Hva møter fremtidens settefisk på sjøen?

Like dokumenter
HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Ny kunnskap om eksponeringsgrad bidrag til å gjøre lakseoppdrett mer presist? Senterleder Hans Bjelland, Tekmar, 6.-7.

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Oppdrettsnæring på dypere vann e-navigasjon i havbruksnæringen Senterleder Hans Bjelland, SINTEF, E-nav.no 1. september 2016, Oslo

VEKST I HAVBRUK EKSPONERT, LUKKET ELLER BEGGE DELER?

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

Maritim verdiskapning i havbruksnæringa

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Presentasjon av SFI søknad om Eksponert oppdrett

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Hvordan øke effekten av luseskjørt?

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

komposittmaterialer en

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

Modul nr Bærekraft i oppdrett

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

TEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

INNOVASJON I SAMHANDLING MELLOM LEVERANDØRER OG OPPDRETTERE HAVROM 2017: Topplederkonferanse i REGION VEST, Sotra, 4. april 2017

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer

MORGENDAGENS OPPDRETTSKONSEPTER - LØSNINGER SOM SVARER PÅ LAKSENÆRINGENS PRODUKSJONSUTFORDRINGER?

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Modul nr Bærekraft i oppdrett

SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

ET HAV AV MULIGHETER

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

RISIKOSTYRING I HAVBRUKSOPERASJONER STATUS OG UTFORDRINGER

Havfarm. Designmessige utfordringer ved oppdrett i eksponerte farvann

Matproduksjon og verdiskapning

Presentasjon Flytebro med skipspassasje

Kristian Henriksen Vegard Saur

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Gamechanger 3: Maskinsyn - økt presisjon og nye innovasjoner for bedre forståelse av laks?

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

TEKNOLOGI SOM DRIVER FOR REALISERING FOR HAVROMSTRATEGIEN TEMA 1: ET BLÅTT HAV 3 BLÅ NÆRINGER ANALYSE OG MULIGHETER

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal. 18 oktober, 2017

Ørsta-gruppen. effektiv og sikker samferdsel - bærekraftig havbruk - trygg havn

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

Utviklingstillatelser

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Preline Fishfarming System AS

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

DELIVERING THE DIFFERENCETM

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Transkript:

Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? - Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner Senterleder Hans Bjelland, Fremtidens smoltproduksjon 25.10.2016

SFI EXPOSED - Norges lange kyst gir store muligheter Betydelige deler av den norske kysten er i dag utilgjengelig for industrielt fiskeoppdrett fordi den er avsidesliggende ogeksponertfor tøffe vind-, bølge-og strømforhold. Forskningssenteret ExposedAquacultureOperations (EXPOSED) vil bygge på Norges sterke posisjon innen akvakultur, maritim og offshore for å muliggjøre sikker og bærekraftig sjømatproduksjon i utsatte kyst-og havområder. Som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er EXPOSED finansiert av Norges Forskningsråd ogsenterets partnere og gir anledning til langsiktig samarbeid mellom industribedrifter og forskningspartnere. EXPOSED har en planlagt varighet på 8 år, med oppstart i 2015 og et total budsjett på 200 MNOK. Photo: Salmar SINTEF Fisheries and Aquaculture Marine Harvest Norway Cermaq Norway SalMar Farming AQS Kongsberg Maritime Aqualine Marine Design Reinertsen Møre Maritime Anteo Argus Remote Systems Lerow MARINTEK Institute of Marine Research Norwegian University of Science and Technology SINTEF ICT MacGregor Norway DNV GL

En helt spesiell tid med en sjelden innovasjonstakt Utviklingstillatelser, omstilling i maritim næring og god laksepris gir stor investeringsvilje og innovasjonstakt Både mer eksponerte og lukkede/delvis lukkede anlegg er under utvikling Oppdrettsnæringen forlater samtidig teknologi og driftsløsninger hvor en har mye erfaring Mye skal løses samtidig konstruksjoner, hjelpeløsninger, operasjoner og drift Hvordan blir fisken ivaretatt? Dagens regelverk, med NS9415 som hoveddokument, er ikke tilstrekkelig for framtidens oppdrettsteknologi Frykt for økende kostnader

Lukkede flytende anlegg Lukket vs. åpen, tradisjonell merd Åpen, tradisjonell merd Strøm gjennom merd Slanke konstruksjoner med lav masse Høyst fleksibelt inneslutning Lukket Ingen strøm gjennom merd Stort volum og masse. ( 20.000 tonnfor 40x15 m sirkulærmerd, Queen Mary 2 80.000 tonn) Store bølge-og strømkrefter (tetthetsforskjeller, forankring, indre krefter i konstruksjonen, indre bølger)

Lukkede flytende anlegg Marintekniske utfordringer med lukkede systemer er kjent fra andre lignende systemer og næringer observert i analytiske og skalerte forsøk erfart i havbruksnæringen Det er avgjørende at vi unngår dyrekjøpte erfaringer med store konsekvenser for enkeltanleggog næringen for øvrig.

Lukkede flytende anlegg SJØFLO Prosjekt for sjøegenskaper og forankring til flytende lukkede anlegg Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og MARINTEK, finansiert av FHF. Målet med prosjektet er å øke kunnskap og forståelse av flytende lukkede oppdrettsanlegg og deres fysiske oppførsel i sjø. Overordnet mål for prosjektet er å hindre rømming ved å bidra til utvikling av sikre lukkede anlegg. Hovedmål Å muliggjøre utvikling av sikre konstruksjoner for lukkede fiskeoppdrett i sjø, ved å øke forståelsen for bølge-og strømbelastninger hos forskningsmiljø og oppdrettere, samt å foreslå retningslinjer for designmetodikk for slike anlegg. Kategorisering av lukkede merdkonsepter Fortøyningssystemer for lukkede anlegg Effekter av trykk- og tetthetsforskjeller ved skadetilstander Eksperimentelt arbeid Varighet 01.10.2016 31.12.2017 Totalramme NOK 4 960 000 Prosjektledelse David Kristiansen (SINTEF FH) Vegard Aksnes (MARINTEK) Styringsgruppe Ragnar Joensen (Marine Harvest) Olai Einen (Cermaq) Arnfinn Torgnes (Norsk Havbrukssenter) Andre involverte Trygve Kristiansen (NTNU)

Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva er fremtidens lokaliteter og hva kjennetegner deres miljø? Vi har lite samlet oversikt over miljøet på dagens anlegg, og enda mindre over fremtidens "Nye" lokaliteter, som til nå ikke er tatt i bruk, vil være mindre skjermet og ha mer energi vil ha betydning for og være begrenset av både biologi og teknologi Ikke tilstrekkelig å fokusere på dimensjonerende, signifikant bølgehøyde og middelstrøm alene Relevant kvantifisering av miljøet vil være viktig, og vil ha betydning for fremtidens drift og operasjoner, regelverk, lokalitetsundersøkelser, dimensjonering og teknologiutvikling Dette adresseres i SFI EXPOSED gjennom teori, analytiske verktøy, feltmålinger og dokumentasjon av erfaring

Miljøet på fremtidens lokaliteter Strøm, temperatur og saltholdighet Lokalitetsundersøkelser har fokusert på dimensjonerende strømhastighet, U max Strømspekter, inkludert frekvens/varighet, og romlig variasjon vil også ha stor betydning for fisk og operasjon Hypoteser - Mer eksponerte lokaliteter vil generelt: være dominert av kyststrøm og mindre av tidevannsdrevet strøm ha høyere saltholdighet ha lavere årstidsvariasjoner i temperatur Eksempel fra Færøyene, Johansson et al., 2014 PLoS One

Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet

Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet Begynner å dokumentere trivsels-og toleransegrenser for vannstrøm under ulik annen påvirkning (temperatur, oksygen, fiskestørrelse, stress m.v.) b U crit (cm s -1 ) 100 90 80 70 60 a b c small post smolts, large post smoltsand adults tested in new swim tunnel post smoltstested individually in the small tunnel 20 30 40 50 Fork lenght (cm)

Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet Ucrit (cm s -1 ) 100 90 80 70 a b 0 5 10 15 20 25 Temperature ( C) Critical swimming speed (U crit ). Different letters indicates significant differences (P < 0.05). Data are mean ± S.E.M. c c b MO2 (mg O2 kg -1 h -1 ) 600 400 200 a a b b 0 0 5 10 15 20 25 Temperature ( C) Standard metabolic rate (SMR)(filled circles) and active metabolic rate (AMR)(open circles). Different letters indicates significant differences (P < 0.05). Data are mean ±S.E.M. c c d d e e CoTbrutto (J kg -1 km -1 ) 8000 6000 4000 2000 0 0 20 40 60 80 100 (cm s -1 ) 3 C 8 C 13 C 18 C 23 C Cost of transport. In theory CoT brutto should increase at higher speed making the curve U-shaped, but due to an increasingly higher anaerobic component, we do not see this. Also, the fish would not manage to swim a whole kilometre at the highest measured velocities. Data are mean ± S.E.M.

Miljøet på fremtidens lokaliteter Bølger Både vindsjø og dønningssjø har betydning for fisk og teknologi Salatskjæra, Sør-Trønderlag(Salmar) Hs[m]

Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner (I) Biologien setter absolutte begrensninger Strømhastighet/-varighet og behov for skjerming Bølger må tas hensyn til Tilstrekkelig dybde for at fisken kan unngå kreftene Indre bølger og strøm Bølgegenerert strøm mot stive notpanel kan være kritisk På tide å tenke nytt om trenging opp mot overflaten? Photo: AQS Større enheter Større fiskegrupper Hvordan trene smolttil å respondere godt på nye løsninger for Skjerming og lysstyring? Fôring? Trenging og seleksjon? Photo: Salmar

Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner (II) Hva gjør en fisk "robust" og hvordan kan vi forberede den på det den møter? Ikke et "enten eller", men et "både og" Kombinasjon av mer skjermet produksjon for mindre fisk og mer eksponert produksjon for siste fase i sjø åpner mange muligheter "Robust" fisk under de mest krevende forholdene Sesongtilpasning av eksponering Bedre utnyttelse av produksjonspotensialet til kystarealet Avgjørende å kjenne fiskens kapasitet ved teknologiutvikling Behov for forutsigbare og kontrollerte operasjoner Hyppig og krevende behandling (her har det vært raske endringer) Alternativer til eller nye løsninger for trenging og overføring av fisk Photo: Marine Research Institute

Følg oss på exposedaquaculture.no www.facebook.com/eksponert hans.bjelland@sintef.no SINTEF Fisheries and Aquaculture Marine Harvest Norway Cermaq Norway SalMar Farming AQS Kongsberg Maritime Aqualine Marine Design Reinertsen Møre Maritime Anteo Argus Remote Systems Lerow MARINTEK Institute of Marine Research Norwegian University of Science and Technology SINTEF ICT MacGregor Norway DNV GL