BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2016 N - 001 15/152248 16/114820 Saksbehandler: Kristine Hjellup Horne Saksansvarlig: Kristin Weidemann Wieland Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 09.06.2016 054/16 Formannskapet 21.06.2016 121/16 Nytt svømmeanlegg på Rud - gjennomføring av konseptanalyser Formannskapet 21.06.2016 Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om alternative ambisjonsnivåer for nytt svømmeanlegg på Rud tas til orientering 2. Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 2 og 3. Alternativene er: a) Alternativ 2: 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet b) Alternativ 3: 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senkmulighet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 09.06.2016 Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om alternative ambisjonsnivåer for nytt svømmeanlegg på Rud tas til orientering 2. Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 2 og 3. Alternativene er: a) Alternativ 2: 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet b) Alternativ 3: 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senk-mulighet Mindretallsanke fra Yngve Bjerke (Frp): Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for faste utvalg. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om alternative ambisjonsnivåer for nytt svømmeanlegg på Rud

tas til orientering 2. Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 2 og 3. Alternativene er: Alternativ 2: 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet Alternativ 3: 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senkmulighet KORT OM SAKEN Saken beskriver alternative ambisjonsnivå for en mulig ny svømmehall på Rud og regjør for hvilke alternativer som bør konseptutredes. Notat fra Rådmannen vedrørende KST sak 14/166 Handlingsprogram 2015-2018, nytt svømmeanlegg på Rud ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur (MIK) 26.11.2015 og 19.5.2016. Notatet behandlet i MIK 19.5.2016 orienterte om status og videre prosess. Notatet til MIK 09.6.2016 inneholder en fremdriftsplan med forutsetning som følger: «Avklaring av hvilke alternativer som skal konseptutredes. Rådmannen vil, basert på vurdering av innbyggernes og idrettens behov, anbefale to alternativer (ambisjonsnivåer) som foreslås videreutviklet gjennom konseptfasen. Forutsatt at det skal gjennomføres konseptanalyse for 2 alternativer, vil det bli trolig være behov for å øke bevilgningen i 2016. Rådmannen vil tilføre nødvendig finansiering av utredningsarbeidet i den grad de avsatte 1 mill kroner ikke er tilstrekkelig». I notatet behandlet i MIK 19.5.2016 ble fem ambisjonsnivåer skissert. De fem ambisjonsnivåene er relatert til idrettens, innbyggernes og svømmeopplæringens behov for svømmeanlegg. Rådmannen utdyper ambisjonsnivåene basert på dette. For alle alternativene er det lagt til grunn et 50x25 meters basseng med beliggenhet på regulert tomt på Rud ved Bærum idrettspark (BIP). Alternativene (ambisjonsnivåene) er som følger: Alternativ 1 Rent 50x25 m svømmebasseng Alternativ 2 50x25m svømmebasseng med hev/senk-mulighet Alternativ 3 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senk-mulighet Alternativ 4 - Som alternativ 3 og 10m stupetårn Alternativ 5 - Fullskala badeland Overordnede betraktninger av alternativene knyttet til de ulike brukerne av anlegget Svømmeidretten: Alternativ 1, 2 eller3 vil være gode alternativer for svømmerne. Ingen av alternativene tilrettelegger for konkurranser, men alternativ 3 vil gi gunstigere forhold ved lokale konkurranser, da man kan benytte terapibassenget for «inn- og utsvømming».

Skolesvømming og lavterskel: Alternativ 1 vil utelukke bruk av svømmehallen til svømmeopplæring. Alternativ 2 eller 3 vurderes som likeverdige, og gir kapasitetsmessig gode muligheter for skolesvømming. Normalt vil skolesvømming foregå i det store bassenget. Lavterskelgrupper/babysvømming: Nevnte grupper har sin aktivitet i varmtvannsbasseng, og kan normalt ikke tilbys som en tjeneste i alternativ 2. Publikum: Øvrige brukere av svømmeanlegg vil ha størst nytte av alternativ 3, 4 eller 5. Da disse alternativene gir en merverdi i forhold til ren svømming. Stupeidretten: Bærum har i dag stupetårn på 5 meter i Nadderudhallen. Ved å etablere stupetårn på 10 meter vil stuperne få egen treningsarena for 10 meter i Bærum. Et nytt svømmeanlegg i Bærum vil gi innbyggerne, avhengig av hvilket alternativ man faller ned på, et bedre tilbud enn dagens. I dag har kommunen tre offentlig tilgjengelige svømmeanlegg; Nadderud, Hundsund og Berger. Kapasiteten til disse anleggene er til tider fullt utnyttet og behovet for flere tilgjengelige timer til lovpålagt svømmeundervisning vil med økt fortetting tvinge seg frem. Det finnes andre terapibasseng i kommunen, men disse er tilknyttet institusjoner og er ikke offentlig tilgjengelige. I langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) er utfordringsbildet for kommende investeringer synliggjort. Det er planlagt betydelige investeringer for lovpålagte tjenester, på et samlet nivå som utfordrer kommunens økonomiske bærekraft. Ett nytt svømmeanlegg må ses i sammenheng med investeringer som skal gjennomføres for lovpålagte tjenester. I kommunestyrets behandling av LDIP den 27.5.2016 ble følgende vedtatt: «Vedtak 5. Frem mot neste rullering av LDIP vurderes muligheten for innarbeidelse av et eller flere av de høyest prioriterte P3-prosjektene (prosjekt som ikke tjener lovpålagte oppgaver) innen idrett og kulturområdet». Svømmeanlegg på Rud er et av de mest aktuelle. Et vedtak om å konseptutrede de to mest aktuelle alternativene vil gi et bedre beslutningsgrunnlag som bakgrunn for valg av veien videre. Konseptutredningen vil vurdere mulige løsninger og økonomiske konsekvensene av et nytt svømmeanlegg på Rud, herunder driftskostnader og potensialet for driftsinntekter. Konseptutredningen vil vurdere om prosjektet kan være egnet som OPS-prosjekt. Estimatene for nytt svømmeanlegg viser, basert på innhentede erfaringstall fra andre svømmeanlegg, at investeringen vil være mellom 230 750 millioner, avhengig av hvilket alternativ som velges. En investering i denne størrelsesorden vil påvirke kommunens økonomi. I tillegg viser vurderingen at man må påregne at driftsinntektene er lavere enn driftsutgiftene(referanse: Kvalitetssikring av badeanlegg på Templarheimen i Tromsø). Et svømmeanlegg er komplekst, spesielt med tanke på tekniske anlegg. Erfaringsmessig er det høy risiko for feil/mangler ved både prosjektering og bygging, og for skader på sikt. Dette medvirker til at det er kostbart både å bygge og å drifte. Det vil derfor være avgjørende å velge det alternativet som er mest robust og gir best mulig kostnadsdekning for investeringen og driftskostnadene, og best samfunnsøkonomisk nytte

relativt sett opp mot kostnadene. Overordnet kan man si at et svømmeanlegg uansett alternativ vil ha høyere kostnader enn inntekter. Etableringen av et svømmeanlegg må av den grunn vurderes ut i fra hvilken merverdi den gir idretten, skolebarn og innbyggerne i kommunen. Fra en helhetlig vurdering av alternativene vil alternativ 2 og 3 gi et svømmeanlegg som kan gi et godt tilbud til både idretten, skolene og innbyggerne i Bærum kommune. Alternativ 4 vil også kunne bedre besøkstallene og dermed gi en høyere kostnadsdekning, men det er tvilsomt at besøksinntektene vil være proporsjonale med de økte investeringskostnadene. Usikkerhet omkring besøksinntektene, investerings- og driftskostnader samt tilstrekkelig markedsposisjon vil også gjøre seg gjeldende ved alternativ 5. Alternativ 1 er utelukket da dette ikke tilfredsstiller lovpålagt svømmeopplæring. Rådmannen anbefaler derfor at det gjennomføres konseptanalyse for alternativ 2 og 3. Prosess/medvirkning internt og eksternt Behovsanalysen har vært gjennomført av Eiendom med bistand fra Natur og idrett. Videre har BIR(Bærum idrettsråd) og BS(Bærumssvømmerne) bidratt med uttalelser om behov og vurdering av de forskjellige alternativene. I gjennomgang av alternativene 27.5.2016 med BIR og BS, kom de med følgende vurdering av alternativene: Alternativ 1 er ikke ønskelig, alternativ 2 eller 3 er de alternativene som ønskes vurdert videre i konseptfasen, da begge alternativer også tilfredsstiller svømmeopplæring. Alternativ 4 er kun ønskelig hvis man bygger eget basseng for stuping. Et slikt alternativ er ikke vurdert. Alternativ 5 er ikke ønskelig. Når det gjelder 2521 Norge AS sitt stålbasseng-konsept som BIR har fremlagt for MIK, vil en direkte anskaffelse av dette konseptet være i strid med anskaffelsesregelverket. Se nærmere redegjørelse under. En eventuell fremtidig konkurranse om svømmeanlegg av alternativ 1, 2 eller 3 vil ikke utelukke et slikt konsept. DEL 2 MER OM SAKEN: Bakgrunn Rådmannen har fremmet to notater vedrørende KST sak 14/166 Handlingsprogram 2016-2019, nytt svømmeanlegg på Rud. I Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur (MIK) 26.11.2015 ble svømmeanlegg basert på Bærumssvømmernes innspill (stålbasseng-konseptet 2521) vurdert. Notatet behandlet i MIK 19.5.2016 orienterte om status og videre prosess. Fremdriftsplanen viste til en sak til MIK 09.6.2016 om: «Avklaring av hvilke alternativer som skal konseptutredes. Rådmannen vil, basert på vurdering av innbyggerenes og idrettens behov, anbefale to alternativer (ambisjonsnivåer) som foreslås videreutviklet gjennom konseptfasen». Prosess/medvirkning internt og eksternt Behovsanalysen har vært gjennomført av Eiendom med bistand fra Natur og idrett. Videre har BIR(Bærum idrettsråd) og BS(Bærumssvømmerne) bidratt med uttalelser om behov og vurdering av de forskjellige alternativene. I gjennomgang av alternativene 27.5.2016 med BIR og BS, kom de med følgende vurdering av alternativene:

Alternativ 1 er ikke ønskelig, alternativ 2 eller 3 er de alternativene som ønskes vurdert videre i konseptfasen, da begge alternativer også tilfredsstiller svømmeopplæring. Alternativ 4 er kun ønskelig hvis man bygger eget basseng for stuping. Et slikt alternativ er ikke vurdert. Alternativ 5 er ikke ønskelig. BIR og BS har trukket frem ønske om et enkelt konsept og vist til et nederlandsk stålbassengkonsept fra 2521 Norge AS. Rådmannen har lagt frem et notat som ble behandlet i MIK 26.11.2015. Notatet gjør rede for flere utfordringer knyttet til å beskrive dette konseptet, herunder etterlevelse av anskaffelsesregelverket. I forkant av møtet den 27.5.2016 kommenterte Bærum idrettsråd (BIR) Rådmannens notat av 12.5.2016, hvor de presiserer at det kun er ønskelig med et enkelt konsept og at stålbasseng konseptet «2521» fremheves på nytt. I notat behandlet i MIK 26.11.2015 ble 2521-konseptet vurdert som følger: «Rådmannen har vurdert et nøkternt treningsanlegg med bassengstørrelse 50 x 25 m. 2521-konseptet vurderes å kunne benyttes i dette svømmeanlegget, men kostnadene slik de fremkommer fra 2521 Norge AS sine kalkyler er etter gjennomgang av Bygganalyse AS vurdert å være underkalkulert». Videre ble det påpekt at 2521-konseptet kun er lisensbasert. 2521Norge AS vil ikke bygge eller stå ansvarlig for kvaliteten, men selge en lisens som inneholder tegninger og løsninger for et gitt konsept. Bærum kommunen vil derfor måtte engasjere entreprenør-(er) for å realisere prosjektet. Det er av ovennevnte årsak knyttet stor usikkerhet til hvorvidt entreprenørmarkedet vil prise og stå ansvarlig for et slikt konsept som ikke er utprøvd i Norge. I lov om offentlige anskaffelser 5, 5. ledd bokstav b skal man ikke bruke standarder eller tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse. Forskrift om offentlige anskaffelser 8-3(4) og 17-3(10) regulerer dette nærmere for å forhindre at visse foretak eller produkter favoriseres. Dette utelukker ikke 2521-konseptet på Rud, men det vil være lovstridig å utpeke en leverandør i forkant av en utlysning. Investeringskostnader Rådmannen har fått ekstern bistand til å vurdere grove kostnadsanslag for å etablere de ulike alternativene. Kostnadene som er vist under er basert på gjennomsnittlige kvadratmeterpriser fra lignende anlegg i Norge. Lokale forhold som eventuelle krevende grunnforhold er ikke hensyntatt i kalkylen. Det er en estimert usikkerhet +-25 %. Ved eventuell videreføring til konseptfasen vil de to alternativene bli vurdert prosjektspesifikt. Nedenstående tabell utarbeidet av Asplan Viak for Asker kommune med tanke på vurdering av kostnader for etablering av Holmen svømmehall viser en gjennomgang av 16 badeanlegg i Norge fra år 2000-2013. Kostnadene er indeksregulert frem til januar 2012. Blå søyler viser gjennomsnittspriser kr/kvm grunnflate og hvit søyle viser kr/kvm vannflate. Til venstre for den røde stiplede linjen er prosjekter prosjektert av Asplan Viak presentert, til høyre er prosjekter som er prosjektert av andre.

Driftskostnader og inntekter for den konkrete svømmehall på Rud er ikke vurdert På det nåværende tidspunkt er det ikke gjennomført vurderinger av driftskostnader og inntekter for de forskjellige alternativene. I konseptfasen vil de to alternativene bli vurdert i forhold til driftskostnader og inntektsgrunnlag. Generelt kan man likevel si at vedlikeholdsbehovet er vesentlig høyere for et svømme-/badeanlegg sammenlignet med andre bygg med samme areal. Dette skyldes blant annet store og kompliserte tekniske installasjoner, samt ekstrem belastning på både teknisk utstyr og bygningskonstruksjoner fra inneklima og bruk. Det anslås nødvendig med et vedlikeholdsbudsjett på ca. 1,2-1,5% av investeringen til årlig vedlikehold. Som eksempel vil for alternativ 2 dette utgjøre 3-3,8 mill i året i vedlikeholdskostnader. I tillegg kommer øvrige driftskostnader. Sambruk/Synergier med BIP (Bærum idrettspark) BIP er forberedt for «sammenkobling» med svømmehall, og vrimleareal/serveringsområde er planlagt å kunne sambrukes. I andre anlegg tilknyttet andre idrettsfunksjoner ser man ofte at svømme- og badeanlegg blir nerven i anleggene. De har lengre åpningstider i bad og en større bemanning. Synergier man oppnår med plassering som del av BIP er logistikk, drift og vedlikehold. Synergieffekter vil bli vurdert mer utførlig i konseptfasen. Nærmere beskrivelse av alternativer (ambisjonsnivå): Det gjøres oppmerksom på at alle kostnader er estimater basert på m2/priser fra andre prosjekter (om beskrevet innledningsvis). Estimatene bidrar til å synliggjøre ulike investeringsnivåer mellom de ulike alternativene. Etter konseptfasen vil det utarbeides kostnadsanslag knyttet til de spesifikke alternativene som skal utredes på Rud. 1. 50x25 meter svømmebasseng Svømmehallen vil inneholde ett 50m svømmebasseng, nødvendige garderobefasiliteter og tilstrekkelige arealer for personell og tekniske anlegg. Dette vil bli et anlegg utelukkende

for trening, det vil si uten tribuner og tilstøtende fasiliteter. Et slikt basseng vil således tilfredsstille gruppen aktive svømmere og spreke mosjonister. Løsningen ansees ikke som godt egnet for barnefamilier og ungdom, og er mindre egnet for lovfestet krav om svømmeopplæring. Et slikt basseng vil i utgangspunktet ha lik dybde i hele bassengets lengde og erfaring viser at barn har enklere for å lære svømming på grunnere vann. Sett ut i fra et helhetsperspektiv for innbyggere er dette alternativet lite egnet. Kostnadsestimat. Tradisjonelt oppbygd 25x50m basseng og landarealer på til sammen 2000m2 grunnflate, samt garderober med toaletter, og noe lager/serviceareal på 200m2 grunnflate. Totalt 2200m2 grunnflate og vannflate 1250m2. Estimert til 230 millioner og tilsvarer 105 000 kr/kvm eller 185 000 kr/kvm vannflate 2. 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet Bassenget kan deles opp i ett 25x25 meters basseng og to 12x25 meters basseng med varierende dybder. En slik løsning vil også kunne tilby en viss variasjon av temperaturer i ulike soner i bassenget. Tempererte soner i hev/senk-basseng krever at oppdelingen av bassenget ikke endres fra dag til dag, da det tar tid og krever mye energi å endre temperaturen i bassengsonen. Dette alternativet vil i tillegg til gruppene i alternativ 1 kunne tilfredsstille lovfestet krav om svømmeopplæring, og i noen grad grupper med behov for medisinsk oppfølging, forutsatt at hev/senk-delen får opparbeidet riktig temperatur. Et slikt alternativ vil være noe mer attraktivt for familier og mosjonister enn alternativ 1. Dette alternativet vurderes således å gi en noe bedre kost/nytte-verdi da målgruppene utvides. Kostnadsestimat. Basis for kostnadsestimatet er et tradisjonelt oppbygd 25x50m basseng med heve- og senkeinstallasjoner og landarealer på til sammen 2000m2 grunnflate, samt garderober med toaletter, badstuer og noe lager/serviceareal på 400m2 grunnflate. Totalt 2400m2 grunnflate og vannflate 1250m2. Estimert til 250 millioner og tilsvarer 104 000 kr/kvm eller 200 000 kr/kvm vannflate. 3. 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet med eget terapibasseng Som alternativ 2, men med eget terapibasseng med hev/senk-mulighet. Dette alternativet kan benyttes til opplæring og terapi, samtidig som hovedbassenget er fullt disponibelt til andre formål. Vanntemperaturen vil også kunne holdes stabilt høyere i et eget terapibasseng og det vil være enklere å få til et mer energieffektivt anlegg enn alternativ 2. Basseng med varierende dybde og høyere vanntemperatur vil gjøre anlegget mer attraktivt for flere brukergrupper. I dette alternativet bør det også vurderes om det skal legges inn noen kvaliteter som øker attraktiviteten for innbyggerne som ungdom og barnefamilier. Kostnadsestimat er likt som alternativ 2 med tillegg for et terapibasseng. Terapibassenget er tenkt med rampe/heve- og senkebunn. Størrelse ca. 9,5x12,5 og landareal på til sammen 310m2 grunnflate. Samt 2 dedikerte HC-garderober, HC-WC og noe lager/service på 50m2 grunnflate. Totalt 2400m2 + 360m2 grunnflate= 2760m2 grunnflate og vannflate 1370m2. Estimert til 280 millioner og tilsvarer 102 000 kr/kvm eller 205 000 kr/kvm vannflate. 4. 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet, eget terapibasseng og stupetårn på 10 m Som alternativ 3, men med stupetårn 10m (1, 3, 5, 7 ½ og 10m) i den ene halvdelen av 50x25 meters bassenget. Dette vil kreve at deler av bygget får en innvendig takhøyde på minimum 15 meter. Her må plassering vurderes nøye i forhold til de enkelte hev/senksonene slik at stupeaktiviteter ikke beslaglegger store vannflater. Et 10 m stupetårn vil

kunne tilfredsstille aktive stupere og større barn/ungdom. Et stupetårn vil tilfredsstille målgruppen stupere og barn/ungdom, og kan gi en merverdi i forhold til alternativ 2 og 3. Kostnadsestimat er likt som alternativ 3 med tillegg for stupanlegg som integrert del av 50 meters bassenget. Basis for kostnadsestimatet er et tradisjonelt oppbygd 25x50m-basseng med heve- og senkeinstallasjoner. Stupetårn på 10 m (1, 3, 4, 7.5 og 10m) og landarealer på til sammen 2000m2 grunnflate, samt garderober med toaletter, badstuer og noe lager/serviceareal på 500m2 grunnflate. Totalt 2500m2 grunnflate og vannflate 1370m2. Estimert til 325 millioner og tilsvarer 130 000 kr/kvm eller 237 000 kr/kvm vannflate. 5. Fullskala badeland Som alternativ 4, men med et supplement med flere basseng, slik som bølgebasseng, sklier, spaavdeling for voksne, klatrevegg og motstrømsanlegg etc. Dette vil kunne utgjøre et velutrustet badeland for ungdom og barnefamilier, i tillegg til all annen bruk. Alternativ 5 vil tiltrekke seg flere målgrupper og ha et større geografisk nedslagsfelt. Et slikt anlegg vil kreve en helt annen driftsorganisering enn det vi har i dag og vil konkurrere med andre tilsvarende anlegg i tilstøtende kommuner. Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt et slikt anlegg vil kunne ta markedsandeler fra tilsvarende anlegg i østlandsområdet, og om det er riktig at kommunen skal påta seg en slik risiko eller overlate slike anlegg til det private markedet. Kostnadsestimat er likt som alternativ 4 med tillegg for utebasseng, varmtvannsbasseng, bølgebasseng, malstrøm, surfebølge, sklier, barnebasseng, velværeavdeling med velværebasseng, varmekulp med badetempetemperaturer fra 5 til 39 grader. Dette alternativet er et komplett badeland, og idrettsarena med tribuner med kapasitet 500 tilskuere, hvor referanseanleggene Aquarama og Tromsøbadet er lagt til grunn. Grunnflate ca 5500 m2. Vannflate 2000m2. Estimert til 750 millioner og tilsvarer 137 000 kr/kvm eller 345 000 kr/kvm vannflate. Estimatusikkerheten for dette alternativet er høyere enn de øvrige alternativene og settes til +-30%. Evalueringsmatrise Nedenstående matrise inneholder en poengskala fra 1 til 5. Forskjellige behov og kriterier er vurdert mot de forskjellige alternativene. Poeng 1 er ikke tilfredsstillende, mens poeng 5 tilfredsstiller fullt ut. Som vist gir alternativ 2 og 3 høyest uttelling.

Behandlingen i møtet 21.06.2016 Formannskapet Torbjørn Espelien (Frp) fremmet følgende forslag: Tillegg punkt 2: c) 50x25 m svømmebasseng og 12,5x9,5 m terapibasseng med hev/senk-mulighet og 10 m stupetårn. d) Fullskala badeland 3. Rådmannen bes gå i dialog med Akershus fylkeskommune og stupeforbundet for økonomisk bidrag til stupeanlegg. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Espeliens forslag fikk 1 stemme (Frp) og falt. FSK-121/16: Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om alternative ambisjonsnivåer for nytt svømmeanlegg på Rud tas til orientering 2. Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 2 og 3. Alternativene er:

a) Alternativ 2: 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet b) Alternativ 3: 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senkmulighet Behandlingen i møtet 09.06.2016 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Yngve Bjerke (Frp) fremmet følgende forslag som alternativ til Rådmannens punkt 2: Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 3 og 5 Rådmannens forslag til vedtak, punkt 1 og punkt 2 b ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, punkt 2 a ble vedtatt mot to stemmer (Frp) Bjerkes forslag fikk to stemmer (Frp) MIK-054/16: Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse om alternative ambisjonsnivåer for nytt svømmeanlegg på Rud tas til orientering 2. Rådmannen gjennomfører konseptanalyse for alternativene 2 og 3. Alternativene er: a) Alternativ 2: 50x25 meter svømmebasseng med hev/senk-mulighet b) Alternativ 3: 50x25m svømmebasseng og 12,5x9,5m terapibasseng med hev/senk-mulighet Mindretallsanke fra Yngve Bjerke (Frp): Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for faste utvalg.