NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring, bruker vi ressurser fra flere fagfelter (filosofi, psykologi, samfunnsfag, antropologi m. fl.) for å granske aktuelle problemstillinger for dagens praksisfelter. Problemstillinger som tas opp inkluderer: praktisk kunnskap og dens utvikling i praksis, forholdet mellom praksisfeltet og vitenskapelig forskning, konsekvenser av en globalisert og høyteknologisk verden for dagens praktiker, komplekse praksissituasjoner og menneskelige relasjoner. MASTER I PRAKTISK KUNNSKAP Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Språk Norsk Fakultet Studiested Søknadsfrist Profesjonshøgskole n Bodø Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet gir studentene grunnlag for utvidet kunnskaps- og kompetanseutvikling, og kvalifiserer dem til å påta seg fagutvikling og forskning på arbeidsplassen, faglig veiledning og ledelse, evaluering, tilrettelegging av gode læri...ngsmiljøer og utvikling av tverrfaglig samarbeid. VIDERE UTDANNING Studiet gir grunnlag for opptak til doktorgrad i praktisk kunnskap ved Universitetet i Nordland. OPPTAKSKRAV Fullført og bestått profesjonsrettet grunnutdanning fra universitet eller høgskole Fullført bachelorgrad (cand.mag.-grad) eller tilsvarende Karakternivå på 2,7, bokstavkarakter C, eller bedre i snitt for utdanning som inngår i op...ptaksgrunnlaget Minst tre års relevant, fulltids yrkespraksis. Side 1 av 6
Programoversikt Du har valgt: / [FJERN] HEADER OVERSIKT VELG STUDIERETNING VELG EMNE Side 2 av 6
Studieplan MASTER I PRAKTISK KUNNSKAP Senter for praktisk kunnskap har en praktisk tilnærming til praktisk kunnskap. Vi er opptatt av den praktiske kunnskapen i bestemte virksomheter og praktiske situasjoner, som kunnskap av en egen art, en kunnskap som direkte viser seg i handling og ikke må være kunnskap om noe. Studiet legger vekt på å klargjøre begrepet "praktisk kunnskap", og å forstå den praktiske kunnskapen i yrkesutøvelsen og utvikling av kunnskapen. OPPTAKSKRAV Fullført og bestått profesjonsrettet grunnutdanning fra universitet eller høgskole Fullført bachelorgrad (cand.mag.-grad) eller tilsvarende Karakternivå på 2,7, bokstavkarakter C, eller bedre i snitt for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget Minst tre års relevant, fulltids yrkespraksis. BESKRIVELSE AV STUDIET Studiets mål er å kvalifisere yrkesutøverne til å bruke sin praktiske yrkesutøvelse og sitt yrkesfelt som grunnlag for videre kunnskaps- og kompetanse utvikling. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og hvordan yrkesutøvelsen i de ulike profesjoner kan utvikles til å bli en systematisk del av det kunnskapsgrunnlag profesjonene og profesjonsutdanningene er tuftet på. Studiet tar sikte på å gi yrkesutøvere innen ulike profesjoner en utvidet profesjonell kompetanse, og skal også gi grunnleggende forskeropplæring på mastergradsnivå, knyttet til egen, praktisk kunnskap og samarbeid på tvers av profesjoner. Kandidater fra mastergraden vil få spesiell kompetanse i å fungere som arbeidsledere og - veiledere, og til å kunne lede utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og livslang læring i yrket, og forsknings- og utviklingsarbeid (FOU-arbeid) innenfor profesjonenes arbeidsområder. Gjennom studiet vil de kunne kvalifiseres til å påta seg faglig ledelse og veiledning, tilrettelegging av gode læringsmiljø, evaluering og kvalitetsutvikling og tverretatlig samarbeid og problemløsning. Mastergradstudiet skal: Kvalifisere for forskning i egen og andres yrkesutøvelse Utvikle et erfarings- og forskningsbasert yrkesteoretisk og yrkesmetodisk fundament Utvikle kompetanse til å bedømme og vurdere egen og andres yrkesutøvelse ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige, profesjonelle og vitenskapelige kriterier Utvikle forståelse for ulike kulturelle særtrekk hos brukere/klienter/elever etc. Kvalifisere for å tilrettlegge, medvirke i og lede tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å sikre helhetlige tilbud Kvalifisere til å veilede og lede lærings-, omstillings-, forbedrings- og utviklingsprosesser i yrkesfeltet. Side 3 av 6
LÆRINGSUTBYTTE Gjennom fullført mastergrad i praktisk kunnskap skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten skal ha Inngående kunnskap om relevante diskusjoner innen vitenskapsteori og kunnskapsutvikling Inngående kunnskap om relevante diskusjoner innen etikk relatert til fagfeltet Inngående kunnskap om relevante strategier og diskusjoner innen kvalitativ forskningsmetode og feltarbeid Inngående kunnskap om relevante diskusjoner om profesjoner og samfunn Ferdigheter Studentene skal kunne forstå profesjonspraksis i et vitenskapsteoretisk perspektiv, dvs. et perspektiv der sentrale begreper i profesjonen reflekteres og dannes; gjennomføre feltarbeid i eget yrkesfelt; kritisk å reflektere over egen yrkeserfaring og yrkespraksis; diskutere egen yrkespraksis i et teoretisk perspektiv; kritisk reflektere over erfaringen av å forske på egen yrkespraksis og egen profesjon; diskutere egen praksisforskning i et metodisk perspektiv; sette ord på egen yrkeserfaring, især erfaringen av at noe står på spill i egen yrkespraksis; Generell kompetanse Studentene skal kunne ut fra egen erfaring, utvikle en teoretisk forståelse av yrkespraksis og profesjon, i dialog med relevante teoretiske perspektiver på erfaring, praksis og profesjon; ut fra erfaring som forsker i eget yrkesfelt, diskutere de metodiske utfordringer som er forbundet med praksisforskning og utvikling av praktisk kunnskap. Side 4 av 6
EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Den tradisjonelle eksamensformen for mastergradseksamen er den skriftlige, vitenskapelige avhandling. En praksisbasert mastergradsutdanning krever i tillegg andre arbeids- og doku men tasjonsformer. Andre former for eksamen er nødvendige for å yte studiets spesielle ka rak ter rettferdighet. Erfaringskunnskap, som er en vesentlig del av all praktisk kunnskap, vises i handling. Men den kan også fremstilles ved hjelp av eksempler og fortellinger. En essayistisk vitenskapelig tekst kan derfor være egnet til å dokumentere og drøfte praktisk kunnskap. 1. studieår: Arbeidskrav: Et skriftlig arbeid i den praktiske kunnskapens teori på 8 sider. Dette må være godkjent for å få gå opp til eksamen Deleksamen: Et vitenskapelig essay fra praksisfeltet som individuell hjemmeoppgave. Ca. 20-25 sider. Vurderes med bokstavkarakter. Eksamenskode MP301P. 2. studieår: Arbeidskrav: Et kortvarig feltarbeid i eget yrkesfelt (som tar utgangs punkt i innsikter og åpne spørsmål fra det vitenskapelige essayet) skal gjennomføres, og en rapport om feltarbeidet skal godkjennes. Deleksamen: Et essay om erfaringen fra feltarbeidet som individuell hjemmeoppgave. Ca. 20-25 sider. Vurderes med bokstavkarakter. Eksamenskode MP302P. 3. og 4. studieår: Deleksamen Alt. A: En større essayistisk vitenskapelig tekst bygd på erfaringsetnografiske data, ledsaget av et praktisk arbeid; et utviklingsarbeid, en demonstrasjon eller visning dokumentert ved hjelp av ulike medier. Deleksamen Alt. B: En mastergradsavhandling. Ca. 80-120 sider. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/lover og Reglement. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Masteroppgave. UTENLANDSOPPHOLD Studenter som er tatt opp på Master i praktisk kunnskap kan ta et års opphold på programmet Master i praktisk kunnskap ved Södertörns Högskola, Stockholm som en del av studieløpet www.sh.se REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 5 av 6
PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 6 av 6