgruppa: Gerd Bjørke, leiar Høgskolen Stord/Haugesund Sissel Johansson Brenna, Høgskolen i Bergen Irene Aasen Andersen, Høgskulen i Sogn og Fjordane Bente Hasle, Høgskolen i Volda Anders Bærheim, Universitetet i Bergen Rutt Bengtsson, Universitetet i Stavanger Flesland-seminaret 18.-19. september 2014 Arbeidsgruppa vart invitert til UH-nett Vest sitt arbeidsseminar på Flesland 18.-19. september 2014. Arbeidet med å samle oversikt over praksisplassar starta i august, med tanke på å drøfte dette og det vidare arbeidet i Flesland-seminaret i september. Arbeidsgruppa kom ikkje så langt i Fleslandseminaret, men gruppedeltakarane gjorde seg kjende med kvarandre og drøfte både kva som ligg i TPS, føresetnader og moglege modellar for TPS på tvers av institusjonane. Kort oppsummert: Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) har som siktemål at studentar ved velferdsutdanningane i løpet av studietida utviklar samhandlingskompetanse, dvs. samarbeid yrkesgrupper i mellom og med brukar/pårørande som partnar og i fokus for samarbeidet. Ein føresetnad for vellukka TPS er at samhandlingskompetanse blir bygd opp gjennom erfaringslæring, at studentar blir kjende med samarbeidande yrkesgruppers kompetanseområder og korleis eit tverrprofesjonelt team kan gje utfyllande og helhetlige tenestetilbod til brukarar. Idealet er at studentar lærer av, med og om kvarandre og får trening i tverrprofesjonelt teamarbeid. TPS bør føregå innafor praksisstudiane om dette er praktisk mogeleg. Dette betyr at praksisstadene må vere førebudde på å ta i mot studentar som skal lære teamarbeid. Praksis må tilby å vise dei gode eksempla på korleis teamarbeid fungerer. Kan arbeidsstadene t.d. ta i mot studentgrupper, i staden for enkeltstudentar? Kan vi styrkje TPS gjennom digitale løysingar? Kan studentar frå ulike studieretningar arbeide saman over nettet? Kan studentar lage felles seminar/konferansar/posterutstillingar på tvers av institusjonane, som samarbeidsprosjekt? TPS må inn i planane for utdanningane, det må utviklast læringsutbyttebeskrivelsar som har spesifikt uttrykte mål for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innan tverrprofesjonell samhandling. Minstekrav til TPS kan kanskje vere at studentane skal ha gjennomført studiekrav og dokumentere at dei har erfart og lært, slik at dei viser at dei har tverrprofesjonell samhandlingskompetanse? 7
Kan vi byggje bru over skiljet mellom helsefag- og sosialarbeidarutdanningane? Kan det finnast nye eller andre praksisstader som gir innpass til eit breiare spekter av studentgrupper? Kan vi utfordre kommunane til å ta i mot studentgrupper i team? Burde tverrprofesjonell samarbeidslæring gå ut over helse- og sosialfagutdanningane? Kva med lærarutdanningane? I enkelte tilfelle vil også samarbeid med ingeniørar vere aktuelt, og fellesskap/møteplass mellom utdanningar her også? Arbeidsgruppa vedtok å arbeide vidare med oversikt over praksisplasser, likeins å samle oversikt over undervisning og FoU-aktivitet ved kvar av institusjonane. Ut frå det kartet som då teiknar seg, må det kunnast skisserast forslag til TPS. I Flesland-seminaret vart det også klart at HVO, HiSF og HiM planla eit fagseminar om TPS den 11.- 12. november, i Loen. I samråd med arrangørane for dette vedtok arbeidsgruppa å leggje UH-nett Vest sitt TPS-seminar til våren 2015, og foreslo der og då at seminaret blir planlagt til 9-10 april 2015. 1 Skypemøte - Loen-seminaret 10.-11. november 2014 Ved Loen-seminaret i november deltok Bente Hasle, Irene Aasen Andersen og Gerd Bjørke. I samband med dette seminaret hadde arbeidsgruppa eit Skype-møte, 11. november 2014, der også Anders Bærheim og Sissel J. Brenna deltok. I dette møtet vart ein påbegynt statusrapport frå arbeidsgruppa drøfta, likeins arbeidet med å samle inn materiale om TPS ved institusjonane. Her er konklusjonane frå møtet: - Arbeidsgruppa sitt arbeid: o Vi avtalte nytt fysisk møte på Flesland 9. januar 2015 2. Bente, Irene og Gerd kjem torsdagskvelden og overnattar. Tidsramme for møtet: kl 0900-1600. Vi møtest på eit av hotella, etter nærare avtale med Lene Bakke. o Vi melder frå til Lene Bakke om behov for resursar til Fleslandsmøtet. - Kartleggingsarbeidet: o Alle gjennomgår oversiktane over praksisplassar, utdanningstiltak og FoU-prosjekt om TPS og sender Gerd, slik at desse oversiktane no kan leggjast til grunn for det vidare arbeidet o Gerd sjekkar ut med Lene om det let seg gjere å sende spørjeskjema til kommunar og helseføretak om muligheter for å ta i mot studentteam, for å skape autentiske TPSlæresituasjonar. - Kva for modellar for TPS kan vi tenkje oss? I kva grad kan vi kople studentar frå helsefagutdannningar og sosialfagutdanningar? Kor vidt skal vi tenkje heile UH-nett Vest regionen, eller fylkesvise inndelingar? Dette har vi ikkje svar på enno, og det må drøftast vidare i møtet 9. januar 2015 - Idear til opplegget for TPS-seminaret i april 2015 og plan for invitasjon, organisering etc. Her kom vi ikkje til nokon konklusjon og spørsmåla må takast opp att i januarmøtet: o Skal dette vere eit «intern-seminar» med utveksling av erfaringar frå det ein har fått til og prøvd ut, så langt? o Skal vi hente inn ressurspersonar til inspirasjon og «løfting» av problematikken? Eksempel: Norske: Synnøve Hofseth Almås, HiÅ, Atle Ødegård, HiM, Elisabeth Willumsen, UiS, Nanna Hauksdottir, UiT, Inger Taasen, HiOA, Sigurd Roger Nilsen, HiØ? Nordiske: Erik Vestergård, Kolding, Danmark, Flemming Jacobsen, Holstebro, Danmark, Margaretha Forsberg Larm, Karolinska Institutet, Sverige, Internasjonale: Hugh Barr, UK, John Carpenter, UK, Scott Reeves, UK, Jody Hoffer Gittel, USA 1 Datoen vart seinare endra til 22.-23. april 2015. 2 Dette vart sidan flytta til Scandic Bergen City hotell. 8
o Kvar skal seminaret vere? Kostnader? - Kva for rolle tenkjer vi oss at UH-nett Vest kan spele i eit omfattande TPS-opplegg i regionen? Felles organisering? Heile regionen eller fylkesvise inndelingar? Korleis kan TPS koordinerast der fleire institusjonar inngår? Skal vi foreslå eit prøveprosjekt? Kva for ressursar treng vi, om vi kan «velje på øverste hylle»? - Desse spørsmåla må vi også gå vidare på. - Kvalifisering for TPS desse punkta var av meir informativ art: o HSH tilbyr ei 15 sp vidareutdanning i Tverrprofesjonell samhandling, med tanke på kvalifisering for tilrettelegging og veiledning ved TPS i utdanningane, og på å fokusere på tverrprofesjonell teamkompetanse i sektoren. Dette studiet blir for V-2015 organisert nettbasert, med ei startsamling, ei midtsamling og ei sluttsamling for lokale grupper, slik at studiet kan bli eit tilbod fleire stader i UH-nett Vest-regionen/landet. Førebels er det planlagt ei samling på/i Stord/Haugesund, men det er ope for samlingar/grupper fleire stader på Vestlandet, om det melder seg nok deltakarar. Bergens-møte I 9. januar 2015 Arbeidsgruppa hadde så eit møte i Bergen, 9. januar 2015. Her var heile gruppa samla, og det kom no opp forslag om 1, å samle seg om utvikling av eit felles nettbasert opplegg for alle studentane ved institusjonane i UHnett Vest, som eit minimums TPS-opplegg, 2, å stimulere til lokale/regionale løysingar for TPS i praksis-situasjonar, der det er opp til kvar institusjon og etablere kontakt med andre institusjonar og praksisfeltet om tilrettelegging for møtepunkt for studentar frå ulike utdanningsretningar To av gruppemedlemmene (Bjørke og Hasle) tilbaud seg å skissere eit nettbasert opplegg som grunnlag for vidare drøftingar i arbeidsgruppa, og som kunne danne grunnlag for dei forslag som arbeidsgruppa vil kunne leggje fram i eit arbeidsseminar 22.-23. april 2015. Etter å ha konferert med koordinator Lene Bakke i UH-nett Vest vart det bestemt å handplukke deltakarar til dette seminaret, ein representant frå kvar utdanning + ein institusjonsrepresentant. Seminaret skulle såleis ha som siktemål å leggje grunnlag for å setje i verk tverrprofesjonell samarbeidslæring ved alle institusjonane i nettverket i løpet av 2016. Bergensmøte II 24. februar 2015 I dette møtet deltok også Ragnhild Steinsland, HSH, som IKT-ressursperson og Lene Bakke var med i deler av møtet. Ei skisse til eit nettbasert TPS-opplegg vart lagt fram og drøfta. Det viser seg at institusjonane har ulike læringsplattformer (HSH + HVO + HiSF har Fronter, HiB og UiS har It s learning og UiB har Kark). Dette kan gjere det vanskeleg å byggje bru mellom denne programvara. Det bør difor vurderast om ein skal ta i bruk eit anna opplegg som er tilgjengeleg, som t.d. Canvas, som er ope og tilgjengeleg på nettet. Rammene for april-seminaret vart også drøfta. Solstrandseminar 10.-11. mars 2015 Her møtte deler av arbeidsgruppa, Bjørke, Brenna og Hasle første dagen, i tillegg Bengtsson andre dagen. Gruppa laga no forslag til program for aprilseminaret, hadde møte med Lene Bakke, som igjen understreka at arbeidsgruppa bør kome opp med konkrete forslag til vedtak, ikkje skisser som skal diskuterast vidare, om ein skal får TPS i gang på tvers av institusjonane. Gruppa hadde også møte med oppdragsgivar, Arbeidsgruppa for samarbeid om utdanning innan helse- og sosialfag, og fekk der lufta dei forslaga som gruppe vil fremja i april-seminaret og som konklusjon på sitt arbeid. 9
Skypemøter 20. mars 2015 Det viste seg vanskeleg å samle heile gruppa i eit felles Skypemøte. Gerd, Anders og Sissel hadde først eit Skypemøte på morgonen, deretter hadde Rutt og Gerd ein telefonsamtale. Irene gav tilbakemelding på epost. Gerd og Bente hadde ein telefonsamtale måndag 23. mars. I desse ulike møtene gav gruppa sine innspel og tilslutnad til rapportutkastet, slik at det no kan sendast over til Arbeidsgruppa for samarbeid mellom helse- og sosialfagutdanningar i UH-nett Vest, før distribusjon til deltakarane på TPS-seminaret 22.-23. april 2015... I det etterfølgjande vil vi gå nærare inn på kva TPS faktisk inneber, bakgrunn og føresetnadar for å leggje vekt på på TPS i velferdsutdanningane, for deretter å gi eit bilde av kva som finst av TPS ved institusjonane i dag. Deretter legg gruppa fram forslag til eit felles nettbasert TPS-opplegg for alle dei aktuelle utdanningane i nettverket og administrering av dette, forslag til lokal organisering av TPS i praksisstudiar og forslag om å involvere kommunar og helseforetak til å invitere studentteam inn med tanke på teamoppgåver i lokale samanhengar forslag til styrking av TPS-kompetanse med tanke på veiledning av TPS-grupper innan fellesopplegget. 10
Kva er tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)? «Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi», (Halldis Moren Vesaas) Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er eit omgrep som i norsk kontekst har kome opp i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd; Samspill i praksis. Denne utdanningsmeldinga, Samspillsmeldinga, understreka at det er viktig å leggje større vekt på tverrprofesjonell samhandling som tema i utdanningane, og reelt sett førebu studentane til det samarbeidet mellom yrkesgruppene som er ein nødvendig føresetnad for å få til heilskap og samanheng i tenestetilboda, slik Samhandlingsreforma 3 legg føringar for. Samspillsmeldinga understreka m.a. at det er:. Behov for en bedre forståelse av sammenhenger som påvirker helse og levevilkår, og mer helhetlig og koordinert innsats på tvers av sektorer, tjenester og fagmiljøer. Det krever tverrprofesjonelt samarbeid. (s. 46) Utdanningene må bidra til at kandidatene utvikler en selvforståelse som medarbeidere i et større velferdssystem i tillegg til identiteten som profesjonsutøver Det er viktig at elever og studenter blir kjent med andre yrkesgrupper i tjenestene og deres roller og oppgaver allerede under utdanningen (s. 49) Det er såleis denne «doble» yrkesidentiteten, å sjå seg sjølv både som representant for ei spesiell yrkesgruppe og det å sjå seg sjølv som velferdsarbeider med fellesansvar for velferdstenester, som er målet. Gjennom ein «fellesidentitet» meiner ein så at det kan utviklast eit betre fellesskap i møte med dei oppgåver og utfordringar som velferdstenestene skal løyse. Føresetnaden er at studentane blir kjende med kvarandre og korleis dei, med ulik yrkeskompetanse, kan utfylle kvarandre, slik at brukarar opplever eit heilskapleg tenestetilbod. 3 St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Iverksatt pr 1.1. 2012. 11
Kva er så tverrprofesjonelt samarbeid eller samhandling? Barr et al (2005) seier at tverrprofesjonelt samarbeid Oppstår når 1, samarbeidspartnarar frå ulike yrkesgrupper 2, arbeider med same oppgåvefelt, 3, men har kvar sine innfallsvinklar eller arbeidsoppgåver. Innfallsvinklane er komplementære men gjensidig avhengige av kvarandre. Ein kan også seie at tverrprofesjonell samhandling er meir enn «summen av delane», samhandling er eit fellesprodukt, det blir skapt i det relasjonelle feltet, i dialogiske prosessar. Det er i slike dialogiske samhandlingssituasjonar val og avgjerder om tenestetiltak må gjerast, ikkje som administrativ koordinering. Tverrprofesjonell samhandling krev såleis eit fellesskap mellom aktørane innan tenestefeltet, der det horisontale samarbeidet yrkesutøvarar i mellom (og heile tida i samspel med brukarar og med fokus på problemfelt og utfordringar) er det sentrale, ikkje byråkratiske eller hierarkiske ordningar der ein handlar berre ut frå regelverk eller i linjestrukturar. Det er denne horisontale samhandlinga som må liggje til grunn, ikkje berre på individnivå, men også på organisasjons- eller institusjonsnivå, om det skal bli flyt i tenestetilbodet mellom dei ulike ledd i velferdstenestene. Orvik (2004) trekkjer fram skiljet mellom samarbeid og samhandling. Han hevdar at samhandling er mer konkret og forpliktende enn samarbeid.., at samhandling er ikke bare å samle trådene, men innebærer en gjensidig tilpasning mellom egne og kollegenes arbeidsoppgaver, at forholdet mellom personer må være basert på tillit, gjensidighet og likeverd og at de berørte må ha en fellesforståelse av situasjonen og i større grad enn ved samarbeid være forpliktet når det gjelder å få ting til sammen. (s. 256) Dette normative grunnlaget er basis i dei samarbeidsstrukturane som blir bygde opp eller kjem til uttrykk. Det er innafor eit system av møtestrukturar at fellesskapet får eit fellesansvar og saman fordeler oppgåver og innsats. Dette er eitt avgjerande kjenneteikn på tverrprofesjonell samhandling. Einprofesjonell yrkesutøving, fleirprofesjonelt samarbeid og tverrprofesjonell samhandling I yrkeslivet finn vi ulike grader av arbeid, samarbeid og samhandling: 1, einprofesjonell handling, der ein yrkesperson arbeider åleine, er eksperten eller spesialisten, som kan handle ut frå den spesialkunnskap han har, og hovudsakleg har sin klient, brukar, pasient eller «kunde» å forholde seg til 2, fleirprofesjonelt samarbeid, som kan skje ut frå ei koordinering av tenester, men utan interaksjon eller møtepunkt mellom spesialistane i utøvinga av tenestene. 12
3, tverrprofesjonell samhandling der ulike spesialistgrupper møtest, utfyller kvarandre og gjennom å forhandle seg fram til felles mål for dei oppgåvene dei står overfor, lagar eit opplegg, utfyller kvarandre, konfererer med kvarandre og har eit fellesansvar for utfallet både av tilbod og utkomme. Når er det så tverrprofesjonell samhandling er spesielt viktig? Jau, når kompleksiteten er stor, og problemløysing eller tenestebehovet krev innsats frå meir enn ei yrkesgruppe. Dette vil sjølvsagt gjelde i alle ledd innan helse- og sosialtenestene, både i primær- og spesialisthelseteneste. I høgspesialiserte spesialisthelsetenester, som ved t.d. akuttmedisin, er teamarbeid innarbeidd som mønster. Kvar spesialist, eller yrkesgruppe, veit nøyaktig kva som er vedkomande si oppgåve, og samhandlinga, som oftast også føregår under tidspress, er drilla inn. Den same innøvinga av ulike spesialistoppgåver finn vi ikkje på den same måten i tenestetilbod som ikkje har det same tidspresset, eller er av livsviktig karakter der og då. Graden av samhandling vil, likevel, ha like stor betydning her for kvalitet i tenestetilbodet. I dag er det særleg innan dei kommunale helse- og sosialtenestene vi finn dei store utfordringane med samhandling mellom ulike yrkesgrupper. Kommunane skal ta i mot pasientar frå spesialisthelsetenesta (sjukehusa) straks pasientane er utreda eller ferdig behandla. Liggetida ved sjukehusa blir kortare og pasientar blir raskare overførde til kommunane enn tidlegare. Har så dei kommunale helse- og sosialtenestene apparat til å ta i mot meir behandlingstrengjande pasientar? Vi har dei seinare åra hatt ei storstilt sjukeheimsutbygging i kommunane rundt omkring i landet. Men sjukeheimsplassar er ikkje nok. Korleis er det med personelldekninga her? Er sjukeheimane reine pleieinstitusjonar, eller er det knytt rehabilitering til desse? Med vekt på eldre sin rett til å velje om dei vil bu heime eller på institusjon, har heimetenester blitt bygde ut i alle kommunane. Desse tenestene har i stor grad hatt karakter av heimesjukepleie. Når fleire og fleire pasientar blir utskrivne til heimen medan dei framleis er i ein opptrenings- eller rehabiliteringsfase, er dei nødvendige yrkesgruppene då på plass? Har alle kommunar t.d. ergoterapeut- og fysioterapeutstillingar? Og korleis føregår samarbeidet mellom dei ulike gruppene? I dag ser vi også at det blir lagt vekt på utbygging av intermediær- eller såkalla KAD-avdelingar 4, som kan ta i mot behandlingstrengjande pasientar etter utskriving frå sjukehus for vidare rehabilitering i heimkommunen. Vil desse avdelingane bli av ein slik storleik at det her kan vere behov for langt fleire yrkesgrupper enn innan pleiesektoren? Vil det finnast ergoterapeut-, fysioterapeut-, bioingeniør-, radiograf- eller sosionomstillingar ved desse «minisjukehusa»? Kor mange ulike personellgrupper vil dei kommunale helse- og sosialtenestene ha, og korleis blir dei organiserte kvar er møteplassane? Helsedirektoratet har sidan 2012 hatt ein kampanje om «betre tverrfaglig innsats for barn og unge» (BTI), med åtte prøvekommunar som har hatt i oppdrag å utvikle det førebyggjande arbeidet blant barn og unge, med tanke på tidleg innsats når problem oppstår. Dette er tiltak som truleg vil vidareførast til alle kommunane. Dette vil krevje eit nært samarbeid mellom barnehage-, skole-, helse-, sosial- og barnevernstenester, og kanskje også rusomsorg. I arbeidet med rusproblematikk, innan psykiatri, innan omsorg for utviklingshemma og funksjonshemma generelt, er det tverrprofesjonelle samarbeidet avgjerande. 4 Kommunal akutt døgnavdeling 13
Er personellet klar til dei samhandlingsutfordringane som organiseringa av velferdstenestene krav? Treng vi ein «kampanje», utløyst av dei sentrale styresmaktene for å setje tilstrekkeleg lys på samhandling om Samhandlingsreforma skal verkeleggjerast? Ut frå Samhandlingsreforma og Samspillsmeldinga er det velferdssektoren og velferdsutdanningane som er i søkelyset. Ser vi på dei problemfelta, utfordringane og oppgåvene som desse velferdsyrkene møter, så kan det hende at denne avgrensinga blir for snever. I arbeidet med barn og unge vil samarbeid mellom velferdssektoren og oppvekstsektoren vere viktig, og innan rusomsorg og ved førebygging av kriminalitet vil samarbeid mellom velferd, oppvekst og f. eks. politi også vere aktuell. Når søkelyset blir sett på førebuing til samhandling i yrkeslivet, så bør difor kanskje dei praksiserfaringane som studentar frå ulike yrkesretningar får kunne gå utanfor dei praksisstadene som i dag ligg i utdanningane. Dette kjem vi tilbake til i kapitlet om forslag til tverrprofesjonell samarbeidslæring i framtida. Ein-, fleir- eller tverrprofesjonell utdanning Vi kan også dele inn utdanning i tre utdanningsmodellar, tilsvarande mønsteret for handling eller samhandling i yrkeslivet: einprofesjonell, fleirprofesjonell og tverrprofesjonell utdanning. Eksempel på einprofesjonell utdanning er dei profesjonsutdanningane på bachelornivå som vi i dag har. Her blir, i hovudsak, all undervisning organisert innan ei og same utdanning, utan noko blikk til eller samarbeid med sidestilte utdanningar. Dette blir gjerne kalla «silo-utdanning». Ein kan gå frå start til avslutning i ei yrkesutdanning utan fellesskap med eller utan å kjenne til kva som er fokus for nærliggjande yrkesgrupper eller utdanning er. Fleirprofesjonell utdanning kan organiserast som fellesundervisning for studentar frå fleire studieeller profesjonsretningar. Dersom dette føregår i førelesingsform kan det vere førelesingar i tema eller fag som vil inngå i fleire utdanningar (eks. anatomi, psykologi, sosiologi etc). Slik undervisning er ikkje nødvendigvis interaktiv eller vil føre til at studentar blir kjende med kvarandre på tvers av utdanningsretningar, og det treng heller ikkje vere samarbeid eller samhandling som er fokus for undervisninga. Tverrprofesjonell utdanning inneber interaktiv læring der studentar gjennom samarbeid med kvarandre både lærer om kvarandre sine kompetanseområder og dei lærer å samarbeide. Eksempel på slike læringsopplegg kan vere av case-, praksis- eller problemorientert art. Her må det altså vere møtepunkt mellom studentar frå minst to ulike yrkesretningar. 14
Når vi snakkar om tverrprofesjonell samarbeidslæring, så er det nettopp desse karakteristikkane av tverrprofesjonell utdanning som gjeld. Utfordringane er å kople saman studentar frå ulike studieretningar, når høgskolen sjølv har berre ein eller to studieretningar innan velferdsutdanningane. Då må det etablerast samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonar. 15
Helse- og utdanningspolitiske føringar for satsing pa tverrprofesjonell samhandling og tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samhandling er i fokus i dag, både helsepolitisk og utdanningspolitisk. «Bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover», blir det uttrykt i Samhandlingsreformen, som vart iverksatt 1. januar 2012. 5 Satsing på samhandling skal skape meir koordinerte tenester, som eit svar på den fragmentering som tenestene i dag er prega av. Samhandling blir i St. meld. nr. 47 (2008-2009) definert som uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandlingsreforma har fokus på det strukturelle forholdet mellom ulike einingar, nivå, etatar, institusjonar, organisasjonar i tenesteapparatet. Samhandling føreset imidlertid at personellet som utgjer dei ulike elementa i tenestene har nødvendig samhandlingskompetanse. Det har lenge vore fokus på tverrprofesjonelt samarbeid innan velferdsutdanningane, utan at dette hittil har fått fullt utslag og er innarbeidd som eit sjølvsagt fokus i utdanningane. Det har vore meir fokus på utvikling av fagas eigenart og på å utvikle yrkesspesifikk kunnskap enn på det som er felles i tenkingsgrunnlag, problemområde, utfordringar og intensjonar. Trass i at utdanningane arbeider i det same feltet, med det same målet, så har fellesinnhaldet i og fellesorganisering mellom desse utdanningane ikkje hatt stort fokus. Det ligg ein lang historie bak dette. Den offentlege utgreiinga om organisering av helse- og sosialfagutdanningane 6 som for første gong kom på førstninga av 1970-tallet (Bjørnsson-komiteen, 1972 7, St- meld. nr. 13 (1976-77) 8 ) var eit av forslaga å organisere desse utdanningane med eit første felles studieår, før spesialisering i ulike yrkesretningar. Dette forslaget gjekk yrkesorganisasjonane i sektoren massivt i mot. Resultatet vart fortsatt separate utdanningar (einprofesjonell utdanning), men no lagde til høgskolenivået. Det vart også oppretta eigne fagråd, men med eit felles sekretariat for desse. Kritikken mot yrkesgruppene og utdanningane om manglande samarbeid og systemforståing vart tydeleg uttrykt i nye offentlege utgreiingar på 1980-tallet (NOU 1986: 4). I 1990 vart så dei profesjonsspesifikke fagråda slått saman til eitt felles fagråd, Rådet for høgskoleutdanning innan helse- og sosialfag. Dette rådet utarbeidde 5 St. meld. nr. 47 (2008-2009). (2009). Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid. 6 Dette gjaldt utdanningane på «mellom-nivå»: innan barnevern, bioingeniørfag, ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sjukepleie, sosialt arbeid og vernepleie. 7 8 16
forslag til felles innhald i rammeplanane for utdanningane (15-30 vekttall/studiepoeng) 9, for å skape ei felles referanseramme som grunnlag for samarbeid yrkesgruppene mellom. Fellesinnhaldet skulle innehalde emna Vitskapsteori og forskingsmetode, Etikk, Kommunikasjon og samhandling og Stats- og kommunalkunnskap. Jamvel om det vart sagt at intensjonen bak dette fellesinnhaldet var å styrke grunnlaget for samarbeidsevne, så var føringane for samarbeidslæring svake. Utdanningsinstitusjonane vart oppmoda til å organisere fellesundervisning på tvers av studieretningane, men dette var ikkje noko krav. Nokre av dei største høgskolane i landet, som hadde ein brei utdanningsportefølje var lojale mot dei føringane som no vart gitt og la opp fellesundervisning i ein del emne. Ved nokre høve vart det også lagt opp til arbeid i grupper sett saman på tvers av studieretningane (eksempelvis i Tromsø, Bergen, Oslo, Østfold), men sjeldan bevisst fokus på at studentar skulle «lære av, med og om kvarandre», slik tverrprofesjonell samarbeidslæring blir definert internasjonalt. Andre høgskolar, som kanskje hadde berre ei eller to helse- og/eller sosialfaglege utdanningar, underviste framleis fellesinnhaldet innafor einprofesjonelle utdanningsmodellar. Ut frå rammeplanen si emneinndeling var det fullt mogeleg å undervise kvart av emna på fagdisiplinane sine premissar, ikkje som ei synkronisering av fagleg innhald for å byggje opp grunnlag for samarbeid. Då ny stortingsmelding om velferdsutdanningane (Meld. St. 13 (2011-2012) kom i 2012, vart føringane for samarbeidslæring tydelegare. No vart det understreka at slik læring fortrinnsvis bør skje i praksisstudiane. Samspillsmeldinga bringa, som nemnt, fram omgrepet tverrprofesjonell samarbeidslæring, som nettopp skulle førebu studentar til det framtidig tverrprofesjonelle samarbeidet i sektoren. Ettersom ei prosjektgruppe innanfor UHR no arbeider med forslag til felles innhald for helse- og sosialfagutdanningane, er det grunn til å tru at det her også kjem forslag på tilrettelegging for TPS. Denne utgreiinga skal føreliggje pr. 1. juni d.å. Ein føresetnad for at tverrprofesjonell samarbeidslæring kan finne stad i velferdsutdanningane er at undervisningspersonell i høgskolane og yrkesutøvarar i arbeidsfeltet sjølve har tverrprofesjonell samhandlingskompetanse, at dei kjenner prinsippa for samhandling, har erfaring frå samhandling, kan formidle vidare samhandlingskompetanse og kan vise gode eksempel. Skal tverrprofesjonell samarbeidslæring innførast i alle velferdsutdanningane, så må såleis både yrkesfeltet og undervisningspersonellet vere førebudde på dette. Det må finnast gode eksempel på tverrprofesjonelt teamarbeid i yrkesfeltet, som kan vere modellar i studentanes læring og undervisningspersonellet må både leggje til rette tverrprofesjonelle læringssituasjonar og dei må innarbeide dette fokuset i heile studieopplegget. Det vidareutdanningsopplegget som HSH sidan 2013 har tilbydd, siktar inn mot å fylle desse behova. Det overordna målet er imidlertid at dette innhaldet skal inngå i alle BA-studiane retta mot helse- og velferdsarbeid. 9 30 vekttall for barnevernspedagog-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanning, 15 studiepoeng for bioingeniørutdanning og 3 studiepoeng for reseptarutdanning. 17
Føresetnader for tverrprofesjonell samarbeidslæring Intensjonane, å styrke samarbeidskompetansen med tanke på samhandling yrkespersonar i mellom, og mellom nivå, etatar og organisasjonar i velferdssektoren, har nokre føresetnader. Når det i dag blir sett fokus på samhandlingskompetanse i sektoren, så er det ein grunn for dette. Det ligg ein mangel bak. Det er ikkje lenger sjølvsagt at utvikling av yrkesidentitet og yrkeskompetanse som har vore sentralt i profesjonsutdanningane, nødvendigvis inneber evne til samarbeid med andre typar yrkeskompetanse. Innan velferdssektoren finn vi yrkesgrupper som arbeider med dei same klient-, brukar-, pasientgruppene, med dei same problema, innafor dei same kontekstane, men utan å kjenne kvarandre sine kompetanseområder. Vi kan finne mange grunnar til at denne situasjonen har oppstått. Den mest openberre er sjølve utdanningsstrukturen det faktum at velferdsutdanningane i hovudsak er einprofesjonelle utdanningar at det ikkje finst fellesskap på utdanningsnivå. Ein annan grunn vi ser er den profesjonsproteksjonismen som vaks fram på 1970-80-tallet. Profesjonsutdanningane skulle plassere seg i utdanningshierarkiet, og akademiseringa, det å byggje opp sitt eige vitskaplege grunnlag, innafor smale yrkesfokus, sto i høgsetet. Alle sideblikk kunne oppfattast som «utvatning» av profesjonsidentiteten og vitskapleggjeringa av faget. Så har vi kampen om stillingar i tider med budsjettreduksjonar. Vi har lenge hatt snakk om «bør»- og «skal»-tenester. Det er lett for at «bør»-stillingar fell ut i tider med tronge budsjett. Dermed blir det også spesialkompetanse som fell bort, og brukaren får ikkje kvalitative helhetlige tilbod. Kva skal så til for at tverrprofesjonell samarbeidslæring blir like viktig og får like stor prioritet som spesialisert yrkeskunnskap? Her kan vi finne både strukturelle og fagpolitiske svar. Strukturelle barrierar Ut frå definisjonen av tverrprofesjonell samarbeidslæring at studentar frå ulike yrkesretningar lærer av, med og om kvarandre for å oppnå større heilskap i tenestetilbod så må det finnast møtepunkt for studentar, på tvers av utdanningsgrenser. Ved store høgskolar eller universitet, med utdanningsportefølje som dekkjer alle dei samarbeidande yrkesgruppene, kan tilrettelegging av tverrprofesjonell samarbeidslæring berre vere snakk om timeplan og logistikk, for å kunne gi studieoppgåver der studentar frå ulike utdanningsretningar arbeider saman om problemløysingsoppgåver. Eit eksempel på dette er NTNU si satsing på «Eksperter i team», der studentgrupper frå ulike studieretningar arbeider saman i team, med autentiske oppgåver på oppdrag frå bedrifter, kommunar etc. 18
Ved mindre institusjonar med berre ei eller to profesjonsutdanningar er utfordringa langt større. Kven skal då studentane erfare samarbeid med? Korleis skal ein kople saman studentar frå ulike utdanningsinstitusjonar? Det kan finnast mange forklaringar på kvifor fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring ikkje har kome lenger i dag, trass i at koordinering, samarbeid og fellesinnsats lenge har stått på dagsorden helsepolitisk sett. Organiseringa av utdanningane, med tradisjonar prega av einprofesjonelle utdanningar, krev aktiv innsats om ein skal overskride utdanningsgrensene. Høgskolereforma på 1990-talet, med stor grad av samlokalisering innan høgre utdanning har heller ikkje gitt store utslag med tanke på meir fellesopplegg eller fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring. Akademisering innan høgskoleutdanningane har flytta fokus over på individualisering og konkurranse, og yrkesrelevans, fellesskap og samarbeid har kome i bakgrunnen. Spreidde tiltak med fellesopplegg har i stor grad blitt drive fram av eldsjeler, og har blitt møtt med motstand. Utan sterk institusjonell forankring og aktive val om at dette er eit nødvendig fokus i utdanningane, har tverrprofesjonell samarbeidslæring vanskelege vilkår. Utdanningsportefølje ved utdanningsinstitusjonane i UH-nett Vest Om vi går nærare inn på utdanningsporteføljen ved dei ulike utdanningsinstitusjonane innan UH-nett Vest, så får vi eit bilde av dei institusjonelle føresetnadane for å kunne bringe saman studentar frå ulike profesjonsretningar: Institusjon Avdeling Studiestad BA-studier + nokre MA Antall studentar Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniør- og økonomiske fag Institutt for bioingeniør- og kjemifag Bergen BA i bioingeniørfag 30 Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for ergoterapi-, fysioterapi- og radiografi BA i ergoterapi 40 BA i fysioterapi 75 BA i radiografi 40 Institutt for sosialfag og vernepleie BA i sosialt arbeid 50 BA i vernepleie 65 Institutt for sykepleiefag BA i sykepleie 170 + 70 Høgskolen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Institutt for sjukepleiefag Førde BA i sjukepleie 126 + 24 Avdeling for samfunnsfag Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Sogndal BA i barnevern 40 BA i sosialt arbeid 45 BA i vernepleie 30 + 11 Høgskolen i Volda Avdeling for samfunnsfag og historie Institutt for sosialt arbeid Volda BA i sosialt arbeid 60 BA i barnevern 50 Høgskolen Stord/Haugesund Avdeling for helsefag Haugesund BA i sykepleie 100 Stord BA i sjukepleie 100 19
Universitetet i Bergen Det medisinske- og odontologiske fakultet Bergen Medisinstudiet 160 MA i farmasi 30 MA i odontologi 50 MA i manuell 11 terapi 10 BA i human ernæring 10 BA i tannpleie 30 Det humanistiske fakultet BA i musikkterapi 10 Det psykologiske fakultet Psykologi 80 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for helsefag Stavanger BA i sykepleie 280 Institutt for sosialfag BA i sosialt arbeid 80 BA i barnevern 110 Oversikten viser at det berre er ved Høgskolen i Bergen, saman med Universitetet i Bergen, at det finst eit breitt spekter av helse- og sosialfagutdanningar som ville kunne vere tilnærma «sjølvberande». Dette har også denne høgskolen kunne nytte seg av gjennom tilrettelegging av fellesundervisning i emna i den generelle delen av rammeplanen (vitskapsteori, etikk, kommunikasjon og samhandling og stats- og kommunalkunnskap). Her har studentgrupper sette saman på tvers av studieretningane kunne bli kjende med kvarandre sin kompetanseområder. Vi ser også at om ein skal leggje til rette tverrprofesjonell samarbeidslæring for alle studentane ved desse institusjonane, så vil det gjelde ca 1700 studentar årleg, eller 5100 studentar om dei skal ha tverrprofesjonell samarbeidslæring på kvart årstrinn. Teamarbeid i velferdssektoren i UH-nett Vest sitt nedslagsfelt i dag Ein annan føresetnad for tilrettelegging av tverrprofesjonell samarbeidslæring er å sjå på kva for teamarbeid som faktisk finst i det yrkesfeltet der studentane skal få sine praksiserfaringar. Kva for yrkesgrupper finst i kommunar og institusjonar? I kva grad er det etablert teamarbeid? Kva for samarbeidsstrukturar finst, og korleis er samarbeidsrelasjonane mellom yrkesgruppene? Finst det mønstergyldige praksisstader? Dette er ei kartlegging som gjenstår å gjere. Arbeidsgruppa har drøfta eit initiativ overfor alle kommunane og institusjonane innan nedslagsfeltet for nettverket, med spørsmål om dei ville kunne ta i mot studentteam altså ein annan innfallsvinkel utover dei tradisjonelle praksisstadene som er administrert av kvar einskild utdanningsinstitusjon. (Sjå vedlegg.) Ein annan måte kunne vere å invitere 10 Manuell terapi er vidareutdanning for fysioterapeutar 20